Hvordan unngå å bli "den negative" i forholdet

[Havbris]

Jeg får frysninger bare av å lese deres to flotte og givendes svar. Kjenner meg selv igjen i så mye av det dere skriver og føler en stor glede i å lese teknikkene dere har brukt for å endre tankemønster. Det er noe jeg uten tvil merker at jeg skal kunne klare uten og måtte føle at hele min opptreden blir "falsk".

Jeg har lest ett par bøker om kommunikasjon og tilnærming da dette var min hemsko i mitt forrige ekteskap. Jeg hadde ikke noen ny partner når jeg gikk igjennom de bøkene, men det var garantert med på og unngå at jeg startet ett nytt forhold på samme måte som jeg avsluttet det forrige.

Nå har min kjære og jeg vært samboere i 2 1/2 år og jeg kjenner at jeg smått om senn går rett i baret igjen og det vil jeg stoppe før det går for langt.

Jeg har begynt og lese bøkene igjen for å friske opp, men føler at det ikke er bare og endre ett inngrodd tankemønster når man av og til føler man prater til veggen. Jeg har brukt mye av den teknikken med å si at jeg føler...når du sier...osv..når jeg henviser meg til min samboer når jeg ønsker og ta opp ett problem. Men, *hehe* han reagerer med å prate til meg slik jeg gjorde før. Direkte anklage...og kommentarer som jeg så ei annen nevnte i ett annet innlegg..."vil du at jeg skal sitte hjemme og holde deg i hånden hele livet", det er veldig mye alt og ingenting i hans måte og reagere på når jeg tar opp ett problem og det er veldig slitsomt og frustrerende. Ikke så lett og få puttet meninger i min munn som jeg ikke har sagt eller ment. Ser også at for han så er det veldig viktig og "vinne" en krangel og hvis han kommer til kort så trekker han seg inn i "skallet" sitt og blir der til jeg strekker ut en hånd. Verste er at han er en liten engelsk dramaqueen også og noen ganger så må jeg smile av hans måte og krangle på . Passer jo selvsagt alltid på at han ikke ser det, vil jo på ingen måte såre han eller at han skal føle at jeg ler av ham. Men, det er ofte faktisk for meg en fin måte og klare og avslutte en krangel på da jeg kjenner hvor mye jeg elsker han og den han er. Det er på en måte en liten "vekker" for meg til og stoppe. Uff, ble mye dette og sikkert litt rotete, men har ingen og prate med om slike ting så da er det godt og få bruke tråden her.

Igjen så må jeg vel kanskje be om unnskyldning for å kuppe tråden, men det passet så fint og fortsette med problemstillingen. Ikke minst siden flere sliter med det samme og kanskje vil få som meg gode råd og tips

Edit; skrivefeil

Du skriver at du føler at du er i ferd med å gå i baret igjen men jeg får ikke helt tak i hva det dreier seg om. Jeg leser den klassiske maktkampen som går på å vinne en krangel - men er det slik at du gjenkjenner hos ham det du ikke selv ønsker å være?

Det er mange som har forsøkt å endre talemåten (og fokus) sin ved f. eks å alltid starte med "jeg - utgangspunktet" slik at man skal unngå å være anklagende eller tillegge den andre sine egne tolkninger. Det er ikke alltid at det faller heldig ut - for når man først har kommet til det punktet at man er igang med en krangel/uheldig diskusjon, så har man allerede laget et klima (som man har gjort mange, mange ganger før) der den ene ikke hører den andre. Og da kan man egentlig slutte. Ingen vinner og ingen taper. Og vente til man har et annet klima, der det ikke er irritasjon i utgangspunktet etc. Da må man lete etter andre anledninger å formidle sitt budskap på.

Men det var kanskje ikke dette du tenkte på Heritære?

[Heritære]

Du skriver at du føler at du er i ferd med å gå i baret igjen men jeg får ikke helt tak i hva det dreier seg om. Jeg leser den klassiske maktkampen som går på å vinne en krangel - men er det slik at du gjenkjenner hos ham det du ikke selv ønsker å være?

Det er mange som har forsøkt å endre talemåten (og fokus) sin ved f. eks å alltid starte med "jeg - utgangspunktet" slik at man skal unngå å være anklagende eller tillegge den andre sine egne tolkninger. Det er ikke alltid at det faller heldig ut - for når man først har kommet til det punktet at man er igang med en krangel/uheldig diskusjon, så har man allerede laget et klima (som man har gjort mange, mange ganger før) der den ene ikke hører den andre. Og da kan man egentlig slutte. Ingen vinner og ingen taper. Og vente til man har et annet klima, der det ikke er irritasjon i utgangspunktet etc. Da må man lete etter andre anledninger å formidle sitt budskap på.

