Hvordan mestre stress?

[Anaconda]

Ja, så var det meg da..

Jeg har i lengre tid vært stresset, og siste tiden har dette blitt et problem som i større grad preger hverdagen min. Det skal nevnes at jeg har en jobb som lett kan igangsette eller i det minst opprettholde dette, men hva som kom først av høna eller egget er i dette tilfellet uvisst. Jeg jobber med mennesker/ungdommer med problematferd og bruker mye meg selv i jobben, noe som krever en tilstedeværelse og krav til å kontinuerlig ta avgjørelser på sparket. Konsekvensen av avgjørelsen må også taes i betraktning da denne i mange tilfeller kan være verbal skyllebøtte og noen ganger fysisk utagering. Men dette har jeg jo egentlig blitt immun mot. Jeg har lenge tenkt at jobben er det som skaper stresset, men jeg begynner å lure på om det egentlig der problemet i hovedsak ligger, men jeg kan si så mye som at jeg i perioder gruer meg til å gå på jobb, nettopp pga at jeg må være 100% tilstede.

For å komme tilbake til hvordan stresset utarter seg kan jeg nevne voldsom hjertebank, munntørrhet, ambivalent-het (:alt oppleves som kaos og det er vanskelig å ta selv de minste beslutninger)

Stress-faktorer utenom jobb er at jeg skal være forlover i et bryllup i november i år, noe som jeg på nåværende tidspunkt ikke synes er lysbetont i det hele tatt, at jeg skal skrive en ubetydelig rapport i nærmeste fremtid + diverse sammenkomster der jeg får dusinvis av spørsmål a la "Hvordan går det?", "Jobber du i .... enda?", "Jeg blir så imponert over at du klarer å stå i alle disse vanskelige situasjonene" etc.

Det skal nevnes at det går opp og ned, som en berg og dalbane. På de vanskelige dagene har jeg problemer med å slappe av fordi alt jeg skulle ha gjort bare surrer rundt, igjen og igjen. PMS-plagene er verre enn noen gang både i forhold til humør og smerter, som om de blir forsterket av hele opplegget.

Er det noen som kjenner seg igjen og som kan komme med forslag om løsning? Hva fungerte for deg?

Jeg vil ikke sykmelde meg, grunnet at det ikke nødvendigvis blir bedre av å ikke gjøre noe, derfor er det ikke dette svaret jeg er ute etter. Fint med tilbakemelding fra folk som har opplevd noe lignende selv. Jeg har forøvrig bestilt meg legetime (lang ventetid) Tror ikke det er bra for kropp og sjel og gå rundt som dette over tid.

Endret 17. februar 2010 av Anaconda

[Gjest nobilian]

***

Lurte først litt på om jeg kjenner deg, men du er nok bare i en situasjon veldig lik den en venninne var i for to år siden.

Kan ikke si noe om hva som blir riktig for deg, for henne ble utslaget at hun ble sendt på kursing (selv om jeg ikke kjenner noen med så sterk bakgrunn som henne). Kursing ble til studier, nytt fokus og til slutt skifte av jobb (innenfor samme felt, men ikke i felten).

For egen del ville jeg nok gjort klart for omgivelsene at jeg trengte et pusterom, slik at de senket sine forventninger til hva jeg skulle bidra med.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk tilbud om stress-mestringskurs av fastlegen min. Dette var i Oslo, i regi av noe psykologgreier. Kanskje du kan høre med fastlegen din?

[leirbål]

Det jeg gjør når ting blir overveldende og stressende er å skrive ned alt jeg skal gjøre på en liste.

Alle kravene andre setter til meg, og de jeg lager selv.

Så ser jeg om det er noe jeg kan skjære ned på.

Vanligvis er min første reaksjon nei. Men etter en del tankearbeid, finner jeg noen ting.

Må du på alle disse sammenkomstene fremover? Kan du ikke avlyse noen? (Selv om det innebærer ulemper kan det være verdt det. Du risikerer å bli utbrent og sykemeldt i lang tid om du fortsetter hardkjøret ditt.

Det du beskriver er klassiske tegn på begynnende utbrenthet.

Forloverrollen kan du enten si ifra deg på en fin måte hvor du forklarer at det blir for mye for deg. (Det er lenge til bryllupet enda, så det går bra.)

Eller så kan du snakke med bruden om hva du faktisk orker å gjøre i forbindelse med dette.

Når det gjelder jobben kan du jo snakke med sjefen din og be om en tilrettelegging av arbeidsoppgavene? Kan du en time eller to hver dag få oppgaver som ikke innebærer kontakt med ungdommene?

Forefallende oppgaver? Hvis du forteller at alternativet er sykemelding, går det sikkert greit. Snakk med legen om dette også.

Har du vurdert å bytte jobb?

Kan utdannelsen din brukes i en annen jobb med mindre press?

Når det gjelder rapporten synes jeg det er best å bli ferdig med det så fort som mulig. Jeg blir ofte mere sliten av å grue meg til å gjøre ting, enn å faktisk gjøre det.

Det som er veldig viktig er det klassiske: nok søvn, (8 timer pr. natt), sunn mat, fysisk bevegelse og en tur ut i dagslys og frisk luft, helst hver dag. (Spisepausen kan brukes.)

Ta dette på alvor nå mens du enda har et valg, før kroppen din tvinger deg til å ta hensyn.

