Gå til innhold

Transer.


Gjest Embla s

Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er en utrolig sterk historie du har delt med oss Hege, takk for det.

Mange klemmer fra Marianne

Skrevet

Enda en link:

http://www.sexologi.com/

Og ja, jeg skal følge opp dette, men det kommer til å ta år og dag og sikkert et par vintre også før rikshospitalet kommer i tanker om å skjære litt i meg. I mellomtiden må jeg sikkert utredes både inn-og utvendig og i begge ender. :kul:

Gjest Anonymous
Skrevet
Hvorfor er det sykt å binde fast kjæresten sin slik at h*n pent må ta imot kjærtegn? (Ja, sadomasochisme er faktisk en psykiatrisk diagnose)

Dette er ikke sykt så lenge begge parter er enige om saken. I motsatt fall er det overgrep. En ganske vanlig fantsi blant transvestitter er å bli tvunget til å kle seg i jenteklær. Gjerne av kvinner. Jeg også.

Det vil si, det er ikke så nøye nå lenger, ingen kan tvinge meg til noe jeg gjør hele tiden.

Du har nok rett i det. Jeg håper bare så inderlig at ingen lar sine partnere tvinge seg til mer enn de sjøl ønsker. Dersom ønsket om å ha en "legal grunn" til å transe er det eneste tvangsbehovet en har vil enhver tvang utover det være overgrep...

En annen gruppe i dette kjønnslandskapet er de som har genetiske feil som gjør at de på sett og vis er født med to fysiske kjønn. Ofte har disse blitt korrigert til jenter som spebarn. Hvordan kan helsevesenet og foreldrene vite at de gjør det rette?

Her tror jeg du tenker på tvekjønnede, eller hermafroditter. De lærde strides om hvorvidt det er riktig å bestemme barnet kjønn fra fødselen. Ingen vet enda hvilken kjønnstilhørighet de kommer til å få når de vokser opp. En forhastet kjønnskorrigering ville være ektra tåpelig her, når de i utgangspunktet har en glimrende mulighet til å finne det rette. Om de bare ville vente til barnet kan uttale seg selv. Igjen min mening.

Jeg tenker ikke bare på "komplette" hermafroditter, men også på andre tilstander som i likhet med hermafrodittisme blir betegnet som intersex. Dette er tilstander der barnets ytre kjønnsorganer ikke er "helt standard". Jeg traff en gang ei mor som var sååå glad for at ungen hennes "bare" hadde en intersex-tilstand, for det var sååå lett å operere... Dessverre har mange genetiske gutter blitt kjønnskorrigert til jenter, fordi dette er enklest :cry:

... og velskapte, flotte jenter klager over ulik størrelse på kjønnsleppene sine...

Et google-søk på ordet "Intersex" gir lenker til mye info.

Nok en gang Hege:

Takk for at du gir oss av deg sjøl!!!

Gjest Anonymous
Skrevet

Skulle forresten ønske vi hadde ord på norsk som tilsvarer de engelske "sex" og "gender". Da hadde ting blitt bittelitt enklere.

Skrevet

Mener jeg har sett på TV en gang at det kan faktisk bevises en forskjell på hjernen...

Hos de som er "feilplassert" vises en liten skygge, eller så er hjernen mer lik det kjønnet man ønsker å være...husker ikke helt :oops:

Igjen skriver du mye fint Revetispa.

Jeg forstår ikke at vi som mennesker skal se ned på andre som er annerledes.

Homofile, transer eller andre som har litt spesielle væremåter gjør ikke noe galt. De er ikke slemme.

Som regel dreier det seg om en form for kjærlighet- Det syns jeg vi faktisk skal omfavne, ikke støte fra oss.

Skrevet

Takk for at du deler din historie Hege.Det var en sterk historie du fortalte.

JEg har jo spurt og gravd deg om en del av dette før vi PM.

Håper virkelig at ting går din veg, men du er vel i gode hender når du får støtte hos Benestad.

Lykke til.

Skrevet

Hei, jeg kaller meg transperson, noe som vel dekker over mange.

Jeg vil fortelle litt om meg, det var så givende å lese hva Hege har opplevd og har det i livet.

Jeg definerte meg selv som transvestitt tidlegere, det er en noe snever definisjon og ett langt navn. Derfor kaller jeg meg transe.

Allerrede da jeg var 6 år oppdaget jeg at jeg likte å bruke søsteren sine skjørt og kjoler. Hun er noen år eldre, så det var stort nok minst.Jeg holdt til med det så ofte jeg kunne. Da jeg kom i puberteten ble det mer fart på det, jeg fikk vere hjemme alene, og da lånte jeg henners klær.Ett bra år var det da jeg var 15, da skulle jeg fikse opp romet mitt, og lå på min søsters rom da hun hadde flyttet. I klæspapet der var det flere fine kjoler, og jeg lå med kjole på hver natt.

På denne tiden begynt jeg å ereksjon av jenteklær.

Det var en heller traurig tid inntil jeg fikk bil og kune reise vekk alene. Da fikk jeg kjøpt mine egne kjoler og skjørt.

Jeg har hele tiden følt meg tiltrekt av jenter. Prøvde en gang da jeg var rundt 20 å vere sammen med en mann, noe som var mislykket.

Etter som økonomien tilsa det ble det kjøpt stadig mer av jenteklær og jenteting. Feriene brukte jeg ,og bruker forsatt, til å vere mest muleg jente.

Nå bruker jeg for det meste jenteklær på all fritiden, men på jobb er jeg mann. I vår var jeg på sleksstemne og bestemte meg for at jeg skulle ta steget ut å vere jente for alle. Fikk bare positiv reaksjon på det, særleg av jenten og dem under 50.Noen snakket ikke til meg, og det var OK,ble vel ikke akseptert, men slapp negtiv omtale.

