Forhlold til eldre kvinne

[Gjest Richard]

Skrev samme tråd i singel forumet, men følte kansje det er ingen som leser det der hehe, så kopirte og limte her, håper det er greit ellers beklager på forhånd om det er galt.

Hei, trenger noen råd for en sak jeg sitter og tenker på natten lang.

Jeg er mann 29 år, snart utdanna ferdig lege til Mai i england og skal flytte tilbake til jobb i oslo i August.

Spørmålet mitt er, jeg møtte en kvinne i julen da jeg var hjemme som jeg falt veeeeeldig for. Jeg møtte henne i flyet på vei hjem, hun var flyvertinne og jeg fløtet og prøvde meg veldig hardt på henne og klarte å få en date. Ble kjent med henne og likte alt fra utseende til personlighet, men som sagt så ble jeg kjent med henne i veldig kort tid da jeg var hjemme men vi har holdt kontakt via mail, telefon, msn nesten daglig.

Eneste "problemet" er at hun er 39 og har 2 barn fra tidligere forhold (Hennes utseende matcher ikke hennes alder i det hele tatt, jeg trodde hun var max 31, 30 da jeg ba henne om date og trodde aldri hun var i den aldern). Når jeg sitter og prater med henne og er sammen med henne ingen av oss tenker på det i det hele tatt, vi har like intresser, samme musikk smak, liker samme tingene , nyter samme tingene, helt ærlig hun lyser min dag når jeg snakker med henne og hun føler det samme for meg.

Men jeg grubler over hvor lurt er det å innlede et forhold med en så mye eldre, siden jeg håper jo i fremtiden å ha mine barn med en og skape et familie med en. Det jeg tenker på er hvor mulig er det å ha seriøst forhold med den alders forjellen, jeg tenker på det er godt mulig jeg må flytte par ganger via jobben min (får bare et års kontrakt om gangen) og blir jo veeeldig vanskelig siden hun har de barna, andre tingen jeg tenker på er jeg vet ikke i det hele tatt hvordan jeg skal forholde meg til barna hennes, liksom jeg vet ikke i det hele tatt hvordan å være "så voksen". Siden saken er jeg har aldri hatt en langvarig forhold før på grunn av studie, bruker absolutt all min tid og energi til det siden min drøm er å bli en veldig god kirurg en dag. Annen ting og vet ikke om jeg har rett føler på en måte hun er i en position som er mye mer i fremtiden enn meg om du kjønenr hva jeg mener, liksom jeg føler jeg er ikke der ennå,føler hun er helt annen stadie i livet enn meg. Prøver å si hun er allerede etablert og er har nådd et punkt i sit liv lang mer foran meg, men jeg på en måte holder på å starte karieren og livet mitt akkurat nå.

For å si det enklere hjernen min sier dette er ikke så lurt i det hele tatt, men hjerte bare elsker henne som bare det, vet ikke hvordan å forklare det, føler hun fortår meg , jeg kan lett snakke med henne og lett få en connection med henne. Jeg har ikke gått en dag uten å tenke på henne og føler samme fra hennes side.

Vi har ikke hatt sex ennå siden jeg selv ville bli mere kjent med henne da vi møttes og følte at de ville gjørt min tid her i utlandet vanskligere (av savn) om jeg lå med henne før jeg var ferdig.

Det jeg prøver å spørre trenger noen råd fra eldre kvinner og menn om er det realistisk å tro at man kan ha god forhold og en god fremtid sammen med slik forkjell i alder og stadie i livet.

Beklager med alle de språk feilene hehe, har skrevet bare engelsk i snart 7 år så hehe glemt litt.

[Gjest Syrin_Ulven]

Hehe, syns det var litt morsomt at du skreiv mai og august med stor bokstav, mens England og Oslo fikk liten forbokstav :gjeiper:

Vel, mtp at du ønsker barn i framtiden så er det kanskje ikkje så lurt å bygge videre på det om det er veldig viktig for deg. Ho er snart 40, har to barn, har kanskje ikkje lyst på fleire, om ho vil så tar det vel ei stund før dere kommer til det punktet i forholdet, og da risikere man problemer pga alder og nedsatt fruktbarhet.

Men naturligvis, dere kan ha ett flott forhold om dere ønsker det. Da bør du være forberedt på at du kanskje ikkje vil få egne barn, men det er jo ikkje livsnødvendig heller. Så lenge dere har det bra sammen og er lykkelige så er vel det bra nok?

Du må nesten sette deg ned, tenke deg godt om, finne ut om egne barn er veldig viktig, snakke med ho om hvordan hennes framtidsutsikter er, spørre om ho vil ha fleire barn, osv..

[HoneyBunny]

Jeg er 39 og min kjære 28. Vi har vært sammen en stund nå og er forlovet. Jeg kan aldri få sagt nok hvor lykkelig jeg er og for et fantastisk forhold vi har . Men i starten var jeg kjeeempe skeptisk til aldersforskjellen. Jeg har datet flere yngre menn i mitt liv, men aldri mer enn ca. 5-6 år. Jeg var såklart redd for å investere masse følelser i han og så sitte der igjen dumpet og såret. Han har alltid vært mer tiltrukket av de som er litt eldre enn han selv, han sa i starten at han følte ikke han hadde så mye å snakke om med de i 20-åra. Men dette er det forholdet med høyest aldersforskjel han har vært i og. Jeg blir også hele tiden tatt for å være ca 10 år yngre, så jeg trodde først han ikke visste hvor gammel jeg var, men det hadde han fått med seg fra første dag.

Han var veldig sikker i sin sak, så etterhvert slappet jeg av og ga forholdet en sjangse. Og har ikke angret et sekund på det. Nå tenker jeg ikke lenger "hva vil skje når jeg er 50 og han 40" og slikt. Vi elsker hverandre som de personene vi er, og om det tar slutt en gang kan man aldri spå. Man må pleie hverandre og nyte forholdet dag for dag om man vil det skal vare, uansett aldersforskjell eller ikke. Slik det er nå har vi i hvertfall ingen planer om at det skal ta slutt.

Vi er såklart på litt forskjellige plan i livet. Jeg har vært gift før og har to barn. Vi har snakket om vi skal ha barn sammen. Før jeg møtte han tenkte jeg at det var jeg ferdig med. Men jeg føler at jeg vil ikke ta fra ham gleden ved å bli far, og jeg ønsker faktisk et barn sammen med ham nå. Jeg vet han hadde blitt en fantastisk far. Han sa at han ønsker seg ett barn, men om vi ikke får egne barn er det greit. Så vi har bestemt at vi vil ha ett barn sammen. Ikke helt enda, men i løpet av et par års tid.

Han er ikke helt ferdig med utdannelse enda. Han holder på med doktorgrad nå. Han heller vet ikke helt hvor han vil ende når han begynner å jobbe, men han har sagt at han i første omgang vil prioritere at vi bor her jeg bor nå, til ungene mine blir litt større. Så kan vi evt. flytte på oss. De tingene der tar vi etterhvert.

Dette med aldersforskjell var en stor ting for meg i starten, men nå er det ikke noe vi tenker på i det hele tatt. Den betydningen det har er at jeg har mindre tid på meg før jeg må bli gravid enn om jeg var like gammel som han. Nå synes jeg det er litt tullete at voksne folk bekymrer seg over slike aldersforskjeller. Jeg har venninner som er gift med menn som er 10 år eldre, og jeg har aldri hørt det vært nevnt som noe stort problem.

Ønsker deg lykke til med livet og kjærligheten, hva det enn blir til at du velger:) Du må bare prøve å følge hjertet så godt du kan, så ordner det seg nok.

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare å få barn med en kvinne på over 40 selv om skribenten over gjerne vil for egen del.

Fertiliteten er et problem, om du er lege så trenger vi ikke gå inn på det.

Om hun orker å begynne på nytt er jo et spørsmål. Og hvordan det skal gå med flytting, hun har to barn som antakelig ikke er særlig mobile. Og som kanskje ikke hopper i taket over et nytt søsken når de selv er så store (?)

Nei, om du ser for deg familieliv av den typen. Så tror jeg du gjør lurt i å satse på en yngre hoppe...