Men det var kanskje ikke dette du tenkte på Heritære?

Mitt største problem er at jeg er på vei inn i ett mønster igjen hvor jeg lett kritiserer min samboer for de minste ting. Jeg kan åpne kleskapet hans og får ett søkk inni meg når jeg ser rotet, jeg kan komme hjem etter en laaang dag på jobben (jeg jobber 08-16 og han skiftordninger som starter til mange ulike tider) og må nesten vaske ned kjøkkenet før jeg kan starte med middag. Ser jo at lite eller ingenting er blitt gjort før han går på kveldsskift og slikt blir man jo sliten av...Han gjør oppgaver så lenge jeg ber han om det, han har også faste oppgaver som han innimellom husker og gjøre. Vil ikke si at han glemmer dem med vilje eller vise noen form for uvilje til og gjøre dem, men like slitsomt er det jo allikevel. Disse situasjonene gjør at jeg ender opp med småkjefting, kritikk osv osv og da føler jeg at jeg er på god vei inn i det gamle mønsteret igjen. Ser jo at han får dette triste draget i ansiktet når jeg kritiserer og får helt vondt inni meg etterpå da jeg selvsagt ikke mente det så vondt som det sikkert hørtes ut.

Noen ganger (sånn ca 1 gang i måneden ) så ender disse disputtene opp i en krangel. Jeg har jo via bøker og samlivskurs fra forrige ekteskap "lært" hvordan man skal tilnærme seg og ordlegge seg i en krangel. Problemet er jo at jeg selvsagt har glemt en del av dette, men prøver nå så godt jeg kan. Han har jo ingen slik bakgrunn og reagerer automatisk med å gå i forsvar noe som er helt naturlig. Jeg har prøvd og komme med råd om en annen kommunikasjonsmetode, men føler jeg ikke fikk så mye gehør for det. Vi ble enige om og kjøpe Samlivsboken - Fighting for your marriage og lese kapittel for kapittel og diskutere dem etterhvert. Problemet var jo at hans engelske versjon var litt annerledes lagt opp enn min norske. Så da rant det prosjektet ut, dessverre. Så når det kommer til krangling så føler jeg at jeg stanger mot muren og ender opp med å bare låse alt inni meg og ta opp minst mulig. Det er jo igjen ikke riktig måte og gjøre det på da det vil sikkert en dag ende opp i ett brak.

Men, noe tillit er vel allerede brutt så jeg tenkte jeg skulle starte med meg selv. Jeg vet at hvis jeg gjør endringer med min tanke- og væremåte så vil det fort kunne gjenspeile seg i hans reaksjon. Smil så får du ett smil tilbake som regel ^^. Ved og jobbe med meg selv så håper jeg det resulterer i at han gjør det samme automatisk. Hvis jeg skryter av de tingene han gjør så føler han sikkert mye mer glede i å gjøre andre oppgaver også.

Sikkert fortsatt litt rotete forklart, men litt redd for å utlevere for mye her på nettet. Litt vanskelig og gå i detaljer, men håper det oppklarte litt.

Tror jeg må fokusere enda mer på egen endring og i en periode fremover ikke tenke på hans negative sider. Min kjære er generelt en utrolig flott og god mann, men han har som meg noen sider som innimellom er litt vanskelig og svelge. Det er vel de sidene jeg må lære meg til og godta og ikke prøve å forandre

Endret 8. februar 2010 av Heritære

[Havbris]

Ok Heritære - jeg skjønner litt mer nå og du trenger ikke legge ut flere detaljer selvsagt. Det du beskriver er jo akkurat det mange av oss i denne tråden sliter med og som vi forsøker å hjelpe hverandre med. Du har jo allerede gjort masse ved å tilegne deg kunnskap gjennom kurs og bøker - og du vet jo tydeligvis allerede hva du skal gjøre. Selv om du har lært deg de "riktige" måtene å diskutere på så er det ikke sikkert at mannen din ser de nyansene. Han oppfatter det uansett som kritikk og går i forsvar. Og blir lei seg fordi han ikke kjenner seg bra nok.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver - all irritasjon over husarbeid som ikke gjøres, at han ikke ser det som skal gjøres av seg selv, du er sliten etter jobb og møter rotet hans i døra. Joda - dette er kjent. Men du skriver også at han gjør ting hvis du ber ham om det og at han har "faste" oppgaver som er hans. Så er det kanskje slik det må være da.... Jeg irriterte meg grønn over at mannen min ikke hadde de samme "brillene" som meg og ville ikke godta at det var slik. Men jeg har godtatt at det er slik og jeg har det mye bedre med det. Det handler ikke om at en vinner og en taper - men det handler om hvilke kamper som det er verdt å kjempe. Jo mer jeg maste, jo mer misfornøyd ble han osv...

