Singel..

[Gjest Gjest]

Dette er egentlig bare for å få litt tilbakemeldinger og få ut litt tanker..

Jeg begynner å fortelle litt om meg selv.

Jeg er en jente på 17 år (trenger ikke kommentarer som lyder følgende; slapp av! Du er bare barnet. Du har hele livet foran deg, lev litt! Du har mye tid til dette senere! For jeg er helt klare over dette), går på videregående skole. Har alltid fått høre at jeg er veldig moden for alderen og er fornøyd med det. Hverdagene går til skole og trening, mens i helgene er jeg oftest sammen med venner (festligheter) eller jobb. Det blir ofte de samme menneskene og jeg går lei..

Så kommer vi til der hvor jeg er litt splittet. Jeg er singel og kan stort sett gjøre som jeg vil. Har ingen å forplikte meg til og ingen å ta hensyn til, men på den andre siden så savner jeg en kjæreste. Har aldri hatt et forhold, bare flørt og useriøse opplegg. Klarer ikke å finne en som jeg faller for. Det er alltid de samme menneskene. Ikke missforstå, de er snill og kjekke og alt det der! Men et aller annet stopper meg. Er jeg for kresen?

Jeg får alltid høre at jeg ser på de som er eldre enn meg. 20-25 år. Jeg finner de utrolig tiltrekkende og samtalen går mye lettere! Alder er ikke noe problem fra min side. Jeg har blitt kjekket opp av de eldre også, men jeg er vel ganske kresen..

Men hva gjør jeg feil?

Still gjerne spørsmål. Dette var nok et litt rart innlegg.

[Gjest Katee]

Hei! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver (og det er ikke et rart innlegg!!)

Jeg har alltid følt meg mer komfortabel med folk som er eldre enn meg og falt gjerne for de som var i 20-åra når jeg var på din alder. Det er vel egentlig sånn nå også (jeg er 25) og jeg splittes mellom å like den friheten det å være singel gir og det å savne en å være glad i... Forskjellen nå er vel at jeg faller for gutter som ikke er så mange år eldre enn meg, men de er på en måte de samme som jeg falt for når jeg var 17-18. (Hmm, var det forståelig??)

Har ikke vært i noe seriøst forhold heller (og jeg er eldre enn deg) så ikke tenk på det, men skjønner at du savner noen. Men plutselig (når du minst venter det, sier de jo..) så dukker han nok opp. Jeg håper i alle fall enda

Jeg holder meg også sammen med de samme folkene, men nå når jeg har begynt å jobbe har jeg prøvd å utvide nettverket litt, bli litt tøffere... Men jeg synest det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker...

Kanskje vi er for kresne?? Eller kanskje vi bare må komme oss uttafor døra og prøve noe nytt??! Har meldt meg på klatrekurs til helga og håper jeg treffer noen tøffe, nye folk =) Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Hei! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver (og det er ikke et rart innlegg!!)

Jeg har alltid følt meg mer komfortabel med folk som er eldre enn meg og falt gjerne for de som var i 20-åra når jeg var på din alder. Det er vel egentlig sånn nå også (jeg er 25) og jeg splittes mellom å like den friheten det å være singel gir og det å savne en å være glad i... Forskjellen nå er vel at jeg faller for gutter som ikke er så mange år eldre enn meg, men de er på en måte de samme som jeg falt for når jeg var 17-18. (Hmm, var det forståelig??)

Har ikke vært i noe seriøst forhold heller (og jeg er eldre enn deg) så ikke tenk på det, men skjønner at du savner noen. Men plutselig (når du minst venter det, sier de jo..) så dukker han nok opp. Jeg håper i alle fall enda

Jeg holder meg også sammen med de samme folkene, men nå når jeg har begynt å jobbe har jeg prøvd å utvide nettverket litt, bli litt tøffere... Men jeg synest det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker...

Kanskje vi er for kresne?? Eller kanskje vi bare må komme oss uttafor døra og prøve noe nytt??! Har meldt meg på klatrekurs til helga og håper jeg treffer noen tøffe, nye folk =) Lykke til!!!

Tusen takk for koselig innlegg! Ja, det var helt forståelig! Skjønner hva du mener. Kanskje det er noe med det at man må ta litt tak i seg selv og gjøre noe med det. Som du sier, bli litt tøffere! Mennene kommer jo ikke å banker på døra av seg selv

Lykke til videre! Kanskje du finner en kjekk klatreinstruktør!

[Gjest Katee]

Tusen takk for koselig innlegg! Ja, det var helt forståelig! Skjønner hva du mener. Kanskje det er noe med det at man må ta litt tak i seg selv og gjøre noe med det. Som du sier, bli litt tøffere! Mennene kommer jo ikke å banker på døra av seg selv

Lykke til videre! Kanskje du finner en kjekk klatreinstruktør!

I alle fall ikke her i gården De jeg liker er jo like sjenerte som meg Å! En kjekk klatreinstruktør hadde vært fint! Krysser fingrene for at jeg får plass (står på venteliste)

[Gjest Gjest]

Dere er ikke alene!

Er ei 19 år gammel jente. Har vært i 1 "forhold", det var for ca 2 år siden, varte i 3 måneder. Jeg klarte aldri å få følelser for gutten.

Før og etter det har det bare vært useriøst. Gutter som sier at jeg er så pen, viser interesse osv, men som jeg aldri kunne tenkt meg å gå videre med.

Jeg lengter virkelig etter å ha noen, men de nye guttene jeg møter blir det liksom ikke noe med, fordi de er liksom ikke typen min. Vil gjerne ha noen som er litt mer moden. Men man går lei av å vente.

Det med at den rette plutselig bare dukker opp er jeg sikker på at er tull. For det har ikke plutselig dukket noen opp for meg

Men det som ofte er problemet er vel hvordan en framstiller seg selv, man må ha troen på seg selv når man skal treffe nye folk. I tillegg avhenger hvem du møter av hvem du henger med.

[Gjest hogwash]

Kanskje vi er for kresne??

Evn. kvalitetsbevisst

Hvis dere leter etter en livspartner og ikke bare en flørt skulle det bare mangle at man er litt kresen.