Kjære kvinner: Hvor mye skal til for at dere ringer, tar initiativ eller generelt tar kontakt?

[Gjest Elijah]

Heisann kjære kvinner på forumet

I senere tid har jeg i mine møter med nye kvinner eksperimentert med å gi vekk nummeret ved slutten av møtet, istedenfor å spør om å få hennes.

Jeg prøver å flette det inn så naturlig som mulig og legge barrieren lav for henne for å ta kontakt, ved å f.eks si at hvis hun er interessert i å låne en bok vi pratet om eller bli med på en fest, så er det bare å ta kontakt. De fleste er litt uvant med dette, men tar villig imot nummeret.

Vanligvis er det vi menn som jager kvinner, men jeg tenker, hvorfor ikke la henne få jage meg litt?

Kanskje drømmer jenter om å få jage litt også? Vi menn gir jo sjeldent dere kvinner engang muligheten til å få jage?

Resultatene har vært blandet. Har fått SMS, to jenter la meg til på facebook, men ingen har ennå vært frempå nok til å ringe meg:)

For meg er bare dette et morsomt eksperimentEgentlig liker jeg nok best å ta initiativ og ringe jenta selv, så jeg kommer nok til å gå tilbake til det etter hvert. Eventuelt en kombinasjon.

Hva mener dere på kvinneguiden om dette?

Hvis dere har hatt et veldig positivt møte med en mann som dere liker og han gir dere nummeret sitt, vil dere ta kontakt?

Eller er det så vanskelig eller unaturlig at dere kan droppe hele greia bare på grunn av det?

Spent på hva dere svarer;)

Hilsen,

Elijah

[Gjest Gjest_ellen_*]

Om jeg har hatt en meget hyggelig møte / date, og han gir meg nummeret sitt, klart jeg sender en sms ( hvis jeg er interessert!)

Han har jo da allerede vist sin interesse ved å gi telefonnummeret, og jeg velger å tro i min romantiske tankegang, at det er meg og kun meg han nå har lyst til å bli bedre kjent med! :-)

Fint at du legger barrieren lavt, men pass på og at det ikke må bli for casual, da ville jeg kanskje lurt på om du hadde interesse for meg.

[Antlers]

Jeg er gammeldags der og foretrekker at mannen tar initiativ. Ville sikkert sendt en SMS om jeg kun var ute etter vennskap, men er det snakk om mer enn det så skal mannen få lov til å nedlegge byttet sitt selv

[Gjest Pike_25]

Det er selvsagt ikke verken umulig eller unaturlig at voksne kvinner er i stand til å ta initiativet og arbeide for å skaffe seg kontakt med menn de liker. Vi er like mye i stand til å ta vare på oss selv og sørge for vår egen lykke som menn, og er ikke de hjelpesløse dukkene historien har fremstilt oss som. Det er svært lite vitenskaplig grunnlag å basere våre innlærte kjønnsrollemønstre i sjekkemarkedet på. Skjevheten mellom hvem som tradisjonelt "jakter" på hvem bunner i kulturelle tradisjoner, innlært via oppdragelsen.

Selv har jeg overhodet ingenting i mot å kontakte en mann jeg liker. Med min nåværende samboeren var det jeg som var den såkalte "jegeren": Jeg tok kontakt, og jeg var den aktive som pushet fremover i den innledende fasen. Heldigvis er samboeren min oppegående, selvsikker og opplyst nok til å ikke føle maskuliniteten sin krenket av den grunn.

En person som har satt seg et mål vil som regel jobbe for å nå det målet - og det gjelder like mye for kvinner som for menn.

At enkelte kvinner velger å sette seg selv i en passiv rolle hvor alle avgjørende trekk må tas av mannen, betyr ikke at disse kvinnene ikke er mentalt i stand til å ta på seg ansvaret i slike sosiale situajoner. De velger denne hjelpesløse rollen fordi de får noe ut av det, sannsynligvis ubevisst. Tradisjoner og sosialisering er mektige mekanismer.

Uansett, jeg anser begrepet "jakt" som totalt misvisende i slike omstendigheter, for i en jaktsituasjon ligger all avgjørende makt hos jegeren. Byttet må enten flykte, eller gi seg over. Mennesker, uavhengig av hvilket kjønn som tar initiativet, er som kjent (for det fleste) likestilte, og da blir flørten mer et spill enn en jakt pr definisjon. Med mindre ett av menneskene frivillig har satt seg i den hjelpesløse posisisjonen da.