Jeg er sikker på at du klarer å ta ibruk den kunnskapen du allerede har og du vet at det vil fungere når du gjør det!

[Heritære]

Ok Heritære - jeg skjønner litt mer nå og du trenger ikke legge ut flere detaljer selvsagt. Det du beskriver er jo akkurat det mange av oss i denne tråden sliter med og som vi forsøker å hjelpe hverandre med. Du har jo allerede gjort masse ved å tilegne deg kunnskap gjennom kurs og bøker - og du vet jo tydeligvis allerede hva du skal gjøre. Selv om du har lært deg de "riktige" måtene å diskutere på så er det ikke sikkert at mannen din ser de nyansene. Han oppfatter det uansett som kritikk og går i forsvar. Og blir lei seg fordi han ikke kjenner seg bra nok.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver - all irritasjon over husarbeid som ikke gjøres, at han ikke ser det som skal gjøres av seg selv, du er sliten etter jobb og møter rotet hans i døra. Joda - dette er kjent. Men du skriver også at han gjør ting hvis du ber ham om det og at han har "faste" oppgaver som er hans. Så er det kanskje slik det må være da.... Jeg irriterte meg grønn over at mannen min ikke hadde de samme "brillene" som meg og ville ikke godta at det var slik. Men jeg har godtatt at det er slik og jeg har det mye bedre med det. Det handler ikke om at en vinner og en taper - men det handler om hvilke kamper som det er verdt å kjempe. Jo mer jeg maste, jo mer misfornøyd ble han osv...

Jeg er sikker på at du klarer å ta ibruk den kunnskapen du allerede har og du vet at det vil fungere når du gjør det!

Ja, etter å ha lest alle innleggene her og fått selv så flotte svar så ser jeg veien og gå for å få til de endringene vi trenger. Vil takke både deg og "gjest" for gode innlegg. Jeg vet jeg kommer til og lese dem flere ganger når jeg strever litt med å være positiv og bite kritikken i meg. Men, det er uten tvil veien videre.

Har lest og skrevet en del selv her inne, men dette tror jeg har vært den mest givendes for meg på svært lang tid ,

[Havbris]

Ja, etter å ha lest alle innleggene her og fått selv så flotte svar så ser jeg veien og gå for å få til de endringene vi trenger. Vil takke både deg og "gjest" for gode innlegg. Jeg vet jeg kommer til og lese dem flere ganger når jeg strever litt med å være positiv og bite kritikken i meg. Men, det er uten tvil veien videre.

Har lest og skrevet en del selv her inne, men dette tror jeg har vært den mest givendes for meg på svært lang tid ,

Takk, takk! Og så må du huske - og det vet du selvsagt - at du ikke skal "bite kritikken" i deg, da blir du bare en udetonert bombe. Men når du finner andre strategier så vil du allikevel ikke ha behov for å komme med sure kommentarer og mas

[Gjest Gjest]

Ja, etter å ha lest alle innleggene her og fått selv så flotte svar så ser jeg veien og gå for å få til de endringene vi trenger. Vil takke både deg og "gjest" for gode innlegg. Jeg vet jeg kommer til og lese dem flere ganger når jeg strever litt med å være positiv og bite kritikken i meg. Men, det er uten tvil veien videre.

Har lest og skrevet en del selv her inne, men dette tror jeg har vært den mest givendes for meg på svært lang tid ,

Takk for koselige tilbakemeldinger!

Er det ikke flott at det faktisk er mulig å nå noen helt ukjennte slik via nettet? Jeg har selv opplevd å bli inspirert her inne når noen tok seg ekstra tid til å svare akkurat meg i en vanseklig situasjon. Dette er en av de kjekkeste tingene med KG, at ukjennte mennesker kan nå hverandre over felles erfaringer på en måte man aldri hadde hatt mulighet for ellers.

[Havbris]

Takk for koselige tilbakemeldinger!

Er det ikke flott at det faktisk er mulig å nå noen helt ukjennte slik via nettet? Jeg har selv opplevd å bli inspirert her inne når noen tok seg ekstra tid til å svare akkurat meg i en vanseklig situasjon. Dette er en av de kjekkeste tingene med KG, at ukjennte mennesker kan nå hverandre over felles erfaringer på en måte man aldri hadde hatt mulighet for ellers.

