Transer.

[Gjest Embla s]

Jeg vet om en tranvestitt. Han kaller seg ved kvinnenavn (nekter å ha noe å gjøre med noen som kaller ham hans mannenavn), og kler seg i kvinneklær. Allikevel er han såpass maskulin i ansikt/kropp at man ser han er en mann.

Jeg og en veninne har snakket om dette, for vi skjønner ikke helt - hva er drivkraften? Er det seksuelt eller er det på et trivselsplan? Og hvorfor er det slik at menn i kvinneklær ofte er mer "feminine" enn kvinner flest? Kunne transvestitter løst problemet med en kjønnsoperasjon, eller blir det helt feil? Og er det slik at transvstitter egentlig føler seg som lesbiske kvinner? Når en transvestitt er i kvinneklær, ser han da på andre kvinner som potensielle partnere eller som veninner?

[Mrs. K]

Etter å ha lest alle dine spørsmål innser jeg, at jeg ikke vet noe særlig om transvestitter. Jeg går dog ut ifra at de finns i alle kategorier: heteroseksuelle, homoseksuelle, menn som liker kvinneklær, kvinner som liker manneklær (?), menn og kvinner som lever i feil kropp (eller finns det et annet navn for dette?).

En bruker på KG skrev engang noe om at hun likte å være sammen med kvinner på en måte menn ikke er (ta bare samtalene i en syklubb). Jeg oppfattet dette som samvær med venninner. Forestiller meg ikke at det er noe seksuellt med det.

Som sagt så finns det sikkert mange forskjellige lengsler og lyster hos transvestittene som hos alle andre.

Hilsen Trille

[Rapitap]

Ja er enig. Det er så individuelt at jeg ikke får til å hoste opp ett generelt svar. Men om du kjenner denne personen, kan du ikke spørre ham/hun - det?

[Gjest Hege]

Hmm..skulle ikke undre meg om jeg kan bidra litt her, men det må bli etter at jeg kommer hjem fra jobb i kveld

[Mrs. K]

Fint du kom på banen, Hege, det var deg jeg refererte til.

HIlsen Trille

[Gjest Hege]

Jeg skal svare så nøye jeg kan, men kun ut fra egne erfaringer. Det finnes så mange varianter på dette, og jeg har jo ikke opplevd dem alle

Mens dere venter kan dere jo kikke litt på denne:

http://www.fpenorge.no/

Og for ordens skyld..jeg er transseksuell, og ikke transvestitt.

[Gjest Embla s]

Ja er enig. Det er så individuelt at jeg ikke får til å hoste opp ett generelt svar. Men om du kjenner denne personen' date=' kan du ikke spørre ham/hun - det?[/quote']

Nei, jeg kjenner selvfølgelig ikke vedkommende! Hadde jeg gjort det hadde jeg ikke trengt å spørre her

Tenker også på eks. det jeg har lest om Benestad. Når han er mann, har han mannlige lyster, men når han er dame, er han som en veninne for konen sin (om jeg har forstått dette rett)? er det da slik at han liker menn når han er dame? Eller er det seksuelle fraværende som kvinne? Det er sikkert naive spørsmål, men jeg skjønner ikke dette, og syns følgelig det er rart. Snakker vi om splittet/delt personlighet?

(takk for svar så langt)! Skal lese linken din, Hege.

[Gjest Embla s]

Jeg skal svare så nøye jeg kan, men kun ut fra egne erfaringer. Det finnes så mange varianter på dette, og jeg har jo ikke opplevd dem alle

Mens dere venter kan dere jo kikke litt på denne:

http://www.fpenorge.no/

Og for ordens skyld..jeg er transseksuell, og ikke transvestitt.

Hva innebærer transseksuell da? Og hva er forskjellen? Kjempefint om du gidder utdype, Hege :D

[MarianneE]

Nå har ikke jeg peil på slikt i det hele tatt, siden jeg ikke er slik, og så vidt jeg vet er heller ingen jeg kjenner slik.

Men, jeg tenker at det må jo være fryktelig!

Tenker da på de som ikke føler seg "hjemme" i sin kropp eller kjønn!

