Usunt forhold til mat

[Gjest Gjest]

Jepp, det har jeg. Vet ikke om det kan kalles en spiseforstyrrelse eller ikke, har begynt å lure på det i det siste!

Jeg har egentlig lyst til å slanke meg, og har klart det før. Når jeg bestemmer meg og blir motivert har jeg ingen problemer med å spise sunn mat, og klarer meg kjempefint uten godteri, brus og andre former for sukker og usunt fett. Savner det ikke engang, og sier til meg selv at jeg har det så utrolig mye bedre enn når jeg bruker meg selv som søppelfylling!

Når jeg ikke går inn for det har jeg det med å spise alt for mye og alt for usunt. Går gjerne og tenker hver dag at jeg MÅ begynne å legge om snart, men det ender med store plater sjokolade, is, hurtiglaget middag i doble porsjoner og så videre i det uendelige.

Veier for mye, men jeg har ikke lagt på meg mer enn noen få kg siden sist jeg klarte å gå ned en god del, noe som egentlig er utrolig rart. Har spist forferdelig mye i mange måneder, og skulle ha gått opp alt og enda mer enn det også om jeg tenker litt fornuftig på det hele.

Vet ikke helt hva jeg er ute etter, råd? Støtte? Det jeg får er vel kanskje "skjerp deg", og det er det samme som jeg sier til meg selv. Men jeg skjerper meg ikke, jeg tror jeg har et helt ødelagt forhold til mat.. Grunnen er ikke at jeg har slanket meg for ofte, men heller at jeg har tenkt på det hele livet, at jeg er for feit, og så klarer jeg bare ikke å gjøre noe med det.

[lilla91]

Det er riktig det du sier, det er ikke bare å "skjerpe seg". Og hvis man er i den situasjonen du er i, og faktisk klarer å skjerpe seg 100%, da tror jeg man er helt i den andre enden - anoreksienden. Og om det er noe forbedring fra der du er nå, kan man stille et stort spørsmålstegn ved.

Dette er antageligvis ikke svaret du ønsker, men jeg tror det som virkelig hjelper er å snakke med noen profesjonelle om det. Det er gjerne mer som ligger bak det enn bare spisingen. Sannsynligvis noen følelser og tanker og holdninger som du ikke visste kunne påvirke så mye som de faktisk gjør.

Derfor tror jeg steg 1 for deg er å gå til legen og småhinte til problemet, dersom du er redd for å si det rett ut. Legen vil henvise deg til en ekspert på det området, og derfra går det ganske av seg selv. Det norske helsesystemet skal ikke undervurderes i måten de oppfølger pasienter på! (Det at det er svinedyrt er en annen sak).

[Gjest ts]

Tusen takk for svar, jeg har selv tenkt tanken at man burde snakke med noen om dette - men jeg er ikke syk, jeg er ikke sær, jeg er ikke.. huff, det er for mange fordommer inne i hodet mitt.

Når jeg sier at jeg klarer å skjerpe meg 100% så er det ikke snakk om å spise minimalt altså, men å følge et sunt kosthold til punkt og prikke. Spise anbefalt mengde protein, karbo osv hver dag, la være å tilsette sukker og "dårlig" fett, ikke salte maten, drikke masse vann osv.

Klarer med andre ord å leve et sunt liv når jeg ønsker det, men det blir isåfall til at jeg bruker overdrevent mye energi på det. Selv om det ikke er vanskeligere å kjøpe inn og lage til sunn mat i teorien, blir det veldig mye vanskeligere fordi jeg går og tenker på det hele tiden!

Man snakker om varig kostholdsendring som den eneste måten å gå ned i vekt på og holde den der, men jeg klarer ikke å snu en tankegang jeg har innebygd - enten eller, svart hvitt.

[Sommersol]

Jeg har nok ikke noe råd til deg, men jeg er akkurat lik.

