Å overleve blant menn...

[Lenore]

Det har heller aldri vært noe sjakktrekk å undervurdere fienden, Abelone...

[Gjest Abelone]

Hva mener du Leonore :o ? Tror ikke jeg undervurderer fienden akkurat, selv om jeg har stoooore problemer med å karakterisere mine kollegaer som fiende, da Mener at å overse at det er mye maktspill i de sosiale relasjoner, da undervurderer man... kanskje ikke akkurat "fienden"... men i alle fall overser man virkeligheten. Og det gjør ikke jeg.

[Lenore]

"Fienden" var ikke akkurat ment bokstavelig talt, da.

Maktspill?

Ikke mer enn man lager det til, tror jeg.

Klart det alltid vil finnes vanskelige personer (kollegaer) på en arbeidsplass, som det gjør på alle områder & arenaer, men å trekke konklusjonen om at det dermed "alltid vil foregå et maktspill" - den tror jeg ikke du tjener noe særlig på.

Å være klar over sin rolle, og hva man vil med den, samt hvor - er smart, men jeg tror igrunnen at bare å stille dette spørsmålet betyr at man er kommet litt skeivt ut hva gjelder å overleve godt som kvinne i et mannsdominert miljø.

De er ikke så kompliserte, ikke gjør det vanskeligere enn det er.

Ta opp konflikter etterhvert som de dukker opp, og gjør ellers jobben din. Med en dash humor oppå dette, - tsjiing!

[Gjest Anonymous]

Hadde samme "problemet" da jeg var ny i min jobb. Jeg er omgitt av hele 18 stk. av de....

Det guttene sier i dag er at de synes det er fint med jente der. Det myker opp miljøet. Og jeg sitter igjen med det inntrykket at de setter pris på den jeg er/gjør.

Jeg velger heller 18 menn fremfor 18 kvinner.

De har sine vitser og kvinnfolkmeninger. Til å begynne med tror jeg det var for å teste meg på et slags vis....

Om de i flokk "angrep" meg for å være kvinne, enten i form av dårlige blondinevitser eller underlivsvitser så så jeg hardt på han som kom med ordene og svarte han høylydt.

Det ble gradvis mindre og mindre av disse "guttestrekene".

De hadde nok behov for å markere seg.

I dag er det lite og ingenting igjen av dette.

I dag kan jeg sitte med en eller to i gangen og ha dype samtaler.

Man føler seg frem i begynnelsen, men i dag sier jeg min mening til de.

Vi har et kjempemiljø der jeg er. Takket være mennene.

I beg. tenkte jeg at herregud dette holder jeg ikke ut.

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Jeg jobber også i et mannsdominert miljø. Tidligere var jeg eneste kvinne her (første kvinnelige ingeniør noen sinne i firmaet!), men etter meg har de ansatt to unge kvinner til, så det må jo ha gitt mersmak??

Faktisk er de ikke vanskelige å takle i det heletatt. Vitsing må man jo tåle, syns det er litt gøy jeg når de tydelig prøver å sjokkere meg, men det går ikke... Har selv funnet ut at kvinnene ofte er mer pliktoppfyllende og effektiv, og det har de visst funnet ut her på jobben også.

Bare vær deg selv så går det sikkert kjempegreit!!