Det må jo være utrolig slitsomt psykisk og hele tiden føle seg (ihvertfall slik jeg kan tenke meg at det er) anderledes og ukomfertabel med seg sjøl, men da på et helt annet plan enn oss andre.

Men, når man er inne på temaet:

Hvor kommer Drag Queens inn i bildet?

[Gjest Hege]

Kjempefint om du gidder utdype, Hege

Jeg har valgt å svare i denne tråden, og da mener jeg om det aller meste. Om det jeg selv opplever da, selvsagt. Spør om hva dere vil.

Jeg svarer etter som jeg har anledning til det.

Bare jeg får kommet meg hjem fra denne hersens jobben først, og får gaflet i meg litt middag

[Tusenfryd]

Hva innebærer transseksuell da? Og hva er forskjellen? Kjempefint om du gidder utdype, Hege :D

*blander meg*

Hvis du leser i linken under "hva er FPE" - så finner du en veldig god forklaring på det, Embla s - mens vi venter på at Hege skal spise ferdig middagen

[Gjest Hege]

Sånn, nå er middagen der jeg helst vil ha den, og jeg skal forsøke å svare

Jeg pleier å si at vi har tre hovedkatekorier av transefenomenet:

Transvestitt (TV)

En person som liker å kle seg i det motsatte kjønns klær periodevis. Både menn og kvinner kan føle det slik, men her vil jeg kun snakke om mannen.

Han kan være heterofil, bi, eller homoseksuell. I likhet med alle andre. Det ikke alle andre opplever er å føle dragning mot kvinneklær, og kle seg som kvinne. Ikke alltid, men av og til.

Han føler seg hele tiden som mann, men får av en eller annen grunn behov for å være kvinne nå og da. Noen tenner seksuelt på dette, andre føler bare at de kommer nærmere det annet kjønn på denne måten, og opplever et felleskap med kvinner som ikke mange andre menn kan oppleve. Sånn sett er han veldig heldig

Slike perioder kan være fra et par timer til flere dager, og det kan være både måneder og år mellom dem. Utenom disse "periodene" tenker og føler han som en helt vanlig mann.

Her blir det vanskelig for meg å gå i detaljer, siden hvert menneske er et eget individ og kan oppleve masse varianter om dette.

Transgender (TG)

Samme som en transvestitt, men lever permanent i kvinneklær, som kvinne, uten å ønske kjønnsskifteoperasjon. Han er fornøyd der han er, midt mellom transvestitt og

Transseksuell (TS)

Og da kan vi snakke om meg

Helt fra jeg var 4-5 år har jeg følt at jeg egentlig ikke var gutt, selv om alle så noe annet og behandlet meg som gutt. I barneselskaper husker jeg at jeg satt og misunte jentene at de var så fint kledd. Pene kjoler og sånt. Jeg ville også, men samtidig var det noe som ikke stemte. Jeg var gutt, og gutter bruker ikke jenteklær. Ikke følte jeg at jeg kunne fortelle noen hva jeg følte heller.

Puberteten var et kapittel for seg. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg ikke var gutt. Lekte med gutter, omgikk gutter, men alltid med en intens følelse av at jeg heller ville være sammen med jentene. Stadig uten å tørre si noe om det.

Så ble jeg forelsket. I ei jente. Og skjønte enda mindre..

Nåja, det ble ikke til noe, hun merket nok at jeg på en eller annen måte var hemmet. At jeg hadde en hemmelighet. Jeg sa ikke noe.

Jeg flyttet på hybel og begynte å eksperimentere med jenteklær sånn i det stille. Stadig hysterisk redd for å bli avslørt. Venner og familie var jo ikke langt unna, og det ble veldig mye stress på denne måten. Og jeg ble forelsket igjen. Og gikk på trynet igjen..

Og ble forelsket igjen. Denne gang var jeg 23, og jenta var fra Kristiansand. Dette virket alvorlig nok til at jeg flyttet etter i 1978.

Og gikk på trynet igjen, hehe..