[Gjest fisk]

Jeg er gammeldags der og foretrekker at mannen tar initiativ. Ville sikkert sendt en SMS om jeg kun var ute etter vennskap, men er det snakk om mer enn det så skal mannen få lov til å nedlegge byttet sitt selv

Kall nå en spade for en spade: du er sjenert. Du drømmer heller om drømmemannen som går forbi på gata, enn å ta kontakt. Og du ender opp med second best fordi han tok kontakt.

[Antlers]

Kall nå en spade for en spade: du er sjenert. Du drømmer heller om drømmemannen som går forbi på gata, enn å ta kontakt. Og du ender opp med second best fordi han tok kontakt.

Sjenert har jeg aldri blitt beskyldt for å være før

Det er vel heller det at jeg er veldig opphengt i at mannen tar initiativ fordi jeg vil at mannen skal være Mann med stor M. Være den som tar ansvar og ha gode manerer. Om jeg skulle ringt han ville jeg følt meg som "jegeren", og det er turn-off. Jeg går ikke av veien for å flørte, eller å sende signaler om at jeg vil noe mer. Drømmemannen er jeg sammen med, og føler absolutt ikke at han er second best.

Ellers er jeg fullstendig kapabel til å ta vare på meg selv, er ikke redd for å snakke i forsamlinger og har den uvanen at jeg er altfor ærlig og sier ting rett ut uten å pakke det inn eller pynte på noe. Jeg tror ikke at jeg lever på 50-tallet, men akkurat når det gjelder sjekking synes jeg altså at det er mannen som skal "jakte" på meg

[Gjest Gjest]

Sjenert har jeg aldri blitt beskyldt for å være før

Det er vel heller det at jeg er veldig opphengt i at mannen tar initiativ fordi jeg vil at mannen skal være Mann med stor M. Være den som tar ansvar og ha gode manerer. Om jeg skulle ringt han ville jeg følt meg som "jegeren", og det er turn-off. Jeg går ikke av veien for å flørte, eller å sende signaler om at jeg vil noe mer. Drømmemannen er jeg sammen med, og føler absolutt ikke at han er second best.

Ellers er jeg fullstendig kapabel til å ta vare på meg selv, er ikke redd for å snakke i forsamlinger og har den uvanen at jeg er altfor ærlig og sier ting rett ut uten å pakke det inn eller pynte på noe. Jeg tror ikke at jeg lever på 50-tallet, men akkurat når det gjelder sjekking synes jeg altså at det er mannen som skal "jakte" på meg

Du tenner altså på å være den underdanige. Vel, ingenting å skamme seg over det - det er mange kvinner og menn (ja, menn også faktisk) som har den fetisjen.

[Antlers]

Du tenner altså på å være den underdanige. Vel, ingenting å skamme seg over det - det er mange kvinner og menn (ja, menn også faktisk) som har den fetisjen.

Ja absolutt Men det betyr ikke at jeg er svak eller sjenert eller ute av stand til å sette krav og dermed lar mannen bestemme alt. Jeg lar heller ikke tilfeldige mennesker være dominerende ovenfor meg, og ydmyking er uaktuelt uansett hvilken kant det kommer fra. Du kan sikkert kalle det en fetisj, men det er ikke noe jeg tar med meg i senga, akkurat. Jeg aksepterer de tradisjonelle kjønnsrollemønsterne mer enn andre kanskje gjør, og verdsetter forskjellene mellom kvinne og mann. Synes forøvrig ikke det er noe galt i at en jente tar det første skrittet, det funker bare dårlig for meg .

[Gjest Gjest]

Heisann kjære kvinner på forumet

Kanskje drømmer jenter om å få jage litt også? Vi menn gir jo sjeldent dere kvinner engang muligheten til å få jage?

Hva mener dere på kvinneguiden om dette?

Hvis dere har hatt et veldig positivt møte med en mann som dere liker og han gir dere nummeret sitt, vil dere ta kontakt?

Eller er det så vanskelig eller unaturlig at dere kan droppe hele greia bare på grunn av det?

Hilsen,

Elijah

Eh nei, tror ikke det. Jeezz for en tøffelmann.

Det er menn som skal jakte, sjekke og ta initaiv. Jeg tenner iallefall ikke på mannlige sykepleiere og omsorgspersoner som lar kvinner ta initativene....

[Gjest Louisa 38]

Sjenert har jeg aldri blitt beskyldt for å være før

Det er vel heller det at jeg er veldig opphengt i at mannen tar initiativ fordi jeg vil at mannen skal være Mann med stor M. Være den som tar ansvar og ha gode manerer. Om jeg skulle ringt han ville jeg følt meg som "jegeren", og det er turn-off. Jeg går ikke av veien for å flørte, eller å sende signaler om at jeg vil noe mer. Drømmemannen er jeg sammen med, og føler absolutt ikke at han er second best.

Ellers er jeg fullstendig kapabel til å ta vare på meg selv, er ikke redd for å snakke i forsamlinger og har den uvanen at jeg er altfor ærlig og sier ting rett ut uten å pakke det inn eller pynte på noe. Jeg tror ikke at jeg lever på 50-tallet, men akkurat når det gjelder sjekking synes jeg altså at det er mannen som skal "jakte" på meg

Er så enig med deg

[Gjest Gjest]

Herregud, så mange dumme folk det er her... Dere sitter jo fast i et annet århundre dere!

Skikken med at det er mannen som er den "aktive", "jaktende" part har sine røtter i et samfunn hvor kvinner i praksis ble EID av en mann - enten sin far, eller sin ektemann. En konstruksjon med andre ord, basert på ekstremt mannsjåvinistiske prinsipper. Og disse tradisjonene hyller dere uopplyste idioter som om det var noe som helst naturlig med at den ene av to voksne mennesker dominerer over den andre... Patetisk.

Heldigvis er man sin egen lykkes smed, sier nå jeg.

[Gjest Elijah]

En del gode svar, men desverre litt avsporing her.

Dette handler ikke om tradisjonelle kjønnsroller og kvinnekamp.

Jeg spør ganske enkelt hva kvinnene her på kvinneguiden foretrekker og hvilke tanker de har om dette. :rødme:

Back on topic!

[Alladin]

En del gode svar, men desverre litt avsporing her.

Dette handler ikke om tradisjonelle kjønnsroller og kvinnekamp.

Jeg spør ganske enkelt hva kvinnene her på kvinneguiden foretrekker og hvilke tanker de har om dette. :rødme:

Back on topic!

Jeg foretrekker at menn tar initiativ, men kan godt gjøre det selv også.

Senest i går sendte jeg en mail til en jeg har hatt litt kontakt med, spurte om han ville være med meg ut å spise. Fikk heldigvis et positivt svar.

Har lært meg det at det verste som kan skje er at jeg får et nei.

[Gjest Tonaya]

Jeg hadde nok sendt en sms..men har ingen gode erfaringer med å ta kontakt fordi jeg er mest vandt til at mannfolka gjør det.Sms er jo litt betryggende for hvis en ikke får svar så vet en jo hvor landet ligger.Min største redsel er å virke påtrengende på andre.

[Antlers]

Herregud, så mange dumme folk det er her... Dere sitter jo fast i et annet århundre dere!

Skikken med at det er mannen som er den "aktive", "jaktende" part har sine røtter i et samfunn hvor kvinner i praksis ble EID av en mann - enten sin far, eller sin ektemann. En konstruksjon med andre ord, basert på ekstremt mannsjåvinistiske prinsipper. Og disse tradisjonene hyller dere uopplyste idioter som om det var noe som helst naturlig med at den ene av to voksne mennesker dominerer over den andre... Patetisk.

Heldigvis er man sin egen lykkes smed, sier nå jeg.

Det blir veldig feil å kalle det mannsjåvinisme. Mannen er ikke kvinnen overlegen, men han er overlegent bedre på enkelte områder, akkurat slik som kvinner er mannen langt overlegen i andre ting. Det handler om å omfavne forskjellene istedetfor å bli mest mulig like på alle områder. Ville jeg hatt noen som var helt lik meg selv kunne jeg sjekket opp jenter. Ingen eier meg, men jeg tør å vise meg svak der jeg er underlegen og synes det er flott å briljere der jeg er sterk. Du forveksler det å bli oppvartet av en Mann med å bli tråkket på som om man skulle vært en dørmatte

TS: Det er jo egentlig ikke avsporing, du får begrunnelser på hvorfor mange velger å ikke være den som tar kontakt, og der har nok tradisjonelle kjønnsrollemønster en stor del av "skylda"

[Gjest Elijah]

Det blir veldig feil å kalle det mannsjåvinisme. Mannen er ikke kvinnen overlegen, men han er overlegent bedre på enkelte områder, akkurat slik som kvinner er mannen langt overlegen i andre ting. Det handler om å omfavne forskjellene istedetfor å bli mest mulig like på alle områder. Ville jeg hatt noen som var helt lik meg selv kunne jeg sjekket opp jenter. Ingen eier meg, men jeg tør å vise meg svak der jeg er underlegen og synes det er flott å briljere der jeg er sterk. Du forveksler det å bli oppvartet av en Mann med å bli tråkket på som om man skulle vært en dørmatte

TS: Det er jo egentlig ikke avsporing, du får begrunnelser på hvorfor mange velger å ikke være den som tar kontakt, og der har nok tradisjonelle kjønnsrollemønster en stor del av "skylda"

Takk for dette svaret. Du oppsummerer virkelig hva jeg mener om saken. Skulle ønske alle kvinner delte din visdom.

Vi må skille mellom LIKEVERD og LIKSKAP.

Takk Gud for at menn og kvinner forskjellige.

Er det meg du kaller TS forresten?

[Gjest Gjest]

Det er fremdeles slik at kvinner og menn oppdras litt forskjellig, iblant av foreldrene, men først og fremst av samfunnet rundt oss. Det er uunngåelig å i større eller mindre grad unngå å bli formet av sin tid og sitt samfunns idealer.

Utrolig mange kvinner er usikre på seg selv, og det er egentlig ikke så rart da det hele tiden blir prakket på oss hvordan vi må se ut, tenke, være, osv for å være attraktive. Utseendehysteriet er MYE verre for kvinner enn for menn. Greit nok, dette er i ferd med å jevne seg ut, men generelt finner man fremdeles flere kvinner med dårlig selvtillitt enn menn - rett og slett på grunn av måten vi har blitt formet av samfunnet rundt oss.

Når man tar dette i betraktning er det ikke rart mange kvinner foretrekker at det er mannen som tar kontakt. Da har man jo mye mindre å tape selv! Det er tryggere å la mannen bære risikoen for avvisning ved intitativtaking, og selv være den mottagende part med muligheten til å takke nei eller ja. Mange kvinner er nok ikke vant til å være den som tar initiativet, for disse gamle tradisjonene med at det er mannen som skal gjøre slikt henger helt tydelig fremdeles igjen. Frykten for avvisning blir jo da også større hos kvinner, både fordi vi generelt sett ikke har blitt oppdratt til å tro like godt om oss selv, men også fordi det rett og slett er en litt uvant situasjon for oss.

Personlig tar jeg ofte kontakt med menn jeg vil bli kjent med, selv om det alltid er en liten frykt der for å føle seg avvist og forkastet. Jeg har bare bestemt meg for at den frykten ikke skal få hindre meg i å få kloa i drømmemannen dersom han måtte dukke opp.

Og til du som snakket om tøfler: En mann som er så "macho" (det vil si umoden og usikker på sin egen identitet) at han føler seg som en såkalt tøffel bare fordi kvinnen viser sin interesse for han, det er en mann svært få intelligente kvinner vil finne det givende å bruke sin tid på. Voksne folk behandler sine medmennesker med respekt, uavhengig av hvilket kjønn de tilhører!

[Gjest Gjest]

Det merkelige er at mange ser ut til å tro at disse forskjellene mellom mann og kvinne er NATURLIGE og medfødte... Som om ting bare er sånn og at det er unaturlig å gjøre det annerledes.

For faktum er jo at er det noe historien kan lære oss, så er det nettopp at ingenting bare er sånn - ingenting er selvsagt!

Det er for eksempel ikke mange tiårene siden man tok som en selvfølge at kvinner fra naturens side hadde mindre utviklet intellekt og fornuft, og dermed måtte hindres i å ta for store beslutninger på egenhånd, på grunnn av sin naturlige mangelfullhet. I dag vil de fleste rynke på nesen av dette - men da må vi huske på at vi fremdeles plasserer oss selv i "medfødte" kjønnsroller, som ikke rent sjelden legger begrensninger på oss (hvorfor i alle dager skal ikke en kvinne få vise sin interesse og "jakte" på mannen hun er interessert i å bli kjent med f.eks??).

Man må være kritisk! Våge å bryte ut at våre innlærte tankemønstre og roller!

Grensen mellom hva som er medfødt og hva som er innlært er kompleks og utydig, og man bør ikke ukritisk ta alt som en selvfølge.

[Antlers]

Takk for dette svaret. Du oppsummerer virkelig hva jeg mener om saken. Skulle ønske alle kvinner delte din visdom.

Vi må skille mellom LIKEVERD og LIKSKAP.

Takk Gud for at menn og kvinner forskjellige.

Er det meg du kaller TS forresten?

Ja, TS som i TrådStarter så det er deg. Er litt lat med å skrive navn når det er går så mye fortere å skrive TS