Veldig flink i perioder, og helt ekstrem motsatt når jeg ikke er flink. Ingen mellomting liksom..

Når jeg er flink er jeg ikke flink til ikke å spise, men har et sunt fornuftig kosthold, som nok i lengden hadde gjort at jeg hadde hatt ei normal kroppsvekt. Nå veier jeg sikkert 15 kg for mye og går opp og ned 5 kilo på bare få uker...

Kjenner meg også igjen i tankene dine.. Tenker ikke på annet enn at nå må jeg skjerpe meg for trives ikke slik, men fortsetter å dytte innpå enorme mengder usunn mat..

Slitsomt...

[lilla91]

Når jeg sier at jeg klarer å skjerpe meg 100% så er det ikke snakk om å spise minimalt altså, men å følge et sunt kosthold til punkt og prikke. Spise anbefalt mengde protein, karbo osv hver dag, la være å tilsette sukker og "dårlig" fett, ikke salte maten, drikke masse vann osv.

Jeg vet det er det du mener, men også dette kan utvikle seg til å bli en spiseforstyrrelse i den andre kanten. For det ender uansett med at du blir GRÅDIG opptatt av alt du putter i deg til ethvert tidspunkt, og dette kan i lengden bli farlig, hvertfall hvis du følger i samme fotspor som meg. Jeg var veldig glad i mat og godteri og tenkte ALDRI på kalorier (jeg lover deg, jeg ofret det virkelig aldri en tanke, det kan alle rundt meg skrive under på), før jeg en dag fikk lyst til å være sunn, og begynte å merke meg alt jeg spiste. Etter hvert gikk det over til at jeg skulle spise det jeg hadde merket meg på forhånd, altså planlagt kosthold, og så kuttet jeg ut mer og mer usunne vaner og ble mer og mer strukturert og slave for matplanen min. Tiden gikk, og matplanen min ble ikke utfordrende nok, og den utfordringen jeg da kunne komme på, var å spise mindre.

Nå ser jeg nyansene av det, men gjorde det absolutt ikke da, og det virket så uskyldig at jeg gikk fra en lykkelig men småusunn livsstil på over 2000 kcal om dagen, til en livsstil hvor 1000 kcal var grensa, og jeg begynte å gråte da jeg smakte en spiseskje med youghurt av lillesøsteren min, og den youghurten viste seg å inneholde mer honning enn jeg trodde.

Ble litt lenger enn nødvendig dette her, men du skjønner kanskje hvor jeg vil? Det er nettopp det som er grunnen tilat mange vingler mellom forskjellige spiseforstyrrelser? Man er som en ball mellom to vegger, er man først i uballanse og har veldig sprett, er det veldig fort gjort å sprette over til den andre siden.

[bergans]

Hva med å ha som mål å forandre på ett måltid om dagen, og gjøre noe fysisk kvar dag?

Ikke store ting, men små steg som gjør at dette blir en livsstilsendring som du ikke føler er et program, en retning, en filosofi eller markedsført hype.

Sett deg som mål å endre på frokosten. Den bør inneholde godt med fiber og dermed komplekse karbohydrater, en dose protein og gjerne noe f&g i tillegg. Helkornsbrød med lett ost og druer/agurk/tomat/paprika, havregrøt med en dæsj honning og frukt, musli med yoghurt eller cottage cheese, grove rundstykker med skinke, grove brødskiver og en smudie osv osv, grove pitabrød med salat etc. Og ha ALLTID noe frukt/nøtter/tørka frukt/grønt i veska, ryggsekken, i bilen, i skuffa ved PCen; mye større sjanse for at du griper det når du er småsulten på vei heim fra jobb, skole, ærend.

Det å ta fatt på ett måltid, og se hva det gjør med deg, vil automatisk smitte over på resten av kostholdet, men samtidig så unngår du "presset" over at alt skal bli sunt, akkurat nuh!

