Ofre sitt eget liv for søsken?

[tineline]

Selvfølgelig hadde jeg tatt risikoen om vi var i livstruende fare, sneskred, klatreulykke, tsunami, jordskred, jordskjelv osv, da handler man uten å å tenke over egen risiko, da må man bare redde dem som reddes kan.

Men om situasjonen er at vi står foran en gal raner med kniv, og han hugger kniven mot min søster, klart jeg ville prøvd å forhindre det,og fått oss bort derifra i live, men jeg stiller meg ikke foran henne så han heller skal hugge kniven i meg.

Helt enig!

Jeg ville definitivt gjort alt i min makt for å redde dem, men dersom valget var å stå og se på at søstrene mine ble drept, eller bli drept selv... (Nå ser jeg litt mye på Alias for tiden, merker jeg).. da vet jeg virkelig ikke hvordan jeg hadde reagert. Jeg er storesøsteren, og det har liksom bestandig vært min jobb å være den som hjelper og passer litt på.

Dersom det var snakk om at "du må dø for at søsteren din skal leve", så vet jeg virkelig ikke. Jeg er ufattelig glad i søstrene mine, men jeg tror ikke jeg ville klart å fatte et slikt valg. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil definitivt ikke bli drept heller! På en annen side, er jeg sikker på at søstrene mine ikke ville tillatt meg å fatte et slikt valg. Vi er nok ganske like i ofringsvilje overfor hverandre, alle tre.

[Gjest Dhanu]

Ville ikke gitt livet bevisst for å redde mine søsken, fordi barna mine trenger meg. Vet ikke om jeg ville gjort det ellers.

Risikert livet, ville jeg garantert gjort.

[Gjest Siri K.]

Når denne typen problemstillinger kommer opp (på papiret), så er det alltid mange som er sikre på at de vil ofre seg for barna, ektefellen, søsteren osv. Mens noen sier at de ikke vil det. Men jeg tror ingen av oss vet hva vi ville gjort før situasjonen er der. Det er meget mulig at de som er sikrest på at de vil ofre livet er de som ville feiget ut, mens de som tror de aldri ville ofret seg likevel hadde gjort det. Man vet rett og slett ikke før man står i den situasjonen, hvor sterkt overlevelsesinstinktet er.

Du har rett i at ingen av oss med sikkerhet kan si hva vi vil gjøre før situasjonen er der.

Min familie har et nært forhold til hverandre, de stiller alltid opp for meg, og jeg ville ofret mye for å hjelpe dersom noen av dem var i vanskeligheter. Det samme vet jeg at de ville gjort for meg.

Mange mennesker har opp gjennom historien ofret sitt liv for å hjelpe andre, også fremmede. Vanlige mennesker, som aldri har vært spesielt modige eller utmerket seg på noen måte, har utført handlinger som har berget andre.

[livesen]

Jeg ville nok satt meg i risiko for å berge min bror . Men ikke gitt bort mitt liv for at han skulle leve . Og hadde han gått med på det sa ville han vel ikke vært verdt å ofre seg for heller . Underlig hypotetisk spørsmål .

[Gjest Marlo]

Tja, jeg ville nok prøvd å redde dem om det var det som trengtes.

Men jeg ville verken risikert eller ofret mitt eget liv for mine søsken.

[Gjest Infrarødt]

Nei jeg ville ikke ha ofret meg for mitt søsken. Vi har en dårlig relasjon, og da mener jeg virkelig dårlig! Så hvorfor skulle jeg ofre noe som helst for denne personen?

Jeg synes det er drøyt å si at de som ikke vil ofre seg for søsken er egoistiske. Jeg tror det i de fleste tilfeller ikke handler om egoisme, men om hva slags relasjon en har til sitt søsken.

[Gjest brutal_mann]

Aldri.

[Gjest Gjest_Hedda_*]

Nei, selvfølgelig hadde jeg ikke gjort det.

Det hadde vært grusomt å miste en søster eller bror, men for mine barn hadde det vært enda mer grusomt å miste meg.

[Gjest Blush]

Jeg er fryktelig glad i min bror men jeg svarer definitivt nei, jeg ville aldri ofret livet mitt for ham.

Gitt at vi snakker om å virkelig ofre livet, ikke å risikere det som i organdonasjon som noen nevner.

Jeg hadde gitt livet mitt uten å blunke for datteren min.

Jeg tror jeg ville gjort det for mannen min også, ikke fullt så sikker nå etter at vi har fått barn som jeg var før.

[Chiyo]

Jeg ville ofret meg selv for mine søsken. Jeg har allerede mistet lille bror og om det hadde vært mulig for meg å bytte plass med han ville jeg gjort det.

Jeg tror det kommer ann på hvor godt forhold en har til sine søsken. Jeg har en venn som har tre halvsøsken. To er farens og en er morens barn... Det er seriøst de mest egoistiske menneskene som finst. Og selv om han er en attpåklatt er han den voksne i familien. Han er glad i dem fordi de er søsken, men han liker dem ikke. På grunn av hans søskens mange problemer blir han alltid prioritert sist i familien.

Hadde jeg hatt slike søsken vet jeg ikke om jeg ville ofret meg for dem.

[elvital]

Ja.