Etisk dilemma

[Gjest Abelone]

Om du MÅTTE hva ville du velge, og hvorfor:

Krig. 50 fanger. Du får ordre om å skyte 25 av disse, og 25 vil gå fri, ellers vil alle 50 bli skutt. Hva velger du?

[Gjest Anonymous]

Jeg skyter ingen, og føler meg heller ikke skyldig dersom en annen person etterpå skyter alle sammen. Enhver er ansvarlig for egne handlinger. Det blir et slagt sykt spill om noen sier "skyt 25, ellers skyter jeg 50". Jeg ville ikke legitimert "spillereglene" ved å gå med på slike betingelser.

Og er det bedre at 25 dør enn at 50 dør? Kanskje er det mindre ille sett fra et statistisk synspunkt, men de 25 er ikke mindre døde av den grunn. Jeg ville ikke tatt på meg rollen som gud og plukket ut de som skulle dø.

[Gjest Abelone]

Jeg husker at vi fikk dette dilemmaet servert på videregående, og skulle ta stilling til det.

Jeg falt ned på at jeg ville skyte de 25, for å spare livet til 25 andre. Velge det minste av to onder, liksom. Om det lar seg gjøre i praksis, er jeg mer tvilende til, men iallefall i teorien.

Lite hyggelig tanke iallefall....

[Marianne]

Jeg hadde valgt å holde meg utenfor, dvs at 50 ble drept. Valget om hvem som skulle plukkes ut til å drepes hadde vært noe jeg ikke kunne tatt.

Men hadde valget stått på 25 barn og 25 voksne måtte jeg tatt valget tror jeg og latt de 25 barna leve. Da hadde jeg taklet det bedre etterpå enn å vite at fordi jeg ikke gjorde noe ble de drept.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde valgt å holde meg utenfor, dvs at 50 ble drept. Valget om hvem som skulle plukkes ut til å drepes hadde vært noe jeg ikke kunne tatt.  

Men hadde vaget stått på 25 barn og 25 voksne måtte jeg tatt valget tror jeg og latt de 25 barna leve. Da hadde jeg taklet det bedre etterpå enn å vite at fordi jeg ikke gjorde noe ble de drept.

[Gjest Anonymous]

Du kunne fått spørsmålet: Velg ut 25 ellers vil alle 50 bli skutt.

Nekter du så blir du skutt selv. Hva svarer du da? Hjemme sitter to barn og venter på sin mor/far.

Lett å si du melder deg ut og ikke vil leke gud. I krig har du sjelden valg.

Det er en rå og brutal virkelighet.

Det rå f...skapet vi er så vant til fra tv er ingen ting imot virkeligheten.

Vi kan ikke i vår villeste fantasi forestille oss den verden.

[Gjest Ellisiv]

Ville du vært årsaken til at 50 døde, eller 25?

Jeg ville valgt det siste. Hadde hatt det fælt etterpå, men det er tross alt bedre at 25 overlever, enn ingen.

Å ikke velge er også et valg.

[Lenore]

Ville du vært årsaken til at 50 døde, eller 25?

Jeg ville valgt det siste. Hadde hatt det fælt etterpå, men det er tross alt bedre at 25 overlever, enn ingen.

Å ikke velge er også et valg.

Ganske naivt å tro at de 25 resterende hadde fått gått levende derifra!

Det hadde de selvsagt ikke.

Jeg hadde ikke skutt noen. Det er helt klart et valg ja, nemlig å ta sterk avstand fra den slags aktiviteter.

[Silfen]

Jeg hadde ikke skutt noen.

[Gjest Ellisiv]

Jeg la til grunn for svaret mitt at de 25 virkelig FIKK gå fri.

Hvis det var grunn til å tvile på det, stiller saken seg helt annerledes.

[Gjest Tex]

Noen som har sett filmen "Sophies choice"?

Moren Sophie får ordre om å velge en av sine to barn og la den andre bli drept... Og må bestemme seg på flekken.....

Ikke lørdagskos akkurat....

[OppNed]

Jeg tenkte også på Sophies Valg nå. Leste boken, så siden filmen. Noe som gjorde et uutslettelig inntrykk.

Slike valg er umulige, tror jeg, å ta stilling til. Det blir bare en teori.

Kanskje enklest å ta sitt eget liv i en slik situasjon? Eller er det for enkelt også?

Vet ikke om jeg noengang ville blitt hel som menneske igjen, ved å ha noe sånt på samvittigheten.

Dette et fryktelig vanskelig og nesten søkt dillemma. Folk tar mange rare valg under ekstremt stress, tror jeg.

