Gå til innhold

"det er ingen som vil leke med meg"


makkapakka

Anbefalte innlegg

får stadig høre at min unge er populær og leker og går overens med de fleste andre ungene i barnehagen. Han har en venn som har vært bestevenn i 1 år men stadig vekk kommer han hjem og sier...

"det er ingen som vil leke med meg"

Er det sannheten da? eller er det noe for å få oppmerksomhet fra meg?

han får veldig mye oppmerksomhet fra meg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For noen unger er det nok sant, men for andre så kan det være at de ungene de helst vil leke med ikke vil leke med dem akkurat da, og da glemmer de kanskje at de selv har avvist noen de selv ikke vil leke med.

Hvis du er i tvil så snakk med de voksne i barnehagen, gjerne den som er kontaktpersonen i barnets avdeling og så kan de følge med på leken en stund for å se hvordan det ligger an.

Det er ikke noe moro å være mor og høre at barnet sier at ingen vil leke med meg, noen ganger er det reellt og andre ganger ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

får stadig høre at min unge er populær og leker og går overens med de fleste andre ungene i barnehagen. Han har en venn som har vært bestevenn i 1 år men stadig vekk kommer han hjem og sier...

"det er ingen som vil leke med meg"

Er det sannheten da? eller er det noe for å få oppmerksomhet fra meg?

han får veldig mye oppmerksomhet fra meg altså..

Den samme hørte jeg også fra mine barn fra tid til annen, og hos oss kunne det stort sett uten unntak oversettes til : "de andre barna vil ikke leke med meg, fordi jeg vil ikke leke de lekene de vil leke"...

Jeg sier ikke at det er slik for ditt barn, men det er ikke uvanlig at en gruppe bestemmer seg for å leke en lek (f.eks sisten).

"Per" har ikke lyst til å leke sisten, og prøver å få de andre barna med på å leke gjemsel i stedet.

Men de andre barna vil ikke leke gjemsel, de vil leke sisten.

"Per" blir lei seg, for han vil virkelig ikke leke sisten, og han føler seg utenfor og alene.

Når noen da spør hvorfor han sitter alene og ikke leker med de andre, svarer "Per": "de vil ikke leke med meg"... for i hans hode er det jo slik det er...

Det kan være han forteller sannheten, men det kan også være at han forteller det han opplever som sannheten.

Snakk med barnehagen, så finner du ut av det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den samme hørte jeg også fra mine barn fra tid til annen, og hos oss kunne det stort sett uten unntak oversettes til : "de andre barna vil ikke leke med meg, fordi jeg vil ikke leke de lekene de vil leke"...

Jeg sier ikke at det er slik for ditt barn, men det er ikke uvanlig at en gruppe bestemmer seg for å leke en lek (f.eks sisten).

"Per" har ikke lyst til å leke sisten, og prøver å få de andre barna med på å leke gjemsel i stedet.

Men de andre barna vil ikke leke gjemsel, de vil leke sisten.

"Per" blir lei seg, for han vil virkelig ikke leke sisten, og han føler seg utenfor og alene.

Når noen da spør hvorfor han sitter alene og ikke leker med de andre, svarer "Per": "de vil ikke leke med meg"... for i hans hode er det jo slik det er...

Det kan være han forteller sannheten, men det kan også være at han forteller det han opplever som sannheten.

Snakk med barnehagen, så finner du ut av det. :)

det er god mulighet for det du sier.. er litt "amatør" mor så jeg tenker ikke så bredt.. takk for kjempefint svar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er god mulighet for det du sier.. er litt "amatør" mor så jeg tenker ikke så bredt.. takk for kjempefint svar..

Bare hyggelig. :)

"Amatører" er vi vel alle når vi står med beina godt plantet i en spesiell situasjon for første gang. Da er det godt å høre andres erfaringer.

Men neste gang blir det lettere, for da vet vi hva vi gjorde rett/feil første gangen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare hyggelig. :)

"Amatører" er vi vel alle når vi står med beina godt plantet i en spesiell situasjon for første gang. Da er det godt å høre andres erfaringer.

Men neste gang blir det lettere, for da vet vi hva vi gjorde rett/feil første gangen. :)

Dette hører vi hver dag av forskjellige barn i barnehagen. Når vi så spør barnet: "Har du spurt om noen vil leke med deg da"? Så sier barnet "nei". Da sier vi "Gå bort og spør om ** vil leke med deg"

Så går barnet bort og spør, og ** sier "ja". Så leker de i vei...

Ellers er det ofte slik at barnet husker tilfeldigvis akkurat de 5 minuttene det ikke lekte med noen, men de har for øyeblikket "glemt" all den tiden at de faktisk sprang rundt og lekte

med de andre barna. Så barnet ditt kan godt være et populært barn, selv om det sier at "ingen vil leke med meg".

Spør personalet, så får du vite sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sønnen min sa dette i 1 klasse - jeg ble veldig bekymret på hans veiende, men oppdaget fort at det var de to bestevennene han hadde kranglet med som ikke ville leke med han - og han så ikke muligheten i alle de andre - Barn kan overdrive en del;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gutt hadde en periode når han var ca 3,5 år, når han hver dag påsto at han ikke hadde lekt med noen i barnehagen. Vi ble selvsagt bekymret, og snakket med ped.leder. Hun kunne fortelle om mange venner, men tok vår bekymring på alvor og ga ble mer obs slik at hun konkret kunne fortelle oss hvem han hadde lekt med. Da kunne vi spørre "var det gøy å leke med Petter i dag", i stedet for "hvem har du lekt med i dag?". Barnehagen har også fokusert en del på vennskap og nå er sønnen min blitt mer bevisst.

(skal forresten innrømme at jeg hadde blitt super paranoid hvis jeg kom hjem og mannen visste hva jeg hadde gjort på jobb og hvem jeg hadde snakket med. Lurer på om barn har det på samme måte?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...