[Anaconda]

Jeg har forsøkt å poste 3 (lange) besvarelser i dag , uten hell. Dersom disse plutselig popper opp er jeg ikke gal, men da er det serveren som "henger". Bare til info.

[Anaconda]

Uæh, har skrevet to lange svar som har "forsvunnet" når jeg postet, så da får jeg prøve meg på en kortversjon. Takk for respons. Det er ok med innspill fra andre som kjenner seg igjen, eller har kjennskap til det via andre.

Jeg vil høre med legen (når den tid kommer)om evt behandlingstilbus, men jeg vil jo gjerne forsøke noen strategier på egenhånd (sta som jeg er)

"Eliminerings-liste", som Leirbål nevner, vil jeg forsøke. Men det er som du sier vanskelig ved første øyekast.

Ellers funker liste på daglige gjøremål (som ikke elimineres) også som stressdempende, for å stryke ut etterhvert som utført, for å slippe dusinvis av påbegynte "prosjekter" (=resultatet av å ikke vite hvilke ende man skal begynne i pga den jagende/stressende følelsen)

Jeg har vurdert og skifte jobb, men vi har et veldig bra arbeidsmiljø; fantastiske kollegaer og ledelse som er opptatt av veiledning og debriefing underveis. Jeg har likevel innsett at jeg ikke kommer til å bli gammel, verken på arbeidsplassen eller i yrket forøvrig. Å få byttet ut noen av arbeidsoppgavene er selvsagt noe jeg kan og bør vurdere.

Ellers er det verdt å nevne at jeg ikke på noen måte har det vanskelig i private relasjoner. Jeg har en flott kjæreste, ressurssterke foreldre og mange flotte venninner. Saken er at det er vanskelig å snakke om dette fordi man må blottlegge seg. Jeg har vanskelig for å takle tanken om å bli syns synd på. I forhold til jobben og utdannelsen (og trolig også personligheten min) er jeg vant til å være den som ordner opp for andre. Dette burde jeg egentlig bli flinkere til.

[Anaconda]

Og en annen ting; Det Leirbål sier om at "man blir mer stresset av å grue seg til ting, enn å faktisk gjøre det" beskriver egentlig hele stresset på en svært god måte. Jeg stresser egentlig over alt som ikke er gjort, selv små filleting eller at jeg må treffe venninner på kafè, men egentlig er det jo disse filletingene ingen sak når det først gjelder, og venninnebesøk er selvfølgelig kjempekos, men alt er med på å fylle opp den "kapasitets-boksen" jeg har, og som oppleves temmelig full! (Åj, nå er det på tide å puste! ) Jeg må få presisere at det noen dager er slik, men egentlig så blir det flere og flere av dem. En venninne ac meg sa faktisk en dag; "jeg tror du bare er sammen med meg fordi du føler at du må", og faktisk så er det akkurat slik det oppleves noen ganger.

Endret 17. februar 2010 av Anaconda

[Gjest NN]

Jeg anbefaler deg å begynne med avspenning. Ta en kikk på denne siden.

Jeg har prøvd ut forskjellige fra denne siden. De har alt fra 5 min. til 20 min. avspenningsøvelser.

Du bør gjøre det daglig, men du kan godt bytte på med ulike øvelser. Den som tar kort tid er også ideell på jobben. Det holder at du har et sted å sitte for deg selv. Ha den som pm3 på mobilen og ørepropper.

[leirbål]

Jeg ville snakket med ihvertfall en av de nærmeste, og fortalt hvordan du har det.

Det er ingen som klarer alt, og alle har tøffe perioder av og til. De også.

Så om du forteller dem at du sliter for tiden, tror jeg ikke de får sjokk.. Bare det å sette ord på det, og ha noen som forstår kan hjelpe litt.

Send en sms til vennindene dine hvor du skriver at du er veldig glad i dem, men jobben er så krevende for tiden at du kommer til å trappe ned kontakten en periode.

Og når du møter noen, vær avslappet og sliten. Si det til dem, og ikke vær på "jobb".

Hvis du sier at du ikke orker cafe og masse betroelser i dag, men kan tenke deg å møtes hjemme hos dem for en kopp te og småprat og enkle ting f.eks, vet de mere hva du ønsker og trenger, og kan gi deg det.

Men ikke møt dem fordi du må.

Har du vurdert å bytte jobb nå? Du skriver jo at du ikke har tenkt å bli gammel i jobben. Kanskje du skulle begynne å kikke nå?

Ikke som en ny overveldende oppgave, men hvis du er på nettet kan du vurdere om du har lyst til å se etter ledige jobber?

[Anaconda]

Litt treg med å svare her sånn. Igjen, tusen takk for tips Hvis noen andre skulle komme med en super-oppskrift setter jeg (og kanskje flere) pris på flere måter og håndtere det på

Endret 2. mars 2010 av Anaconda

[Hilda]

Litt treg med å svare her sånn. Igjen, tusen takk for tips Hvis noen andre skulle komme med en super-oppskrift setter jeg (og kanskje flere) pris på flere måter og håndtere det på

Hei anaconda.

Hvordan går det med deg? (og evt. andre som leste denne tråden)

Jeg kjenner meg veldig igjen i måten du beskriver din tilværelse på..Det er jo e stund siden du postet dette, men om du leser det nå fortell gjerne hvordan det går. Om du er bedre og hvordan du eventuelt har oppnådd å få det bedre?