Hvor lykkelig er du?

[Prinsesse-vil-ikke]

Akkurat i dag - 2! Har en megasuperdårlig dag. Vet bare ikke helt hvorfor, men alt stritter liksom i mot meg. Kjiper'n.

Men ellers, tja, en 8 kanskje? Tror aldri man blir helt fornøyd, 10, men man er kanskje oppe og lukter litt på 10'ern innimellom? På gode dager??

Sånn føler iallefall jeg det! :D

[Nigella]

Akkurat idag; Tja, +7 kanskje.

Helse: +9

Kjærlighet: 8

Familie: 9

Jobb: 2 (har ingen, er jobbsøker)

Venner : 7

Snittet skulle vel bli i overkant av 7.

Litt lei meg for at jeg ikke har jobb akkurat nå, og noen av mine beste venner bor så langt unna.

Har hatt en skikkelig nedtur for en liten stund siden, så egentlig står jeg øverst i kjellertrappa og hiver etter pusten.

Summert har jeg veldig mye å være taknemlig for.

:smile:

[brum]

totalt sett er jeg lykkelig, men enkelte ting kunne selvfølgelig vært bedre.

Har kronisk sykdom som jeg sliter med, men den er ganske bra nå om dagen. Er student men skulle gjerne vært ferdig slik at jeg kunne begynt å jobbe...Har verdens herligste samboer, er fortsatt nyforelsket etter 12 år...Har leilighet og bli.....meange gode venner....Når jeg leser dette synes jeg faktisk at jeg er ganske nerme en 10`er.. :D

[Gjest Anonymous]

Akkurat nå er jeg svært fornøyd med livet mitt.

Har nettopp født en nydelig datter, har to nydelige barn, og en ektemann som jeg er dypt glad i.

Vi har hus, bil og en romslig økonomi.

Vi gjør masse ting sammen og gjør mange utfordrende ting.

Mange venner og en hærlig familie. :D

Men selvfølgelig både nedturer og oppturer som følger med i livet, men som regel er livet på min side ja.

Terningkast 9,5!!

[Dødspingvinen]

Akkurat nå... valdig bra. Stresser ikke og har det fint, men det kan jo skifte

[VesleBråka]

Står og peser midt i kjellertrappa. Egentlig er jeg en veldig glad og lykkelig sjel, men det siste året har vært den vanskeligste perioden i mitt liv (så langt). Hadde jeg ikke hatt min kjære, så hadde det blitt 0 gitt. I hans selskap føler jeg meg fantastisk normal.

[Lenore]

Jeg er ikke særlig "lykkelig" for tiden.

3'er.

[Ridder Reddik]

På en skala fra 1 - 10, ligger jeg stort sett på 5. Men i noen korte øyeblikk kan jeg være oppe i 10, og enkelte dager kan jeg være helt nede i 1. Veldig opp og ned, altså. Har opplevd mye på godt og vondt, og har vært igjennom hele skalaen. Har vært så langt nede at jeg har følt at jeg ikke har hatt noe mer å leve for (f.eks. da mamma'n min døde), og jeg har opplevd å være så lykkelig at jeg har svevd på rosa skyer (da jeg selv ble mamma.)

Livet går i bølgedaler. Sånn er det bare. Jeg tror ikke man virkelig kan sette pris på medgang, uten å ha opplevd motgang.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes Tusenfryd satte fingeren på noe vesentlig da hun sa at hun var lykkelig, men ikke nødvendigvis glad hele tiden.

For meg er lykke en mye dypere følelse enn det å være i godt humør. Alle opplever jo dager der alt er bare dritt og alle andre stort sett er idioter.

Selv må jeg si at jeg er ganske lykkelig. På en skala fra 1 til 10 er jeg godt over middels, kanskje en 7'er? Fordi...

Helse: Fysisk god, men plaget med store humørsvingninger. Det trekker litt ned.

Økonomi: Ingen bekymringer. Det trekker litt opp igjen.