[Gjest Abelone]

Jeg tror et slikt dilemma ble gitt oss for å få oss til å tenke, og bli bevisst hvilken etisk rettesnor som er "vår". Ikke så mye for å forberede oss på en eventuell krig......

Om man velger å selv skyte de 25 for å redde 25 andre, velger man jo å selv gjøre en forbrytelse for å avverge at en enda større tragedie vil skje. Man tenker på konsekvensene av de ulike valg, og tenker etter boka da "konsekvensetikk".

Om man velger å ikke gjøre noe, fordi en selv ikke vil ta liv som er galt, forholder man seg til prinsippet "Du skal ikke drepe". "Pliktetikk/regeletikk".

Tror det var sånn. Et sånt ekstremt dilemma "avslører" kanskje hvordan man velger i andre mindre ekstreme valgsituasjoner. De fleste valg man gjør innebærer jo et etisk aspekt, fordi man i nesten alt samhandler med andre mennesker.

[Gjest gjest1]

For å dra dette til virkligheten.

Genevekonvensjonen av 1948?(litt usikker på årstallet) er det fast satt at det ikke er lov å drepe i krig.

Så jeg hadde nektet å skyte noen.

[Lenore]

Har noen av dere egentlig trukket av noen gang?

Og - noengang gjort det samme med tanken; dette er et menneske/dette kunne vært et menneske?

Da tror jeg svaret er ganske greit.

Å ta et våpen, lade, trekke av 25 (!) ganger, og hver gang se et menneske segne død om - vedder mye på at dere hadde stått paralysert, ute av stand til å tenke etter hva som hadde vært lurt, engang.

[Gjest Abelone]

Ok, saaaaaakte: Konsekvensetikk...... eller pliktetikk....? Hm?

[Fru Fomle]

Fryktelig vanskelig spørsmål....

Slik jeg forstår spørsmålet så er jeg soldat på den siden som har tatt fangene. Dette er en krigssituasjon, noe som gjør at jeg kan tenke helt annerledes enn jeg ville gjort til vanlig om "rett" og "galt". Jeg kan være delvis hjernevasket eller av en annen grunn hate de som er fanget at jeg gir pokker, og nekte og skyte slik at alle blir skutt. Eller jeg er redd for konsekvensene for min egen del dersom jeg velger å skåne 25, hva skjer da med meg? Og er det noen vits, de vil kanskje skyte dem etterpå likevel?

Må gå i tenkeboksen litt her tror jeg.

[Gjest Anonymous]

Det som gjør denne situasjonen så kinkig, er at den inneholder to "lure-elementer".

Det første er at "om jeg ikke skyter, så dør alle, og det er da MIN skyld, for jeg kunne reddet noen". Problemstillingen utnytter en av de beste egenskapene vi har, nemlig samvittigheten, til å få oss til å tenke komplett ulogisk. Hvordan kan det noen gang være vår skyld om et annet menneske velger å drepe, når vi ikke engang har oppfordret til det?

Det andre elementet får oss til å foreta et elegant selvbedrag. "Jeg kan redde 25 ved å ofre 25". Da er man liksom en reddende engel, men sannheten er at man har skutt 25 personer, selv om man VISSTE at det var galt. Da er man en morder.

Det koker til syvende og sist ned til hvorvidt man vil beholde sin verdighet som menneske, eller la seg overtale til å se menneskeliv i en matematisk sammenheng.

[Gjest Vetinari]

Spørst vel litt på de fangene også da.. Er de fiendtlige soldater? Om en da hadde latt 25 gå så hadde det jo vært sjanser for at de ville dra tilbake til sine egne styrker og bli kampstridige igjen ganske fort og de ville hatt grufulle historier om den andre siden, noe som ville vært bra for moralen. ville ha plaffet ned alle da.

Men om de var sivilie derimot ville jeg blånektet.

[Gjest Abelone]

Det som gjør denne situasjonen så kinkig, er at den inneholder to "lure-elementer".

Det første er at "om jeg ikke skyter, så dør alle, og det er da MIN skyld, for jeg kunne reddet noen". Problemstillingen utnytter en av de beste egenskapene vi har, nemlig samvittigheten, til å få oss til å tenke komplett ulogisk. Hvordan kan det noen gang være vår skyld om et annet menneske velger å drepe, når vi ikke engang har oppfordret til det?

Det andre elementet får oss til å foreta et elegant selvbedrag. "Jeg kan redde 25 ved å ofre 25". Da er man liksom en reddende engel, men sannheten er at man har skutt 25 personer, selv om man VISSTE at det var galt. Da er man en morder.

Det koker til syvende og sist ned til hvorvidt man vil beholde sin verdighet som menneske, eller la seg overtale til å se menneskeliv i en matematisk sammenheng.

Men hva svarer du da, når du har kokt ned?