merkelig panikkannfall

[Gjest bare meg :)]

Hei jeg er ei jente på 26 år..

har ikke hatt panikkanfall eller skikkelig angst på en liten stund nå, men må bare spør om det er noen som har hatt lignende som meg?

gikk til psykolog lenge pgav det, og han kunne heller ikke fortelle meg om han hadde hørt lignende..

når jeg får panikkanfall så bygger det aldri seg opp, pang så er det der.. og er veldig vanskelig å forklare, men det er som hakk i plata i hode mitt, det låser seg på et sekkund som det repeterer opp og opp ijen.. har jeg en tanke i hode så denker jeg det ordet oppijen og oppijen også.. første gangen jeg fikk det så gikk jeg forbi en mann, og da gikk jeg pluttselig forbi han mange ganger, og når det har gått et par minutt så virker det som jeg forsvinner mer og mer inni det sekkundet... fikk faktisk beskjed me psykolog og prøve unngå lange ganger etc... det er heelt gruusomt.. føler at det ikke er panikkanfall men at det er noke mer alvårlig.. er faktisk livredd, og grur meg til den dagen det kommer ijen.. kunne gå dagesvis før jeg kan feks gå ut døren og lignende, bare det å gå på do var en prøvelse i perioder..

er jeg bare sinnsyk eller er det noen som har hørt om lignende?

har googla og prøvt det meste uten hell...

[Gjest Gjest]

Hm. Du er ikke undersøkt for epelepsi?

[Gjest bare meg :)]

Hm. Du er ikke undersøkt for epelepsi?

nei det er ikke jeg, men hadde det vert noe sånnt burde ikke psykologen ha tengt ut det da? eller? har ikke orket gå til lege med det for de tar meg aldri alvårlig..

[Gjest Gjest_pasta_*]

Hei jeg er ei jente på 26 år..

har ikke hatt panikkanfall eller skikkelig angst på en liten stund nå, men må bare spør om det er noen som har hatt lignende som meg?

gikk til psykolog lenge pgav det, og han kunne heller ikke fortelle meg om han hadde hørt lignende..

når jeg får panikkanfall så bygger det aldri seg opp, pang så er det der.. og er veldig vanskelig å forklare, men det er som hakk i plata i hode mitt, det låser seg på et sekkund som det repeterer opp og opp ijen.. har jeg en tanke i hode så denker jeg det ordet oppijen og oppijen også.. første gangen jeg fikk det så gikk jeg forbi en mann, og da gikk jeg pluttselig forbi han mange ganger, og når det har gått et par minutt så virker det som jeg forsvinner mer og mer inni det sekkundet... fikk faktisk beskjed me psykolog og prøve unngå lange ganger etc... det er heelt gruusomt.. føler at det ikke er panikkanfall men at det er noke mer alvårlig.. er faktisk livredd, og grur meg til den dagen det kommer ijen.. kunne gå dagesvis før jeg kan feks gå ut døren og lignende, bare det å gå på do var en prøvelse i perioder..

er jeg bare sinnsyk eller er det noen som har hørt om lignende?

har googla og prøvt det meste uten hell...

Kan du forklare litt mer slik at det kan bli lettere å forstå?

Skjønner at henger deg opp i en detalj av en situasjon/ord som et "hakk i plata", men hv/hvorfor er dette plagsomt? Og er det noe du kan gjøre for å avbryte fokuset på et spesielt ord f.eks, for å gå videre?

[Gjest Gjest_Lillie_*]

Jeg klarer ikke helt forstå hva du mener når du opplever dette, det hadde vært fint om du kunne formulert det hele på en annen måte.

Har selv hatt panikkangst og vet nå hva jeg kan gjøre for å komme ut av det før panikken tar overhånd. Jeg klyper meg sev hardt i armen og får tankene over på noe annet. Så blir det borte like fort som det kommer.

[Gjest redstar]

Hei jeg er ei jente på 26 år..

har ikke hatt panikkanfall eller skikkelig angst på en liten stund nå, men må bare spør om det er noen som har hatt lignende som meg?

gikk til psykolog lenge pgav det, og han kunne heller ikke fortelle meg om han hadde hørt lignende..

når jeg får panikkanfall så bygger det aldri seg opp, pang så er det der.. og er veldig vanskelig å forklare, men det er som hakk i plata i hode mitt, det låser seg på et sekkund som det repeterer opp og opp ijen.. har jeg en tanke i hode så denker jeg det ordet oppijen og oppijen også.. første gangen jeg fikk det så gikk jeg forbi en mann, og da gikk jeg pluttselig forbi han mange ganger, og når det har gått et par minutt så virker det som jeg forsvinner mer og mer inni det sekkundet... fikk faktisk beskjed me psykolog og prøve unngå lange ganger etc... det er heelt gruusomt.. føler at det ikke er panikkanfall men at det er noke mer alvårlig.. er faktisk livredd, og grur meg til den dagen det kommer ijen.. kunne gå dagesvis før jeg kan feks gå ut døren og lignende, bare det å gå på do var en prøvelse i perioder..

er jeg bare sinnsyk eller er det noen som har hørt om lignende?

har googla og prøvt det meste uten hell...

