Med rett til å sløse ?

[Gjest Hilde K S]

I Norge i dag har vi penger i overflod, mens de i andre land sulter i hjel eller dør av lumske sykdommer pga mangel på medisiner.

Vi kjøper klær på impuls som vi kanskje aldri en gang tar på oss og kaster mat i bosset fordi vi ikke har rukket å spise det opp før det har gått ut på dato.

Ville du gitt slipp på disse mulighetene for å gi pengene til et menneske i et annet land der sløsing ikke finnes ?

[Gjest Embla s]

Huff da, teori og praksis... Jeg tenker ofte at jeg burde hoppe av karusellen, og leve sparsommelig og mer miljøvennlig. Men det er ikke så lett da!!!

Jeg er glad i å handle klær, jeg liker dyre kremer, jeg liker god mat og jeg hater ekle kjøleskaprester (så hvorfor ikke kaste med en gang, istedenfor å sette det inn i kjøleskapet, la det stå der tre dager for så å kunne kaste det med bedre samvittighet ).

Så, i teorien ja, i praksis nei.

[Gjest Poirot]

Blir veldig hypotetisk, så det er vanskelig å svare synes jeg.

Hjelper fint lite om jeg gir litt penger til en person hvis ikke myndighetene i landet eks prioriterer annerledes. Kerala er den fattigste staten i India, men pga at de prioriterer helse og utdanning kan over 90 % lese, og over 90 % av barna fødes på sykehus (ikke norsk standard, da). Dette sier litt om hvor viktig politiske prioriteringer er.

(Forøvrig så vet jeg jo at å gi til enkeltpersoner virker, jeg er jo SOS-fadder )

[Gjest gjesta]

Det finnes mennesker som virkelig gir avkall på det de har, og lever hele sitt liv i den hensikt å hjelpe andre. Gregory Smith f.eks, solgte sitt hus her i Bergen og dro til Brasil for å hjelpe gatebarna der.

Så lenge jeg sitter her, trygt og godt i min materielle velstand, kan jeg neppe påberope meg at jeg er villig til faktisk å gjøre noe med skjevfordelingen i verden. Så svaret må bli nei, jeg er ikke villig til å gi avkall på overfloden min, ihvertfall ikke ut over kostnadene det er å være SOS-fadder. Hadde det kostet 2000 kr pr mnd å være SOS-fadder hadde det vel ikke vært mange av oss som var det heller.

Det høres ikke pent ut nei, men det er sånn det er.

[Prinsesse-vil-ikke]

Så sant som det er sagt: teori er en ting, praksis noe ganske annet...

Så niks, jeg ville nok beholdt alt rundt meg, og fortsatt levd et liv som jeg gjør i dag, med mat, klær, sko, venner, jobb og familie nok rundt meg... Sorry - men sånn er verden for min del!

Og det nytter heller ikke å tenke at uff, tenk så lite de har, også spise litt mindre selv. De blir jo ikke noe mer mette bare forde jeg ikke spiser opp middagen min!

*Lille Lotte setter seg ved middagsbordet og trøkker innpå en to retters middag, med goood samvittighet!*

[manji]

Jeg ville beholdt alt rundt meg jeg også. Men fy bæng, det må være kult å gjøre sånn som han kisen ifra Bergen gjorde. Vil nok tro at han føler seg "alive" med å gjøre noe slikt.

Helt sikkert givende og spennende som fy. :D

Verdens mest kjipeste ting må jo være å sitte igjen på aldershjemmet med følesen av at man ikke fikk gjort noe i livet.

[Gjest Brunhilde]

Nei, jeg ville nok ikke gitt slipp på noe - MEN:

Jeg kjøper f.eks Max Havelaar kaffe - så vet jeg at kaffearbeiderne er sikret en minstelønn...

Kanskje bare en dråpe i havet - men det hjelper litt allikevel...tror jeg.

[manji]

Heh

Ja, vi liker å tro her i norden.

Alt ordner seg, går så bra så. Er jo tross alt et flott hjørne av verden vi bor i.

(føyer bare til litt selvironi)

[Gjest Brunhilde]

Selvironi? Det er bare å sette seg litt inn i tingene, Manji, så ser du hva som hjelper og hva som ikke gjør. Flere kaffearbeidere får en garantert minstelønn når vi kjøper Max Havelaar kaffe - hva får de av din selvironi? En god latter :o ?

[manji]

Daasjh!

Prøver bare å poengtere at mange av oss som bor i dette trygge lille hjørnet vårt av verden er unektelig engasjert i å hjelpe, men lite villig til å gjøre noe nytting.

Jeg også kan jo kjøpe meg en flax lodd i morgen og innkassere min kvote med kreditt for å ha hjulpet sultene barn i afrika. (jeg kjøpte jo tross alt et heeelt flax lodd) Og leve med god samvittighet noen dager til jeg glemmer at det hele, og fortsetter mitt trygge liv her oppe i Skandinavia.

Er det bare meg, eller høres det alt for billig ut?

[Bokalven]

Vi kjøper klær på impuls som vi kanskje aldri en gang tar på oss og kaster mat i bosset fordi vi ikke har rukket å spise det opp før det har gått ut på dato.

Jeg kjøper ALDRI klær jeg ikke bruker. Kaster heller ikke mat som ikke er dårlig (dårlig mat får man matforgiftning av). Noe annet har jeg som student med huslån ikke råd til.

[Gjest Malena]

Fattigdomsproblemet løses desverre ikke så enkelt, Hilde.

Problemet med massefattigdom lar seg ikke løse ved omfordeling. Et u-land kommer seg ikke ut av uføret ved å bygge flere sosialkontor. Det hjelper ikke å vedta at alle har rett til jobb, uten at noen skaper disse jobbene. Det nytter ikke å vedta at alle har rett til en viss minimumslønn, hvis det ikke finnes midler til å utbetale disse lønningene. Hvis man i Europa under middelalderen hadde fordelt all eiendom likt, så hadde alle likevel vært lutfattige. Løsningen på problemet med massefattigdom er ikke å fordele kaken, men å gjøre kaken større.