Det er flott at vi kan møte hverandre her ja! Og du "gjest" - jeg har stort utbytte av å lese om dine erfaringer. Du har gjort mange kloke valg!

[Gjest loveli]

Jeg må legge meg nå, men skriver her for å finne fort frem igjen til tråden i morgen, og lese den

[Gjest TS]

Hei alle som følger denne tråden!

Jeg skriver igjen for å dytte opp tråden, og for å høre hvordan det går med dere andre som har prosjekt positiv på gang. Her går det bra, og jeg har fått mye skryt hos min kjære. Han er også blitt mye mer positiv enn før. Hva med dere andre? Går det fint?

[Havbris]

Hei alle som følger denne tråden!

Jeg skriver igjen for å dytte opp tråden, og for å høre hvordan det går med dere andre som har prosjekt positiv på gang. Her går det bra, og jeg har fått mye skryt hos min kjære. Han er også blitt mye mer positiv enn før. Hva med dere andre? Går det fint?

Dette høres veldig bra ut TS. Når dere får en mer positiv og velvillig "tone" dere imellom så får all kommunikasjon mye bedre vekstvilkår og det er lettere å se den andre. Jeg tipper at både du og kjæresten synes det er enklere å være gode med hverandre

[Gjest kishmish]

Jeg har samme problem med min kjæreste at jeg fokuserer mye på det negative. og irriterer meg veldig fort over ting. vi har akkurat blitt sammen igjen etter en liten pause, og j er sinnsykt glad over d. da han betyr hele verden for meg.

tanta til faren min sa engang at hvis du irriterer deg over noe eller blir sur for noe kjæresten sin gjør. tell sakte til 10. før du gjør no du angrer på.

er veldig mange som kan si masse dårlig ting i løpet av de 10 sekundene som man egentlig ikke mener, men som kommer ut pga irritasjon osv.

jeg har fått en siste sjans nå og bli en bedre person så er d noe jeg må endre på så er d og ikke klage på alt han gjør, ik bli sur og ikke si ting fordi j er sur og irritert. så den siste sjansen jeg fikk må j benytte veldig bra, og passe på hva j sier osv. så jeg ikke mister mannen i mitt liv som j elsker mer enn noe annet i verden, og som er alt for meg.

det "trenings opplegget" en av dere skrev kunne vært no for meg, men er d noen som har andre råd til hva j kan gjøre for å ikke miste min kjære?? tar gjerne imot alle råd som dere har..

[Gjest Gjest]

Les en av David Deidas bøker. Du kan også google betaization process.

Her er noe jeg skrev i en annen tråd som er relevant for dette:

Det er annen ting jeg vil si om det å gå inn i forhold med gutt nummer to. Det typiske er at jenter helst vil ha en "sterk" mann som kan sette dem på plass når de er umulige, som kan lede dem litt og generelt være mann med stor m både i og utenfor soverommet. Disse gutta skaper typisk sterkere seksuell tiltrekning hos jenter og brukes hyppig for tilfeldig sex, men er også veldig ettertraktet som kjærester såfremt de virker som de har litt omsorg og ordentlighet i seg også. OFte finner kvinner ut at de aldri klarer å få en slik mann inn i et forhold fordi de vil leke rundt i stedet i et hav av damer eller de finner ut at disse gutta ofte er drittsekker i forhold. Noen jenter er heldige og finner en man med en god kombinasjon av disse egenskapene og mer omsorgsfulle egenskaper som gjør dem egnet i forhold, men disse mennene er sjeldne og vnaskelige å få has på så de fleste velger derfor til slutt ett tryggere, men ikke like spennnede alternativ. Akkurat slik som du vurderer å gjøre nå.

Dette kan fungere fint, men det som ofte skjer er en variant av det følgende. Fordi kvinner har et behov for en viss grad av styrke, mandighet og lederskap hos sin mann er hun programmert til ubevist og til dels bevist å teste om han til en hver tid faktisk innehar denne styrken. Det gjør kvinner typisk ved å være litt urimelige og se om de blir satt på plass og ved å se i hvor stor grad de klarer å kontrolere mannen eller om han forsatt er selvstendig og sterk. Hvis mannen ikke klarer å sette dama på plass når hun er urimelig eller lar seg kontrolere alt for mye av henne så mister hun mye eller all seksuell tiltrekning til ham. Det er et tonn av tråder på kvinneguiden hvor kvinner beskriver akkurat dette og hvor de innrømmer at de er urimelige og de hakker urettferdig mye på ham og de præver å kontrolere ham for mye, men de mener at de skal få lov til å prøve det mens det er hans jobb å sette henne på plass når hun er urimelig.