Og gjør en fysisk ting kvar dag. Bestem deg for å aldri ta heisen mer, denne er bannlyst, med mindre du bærer noe som veier mer enn 10 kg og er en skolepult brei. Bor du i gåavstand til butikken, så finn en stor ryggsekk og gå/sykle, uansett om det høljer ned eller er speika ute. Sånne småting, som du lett kan gjennomføre, men som krever selvsdisiplin og motivasjon, er kjempeflotte utgangspunkt. Det koster deg ikke noe, og er faktisk mer miljøvennlige. POg bare du har kontroll på å gjennomføre dette, og du vinner kvar gang du klarer å hilde deg til "forsettene". Etterhvert så vil det bli en vane, du tenker ikke over at trappa må takles, og dermed kan du innføre en ny ting litt sånn snikende.

Lykke til

[Gjest ts]

Så godt å lese om flere som har det som meg, vi er visst tre stk bare i denne tråden

Den biten med å spise masse, masse, masse er vel spiseforstyrrelsen overspising. Og så har vi dette med febrilsk fokus på det sunne, er det ikke ortoreksi det heter? At man faktisk kan kalle den übersunne livsstilen en spiseforstyrrelse også!

bergans, takk for gode råd det er nok akkurat det du sier som vil være det aller vanskeligste for meg å gjennomføre. Å være sunn EN gang i døgnet. Den overspisende sier at det er bortkastet, hvorfor spise sunt på morran når jeg ikke har noen grenser på kvelden? Kutt ut den sunne frokosten også! Ortorektikeren sier at når jeg først har vært sunn så må jeg fortsette med det.

Hvorfor skal det være så svart hvitt?

[Gjest ts]

Og jeg glemte en kommentar til deg med fysisk aktiv hverdag, bergans!

Jeg går faktisk ca to timer i gjennomsnitt hver dag Til skole, til jobb, til butikk, med hunden osv osv. Og jeg har en hobby som innebærer mye svette, som jeg driver med flere ganger i uka! Så det er jeg stolt av, og jeg har ikke noe sykelig forhold til det i det hele tatt. Jeg går for å komme fram, og jeg trener fordi det er gøy. Det er jo så langt i fra syke grunner som man kan komme?

[bergans]

Så flott at du er så aktiv, det skal du være stolt av

Men det er feil at ett sunt måltid ikke "teller" når tre andre ikke er helt på g. Kroppen vil nyte det gode måltidet, uansett om det er middag, lunsj, kvelds eller frokost, og dra nytte av de gode næringsstoffene. Ett balansert og velkomponert måltid vil også påvirke hvor sulten, trøtt eller opplagt du føler deg ved inntak av neste måltid.

Ortorektikere tror jeg ikke er over gjennomsnittet lykkelige, sammenlignet med den gjengse aktive, stort sett sunne Ola Nordmann. De har ofte vanskeligheter med å nyte maten for det den er, og synes det er vanskelig å bare gi blanke innimellom og dytte ned smågodt til den store gullmedalje. Noe som er et must etter å ha frosset av seg rumpa på skøytebanen eller på en lørdag hvor man trenger et innslag av det søte liv

Å langvarig endre kosthold betyr å bytte ut vaner og tankegang som har vært der i årevis. Det blir derfor litt naivt å tro at man må endre på alt over natta for at det skal fungere videre. Å ta det gradvis, med et positivt fokus på at man skal klare å forandre noe til det bedre, er ofte et mye sunnere utgangspunkt i mitt hode. Dette er selvsagt individuelt, noen må sette sluttstrek på alt "syndig" for å klare endringen, men mange sprekker fordi de føler at det blir for mye nytt på en gang.

Det er ihvertfall hvert et forsøk, hvis det å forandre på alt på en gang har mislykkes før. Og ros deg selv for hva du klarer å gjennomføre, ikke for hva du burde ha gjort med resten. Det kommer etterhvert, selv om skippertak og kjipe stunder garantert kommer til å prøve disiplinen og motivasjonen din.