Jeg er singel, og jeg drømmer stadig om ett forhold til en jente.Men noe har forandret seg med meg. Jeg er puppefiksert, og drømmer om å få hormoner så jeg kan få ekte pupper. I dag har jeg silikoninnlegg som jeg limer fast.

Jeg fantaserer mer og mer om sex sammen med en gutt, bare suging, ikke analt.

I ett eventuelt forhold mellom meg og en jente vil jeg at jente skal vere veldig feminim, og vi opptrer over for samfunnet som lesbisk.

Hva slags navn på min transetilvæerelse som er rett vet jeg ikke.

Kjønnoprasjon for meg er ikke aktuellt.

Jeg vil gjerne at samfunnet forandrer seg slik at en gutt kan gå ut med kjole og skjørt som det naturlege, uten å opptre som jente.

Er sikker på at det ville bli suksess bare moten tilsa det og hemmningen forsvinner.

Skrevet

Kjære Hege!

Lykke til med søknaden om kjønnskorrigering.

Håper og tror det ordner seg for deg.

:lol:

Klem,

Skrevet

Det var et meget følelsesbetont innlegg fra deg, Hege. Virkelig stærkt. Og lærerikt.

Jeg tror helt sikkert at det å stå frem etterhvert bryter ned fordommer i samfunnet. Det ukjente skaper fordommer - får man kunnskap og innsikt forsvinner "farligheten".

(Min mor var på et tidspunkt meget rasistisk - helt til vi fikk en invandrer familie som nabo. Noe av hennes skepsis forsvant som dugg for solen).

Jeg kom til å tenke på den gang jeg selv oppdaget KG. Jeg var sikker på at jeg ikke var helt normal som "plutselig" hadde så intense følelser for en annen kvinne. (Jeg har nok mine forvirrende stunder periodevis ennå...). Men på grunn av KG oppdaget jeg at det ikke var noen dødelig sykdom det her. Jeg var faktisk ikke helt alene om det i verden.

Takk for deres innlegg, både Hege og Transe :P

Gjest Anonymous
Skrevet

Ikke mist tråden, forsett alle.

Takk til Hege og Transe.

Kom med synspunkt og meninger.

Forsett å skriv Hege og Transe.

Vi trenger dere.

Mamma til en kommende transe ?

Skrevet

Hege: takk for åpenhet om et sensitivt tema. Lykke til med søknaden!!

Skrevet

Ja, lykke til med søknaden Hege.

Anderledesheten er det som gjør livet spennende og innholdsrikt å leve - det å bli minnet på om at vi er et samfunn som består av mange skjebner, mange ulike tanker, mange ulike prioriteringer .... mennesker som kommer i ulike innpakninger, men som har lik verdi. Å bli minnet på om at vi aldri må søke mot det perfekte, det A4, det forhåndsdefinerte - for det perfekte og det skjønne kan ikke defineres, det bare ER. Jeg gleder meg til den dagen folk klarer å ta det innover seg og glede seg over anderledesheten - det som ikke passer inn i våre definerte former, skjønt det tar kanskje litt tid.

Skrevet

Tja, jeg kan fortelle at jeg en gang hadde to fornavn. Et av dem ble byttet ut med Hege, slik at jeg hadde et mannsnavn som det første, og Hege som det andre. Dette ble ordnet for ca. tre år siden. Like før jeg fant KG, tror jeg.

For noen dager siden fikk jeg svar på enda en navneendring. Nå har jeg bare ett fornavn. Hege.

Nytt førerkort, bankkort og andre papirer er ordnet. Jepp, det er enda et skritt på veien, og den 30 i denne måneden regner jeg med at søknaden om operasjon blir sendt, etter en liten prat med legen :)

Gjest sunshine-t
Skrevet

Lykke til hege!!!

Du er en vannvittig åpen og sterk kvinne!!! Og det er ikke alle som hadde turd å åpne seg så mye som det du har gjort!!

Lykke til med søknaden, den går nok igjenom skal du se :D

Takk for at du er så ærlig!!!

Skrevet

Tusen takk, alle! Ikke vanskelig å være åpen her i forumet :)

Mamma til en kommende transe ?

I så fall har han en mamma av rette sorten. Han vil klare seg fint! Han har noen å snakke med når spørsmålene kommer. :wink:

Koselig å hilse på deg på treffet, Sunshine-t. Kanskje en gang senere også?

Skrevet
Mener jeg har sett på TV en gang at det kan faktisk bevises en forskjell på hjernen...

Hos de som er "feilplassert" vises en liten skygge, eller så er hjernen mer lik det kjønnet man ønsker å være...husker ikke helt :oops:  

Stemmer. Tror dette gjaldt transseksuelle. Hos menn og kvinner finnes det et lite punkt i hjernen hvor størrelsen er ulik, husker ikke om den var størst hos kvinner eller hos menn. Men det viste seg at hos en transseksuell mann var området like stor som hos en kvinne - og omvendt.

Dermed må vel dette som kalles transseksualitet være medisinsk og ikke til å unngå. Litt synd for de som virkelig sliter med det og får livet sitt "ødelagt" på grunn av noe som anses som forbudt og ekkelt i omgivelsene.

Gjest Dr Zoidberg
Skrevet

Bare for å spore av litt - men det som forundrer meg virkelig med menneskelige anlegg er de som er født med begge fysiske kjønn - hermafroditter. Jeg trodde faktisk ikke noe fantes, men det er altså mulig. Noen som vet hvor utbredt dette er? Var litt vanskelig å finne noe spesielt skrevet om det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...