Mitt pedagogiske barnesyn

[Mathias]

Hørt om Jesper Juul? Vel, har laget et lite sammendrag av hva jeg synes han står for, det jeg har sans for. Kommentarer?

JESPER JUUL

Jesper Juul sier at tradisjonell barneoppdragelse er moraliserende, intolerant og styrende. Den er ødeleggende for barnas selvfølelse og livskraft.

Han sier videre at man tidligere så på barna som asosiale og inkompetente fra fødselen av. De må påvirkes, styres og manipuleres til de er i en viss alder og er først da likeverdige ferdige mennesker. Familien er da en maktstruktur der noen bestemmer over de laverestående.

I motsetning til dette vil Jesper Juul at de voksne skal ha en likeverdig, personlig dialog med barna. Han sier at for å kunne gi respekt, være hensynsfull og det som kreves for å være velfungerende sosial; må en oppleve respekt, hensynsfullhet, få ansvar og føle (+ lære) rettferdig konsekvens av sine handlinger. Man blir altså som man lærer å bli.

Eksemplets makt er uendelig viktig når det gjelder samspillet med barn.

Barn er født sosiale og menneskelige, og for å utvikle disse kvalitetene trenger de bare å være sammen med de voksne som handler sosialt og menneskelig......

Juul sier videre om grenser:

Barn vil gjerne samarbeide med foreldrene, og spesielt når det blir tiltalt på en personlig og likeverdig måte, i stedet for å bli irettesatt eller gjort små, uansvarlige, håpløse eller dumme. (Som vi voksne reagerer)

Det er ord som krenker, ikke følelser. Det er ikke noe i veien med verken sorg, sinne, raseri, humor eller irritasjon. De trenger tvert imot å lære at de ikke alltid kan få det de vil ha; og dermed kanskje føle seg avvist. Det er følelser de må lære seg å ha og takle.

Ingen er perfekte. Vi unngår ikke å krenke hverandre.

Problemet er når voksne krenker barns integritet. Dette går ut over selvfølelsen; deres oppfatning av seg selv.

Brå straff (Fysisk, skremmende sinne etc): Faren med dette er at barna lærer å frykte reaksjonen, ikke handlingen deres (det den voksne reagerte på). De lærer med andre ord ikke hvorfor de ikke skal gjøre/si......

Man skal ikke si: Hvor ofte skal jeg si det? Når skal du lære å høre? Etc. Dette fører bare til at barnet går i forsvarsposisjon (ut med piggene) fordi det er krenkende for dem. De vil da bare konsentrere seg om denne følelsen i stedet for å høre det vi har å si (Som vi voksne vil reagere på det samme).

Slik får man ikke respekt. Respekt er essensen/grunnen til at barn "adlyder".

Jo mer utilstrekkelige barn føler seg, desto vanskeligere er det å gjøre det riktige.

Man må unngå at de voksne er makthavere/despoter som aldri vil diskutere før en avgjørelse faller. Man burde i stedet spørre hva de synes selv når de kommer og spør f. eks. : Tving dem til å tenke selv; lær dem å tenke og reflektere. Da vil deres selvfølelse og egen ansvarlighet vokse; og dialogen med barna bli mer likeverdig.

[Væren]

Jesper Juul har veldig mye å fare med, ja!! Det han sier stemmer veldig med sånn jeg mener det bør være! Veldig enig i det han står for!

I barnehagen vår har vi bl.a. tatt utgangspunkt i hans video på personalmøter, og brukt disse som utgangspunkt for diskusjon. Han får deg virkelig til å tenke og reflektere over egen praksis!

Klem fra

[Bettie]

Har lest litt tidligere, og er veldig enig, selv om det er vanskelig å etterleve.

Særlig refleksjonsbiten synes jeg er svært viktig.

[Mathias]

Krever voksne som tar seg tid ja, som ikek tar letetste ja/nei snarvei... Men saken er at dette fører med seg mye positivt på lang sikt.

På den andre siden er Juul veldig klar over at vi er menneskelige; at vi er slitne og gjør feil. Han poengterer jo det positive i akkurat dette!... Det er positivt at barna opplever at vi tar feil, :og innrømmer dette...

[Væren]

Det han snakker om, er jo ofte det som virker veldig selvfølgelig og riktig! Ikke noe revolusjonerende ved første øyekast, på en måte. Men bare et lite eksempel:

I alle år stod vi og skrøt av ungene når de husket eller rant på rutsjebanen: "Så flink du er!" Jesper Juul fikk meg til å reflektere over dette. Barna husker ikke eller rutsjer ikke for å være flinke! De har det gøy, det kiler i magen og de fryder seg! Opplever fart, bevegelse og spenning! Etter dette har jeg aldri sagt at et barn er "flink" på husken, hvis det ikke har handlet om å lære seg å gi fart selv, da handler det om å streve for å tilegne seg en ferdighet - og når man endelig mestrer dette, er det selvfølgelig lov å gi ros!

[Leo]

"Man må unngå at de voksne er makthavere/despoter som aldri vil diskutere før en avgjørelse faller."

Akkurat dette er jeg uenig i! Det er en lang rekke ting som voksne faktisk vet best og som det ikke er noen som helst vits i å disutere! Det er like viktig å unngå at de voksne alltid er villig til å forhandle.

[Mrs. K]

Har du lest "Dit kompetente barn"?

Bent Hougaards "Pisken eller Guleroden" og "Curlingforældre & Servicebørn" kan også varmt anbefales.

Hilsen Trille

[Leo]

Jeg tror det er like viktig at barn får følelsen av at det faktisk er noen som bestemmer og som tar den endelige avgjørelsen. Noen ting må de få bestemme selv, men når det blir vanskelig tror jeg de finner trygghet i at noen griper inn og tar en avgjørelse.

[VesleBråka]

Autoritær vs. Autoritativ oppdragerstil. Den første har forelderen som oberst, den andre har forelderen som ansvarsperson som behandler barnet med respekt.

[Leo]

"Brå straff (Fysisk, skremmende sinne etc): Faren med dette er at barna lærer å frykte reaksjonen, ikke handlingen deres (det den voksne reagerte på). De lærer med andre ord ikke hvorfor de ikke skal gjøre/si...... "

Dette er jeg derimot enig i! Jeg har ikke barn selv, men jeg ser jo at en del foreldre reagerer når jeg gir barnet (3 - 5 år) en grei forklaring på hvorfor man ikke gjør det og det...

[Mathias]

Leo: At man diskuterer betyr ikke at man ikke kan ta den endelige avgjørelsen som voksen.... Men svært ofte tar den voksne en avgjørelse på sviktende grunnlag... En annen "effekt" er å ikke overkjøre barna. Noen ting vet sikkert jeg mye bedre enn deg f eks. Men du vil nok føle deg overkjørt om du ikke fikk noen argumenter inn før jeg bestemte

Selv om man vet best trenger man ikek overkjøre noen.

Poenget med å ikek rose er forøvrig at de da lærer at for å få oppmerksomheten (som er ros) må de gjøre noe som må roses (de får et prestasjonsmotiv)

Essensen i Juul, det han vil ha som resultat, er barn med godt selvbilde. Et selvbilde der de vet de er verdsatt uavhengig av prestasjoner. Det får de gjennom å bli sett og tatt hensyn til, samt elsket for den de ER.

De vil de ikke ha prestasonsangt, en ganske fin grei sak å klare seg uten...

[Gjest care]

Juggernaut, du har gode holdninger. Vil du være far til mitt barn?

[Mathias]

:oops: Nå har jeg lovet meg bort til Embla på en måte allerede da.... Hun spurte jo tross alt først... Hmmm Hvordan LØSE dette da?.... 8) Men ... en liten personlig donasjon av soldater kan nok ordnes.. eller nei... Poenget må jo være å ha litt kontakt... (for å bruke holdningene du har sans for... ) hmmmmmm... Hva med å leve sammen i bofellesskap alle? Er ikke lov å flere koner, men flere samboere er jo lov!...

ååååååå , tror jeg vil like dette! hihi...

[Gjest care]

:oops: Nå har jeg lovet meg bort til Embla på en måte allerede da.... Hun spurte jo tross alt først... ...

Skittt, for sent ute som vanlig

[Gjest Embla s]

Trege care

[Mathias]

Er gjerne den beste som kommer først til mølla også da....

[Gjest Embla s]

Ja, vet du akkurat det tenkte jeg og

(neida care, lag gjerne et barn med ham du og, så blir vi en skikkelig pedagogisk storfamilie kanskje vi kan dyrke økologiske rotfrukter og sånn også )

[Gjest care]

Joda, ser det for meg....Stort hus, dyrket gullrøtter, barna går naken rundt omkring, voksne dyreker hasj, løse høner flakker rundt omkring og det leses roussau, dante og Nitche

[Mathias]

Det leses Juul Care.. Juul!....

Så tilbake til virkeligheten og tråden min.....

[Gjest Malena]

Det er veldig stor forskjell på teori og praksis. Skulle likt å sett den moren eller faren som følger boken - det er lett å bli revet med å være enig når man er på foredrag ol. noe helt annet er hverdagen med sine små og store problemer.

Jeg har vært på foredrag med professor Guttorm Fløistad (den desidert beste foredragsholder jeg har møtt) og ble revet med - men har merket at det er ikke så veldig lett å omsette teori i praksis.