Nydelige kassadamer på butikker :)

[Gjest Gjest_Mann_*]

Svaret kom pga gjesten som trodde hun kunne få alle fordi hun var pen. Sorry mac, men det finnes mange pene jenter

Det er jo ikke utseende du snakker om, men sosial bakgrunn.

En smule umodent å dømme/rose noen ut fra hvilke egenskaper foreldrene deres har, du må heller se dem for hvem de er. :-)

[ihearttom]

Det er ikke det det handler om. Jeg hadde ikke ønsket å ha en sånn jobb på CVen, da jobber jeg heller frivillig. De som har bakgrunn til det får da støtte hjemmefra, så slipper de slike jobber. Jeg studerte politisk idevitenskap og fikk noen tusen ekstra av mine foreldre i måneden. Det gjorde at jeg kunne jobbe frivillig for Røde Kors. Mye mer attraktivt enn å sitte i kassa på Rimi

Er ikke alle som har foreldre som ønsker/har råd til å bidra økonomisk.

Så det handler ikke om hva man har lyst til å bedrive fritiden med, og hva som er attraktivt, men å faktisk ha noe egne penger og ikke bare leve på studielån.

Det finnes faktisk en del ungdommer som har foreldre som har en "når du er over 18 skal du klare deg selv" type holdning, og da blir det desverre ingen tusenlapper her og der, eller femtilapper for den saks skyld.

Endret 11. februar 2010 av ihearttom

[Gjest Gjest_Tara_*]

Ikke mat tullegjesten da dere. Skjønner dere ikke at gjesten kun har det gøy med dere?

Fortsett med historiene istedet

[Gjest Gjest_missy_*]

Svaret kom pga gjesten som trodde hun kunne få alle fordi hun var pen. Sorry mac, men det finnes mange pene jenter

Snakker du om meg? Jeg skrev jo til og med "få hvem man vil" i anførselstegn, og det var uansett for å illustrere et helt annet poeng, nemlig at det ikke er lett for oss heller dette her med kjærlighet.

Enten er du et troll eller så er du stokk dum, begge deler er lite fruktbart for diskusjonen.

Jeg beklager forøvrig hvis jeg er en av dem som har "skremt" folk fra å ta kontakt med butikkpersonale etc, når det åpenbart er mange som liker det og Jeg er kanskje en i overkant negativ person, det skal jeg glatt innrømme.

[SlowMotion]

Det er ikke det det handler om. Jeg hadde ikke ønsket å ha en sånn jobb på CVen, da jobber jeg heller frivillig. De som har bakgrunn til det får da støtte hjemmefra, så slipper de slike jobber. Jeg studerte politisk idevitenskap og fikk noen tusen ekstra av mine foreldre i måneden. Det gjorde at jeg kunne jobbe frivillig for Røde Kors. Mye mer attraktivt enn å sitte i kassa på Rimi

Å få betalt av mamma og pappa fordi man er 'for god' til å sitte i kassa, er faktisk utrolig lite attraktivt. Da har jeg mye mer respekt for dem som jobber og betaler studiene sine, og kanskje i tillegg jobber frivillig for Røde Kors!

For øvrig er det ikke bare-bare å bli sjekket opp som kassadame... Kan bli en ganske pinlig situasjon. Men må innrømme at det er en kunde jeg kunne ønske ville gjøre noe slikt

Edit: Det er også VELDIG lite attraktivt med folk som er frivillig på bakgrunn av at det ser bra ut på CVen... Jeg grøsser.

Endret 12. februar 2010 av SlowMotion

[Gjest K]

Jeg har aldri forstått argumentet om at sosioøkonomisk bakgrunn ikke bør spille inn på valg av partner. Ja, i utgangspunktet er det andre faktorer man faller for, men jeg kan love at svært ulik sosioøkonomisk status kan drepe selv de sterkeste forhold. Dersom den ene parten kommer fra en familie med stor formue, stort nettverk og vedkommende kommer til å arve XXX antall millioner, er det klart at det vil påvirke forholdet. Det er vel også slik at de som gifter seg inn i slike familier ofte vil sitte igjen med følelsen av å ikke bli akseptert. De aller fleste foreldre vil kreve særeie etc. i forbindelse med ekteskapsinngåelse, for eksempel.