Evolusjonært sett kan dette kobles til kvinnens behov for å fine en mann med gode gener (alfa i vid betydning) og for å sjekke om han er sterk nok til å passe på henne. Hvis han ikke er sterk nok til å motstå hennes forsøk på kontrolere og herse med ham hvordan kan han da være sterk nok til å beskytte henne? Kvinner søker derfor menn med maskuline egenskaper for genene deres, men prøver så hele tiden ut vhilken grad av kontroll (ofte urimelig) de kan ha over mennene for å se om de holder mål. Som regel, men absolutt ikke altid er dette en ubevist prosess.

Mere psykologisk kan dette tolkes både som kvinnens behov for å kjenne trygghet (hun tester ham ekstra når hun føler seg utrygg) og for å føle seg feminin ved å fremprovosere hans maskuline styrke.

Man kan oppsumere dette som at kvinner søker en alfa og derretter prøver å gjøre ham til en beta. Dette er forøvrig det plottet i alle klassiske romantiske kioskromaner. Kvinnen klarer etter lang nesten håpløs jakt å endelig TEMME den uoppnåelige, følelsessmessig utilgjenggellige, sterke, dominante og ville mannen. I siste kapittel er han kjempeforelsket og evig hengiven til henne og har åpnet opp følelsesmessig ovenfor henne. Tigeren er blitt en pus.

Det er en god grunn til at kioskromaner stopper her og ikke har med et par kapittler til og det er fordi hennes tiltrekkning til mannen da er på retur ettersom hun har fått kontroll over ham. Han viser seg å ikke være så sterk og utemmelig alikevel og hun begynner etterhvert å føle på tiltrekkning til andre tilsynelatende utemmelige menn elelr hun lever i et realtivt labert, men kanskje greit nok forhold med litt menn lite sex som de fleste andre.

Problemet som ofte oppstår når kvinnen klarer å gjøre mannen før beta gjennom sin kontrolladferd og sin testing er ikke bare at hun begynner å miste tenning, men hun begynner å bli en bitch av dimensjoner. Hun mister repsekten for ham og begynner ofte å forakte ham samtidig som hun kanskje på mange måter forsatt er gald i ham. Hun hamrer og hamrer på med mere kontroll og mere testing og blir verre og verre i måten hun gjør det på. Rundt meg ser jeg mange slike forhold og jeg ser mange slike forhold beskrives på kvinneguiden.

Jeg har også et lengre innlegg her som er relevant:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=524215

[Gjest Gjest]

Hmmmm. Jeg har over tid blitt av den oppfatning at det nesten altid er kvinnen som er den negative i et forhold. Det er hun som kjefter og kritiserer mest. Helt uavhengig om det er noe å kjefte eller kritisere for. Etter å ha tenkt en del over dette har jeg kommet til at svært mange, nesten alle, kvinner jeg kjenner har mye av dette negative fokuset i sitt eget liv når de er single også. Mine single venniner er altid i stand til å se ørten millioner negative og kritiske perpsektiver på ting i deres egne liv. Blant gutta så er det få som tar ting så farlig. Så jeg tror rett og slett mye av dette handler om at kvinner er mere programert til å se motforestillinger og negative perspektiver, mens menn er programert til å være overdrevent optimistiske, risikovillige og å ikke ta det så nøye. Det passer perfekt med at kvinner historisk sett har hatt best av å satse på trygge strategier fordi hun har vært sårbar og fordi barn kan hun lett få seg uansett. Mannen Derimot har måttet ta større risiko for å bygge opp resurser for å derigjennom få en mulighet til å få barn. Overdreven optimisme og lite fokus på farer og negative perspektiver hjelper på det. Historisk sett har ca. 80% av kvinner og bare 40% av menn reprodusert så så disse strategiene passer perfekt til det. I tillegg så har mannen hatt bedre av å ikke ta ting så nøye når han jaktet eller kriget ellers hadde ikke jobben blitt gjort, mens kvinnen som har passet på leiren/hjemmet har hatt større utbytte av å se etter farer og prøve seg på perfeksjonisme. Det må ha vært mest gunstig for reduksjon av smittefare, maksimering av matresurser etc.

Løsningen per i dag må vel da være at kvinner må jobbe som faen med å slutte å være så negative hele tiden, mens menn må begynne å bli litt mere nøye og huske sine huslige plikter etc.