Det er jo mangen formen for panikkangst, og dette er en av dem.

Har du noe pusteproblemer, blir varm/het? Eller er det bare tankene du sliter med?

[Gjest bare meg :)]

svar til alle:

det er som om hjernen min stopper opp på et sekkund og bare repeterer det.. når jeg kommer inni situasjonen klarer jeg ikke tenke før ettepå, siden jeg bare tenker opijen og oppijen det som skjer i det sekkundet.. er veeldig vanskelig å forklare.. når jeg kommer til meg selv ijen får jeg en annen type panikk.. får ikke den angsten at jeg tror jeg skal dø, som mange andre får, men jeg tror jeg kommer til og bli "stuck" i det sekkundet for alltid.. så jeg blir livredd og klarer ikke puste, hyperventilerer etc.. det som er ganske vanlig for panikkangst.. men hvorfor dette andre kommer lurer jeg på.. ingen som fårstår hva jeg mener heller :S

ble dere kansje klokere nå?

[Gjest Gjest_Lancelot_*]

Jeg forstår at det kjennes ut som om du henger deg opp i det øyeblikket og går på repeat, som om det var hakk i plata og tankene summer igjen og igjen, helt til du kommer "ut" av den tilstanden så kommer panikken, redelen for at du aldri kommer deg ut av det øyeblikket hvor det er hakk i plata og at du kan bli hengende fast i den tilstanden til evig tid. Og du får de klassiske symptomene på panikkangst med hyperventliering og alt som hører med.

Slapp av, du vil ikke havne i et evig øyeblikk med hakk i plata. Selv om du av og til får denne følelsen så vil den gå over igjen like fort som den kom, selv om det ikke føles slik der og da, derfor kommer også panikken. Så nei, du er ikke gal eller er i ferd med å bli det. Dette er selvforsterkende, du er engstelig for at det plutselig skal skje igjen og er redd for å havne i et vakum. (been there) Tenk om du aldri kommer deg ut og det blir sånn til evig tid? Nei, det gjør ikke det. Men det føles sånn ut når du er fast i den situasjonen.

Det føles ut som om man er i ferd med å miste forstanden, fortvil ikke, du gjør ikke det. Jeg tror dette er selvforsterkende, du er livredd for å havne i den samme situasjonen igjen og plutselig så skjer det, angsten kommer etterpå og du blir enda reddere. Det er ikke farlig, du kommer ikke til å bli hengende fast i "the moment", du er ikke gal, det er bare utrolig ubehagelig.

For meg forsvant det hele som dugg for solen når jeg satte igang tankeprosesser hos meg selv, aksept og forståelse for at jeg ikke ville ha dette ubehaget. Lang historie men det er mulig å komme ut av det.

Tris at du har dette ubehaget, men du må ikke være redd, det er ikke farlig men bare veldig ubehagelig

[Gjest bare meg :)]

Jeg forstår at det kjennes ut som om du henger deg opp i det øyeblikket og går på repeat, som om det var hakk i plata og tankene summer igjen og igjen, helt til du kommer "ut" av den tilstanden så kommer panikken, redelen for at du aldri kommer deg ut av det øyeblikket hvor det er hakk i plata og at du kan bli hengende fast i den tilstanden til evig tid. Og du får de klassiske symptomene på panikkangst med hyperventliering og alt som hører med.

Slapp av, du vil ikke havne i et evig øyeblikk med hakk i plata. Selv om du av og til får denne følelsen så vil den gå over igjen like fort som den kom, selv om det ikke føles slik der og da, derfor kommer også panikken. Så nei, du er ikke gal eller er i ferd med å bli det. Dette er selvforsterkende, du er engstelig for at det plutselig skal skje igjen og er redd for å havne i et vakum. (been there) Tenk om du aldri kommer deg ut og det blir sånn til evig tid? Nei, det gjør ikke det. Men det føles sånn ut når du er fast i den situasjonen.

Det føles ut som om man er i ferd med å miste forstanden, fortvil ikke, du gjør ikke det. Jeg tror dette er selvforsterkende, du er livredd for å havne i den samme situasjonen igjen og plutselig så skjer det, angsten kommer etterpå og du blir enda reddere. Det er ikke farlig, du kommer ikke til å bli hengende fast i "the moment", du er ikke gal, det er bare utrolig ubehagelig.