Vel, jeg var alene, bodde i en fremmed by, og satte i gang med å eksperimentere for alvor. Hvorfor følte jeg meg som jente, men så ut som en gutt? Hvorfor kunne jeg ikke fungere seksuelt sammen med ei jente? Svarene kom, sakte men sikkert. Sakte, fordi jeg stadig ikke hadde noen å snakke med om dette.

Jeg har funnet ut at jeg ikke kunne fungere seksuelt fordi jeg ble hemmet av vissheten om at jeg ikke var mann. Og siden alle så meg som mann måtte jeg også være mann i senga. Nope, det gikk ikke. Kunne ikke leke mann der heller.

Tiden gikk, og jeg hadde funnet ut at jeg måtte være transvestitt. Ble litt dristigere med å vise meg for andre i kvinneklær, men gøy var det ikke. Var for redd for reaskjoner, og forsøkte å undertrykke dette behovet.

Virket som jeg hadde ei jente boende inni meg, ei jente som ble sjalu hver gang jeg fikk et forhold. Det var nemlig da disse behovene for å kle meg og være jente selv dukket opp mest. Og utrolig sterke.

Ble forelsket igjen, pokker ta det..

Denne gang fortalte jeg. Hun stakk.

Da var det nok! Jeg forsøkte å skyte hodet av meg med ei jaktrifle.

Nåja, det gikk ikke slik, men det var sekunder om å gjøre.

Jeg måtte finne ut av dette, og hadde nylig lest en artikkel i VG om en lege fra Grimstad. Esben Benestad het han. Jeg bestilte en time for å høre med ham hva dette var for noe.

Og jeg fikk svar. Han mente at jeg sannsynligvis ikke var transvestitt, men transseksuell. Kvinne født i en mannekropp. Åherregud da..hva skulle nå dette bety? Det stemte jo med alt jeg følte selv, men ikke hadde navnet på.

Jeg bestemte meg for aldri mer å forelske meg, men la denne hersens jenta i mitt hode ta hele styringen. Av forskjellige grunner kalte jeg henne Hege.

Jeg var nå kommet til høsten 1997, og jeg begynte med kvinnelige hormoner i samarbeid med Benestad. Våren 1998 fikk jeg hjerneslag. Blodpropp. Ingen kunne påvise noen medisinsk grunn, ikke hormonene heller. Dosene var for små til det.

Enden på visa var at de fant ut at slaget sannsynligvis kom som følge av mange år med psykisk stress på grunn av min lite hyggelige situasjon. Javel, da visste jeg det..

Et år senere begynte jeg med østrogen igjen, stadig sammen med Benestad. Vi ble mer og mer sikre på at jeg egentlig var kvinne. Jeg hadde også begynt å leve som kvinne på heltid. Og så fant jeg KG høsten 2000

Ikke det dummeste jeg har snublet oppi. Her ble jeg værende, og omsider søkte Gry etter moderatorer. Jeg hadde lyst, men fikk jeg? Jeg som ikke var ekte kvinne? En mann spurte like før meg i et innlegg i det gamle forumet. Til ham svarte Gry "Kvinneguiden-av kvinner, for kvinner. Helst ville jeg ha kvinner til dette også".

Jeg hadde vært åpen om min situasjon hele tiden siden jeg kom til forumet, så Gry visste hva jeg var. Jeg ble moderator. Det sier noe om hvor fin Gry er. Hun så, og ser det jeg nå har full visshet om selv. Selv om jeg er født som gutt er jeg helt og holdent kvinne.

Dette forumet med sine flotte brukere, og Gry selv, har bidratt på en glimrende måte på min vei til visshet og selvtillit. Er det rart jeg er glad i KG?

I løpet av denne måneden skal jeg til Benestad igjen. Da skal han hjelpe meg med en ganske spesiell søknad. Jeg søker om full kjønnskifteoperasjon. Eller som han kaller det: kjønnskorrigering.

Jeg er kvinne, og siden jeg tenner på kvinner er jeg også lesbisk. Nå håper jeg at jeg kan få kjøre løpet helt ut.