Kjærlighetsliv: For tiden ikke-eksisterende. Gjør ikke noe fra eller til.

Jobb: Spennende, men altfor stressende. Det gjør ikke så mye, for jobben er ikke så viktig for meg... jeg var like lykkelig som arbeidsledig for noen år siden. Et lite minus her, egentlig.

Familie: Ingen i min nære familie har noen alvorlige problemer, og ingen er uvenner. Stort pluss.

Venner: Har få, men gode venner, noe som passer helt utmerket siden jeg kan være litt eremitt-aktig. Pluss.

Hvis summen av disse virker litt so-so, så stemmer det på en prikk. Så hvorfor havner jeg på 7? Jo:

Mening med tilværelsen: Høyst tilstedeværende. Kjempepluss!

Da får det heller våge seg at sjefen er en dass og humøret mitt kjører permanent berg-og-dalbane.

[Golosa]

Akkurat naa: 10!!

Og saann har jeg hatt det siden november i fjor.

Jeg har alt jeg trenger baade okonomisk, familie, venner og kjaereste.

Selvfolgelig har jeg ikke alt og alle rundt meg hele tiden, men jeg vet de alltid er der for meg om jeg trenger dem og for meg er det en lykke aa vite at de vet jeg er der for dem.

Jeg har en veldig klok mor som har laert meg aa takle livet. Hun har laert meg hvordan jeg maa tenke naar ting virker vanskelig.

Jeg gir gjerne disse raadene videre:

De mest grunnleggende:

1. Sov. Sov minst 8 timer hver natt.

2. Spis. Spis sunt og godt.

3. Tren. Tren eller beveg kroppen din.

Litt mer svevende:

1. Problemer er til for aa loeses. Ikke tenk for mye paa dem og la dem murre i magen. Ta mot til deg og loes dem. Klarer du det ikke selv, be om hjelp.

2. Styr tankene dine. Gaar de i for negative baner. Styr dem til aa tenke paa noe positivt. Dette fungerer faktisk.

3. Tenk positivt og vaer optimistisk.

Det er mange fler, men det er jo litt avsporing saa jeg stopper her..

Hvis ikke du er lykkelig maa du gjoere noe med det. Vi er ansvarlig for vaar egen lykke.

Dette hoeres enkelt ut. Og det er ikke saa vanskelig, men noen ganger krever det mot. Man maa vaere litt toeff, men man har ingenting aa tape..

Det er perioder i livet man har lov til aa lide (ex kjaerlighetssorg, dodsfall) og da skal man sorge, men ellers er man noedt til aa ta seg sammen!

[Lenore]

Golosa: god, og riktig tanke, men litt for enkel.

Så lenge jeg ikke klager nevneverdig over min tilstand, så forbeholder jeg meg retten til å ikke være så veldig lykkelig for tiden.

Uten å ta til meg at jeg bør føle meg svak, pjuskete eller "uten evne til å ta meg sammen".

Av og til er begeret overfylt, men kanskje ikke du har opplevd det ennå?

[Golosa]

Golosa: god, og riktig tanke, men litt for enkel.

Så lenge jeg ikke klager nevneverdig over min tilstand, så forbeholder jeg meg retten til å ikke være så veldig lykkelig for tiden.

Uten å ta til meg at jeg bør føle meg svak, pjuskete eller "uten evne til å ta meg sammen".

Av og til er begeret overfylt, men kanskje ikke du har opplevd det ennå?

Leonore: Dette svaret ventet jeg paa!

Jeg er fullt klar over at det hoeres litt for enkelt ut. Jeg mener absolutt ikke at man skal foele seg svak om man ikke klarer aa ta seg sammen.

Noen ganger er man langt nede og orker ikke karre seg opp igjen.

Det er da man maa be om hjelp (hvis det har paagaatt over en lengre periode).

Jeg har vaert gjennom mye motgang. Og for meg har alt blitt bedre etter at jeg bevisst begynte aa tenke som jeg beskrev over. Derfor onsker jeg aa formidle det videre.

Jeg forstaar at det er mange som har mye aa baere paa og for dem er dette mye vanskeligere.. Men dessverre er det for mange med en normal "ryggsekk" som tenker altfor negativt og det kan virke som de "liker" aa synes synd paa seg selv.

[aline]

Hvor fornøyd er du med livet? Samfunnet? Deg selv? Livet du lever?

Jeg er faktisk veldig fornøyd med livet for tiden! Det er lenge, lenge siden jeg har hatt det så godt som jeg har det nå! Selvfølgelig er det ting jeg ikke er fornøyd med også, trives ikke i jobben, men jobber jevnt med meg selv når det gjelder å finne ut hva jeg vil gjøre. Har det helt greit økonomisk, selv om det er trangt her og der, så har jeg til det som er viktig for meg.

Trives veldig godt med meg selv også, har fremdeles endel jobb å gjøre for å takle visse problemer i meg selv, men er godt underveis, og har lært å lete etter hjelp for å gjøre det enklere for meg selv.

Mitt nye hjem gjør meg glad, og jeg koser meg når jeg er hjemme.

Min nye kjæreste får det til å krible og varme godt i brystet bare på tanken av ham, og det er bare deilig slik vi har det med hverandre.

Så i det store og hele er jeg veldig fornøyd med meg selv og livet mitt. Den dagen jeg også finner meg ett yrke jeg kan trives med, kollegaer som jeg har gode arbeidsdager med så vet jeg ikke hva jeg skal være missfornøyd med lenger!!

Mitt store missnøye er nemlig jobben, og det er jo noe som lar seg endre på, må bare finne rett måte først.

Og det beste av alt, det er takket være MIN innsats at jeg har det så bra som jeg har det! Det er takket være at JEG tok tak i problemene mine at jeg nå er kvitt endel av dem. Nyter menneskene rundt meg også, men på en mye ærligere og bedre måte en før jeg selv røsket tak i meg selv og mine problemer.

(med masse hjelp fra mennesker rundt meg da!! som jeg er kjempeglad for at jeg har.)

[aline]

Jeg forstaar at det er mange som har mye aa baere paa og for dem er dette mye vanskeligere.. Men dessverre er det for mange med en normal "ryggsekk" som tenker altfor negativt og det kan virke som de "liker" aa synes synd paa seg selv.

Det er lett å feiltolke andre også. Jeg har slitt selv, og folk som faktisk kjenner meg har trodd at dette er noe jeg har "bygd på" selv, tatt litt vare på de negative følelsene på en måte, at jeg trengte dem.

De tok så feil så feil! De negative følelsene gnagde meg opp innenfra, og det var det som gjorde at jeg snakket med nære personer om det. Grunnen til at jeg ikke gjorde noe med dem var enkelt og greit fordi jeg ikke visste at jeg kunne gjøre noe med dem. Og etterhver vet man ikke om de er virekelige engang, fordi folk rundt deg sier at det er noe du lager selv.

Jeg hadde aldri hatt det så bra som jeg har det idag om det ikke hadde vært for at jeg hadde turt å hoppe i det å gå i terapi. Intensiv-sådan, med mange terapauter over ett halvt år. De åpnet mulighetene mine til å tenke positivt på områder jeg ikke så at jeg hadde mulighet til å tenke positivt.

Når man er så låst i ett innlært følelsesliv at man ikke VET at man kan endre det, så er det ikke så lett å bare tenke positivt. Er man vant med å skyve det vekk, så krevs det mer.

Men en ting jeg er helt enig i, er at man må gjøre NOE selv! Hva som er rett for en kan være feil for en annen, men man må gjøre noe selv om man ønsker bedring i sitt eget liv. om det så er å finne hjelp hos andre.

[*Lavendel*]

1. Problemer er til for aa loeses.

....kan godt være det, men noen problemer er desverre uløselige..... :-?