Det er vel også sånn (selv om man ikke ønsker å innrømme dette i dagens Jante-Norge) at det finnes store sosiale forskjeller her i landet. Kulturelle koder læres fra barndommen av, og jeg tror det skal mye til før en som er vokst opp i arbeiderklassen vil klare å akseptere de rammene dette medfører. Så, at noen menn velger bort jenter som må sitte i kassen på Rema eller Kiwi, har jeg forståelse for. Det handler således ikke om hva man utdanner seg til, men også om hvilken bakgrunn man har, slik jeg ser det. Hyl i vei om at dette er overfladisk, jeg må være trangsynt osv, men jeg har sett flere eksempler på mennesker som er dypt og oppriktig glade i hverandre som ikke får det til å fungere fordi de har så ulike holdninger. Hvorvidt dette er et tap for jenta fra arbeiderklassen, er det ikke opp til meg å avgjøre.

Å tro at økonomiske og sosiale forskjeller IKKE har innvirkning på et forhold er politisk korrekt, men gud så naivt.

Jeg er til vanlig bruker her på forumet, men dette innlegget velger jeg å skrive som gjest.

[Gjest K]

Å få betalt av mamma og pappa fordi man er 'for god' til å sitte i kassa, er faktisk utrolig lite attraktivt. Da har jeg mye mer respekt for dem som jobber og betaler studiene sine, og kanskje i tillegg jobber frivillig for Røde Kors!

For øvrig er det ikke bare-bare å bli sjekket opp som kassadame... Kan bli en ganske pinlig situasjon. Men må innrømme at det er en kunde jeg kunne ønske ville gjøre noe slikt

Edit: Det er også VELDIG lite attraktivt med folk som er frivillig på bakgrunn av at det ser bra ut på CVen... Jeg grøsser.

Jeg må le, innlegget ditt lyser så mye misunnelse at det er tragisk. I mange tilfeller er det en grunn til at man velger å ta høyere utdannelse, og vips så har man flyttet til vestkanten selv. Det blir som moren min pleier å si; østkantsfolk skriker i vei om hvor forferdelig det er i vest, helt til de får økonomisk kapital til å flytte dit selv.

Personlig synes jeg det er mye mer uattraktivt med en fyr som sitter i kassa på en matbutikk enn en som legger all innsats i studier, og arbeider frivillig for å skape en karriere. Timene på Kiwi vil ikke ha så mye å si i det lange løp, om man ikke er økonomisk avhengig av dem. Synd, men sant...

[Gjest Yessa]

Timene på Kiwi vil faktisk hjelpe deg like mye, om ikke mer. Man lærer seg etikette, teamwork, respekt for andre, kundeservice, lærer mye om prising av varer (verdi, endringer, salg).

Og jeg kjenner en som jobbet seg opp fra kassa til å bli sjef for butikken. Han jobber 12-15 timer i døgnet og jeg har enorm respekt for ham.

Jeg var sammen med en fyr som kom fra en mye mindre "heldig" familie enn meg økonomisk. Han er fra østkanten, jeg er vel mer på vestkanten sosiologisk sett.

Familien hans sa jeg bare kom til å dumpe ham når jeg innså at han og familien hans ikke var gode nok for meg, økonomisk og sosialt (de var innvandrere pga krig). Men vet du hva? Det var faktisk HAN som dumpa MEG fordi han følte seg for god for meg til slutt, fordi jeg hele tiden sa hvor mye jeg beundret ham for stå på viljen sin og at jeg synes han var superfantastisk.

Snakkes eller?

[Gjest Gjest]

Å tro at økonomiske og sosiale forskjeller IKKE har innvirkning på et forhold er politisk korrekt, men gud så naivt.

Nå var det vel kanskje ikke hele poenget.