Som dere ser, livet er ikke like enkelt alltid, men for meg ser det ut til å gå den rette veien. Jeg har det helt flott, og ville ikke byttet med noen. Nåja, jeg kunne jo godt ha blitt født som jente synes jeg, i stedet for å la meg bygge om nå i ettertid.

Vel, kan man ikke få det beste får man nøye seg med det nest beste. Ikke så ille det.

Nå ble jo dette en slags livshistorie, men jeg håper dere finner noen svar her også. Ellers er det bare å spørre videre, så kan jeg forsøke å fylle ut noen detaljer.

[*Lillian*]

Hege, det var en sterk historie! Men så levende du fortalte den, jeg måtte felle noen tårer, jeg.. Måtte gå ut av tråden før jeg nå kom tilbake for å skrive. Det du forteller om kan ikke jeg i min villeste fantasi skjønne hvordan kan gå an, men likevel ser jeg jo tydelig at det faktisk er sånn for noen! Vet ikke egentlig helt hva jeg skal si, for det er jo liksom så fjernt fra mitt indre liv som det går an omtrent, men jeg må bare få sagt at det står utrolig respekt av det du forteller, og jeg er veldig glad for at du vil dele med oss.

Stå på Hege! Håper søknaden din blir godkjent, så du kan få gjøre det som må til for at du skal føle deg "komplett".

Lillian

[Gjest Hege]

Tusen takk, Lillian! Ja, det hadde vært fint å endelig komme til målet. Den reisen har tatt tid

[Gjest Alive]

Hege.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen:

Du virker som en fantastisk sterk og oppegående Kvinne, takk for at du ville dele historien med oss!

Min sønn, som har vært mye innpå det å være jente, har moderert seg en del, men jeg vil alltid ha øyne og hjerte åpent for at han kan være "feilplassert"

Som jeg ser ut i fra din historie, må det ha vært utrolig tøft å ikke ha et nettverk rundt seg...

Lykke til

[Gjest Hege]

Og hvorfor er det slik at menn i kvinneklær ofte er mer "feminine" enn kvinner flest? Kunne transvestitter løst problemet med en kjønnsoperasjon, eller blir det helt feil? Og er det slik at transvstitter egentlig føler seg som lesbiske kvinner? Når en transvestitt er i kvinneklær, ser han da på andre kvinner som potensielle partnere eller som veninner

Menn i kvinneklær liker å gjøre noe ekstra. De kler seg som regel ikke hver dag. I tillegg har de mer å dekke over i forhold til kvinner. De er jo kvinner de, og trenger ikke skjule en mann i tillegg

Transvestitter ville gjøre en alvorlig tabbe om de lar seg operere. De er jo tilfreds med det kjønnet de har, men liker å opptre i lånte fjær av og til.

De føler seg som regel som vanlige menn, men kan sikkert føle seg som lesbiske kvinner mens de er omkledt.

En heterofil transvestitt ville bli veldig glad for en partner som kunne se på ham både som partner, og som venninne.

Og til deg, Alive. Tusen takk! :D

[Gjest Anonymous]

Hege:

Du er ei flott jente!!

Du vet sjøl hvor viktig det er at de som på et eller annet vis skiller seg ut fra mengden klarer å formidle hvem og hvordan de er... Så da vet du omtrent hvor stor pris jeg setter på at du forteller historien din :kysse: :D

Jeg skulle bare ønske at flere turde stå fram med sin annerledeshet...

-Hvorfor skal det være så ille at en person elsker en annen av samme kjønn?

-Hvorfor stirrer vi når vi ser en maskulin mann i skjørt? Det er da helt OK for feminine jenter å bruke bukser?

-Hvorfor skal det være sykt at en person liker like godt å bli tatt hardt i som å bli strøket på kinnet?

-Hvorfor er det sykt å binde fast kjæresten sin slik at h*n pent må ta imot kjærtegn? (Ja, sadomasochisme er faktisk en psykiatrisk diagnose)

-Hvorfor skal vi lettere godta at en transe (av alle kategorier) skjuler seg og lider ved ikke å få være hel?

Det er ikke rart at det får et visst sensajonspreg når en TS endelig har klart å komme fram til hvem h*n er, for det er jammen litt av en veg å gå... Jeg håper du har hatt god støtte på vegen Hege.