For meg forsvant det hele som dugg for solen når jeg satte igang tankeprosesser hos meg selv, aksept og forståelse for at jeg ikke ville ha dette ubehaget. Lang historie men det er mulig å komme ut av det.

Tris at du har dette ubehaget, men du må ikke være redd, det er ikke farlig men bare veldig ubehagelig

så utrolig fint jort av deg og ta deg tid å skrive så mye

har du hatt samme problemet selv?

vet at jeg ikke blir sann for alltid, men der og da er det utrolig vanskelig å skjønne det.. panikken tar overhånd..

når jeg foreksempel går i hotellganger så må jeg telle tallene på dørene, slik at jeg vet jeg ikke henger ijen på en plass.. slike ting må jeg passe på og gjøre hele tiden..

har det heldigvis mye bedre nå, men er redd det skal komme ijen.. hold på og miste min gamle jobb pgav det.. når jeg fikk desse anfallene så var jeg ikke bra ijen rett ettepå, da går det flere dager før jeg blir skikkelig meg selv ijen.. alså har ikke "hakk i plata" konstant i 4 dager, men må holde meg mye i ro for og ikke få det ijen.. blir også heelt tappet for energi etter et slikt anfall..

[Gjest Gjest_Lancelot_*]

så utrolig fint jort av deg og ta deg tid å skrive så mye

har du hatt samme problemet selv?

vet at jeg ikke blir sann for alltid, men der og da er det utrolig vanskelig å skjønne det.. panikken tar overhånd..

når jeg foreksempel går i hotellganger så må jeg telle tallene på dørene, slik at jeg vet jeg ikke henger ijen på en plass.. slike ting må jeg passe på og gjøre hele tiden..

har det heldigvis mye bedre nå, men er redd det skal komme ijen.. hold på og miste min gamle jobb pgav det.. når jeg fikk desse anfallene så var jeg ikke bra ijen rett ettepå, da går det flere dager før jeg blir skikkelig meg selv ijen.. alså har ikke "hakk i plata" konstant i 4 dager, men må holde meg mye i ro for og ikke få det ijen.. blir også heelt tappet for energi etter et slikt anfall..

Bare hyggelig, du skal vite at du er ikke alene om dette og det finnes flere der ute som kjenner det slik du gjør det

Sjønner hva du mener når panikken tar overhånd, og du tror det skal tørne for deg. Kjenner igjen den følelsen. Du frykter der og da at du aldri kommer deg igjen, men det er hjernen som leker med deg. Frykten gjør det verre.

Har vært i lignende siuasjon, som det du beskriver. Og du blir satt ut en stund, tror det må være utlaningen av panikkanfallet som gjør det. Det er nok også det at angsten for tilbakefall henger igjen etter sist gang og man er fryktelig redd for at det skal skje igjen når som helst. Da tror jeg også det er lettere for at det skjer. Angst avler panikkanfall. (selvlaget profeti)

Det at du sjekker nummer på hotelldører og slikt, er det en tvangstanke du har lagt deg til etter at du opplevde den første "stuck in the moment øyeblikket"? Eller er det slik at du kan falle inn og ut av denne "tilstanden"? Eller du frykter at det skal skje?

[Gjest bare meg :)]

Bare hyggelig, du skal vite at du er ikke alene om dette og det finnes flere der ute som kjenner det slik du gjør det

Sjønner hva du mener når panikken tar overhånd, og du tror det skal tørne for deg. Kjenner igjen den følelsen. Du frykter der og da at du aldri kommer deg igjen, men det er hjernen som leker med deg. Frykten gjør det verre.

Har vært i lignende siuasjon, som det du beskriver. Og du blir satt ut en stund, tror det må være utlaningen av panikkanfallet som gjør det. Det er nok også det at angsten for tilbakefall henger igjen etter sist gang og man er fryktelig redd for at det skal skje igjen når som helst. Da tror jeg også det er lettere for at det skjer. Angst avler panikkanfall. (selvlaget profeti)

Det at du sjekker nummer på hotelldører og slikt, er det en tvangstanke du har lagt deg til etter at du opplevde den første "stuck in the moment øyeblikket"? Eller er det slik at du kan falle inn og ut av denne "tilstanden"? Eller du frykter at det skal skje?

angst avler panikkanfall ja.. den var ikke dum den

det med at jeg teller hotelldører er for frykt av at det skal skje, det er ingen tvangstanke. er bare livredd for at jeg får "hakk i plata" når jeg går i lange ganger der ting ser likt ut igjennom gangen.. klarer heller ikke heis lenger heller.. tar jeg heis så må jeg følge med at den skifter etasje.. også kan jeg ha problem bare og gå bak noen, for da ser jeg det samme hele tiden forran meg, og det kan utløse panikken..

hørest sikkert utrolig dumt ut