Det er uattraktivt når folk ikke gidder å jobbe på si fordi de tror de er for gode for det. Selv sønnen til Rockefeller, verdens rikeste mann, vasket gangene på Harvard for å få ekstra lommepenger. Han mente man ikke ble rik av å bruke, men av å spare og noen folk vil bare ikke ligge på ræva og leve på pappa. Det er det som er lite attraktivt.

[Lotus]

Jeg er ei av dem som har sagt neitakk til å få lommepenger hjemmefra og som heller har valgt å ta meg jobb ved siden av studiene. Er jeg gammel nok til å flytte hjemmefra er jeg gammel nok til å ta ansvar for min egen økonomi!

Meeen tilbake til spørsmålet: jeg synes det er kjempe hyggelig å bli sjekket opp på jobb, så lenge det ikke er lang kø ved kassa. Dagene på butikk er ikke så veldig varierte, så jeg synes at det er gøy med alt som gjør dagen spesiell

[SlowMotion]

Jeg må le, innlegget ditt lyser så mye misunnelse at det er tragisk. I mange tilfeller er det en grunn til at man velger å ta høyere utdannelse, og vips så har man flyttet til vestkanten selv. Det blir som moren min pleier å si; østkantsfolk skriker i vei om hvor forferdelig det er i vest, helt til de får økonomisk kapital til å flytte dit selv.

Personlig synes jeg det er mye mer uattraktivt med en fyr som sitter i kassa på en matbutikk enn en som legger all innsats i studier, og arbeider frivillig for å skape en karriere. Timene på Kiwi vil ikke ha så mye å si i det lange løp, om man ikke er økonomisk avhengig av dem. Synd, men sant...

Du får bare tro at jeg er misunnelig, det gjør meg fint lite Jeg har faktisk foreldre som gladelig hadde hjulpet meg med penger om jeg hadde bedt om det, men vet du hva? Jeg har stolthet i å klare meg selv! Tror ikke man vokser like mye på å hvile på at foreldrene alltid har åpen lommeboka, som å måtte tjene egne penger og ha et budsjett der man kanskje må forsake noe. Mener du virkelig at det er attraktivt å synes at man er for god til å jobbe på butikk? Det skriker selvsentrert og høy på pæra for meg, ihvertfall, og det er egenskaper jeg finner lite attraktive. Jeg kjenner ein fyr som gjorde akkurat det du skriver her. Han levde på foreldrene mens han tok ingeniørutdannelse, hadde ingen betalt jobb, og slet med å få relevant jobb ferdig utdannet. Men fordi det var under hans verdighet, nektet han å ta noen annen jobb. Nå får han ikke jobb fordi han kun har utdannelse og noe frivillig arbeid som leirleder på CVen. Han er også den mest egoistiske og selvopptatte personen jeg har møtt. Så mine meninger er nok ganske farget av det.

Og når folk innrømmer at de jobber frivillig fordi det ser bra ut på CVen, da får jeg en rød varselslampe som lyser 'beregnende !' i hodet...

Når det er sagt, så har jeg ingenting i mot dem som velger å ta i mot økonomisk hjelp fra foreldrene slik at man kan fokusere fullt på studiene. Motviljen min kommer når man støttes økonomisk fordi butikkjobber ikke er gode nok jobber.

Endret 12. februar 2010 av SlowMotion

[SlowMotion]

Nå var det vel kanskje ikke hele poenget.

Det er uattraktivt når folk ikke gidder å jobbe på si fordi de tror de er for gode for det. Selv sønnen til Rockefeller, verdens rikeste mann, vasket gangene på Harvard for å få ekstra lommepenger. Han mente man ikke ble rik av å bruke, men av å spare og noen folk vil bare ikke ligge på ræva og leve på pappa. Det er det som er lite attraktivt.

Japp, der har du det jeg mener, men tydligvis bruker altfor mange ord på å få frem :gjeiper:

[SlowMotion]

Så, at noen menn velger bort jenter som må sitte i kassen på Rema eller Kiwi, har jeg forståelse for. Det handler således ikke om hva man utdanner seg til, men også om hvilken bakgrunn man har, slik jeg ser det. Hyl i vei om at dette er overfladisk, jeg må være trangsynt osv, men jeg har sett flere eksempler på mennesker som er dypt og oppriktig glade i hverandre som ikke får det til å fungere fordi de har så ulike holdninger. Hvorvidt dette er et tap for jenta fra arbeiderklassen, er det ikke opp til meg å avgjøre.

Smekker inn et tredje innlegg på rappen, for akkurat her er jeg faktisk enig med deg. Ja, ulike holdninger kan være dealbreaker i forhold. Jeg ville automatisk ha utelukket en mann som innrømmet at han var for god til å sitte i kassen, på samme måte som han utelukker meg når han møter meg i stillingen min som kassadame. Da har vi altfor forskjellig tankegang og holdninger til at det skal kunne funke for min del. Sånn sett er det veldig greit at de unngår meg, da slipper jeg ha noe med dem å gjøre

Endret 12. februar 2010 av SlowMotion

[Gjest Gjest]

Jobber i butikk selv, på vestkanten. Har mange ganger tenkt at det burde være obligatorisk for alle å jobbe en periode i butikk/servicebransjen, for makan til oppførsel av enkelte kunder...

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri forstått argumentet om at sosioøkonomisk bakgrunn ikke bør spille inn på valg av partner. Ja, i utgangspunktet er det andre faktorer man faller for, men jeg kan love at svært ulik sosioøkonomisk status kan drepe selv de sterkeste forhold. Dersom den ene parten kommer fra en familie med stor formue, stort nettverk og vedkommende kommer til å arve XXX antall millioner, er det klart at det vil påvirke forholdet. Det er vel også slik at de som gifter seg inn i slike familier ofte vil sitte igjen med følelsen av å ikke bli akseptert. De aller fleste foreldre vil kreve særeie etc. i forbindelse med ekteskapsinngåelse, for eksempel.

Det er vel også sånn (selv om man ikke ønsker å innrømme dette i dagens Jante-Norge) at det finnes store sosiale forskjeller her i landet. Kulturelle koder læres fra barndommen av, og jeg tror det skal mye til før en som er vokst opp i arbeiderklassen vil klare å akseptere de rammene dette medfører. Så, at noen menn velger bort jenter som må sitte i kassen på Rema eller Kiwi, har jeg forståelse for. Det handler således ikke om hva man utdanner seg til, men også om hvilken bakgrunn man har, slik jeg ser det. Hyl i vei om at dette er overfladisk, jeg må være trangsynt osv, men jeg har sett flere eksempler på mennesker som er dypt og oppriktig glade i hverandre som ikke får det til å fungere fordi de har så ulike holdninger. Hvorvidt dette er et tap for jenta fra arbeiderklassen, er det ikke opp til meg å avgjøre.

Å tro at økonomiske og sosiale forskjeller IKKE har innvirkning på et forhold er politisk korrekt, men gud så naivt.

Jeg er til vanlig bruker her på forumet, men dette innlegget velger jeg å skrive som gjest.

Jeg ser det helt motsatt: jenter og gutter som jobber i kassa på Rimi for å spe på studielånet sitt viser driv, initiativ samt vilje og evne til å klare seg selv. Æreløse er derimot de som flyter på verdier andre (les: foreldrene/familien) har skapt. Disse er lite annet enn rene snyltedyr som parasitterer på andres overskudd. Ja, bendelormer kort og godt.

[Gjest Kassadama]

Jeg er gjesten som har studert i 7 år, men som nå jobber som kassedame på grunn av dårlig arbeidsmarked, og jeg synes det er en interessant diskusjon dette har utartet seg til å bli.

På den ene siden forstår jeg forsåvidt vedkommende som ligger unna kassadamer grunnet sosioøkonomiske aspekter, men det blir å dra alle under én kam. Hva vet du egentlig om bakgrunnen til hun du kjøper melk og brød av? Ingenting. Det er bare dine oppfatninger av, og holdninger overfor kassadamer generelt.

Personlig har jeg ikke vokst opp i verken trange kår eller "middelklassehjem", penger har aldri vært noe problem å få hjemmefra. Likevel er ikke jeg den som liker å spørre om penger, så i løpet av mine 7 år som universitetsstudent levde jeg bare på studielånet, bortsett fra et par ganger jeg var raka fant og aksepterte en overføring hjemmefra. Etter nylig endt studie har dessverre ikke drømmejobben vært tilgjengelig her jeg bor, og i og med flytting er nokså uaktuelt grunnet diverse relasjoner, samt like uaktuelt som å motta hjelp hjemmefra, stiller man seg straks i en posisjon som de fleste andre her til lands; og måtte jobbe for føden.

Som du ser er ikke min sosioøkonomiske bakgrunn slik du antar at kassadamenes bakgrunn er, men du ville vel likevel skygget banen da min holdning til penger ikke samsvarer med din. Og den ser jeg, for selv om bakgrunnen vår muligens er identisk, ville ikke vi passet sammen da virkelighetsoppfatningene våre er ulike.

Konklusjonen min er at man strengt tatt ikke kan vite hvilken sosial klasse kassadama har bakgrunn i uansett om hun jobber for å finansiere egne studier, eller bruker Kiwi som en mellomlanding før drømmejobben blir ledig. Men gutter som da likevel velger å unngå tilnærmelser overfor henne i frykt for store sosioøkonomiske forskjeller, er vel sjelden noe for en kassadame på lik linje som at hun ikke er noe for han. Det er for stor differanse i oppfatningen av hvordan virkeligheten er, og bør være. Så alt i alt er det hele en vinn-vinn-situasjon at sjekkinga dem i mellom unngås.

[Gjest Gjest]

Kassadame er en bra og viktig jobb.

Like viktig som noen annen jobb.

Husmor er også en en veldig viktig jobb, om enn veldig dårlig betalt.

Man jobber for å leve, ikke lever for å jobbe.

[WRorschachK]

Har hatt lyst til å invitere søte kassadamer på kaffe mer enn én gang, men har bare gjort det den ene gangen. Da hadde jeg bereda grunnen godt først, vi hadde hatt noen små samtaler, og jeg passa på å plukke et tidspunkt da det ikke var så stressende for henne. Nå ble det aldri noe mer av det hele enn at jeg kjørte henne hjem fra jobb en gang, men det var verdt forsøket.

[Gjest Diane]

Konklusjonen min er at man strengt tatt ikke kan vite hvilken sosial klasse kassadama har bakgrunn i uansett om hun jobber for å finansiere egne studier, eller bruker Kiwi som en mellomlanding før drømmejobben blir ledig. Men gutter som da likevel velger å unngå tilnærmelser overfor henne i frykt for store sosioøkonomiske forskjeller, er vel sjelden noe for en kassadame på lik linje som at hun ikke er noe for han. Det er for stor differanse i oppfatningen av hvordan virkeligheten er, og bør være. Så alt i alt er det hele en vinn-vinn-situasjon at sjekkinga dem i mellom unngås.

Det finnes nok de som ikke hadde ønsket å være sammen med vedkommende fordi hun hadde sunket for lavt ned på deres "rangstige." Jeg kjenner flere gutter som ikke kan tenke seg å være sammen med jenter som har den type deltidsjobber. Hva man synes om det får så være, men at sånne holdninger finnes, er det liten tvil om.

Personlig hadde jeg helt klart foretrukket en fyr som hadde relevant deltidsjobb (dersom det var mulig innen hans fagområde), eller en jobb han brant for. Jobber selv relevant, og jeg synes innsatsen man legger ned i å få den type jobber sier mye om et meneske. Si det dere vil, men jeg tror ikke det er mange som brenner for en deltidsjobb man bare skal ha i en periode uansett.

[Gjest hogwash]

Si det dere vil, men jeg tror ikke det er mange som brenner for en deltidsjobb man bare skal ha i en periode uansett.

"What does it matter to you? When you've got a job to do you've got to do it well."

Jeg eier ikke respekt for folk som ikke prøver å gjøre en god jobb, selv om de egentlig ikke vil ha akkurat den jobben.