Men jeg spør videre...

Nettstedet til FPE var flott, informativt og greit, med mennesker som tør å vise hvem de er, men jeg vet ikke om jeg ville følt meg hjemme der dersom jeg var TS. Jeg så ingen kvinne-til-mann transer der (hverken TV, TG eller TS). Finnes det nettressurser som også omhandler den mindre kjente transeretningen?

Huff... nå får jeg det til å høres ut som "Transeretninger" som om det var politiske eller religiøse ideologier. Jeg mener det ikke sånn. Vær så snill å forstå meg folkens.

De er nok ikke mange kvinne-til-mann-transvestitter, men de finnes de også. Er det mange som ville blitt overrasket over å se ei feminin jente i dress forresten?

En annen gruppe i dette kjønnslandskapet er de som har genetiske feil som gjør at de på sett og vis er født med to fysiske kjønn. Ofte har disse blitt korrigert til jenter som spebarn. Hvordan kan helsevesenet og foreldrene vite at de gjør det rette?

Dagsaktuell sak

[Gjest Embla s]

Hege, du er en kvinne med tæl! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på mine spørsmål, det var veldig oppklarende! Lykke til! klem!

[Gjest gjesta]

Takker, Hege, for at du delte dette med oss.

Jeg har lært noe i dag også, og kanskje til og med blitt pittelittegrann klokere pga din historie.

Håper vi får lov å følge historien din videre, Hege!

[Gjest Hege]

Foreningen for transseksuelle:

http://www.lfts.no/

Du stiller gode spørsmål, Revetispa

Hvorfor er det sykt å binde fast kjæresten sin slik at h*n pent må ta imot kjærtegn? (Ja, sadomasochisme er faktisk en psykiatrisk diagnose)

Dette er ikke sykt så lenge begge parter er enige om saken. I motsatt fall er det overgrep.

En ganske vanlig fantsi blant transvestitter er å bli tvunget til å kle seg i jenteklær. Gjerne av kvinner. Jeg også.

Det vil si, det er ikke så nøye nå lenger, ingen kan tvinge meg til noe jeg gjør hele tiden.

Det var derimot ganske intenst da jeg levde skjult med dette, og forklaringen er ganske enkel.

Jeg ønsket å kle meg slik, men våget ikke. Om noen tvang meg til det var jeg på en måte uten skyld. Da kunne jeg være kledd som kvinne og samtidig si at jeg ikke hadde noe valg. Jeg ble tvunget. En slik fantasi kan altså komme av at vi trenger en "legal" grunn til å gjøre det vi ønsker.

Slik er det i alle fall for mange, og det var det for meg.

Jeg aner ikke hvor mange som er kvinne til mann transseksuelle, eller transvestitter for den saks skyld. Noen er det, men de glir lettere inn i mengden. Det er jo allment akseptert at kvinner kan bruke mannsklær. Da er de bare tøffe da

Ikke så enkelt andre veien, noe jeg kan tenke meg til dels kommer av gamle tanker om rang. Menn øverst.

At kvinner streber oppover på rangstigen er jo ok, men menn søker jo nedover. Ikke like akseptert.

Dette er bare en teori jeg har, men tror det kan ha noe for seg. At det er en av grunnene i alle fall.

En annen gruppe i dette kjønnslandskapet er de som har genetiske feil som gjør at de på sett og vis er født med to fysiske kjønn. Ofte har disse blitt korrigert til jenter som spebarn. Hvordan kan helsevesenet og foreldrene vite at de gjør det rette?

Her tror jeg du tenker på tvekjønnede, eller hermafroditter. De lærde strides om hvorvidt det er riktig å bestemme barnet kjønn fra fødselen. Ingen vet enda hvilken kjønnstilhørighet de kommer til å få når de vokser opp. En forhastet kjønnskorrigering ville være ektra tåpelig her, når de i utgangspunktet har en glimrende mulighet til å finne det rette. Om de bare ville vente til barnet kan uttale seg selv. Igjen min mening.

Takk til både deg og Embla s!