Etisk dilemma

[Lenore]

OK da Abelone, du arresterte meg.

Det er så mange hensyn å ta her.

Noen kommentarer til andre svar:

- Dersom de 50 menneskene er våre krigsfanger, så har vi ikke lov til å drepe dem. Krigens Folkerett er skrevet ned for å beskytte nettopp denne gruppen i krig, så "det er jo krig", er ikke noe argument.

Det er ikke sannsynlig at de løslates heller - krigsfanger løslates ikke før krigen er over, og må rømme for å komme tilbake til sine egne styrker. Rømmer de har vi forøvrig lov til å drepe, dermed er problemstillingen ute av bildet.

MEN, det etiske.

Jeg dreper ikke.

Jeg dreper ikke annet enn i selvforsvar.

Å drepe tjuefem personer for å "redde" tjuefem andre, er ikke heroisk.

Jeg fatter ikke tankegangen til dere som tror dere kommer til Himmelen av å gjøre noe slikt.

Å drepe et menneske, er å drepe et menneske.

At andre dreper 50 fordi du ikke dreper noen, har du ingenting med.

Småsjokkert her. :o

[Gjest Abelone]

Ok, greit nok svart Leonore. Men du sier at om 50 blir drept, har ikke du noe med det. Men det er jo nettopp det du har, i denne gitte situasjonen, så har DU fått valget. Gjør du ditt, skjer datt, gjør du datt, skjer ditt. Det er ditt valg, det er det som er så forbitra! Du kontrollerer ikke situasjonen, og den som beskrevet. Når du velger som du gjør, blir konsekvensen at 25 personer blir drept, som (etter alt du vet) ville levd om du handlet annerledes.

I mitt scenario (men det beskrev jeg ikke godt nok i utgangspunktet :oops: ) er tanken at du selv er en av krigsfangene, som så blir pålagt dette vanskelige valget. Drep 25 selv, eller la 50 bli drept.

Jeg ser jo at noen har tenkt litt annerledes omkring scenarioet, men det gjør kanskje ikke så stor forskjell, ikke for meg iallefall.

[Lenore]

Jeg forestilte meg selv, i begynnelsen, at du mente vi var èn av krigsfangene.

Og nei - jeg har ikke noe med det, om noen velger å drepe et (eller flere) mennesker.

Det er ikke et valg jeg får - det er helt uaktuelt, og det bør det være for alle.

Bombastisk ja? Jepp. Til tusen.

Fatter ikke at noen kan tenke på å ta livet av noen, for å "redde" andre.

Hvordan skulle man liksom velge?

Ved å gjøre noe slikt er man ikke en pøkk bedre enn de som ber deg "velge".

Er ikke det åpenbart? :o

[Gjest Abelone]

Tja, det er visst ikke så åpenbart.... Synes det er dette som er spennende med etiske dilemma! Man ser hvor ulikt man tenker om livet, døden og alvorlige spørsmål...Veldig spennende.

Jeg klarer ikke å bli "enig" med deg, jeg mener du vurderer situajonen ut fra en plikt/regel om ikke å ta liv. Sant? Jeg mener å vurdere situajonen ut fra konsekvensene det vil få, det ene eller det andre, og slik å kunne rettferdiggjøre mitt valg. Det innebærer selvsagt en risiko: konsekvensene kan bli annerledes enn jeg kunne overskue der og da. Men det var allikevel forutsetningene som jeg visste da valget måtte tas, som må ligge til grunn, også i etterkant. For meg selv, og andre mennesker, og min Gud, kan jeg rettferdiggjøre å velge deg som jeg på som det minste ondet; at jeg tar de 25 mens de andre 25 går fri. (Jeg blir sannsynligvis den siste av de første 25!)

[Gjest Anonymous]

At man ikke kan skyte X antall mennesker fordi Johnny Mad-As-A-Hatter truer med å skyte dobbelt så mange hvis du ikke gjør det.

Hvis man tar alvoret ut av situasjonen, blir det lett å se hvor tåpelig den er. Forestill deg at du blir stilt ovenfor følgende valg: En tulling sier at hvis du ikke straks slår to av venninnene dine i trynet med knyttneven, skal han gi fire av venninnene dine en skikkelig blåveis. Nå ble det veldig lett å se at alternativ 3 er det beste: Be fyren ta en lang tur på en kort brygge.

Om han på et senere tidspunkt faktisk gjorde alvor av trusselen, ville du neppe følt deg ansvarlig. Og ingen andre ville bebreidet deg heller.

[Lenore]

Poenget mitt er det samme som siste Gjests, bare at h*n forklarer det bedre.

Du har delvis rett i at jeg vurderer det ut ifra en "plikt" om ikke å ta liv, men det er ikke den juridiske loven jeg følger i dette eksemplet.

Det er min egen etiske og moralske regel, som jeg aldri vil kunne tråkke over.

Ja, jeg kunne drept meg selv dersom 25 andre hadde blitt sluppet fri - men drept andre mennesker?

Nei.

Vi har kommet forbi stadiet der mennesker ble ofret, og uansett så ofrer jeg ingen for at "herskerne" skal bli fornøyde.

Konsekvensene blir store uansett - 25 eller 50 - tja.

Jeg håper virkelig alle har sperren på plass inne i hodet sitt: vi dreper ingen, uansett.

Hvis du har den sperren, altså, så vil du ikke ha noe valg i realiteten.

Da er det samme hva konsekvensen er - jeg dreper ikke.

[Gjest Abelone]

Ok, og helt herlig: vi er uenige :D Det var egentlig nesten meningen med tråden her.... Jeg synes det er spennende å diskutere slikt, for da må man gå litt inn i seg selv, og finne ut hva som er aller viktigst for en selv. Du har funnet ditt svar: Jeg dreper ikke noen uansett. Mitt svar er: jeg ville gjøre mitt til for å minimaliserer ondskapen. I en slik gitt situasjon, ville jeg kunne drepe 8) (i min teoretiske verden)

[Lenore]

Minimalisere ondskapen ved å drepe tjuefem mennesker?!?!?!?

[Anna Lovinda]

Hvem er disse fangene, og hva har de gjort?

[Englepusen]

Hvis man tenker seg at man er en av de 50 fangene og får beskjed om å skyte halvparten eller bli skutt alle mann....da blir det jo litt av et dilemma!!

Klarer ikke helt å sette meg i den situasjonen jeg....

[Gjest Abelone]

Annal, jeg mener de er vanlige mennesker som du og jeg, men tatt til fange i krig (slikt som du hører om rett som det er på tv, vettu!)

Leonore; vi tenker ulikt, jeg og du. Jeg mener at det er å minimalisere ondskapen, ja! Ingen som er enig med meg her? :blunke: