Gjest Ellisiv Skrevet 7. september 2003 #1 Del Skrevet 7. september 2003 Jeg er Ellisiv. Mer trenger jeg ikke å skrive, for det sier alt, egentlig. Jeg er Ellisiv. Et formål med livet for mange er kanskje å komme opp på et høyere nivå, et nivå der man ikke lenger irriterer seg over småting. Et nivå der alt sees i en større sammenheng, og man svinser rundt i sann lykke og oppklarethet det meste av tiden. Jeg har funnet veien. Det er en måte å leve på. Jeg begynner å fatte hva alt handler om. What the fuzz is all about, so to speak. Ufattelig deilig følelse. Endelig. Det er så godt å se seg selv i speilet om morgenen, og vite at jeg VET. Ingen komplekser, ingen såre følelser, ingen mental bagasje, ingen følelse av å ikke ha kontroll. Jeg er også i ferd med å overvinne redselen. Har funnet et "mantra" som forklarer det meste av det jeg har oppdaget. Gi meg mot til å forandre det jeg kan forandre, styrke til å slutte fred med det jeg ikke kan forandre, og visdom til å se forskjellen. Kanskje jeg med denne dagboka kan inspirere flere til å gi slipp og flyte med. Det hadde vært flott. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 8. september 2003 #2 Del Skrevet 8. september 2003 Alt som betyr noe er hva jeg gjør ut av livet mitt, og hvordan jeg behandler de som er rundt meg. Uten andre mennesker hadde jeg ikke eksistert, og det er kun jeg som har interesse av å nå mine mål. Hvis man ikke hjelper seg selv, vil ingen andre hjelpe en heller. Hvis man ikke hjelper andre, vil man heller bli motarbeidet av universet. Det er en universets lov, dette med å gi og ta. Hvis du gir, holder flyten i gang, enten det er tid, penger eller tjenester du gir; da vil du alltid få tilbake. Den som stopper strømmen og bare er selvsentrert, vil ikke få fordeler på grunn av det. Husk alltid at du treffer de samme menneskene på vei ned som på vei opp. Jeg prøver å tenke over hver dag hvordan jeg behandler andre mennesker. Jeg prøver å ikke være forutinntatt om NOEN, og det er ikke alltid enkelt. Fordommene florerer, også i mitt eget hode. Liker ikke å innrømme det, men sånn er det. Hva skal til for at jeg kan bli 100% åpen og fordomsfri? Tror svaret er å utvise godhet for alle, og alltid tenke at det bor noe godt i alle mennesker. Tiggeren har like mye menneskeverd som en finansfyrste. Sånn fungerer det ikke i praksis, dessverre. Det som er vanskeligst å tenke er at vi alle har like stort potensiale. Det som utgjør samfunnsforskjellene er hva vi gjør med de talentene og de forutsetningene vi har fått. Alt man ikke takler kommer tilbake. Universet gir deg oppgaven igjen og igjen, helt til du takler den. Hvis jeg ikke klarer å ha et rutinepreget arbeid, vil universet fikse det sånn at jeg får rutinepreget arbeid, igjen og igjen, helt til jeg har akseptert at sånn er det, jeg får gjøre det beste ut av situasjonen. Tror at først da er man klar for neste oppgave. Stritter man imot, kommer det garantert mer å stritte imot! Nøkkelen er å lære, få erfaringer, velge riktig. I forvirringen med å velge riktig er magefølelsen (intuisjonen) et uvurdelig redskap. Det er det den er der for. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Alive Skrevet 8. september 2003 #3 Del Skrevet 8. september 2003 Flott skrevet! Egentlig litt nifst, for mye av dette har faktisk opptatt mine tanker i det siste Hvis du leser tråden min inne på generell debatt, som heter "slutt å se ned på" ser du hva jeg mener Godt å se at det er fler enn meg som er opptatt av nettopp dette Jeg skal følge med videre Billie 8) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 8. september 2003 #4 Del Skrevet 8. september 2003 Alive: Takk for positiv tilbakemelding. I dag begynte jeg å tenke over hva jeg gjør for å glede meg selv. Vet at enkelte bruker mat som trøst og/eller belønning, og det synes jeg er galt, siden det går ut over helsen. Her er noen av de små tingene som løfter meg opp og gjør meg enda lykkeligere: (Kanskje noen mat-misbrukere kan finne noen tips de liker?) Ligge på senga og lese i en god bok Ta en lang, varm dusj med sjasmin-dusjsåpe Tenne på et duft-telys med vanilje Fjerne gamle neglelakkrester og legge på nye lag med flott farge Gå til frisøren og få ny hårsveis Skrive brev til en venninne som bor langt unna Gå ut, sette meg med ryggen mot et stort tre og dagdrømme Organisere klesskapet mitt og lage tellekanter Gå på hagesenter og kjøpe en liten blomst/plante og en pen blomsterpotte som passer til Åndeligheten i de små ting- det er det som løfter en hverdag opp på et høyere nivå. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
OppNed Skrevet 8. september 2003 #5 Del Skrevet 8. september 2003 Hei Billie Du skriver pent. Du høres snill ut også. Synes du ikke at det er fryktelig...tidkrevende å være så åndelig hele tiden? Jeg savner å ha tid til å sitte med ryggen lent mot et tre og være åndelig. Det hørtes deilig ut, rett og slett! Åndeligheten min blir ofte oppspist av at andre må ha en del av meg hele tiden. Skjønner du? Bare det å få satt den fordømte blomsten i jord...bare for å oppdage at blomsterpotten egentlig var for liten. Det å oppdage at disse tellekantene bare varer i max to dager før raseringen begynner...travel som man er, så må akkurat *den* genseren ligge nederst. I og med at du nesten mister håndkleet som skjuler hvordan kroppen ser ut for naboer (persiennene ble tatt opp av elskling ved en feiltakelse, før jeg var klar), ¨så røskes genseren ut, i ren og skjær desperasjon over tanken på å IKKE gjøre to ting samtidig, hvis du skjønner. Deilig å lese om sånt, Billie. Herlig å se at du svever i takt med de nære ting. Skal følge litt med, kanskje jeg kan lære litt av deg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 8. september 2003 #6 Del Skrevet 8. september 2003 Hei på deg, Maiken! Takk for ros. Rødmer litt. Koselig når noen gir uttrykk for å kjenne igjen tankene mine! Synes det skjer ofte... Synes du ikke at det er fryktelig...tidkrevende å være så åndelig hele tiden? Ånei. Ånei, ånei, ånei. Absolutt ikke. Når du oppdager hvordan du skal pense tankemønsteret inn på åndelig-banen er det som om det alltid har vært sånn. Det er så riktig, og ikke minst beroligende. Det var den boka, da... Jeg savner å ha tid til å sitte med ryggen lent mot et tre og være åndelig. Det hørtes deilig ut, rett og slett! Åndeligheten min blir ofte oppspist av at andre må ha en del av meg hele tiden. Skjønner du? Skjønner. Det er da man må- og jeg vet at dette kan være fryktelig vanskelig- TA tiden tilbake. Rett og slett. Snapp tiden, og bruk den på deg selv. Om ikke hver time på dagen, så begynn med en halvtime eller to per dag. Lever man for å jobbe, eller jobber man for å leve? (Skal slutte å stille ubehagelige spørsmål, hihi) Bare det å få satt den fordømte blomsten i jord...bare for å oppdage at blomsterpotten egentlig var for liten. Høres forferdelig frustrerende ut. Vokse ut over sine grenser er ikke så ille som det høres ut, likevel. Det å oppdage at disse tellekantene bare varer i max to dager før raseringen begynner...travel som man er, så må akkurat *den* genseren ligge nederst. Det finnes en egen lov for sånt. "Alt som kan gå galt, går galt." Murphys lov, eller noe sånt? Husker ikke nøyaktig. Men for en pessimistisk holdning, da! Ikke akkurat noe man vil leve med hvis man har tenkt å dø med skoa på og et smil om munnen. Hvilket jeg akter å gjøre. *smile* Har tilogmed tenkt å ha på meg stillett-hæl-stroppesko på dødsleiet. 80 år eller ikke. Rynkete og lykkelig. Vil ikke tenke på død... Det er en naturlig avslutning, men først vil jeg leve mer. Er så mye å glede seg over! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
OppNed Skrevet 8. september 2003 #7 Del Skrevet 8. september 2003 Nei, nei, nei...IKKE pessimist, Billie! Gav jeg virkelig det inntrykket? Nei, da ordla jeg meg fryktelig klønete. Mer en sånn galgenhumorsk approach på at mine gode forsetter som regel bare er...gode forsetter, hvis du skjønner. Er egentlig fryktelig upraktisk og lat, men gjør noe stort sett hele tiden. Elsker å skrive. Hva som helst. Men har ikke nok tid. Derfor fikk jeg en bitteliten sånn *kicker* av å lese i boka di (leser sågodtsom aldri dagbøker her inne). Fordi du hørtes så, ikke bare åndelig ut, men strukturert også. Jeg likte bare å drømme meg bittelittegranne bort. *vil også være ikke bare svevende, men i tillegg praktiker med glød* Er det ok eller? At jeg super littegrann inspirasjon fra dagboka di, sånn dann og vann? Når tid? Skal ikke skravle sånn, skjønner du. *kan* være stille også, selv om enkelte her inne ville ledd veldig høyt og brautende av en sånn påstand. Og ja, Bille. Jammen meg har livet mye bra å by på. Takk og pris! Murphys lov var riktig :blunke: Men han glemte noe i loven. Kanskje vi kan endre den: *Selv om alt som kan gå galt går galt, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 8. september 2003 #8 Del Skrevet 8. september 2003 Nei, nei, nei...IKKE pessimist, Billie! Gav jeg virkelig det inntrykket? Nei, da ordla jeg meg fryktelig klønete. Det var nok meg som ordla meg klønete! Det var Murphys lov som var pessimistisk, IKKE du! For all del. Elsker å skrive. Hva som helst. Men har ikke nok tid. Du kjenner meg, du, Maiken. Vi er søstre i ånden. Er det ok eller? At jeg super littegrann inspirasjon fra dagboka di' date=' sånn dann og vann? Når tid? [/quote'] For all del, drikk til du blir susete. *ler* Og du, herlig endring av Murphys lov. Hadde han lest den, hadde han snudd seg i graven, pessimisten som han sikkert var. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 8. september 2003 #9 Del Skrevet 8. september 2003 Kroppen min, jeg takker deg verdig liv du gir til meg full av glede vandrer jeg dit som livet fører meg Mitt første forsøk på diktning i dagboka. Føler at jeg har en kunstnerisk åre i meg som altfor sjelden får komme frem i lyset. Det er ikke så vanskelig å rime, da. Morsom måte å uttrykke seg på. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
OppNed Skrevet 8. september 2003 #10 Del Skrevet 8. september 2003 Takker :suser ut, lettere pussa: Svuuuusjjjj... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 8. september 2003 #11 Del Skrevet 8. september 2003 Tellekanter er ikke bare tellekanter. De er en måte å skape orden på noe oversiktlig, når man føler at man ikke har orden på noe uoversiktlig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 9. september 2003 #12 Del Skrevet 9. september 2003 Revolusjonerende, skumle, men akk så sanne tanker fra Dr. Phil (har vært inne og tittet på kultur-forumet): You either teach people to treat you with dignity and respect, or you don't. This means you are partly responsible for the mistreatment that you get at the hands of someone else. You shape others' behavior when you teach them what they can get away with and what they cannot. If the people in your life treat you in an undesirable way, figure out what you are doing to reinforce, elicit or allow that treatment. Identify the payoffs you may be giving someone in response to any negative behavior. For example, when people are aggressive, bossy or controlling — and then get their way — you have rewarded them for unacceptable behavior. Because you are accountable, you can declare the relationship "reopened for negotiation" at any time you choose, and for as long as you choose. Even a pattern of relating that is 30 years old can be redefined. Before you reopen the negotiation, you must commit to do so from a position of strength and power, not fear and self-doubt. Den mannen vet hva han snakker om. (...sier jeg fordi jeg er enig.) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 12. september 2003 #13 Del Skrevet 12. september 2003 I dag er jeg syk. Merkelig hvor utakknemlig man vanligvis er til det faktum at man størsteparten av tiden er frisk og rask? Først når noe skjer med kroppen min blir jeg klar over hvor godt det er å være frisk. Heldigvis er ikke dette noe mer alvorlig enn en kraftig forkjølelse, men jeg tenker nå likevel. Også på grunn av det nylige drapet på Sveriges utenriksminister. Lurer på hva som farer gjennom hodene til de som finner ut at de har kreft, eller en annen dødelig eller kronisk sykdom? Det må være veldig tungt. Heretter skal jeg feire hver friske dag jeg har. Man trenger egentlig bare et lite uhell, så er man borte fra denne verden for godt. Og ingen sjanser kommer tilbake. Ingen fler sjanser til å bruke mer tid på dem som virkelig betyr noe, ingen fler sjanser til å si "Jeg er glad i deg." Ingen fler sjanser til å klappe kjæledyret. Ingen flere sjanser til å ringe sine foreldre. Hva bruker vi tiden vår på? Livet er for kort til å leves på en utilfredsstillende måte. Det går opp for meg; dette vet jeg jo egentlig; at vi alle har vår tilmålte tid her på jorden. Selv om vi liker å tro det, er vi ikke usårlige. Ikke i det hele tatt. Så utakknemlige vi er! Syter, klager, ingenting er bra nok, ufred i verden. Vi burde være takknemlige bare fordi vi får LEVE. Det ER ikke en selvfølge. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 12. september 2003 #14 Del Skrevet 12. september 2003 Nå er jeg tydeligvis på bedringens vei, for jeg har skrubbet ned badet og fylt det med en deilig, frisk duft av eukalyptus. Resten av leiligheten lukter bergamott. (en slags tung, eksotisk sitrusduft) Jepp, føler meg bedre. Eteriske oljer er gode å ha i vaskevannet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 15. september 2003 #15 Del Skrevet 15. september 2003 Dagens tanke-tema: Hvorfor er det så fordømt vanskelig å kommunisere om vanskelige ting med den det vanskelige gjelder? Er det fordi man er redd for å bli avvist? Er det fordi man er redd for å få høre ting man ikke vil høre? Er det fordi man ikke liker konfrontasjoner? Er det fordi man ikke helt vet hvor motparten står i saken? Er det fordi man synes det er mer behagelig å tenke på forandringer, enn å faktisk frembringe dem? Er det fordi man synes det er tryggest å tenke alene? Er det fordi man tar feil valg av ord og setninger? Er det fordi man innerst inne frykter store omveltninger? Er det fordi man er opplært til å glatte over ting? Er det fordi man er feig? Eller er det rett og slett fordi man har mangelfull erfaring med å kommunisere om vanskelige saker med den det vanskelige gjelder? Vel, ett sted må man begynne. Da er det vel bare å rette ryggen, krumme nakken, spisse ørene og gå på? Nei, det ble feil. Det bør ikke bli en enveis-diskusjon. Det er ikke bra. Noen som har en kommunikasjonsmodell for frembringing av forandringer som faktisk fungerer uten bråk og såre følelser? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 16. september 2003 #16 Del Skrevet 16. september 2003 Yess, gjennombrudd! *seiersdans* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 16. september 2003 #17 Del Skrevet 16. september 2003 Det er så GODT å stake opp nye kommunikasjonslinjer! Euforisk opplevelse! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 16. september 2003 #18 Del Skrevet 16. september 2003 I kveld drikker jeg Ice Tea Peach med isbiter og har det veldig fint! Har bestilt meg 2 Chanel-øyenskygger (plomme og svart) og en ny Versace-lipgloss (leppe-hudfarget) i dag, og i morgen skal jeg bestille meg et Dermalogica skin kit. My money, my business. Det er deilig å føle seg litt som en "jåle-jente" innimellom. Bruke tid på å se bra ut, og føle seg bra. Synes ikke det er å kaste bort tid og penger. Det er utrolig praktisk å kunne handle online. Man tar bare frem VISAkortet, logger seg på, klikker med museknappen noen ganger, hakker litt på tastene, og VIPS! Har man varer på vei i posten til seg. Hver gang jeg får pakkelapp i posten føles det som om jeg får en gave. Fra meg selv. Etter å ha latt meg inspirere av filmen Charlies Angels som gikk på tv på søndag, begynte jeg å tenke på at jeg burde ha min egen, sexy stil i det daglige. Hvorfor ikke ta seg best mulig ut i dag, når man kan dø i morgen? Livet sparer ikke på de gylne øyeblikkene, men deler raust ut til dem som griper etter dem. Hvor mange gylne øyeblikk har jeg hatt denne uka, verdt å huske? Ikke mange. Har absolutt forbedringspotensiale. I kveld skaper vi våre egne skjebner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 16. september 2003 #19 Del Skrevet 16. september 2003 Fy farao. *holde seg for munnnen* Jeg har to superlekre coctailkjoler, en svart skinnimitasjons-bukse (PVC?) og en del lekre sko i garderoben. Blandt mye annet. Høyhælte svarte, spisse støvletter har jeg og. Og silkemyke, florlette stay-ups. If I don`t wear them, who will?? Må begynne å legge om stilen, ja. Ikke spare til fine/spesielle/fremtidige anledninger! Jeg merker en sterk motstand i meg selv mot å bruke coctailkjole på en vanlig onsdag; men hvis den blir ødelagt har jeg da penger til å kjøpe en ny. Kanskje dette virker krampeaktig, men det er noe jeg må gjøre for meg selv. Jammen er det mange ting man skal innse. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 17. september 2003 #20 Del Skrevet 17. september 2003 Dermalogica skin kit bestilt. Lurer på om jeg kommer til å få den fantastiske effekten på huden som jeg har lest så mye om her inne. Håper det, og at produktene er litt drøyere enn de jeg bruker nå. I går kveld gledet jeg meg til å stå opp i dag tidlig. I dag tidlig følte jeg en spesiell glede ved å tenke på dagen som lå (og enda ligger) foran meg. Det var godt, for vanligvis ligger jeg under dyna og kroer meg om morgenen, og gruer for å stå opp. (Dyna er så varm og god) Cluet er, har jeg funnet ut, å ha noe å glede seg til. Da blir det lettere og mer lystbetont å stå opp. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå