Ofre sitt eget liv for søsken?

[Eliza Doalot]

Nei, jeg hadde ikke ofret livet for søstern min. Oppriktig talt tror jeg ikke mange ville gjort det.

Når det er sagt, jeg hadde ikke godtatt at hun skulle ofret sitt liv for mitt heller.

Derimot hadde jeg utsatt meg for en risiko (noen nevnte risikofylt organdonasjon)dersom det kunne reddet livet hennes.

[~umulia~]

Før jeg fikk egne barn ville jeg garantert svart ja, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

[Wildy]

For ungene mine; ja,uten å blunke.

For broren min; nei.

[Sequax]

Nei, jeg hadde ikke ofret livet for søstern min. Oppriktig talt tror jeg ikke mange ville gjort det.

Når det er sagt, jeg hadde ikke godtatt at hun skulle ofret sitt liv for mitt heller.

Derimot hadde jeg utsatt meg for en risiko (noen nevnte risikofylt organdonasjon)dersom det kunne reddet livet hennes.

Så du er villig til å utsette deg selv for risiko men ikke villig til å gi livet ditt ? Jeg syns dette går ut på det samme. Jeg hadde jo heller ikke satt kniven i hjertet selv om broren min hadde bedt meg om det...men hadde jeg måtte gjøre noe ( eks. organdonasjon ) for at han skulle ha overlevd og at jeg med min handling kunne ha mistet livet, så hadde jeg gjort det.

[Berentsens]

Hvem hadde du ofret livet for, da, om ikke et søsken ?

Mine barn, og min kone.

[Sequax]

Mine barn, og min kone.

Så det hele koker ned til hvor glad man er i et menneske, da ?

[Gjest Katee]

Ja, rett og slett fordi jeg ikke hadde orket tanken på å vite at JEG kunne ha reddet dem og ikke gjorde det. Som noen sier her: 'det fins verre ting enn å dø'. Jeg kan ikke leve uten hverken min søster eller min bror, men jeg kan dø for dem...

[Sequax]

Ja, rett og slett fordi jeg ikke hadde orket tanken på å vite at JEG kunne ha reddet dem og ikke gjorde det. Som noen sier her: 'det fins verre ting enn å dø'. Jeg kan ikke leve uten hverken min søster eller min bror, men jeg kan dø for dem...

Nå skjønte jeg først ingenting...du har nemlig samme avatar som en som mener det motsatte av deg... :gjeiper:

[Berentsens]

Så det hele koker ned til hvor glad man er i et menneske, da ?

Nei, det er nok flere faktorer som spiller inn. Biologisk tilknytning er et av de viktigste faktorene. Men emosjonell tilknytning er også viktig. Hva som blir den avgjørende faktoren er nok forskjellig fra person til person. Eller hva tror du?

[Gjest Gjest]

Jeg ville nok ikke det, nei. Men jeg ville heller aldri klart å gi slipp på tanken om at jeg kunne ha reddet ham.

De eneste jeg vet at jeg kommer til å føle det slik for, er mine egne barn. Dersom jeg visste at de andre barna kom til å klare seg og vokse opp uten meg, vel og merke.

Men jeg tviler på at man i en krisesituasjon tenker over slike ting. Man tenker ikke over at man kan dø dersom man hopper i sjøen for å redde en bror eller et barn.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Selvfølgelig hadde jeg tatt risikoen om vi var i livstruende fare, sneskred, klatreulykke, tsunami, jordskred, jordskjelv osv, da handler man uten å å tenke over egen risiko, da må man bare redde dem som reddes kan.

Men om situasjonen er at vi står foran en gal raner med kniv, og han hugger kniven mot min søster, klart jeg ville prøvd å forhindre det,og fått oss bort derifra i live, men jeg stiller meg ikke foran henne så han heller skal hugge kniven i meg.

[Sequax]

Nei, det er nok flere faktorer som spiller inn. Biologisk tilknytning er et av de viktigste faktorene. Men emosjonell tilknytning er også viktig. Hva som blir den avgjørende faktoren er nok forskjellig fra person til person. Eller hva tror du?

Ja, enig. Biologisk tilknytning er nok en hovedfaktor, men om forholdet til et søsken er fjernt på et følelsesmessig plan hadde det sikkert ikke vært like aktuelt å gi sitt eget liv for den personen. Jeg er sterkt knyttet til min bror, og han har en sønn. Jeg er foreløpig barnløs og er dermed mer " forkastelig " i en livstruende situasjon ( i mine øyne, selvsagt. Hadde du spurt bror hadde nok ikke han vært enig...)

[Gjest Gjest]

Når denne typen problemstillinger kommer opp (på papiret), så er det alltid mange som er sikre på at de vil ofre seg for barna, ektefellen, søsteren osv. Mens noen sier at de ikke vil det. Men jeg tror ingen av oss vet hva vi ville gjort før situasjonen er der. Det er meget mulig at de som er sikrest på at de vil ofre livet er de som ville feiget ut, mens de som tror de aldri ville ofret seg likevel hadde gjort det. Man vet rett og slett ikke før man står i den situasjonen, hvor sterkt overlevelsesinstinktet er.

[Gjest Katee]

Nå skjønte jeg først ingenting...du har nemlig samme avatar som en som mener det motsatte av deg... :gjeiper:

Ble forvirret selv der en liten stund

[Eliza Doalot]

Så du er villig til å utsette deg selv for risiko men ikke villig til å gi livet ditt ? Jeg syns dette går ut på det samme. Jeg hadde jo heller ikke satt kniven i hjertet selv om broren min hadde bedt meg om det...men hadde jeg måtte gjøre noe ( eks. organdonasjon ) for at han skulle ha overlevd og at jeg med min handling kunne ha mistet livet, så hadde jeg gjort det.

Jeg tolker spørsmålet i hovedinnlegget som at det handler om å dø for søskenet sitt. Mao ingen mulighet for å overleve. Det hadde jeg ikke gjort, og jeg hadde heller ikke latt henne gjøre det for meg.

Å ta en risiko, er for min del, noe helt annet.

[Gjest Syrin_Ulven]

For lillesøsteren min og lillebroren min, ja, der tror eg ikkje eg hadde nølt eingang. De er de snille, flinke, smarte, gode barna til mamma og pappa og kommer nok garantert lengre enn meg i livet.

Storebror, der er eg litt usikker, hadde mest sannsynlig nølt litt, men når det kom til stykket så er det vel mest sannsynlig at eg hadde gjort det ja.

Ellers så hadde eg risikert/ofra livet for "barna" mine, samboeren min, foreldrene mine, og besteforeldrene mine. De er de viktigste personene i livet mitt.

Endret 19. februar 2010 av Syrin_Ulven

[The Kitten]

Jeg ville ikke vurdert det engang.

Endret 19. februar 2010 av The Kitten

[Gjest Gjest_Hannah_*]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert før jeg havnet i den situasjonen som hadde krev at jeg skulle gjøre det valget, men akkurat når som jeg sitter her, ville jeg gjort ALT for min lillebor, men ikke for min lillesøster. Det høres sikkert utrolig ufølsomt og rart ut, men jeg har aldri hatt god kontakt med min søster, vi har egentlig vært to fremmede som har vokst opp i samme hus og familie, mens når det gjelder min bror, har vi alltid hatt et godt forhold. Han har alltid vært den eneste jeg virkelig har kunnet stole på og virkelig være meg selv med (utenom min forlovede). Det er også min bror som kommer til å følge meg ned alteret når jeg står brud.

[Momseguri]

Helt klart. Hadde overhodet ikke kunnet levd med meg selv viss jeg hadde "ofret" en av dem for meg. Det kan kanskje ha noe med saken å gjøre at jeg er eldst? Ingen av oss har barn enda, så jeg vet ikke hvordan det ville påvirket meg.

[Gjest Rekaaa]

Det er fire mennesker i verden jeg ville ofret meg for, mamma, pappa og mine to brødre. Så ja, det ville jeg gjort uten å tvile.