Gjest Supermimz Skrevet 2. februar 2010 #41 Skrevet 2. februar 2010 (endret) Det er mange unge mennesker som faktisk bor hos deres foreldre frem til at de blir gift. Det er ikke uvanlig. Om jenta har vanskelig med å bli voksen, gjett hva, dette er ikke noe jenta bestemmer seg for selv, men det kommer faktisk fra hennes oppdragelse. Det hele stammer fra mangel av oppbygging av selvtillit gjennom oppdragelse, det kan jeg nesten love deg. Om jenta er umoden, så er hun fortsatt ennå ikke voksen, og behøver trygghet sammen med voksne. Hun behøver å bli bygget opp, styrket og oppmuntret. Om jenta har et vanskelig forhold til mor så er det hele ihvertfall trist om hun ikke skulle føle seg velkommen hos dere. Så ta henne inn og bygg henne opp, så skal du se at hun plutselig fyker ut for å få sitt eget sted. Men ikke skjem henne bort da, stå på kravene, og husk dere bestemmer hjemme. Endret 2. februar 2010 av Supermimz
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2010 #42 Skrevet 3. februar 2010 Det er mange unge mennesker som faktisk bor hos deres foreldre frem til at de blir gift. Det er ikke uvanlig. Om jenta har vanskelig med å bli voksen, gjett hva, dette er ikke noe jenta bestemmer seg for selv, men det kommer faktisk fra hennes oppdragelse. Det hele stammer fra mangel av oppbygging av selvtillit gjennom oppdragelse, det kan jeg nesten love deg. Om jenta er umoden, så er hun fortsatt ennå ikke voksen, og behøver trygghet sammen med voksne. Hun behøver å bli bygget opp, styrket og oppmuntret. Om jenta har et vanskelig forhold til mor så er det hele ihvertfall trist om hun ikke skulle føle seg velkommen hos dere. Så ta henne inn og bygg henne opp, så skal du se at hun plutselig fyker ut for å få sitt eget sted. Men ikke skjem henne bort da, stå på kravene, og husk dere bestemmer hjemme. Det har vel strengt tatt ikke vært snakk om at hun IKKE skal kunne bo hjemme eller være velkommen, men om at hun faktisk skal bidra mens hun bor der. Det spiller faktisk ingen rolle om hun er umoden. Det bør kreves noe av henne selvom hun er det. Man kan ikke bruke umodenhet som en unnskyldning for å ikke gidde å ta et tak eller for å prøve å skaffe seg en jobb som man kan håndtere.
Cata Skrevet 3. februar 2010 #43 Skrevet 3. februar 2010 Det er mange unge mennesker som faktisk bor hos deres foreldre frem til at de blir gift. Det er ikke uvanlig. Om jenta har vanskelig med å bli voksen, gjett hva, dette er ikke noe jenta bestemmer seg for selv, men det kommer faktisk fra hennes oppdragelse. Det hele stammer fra mangel av oppbygging av selvtillit gjennom oppdragelse, det kan jeg nesten love deg. Selvtillit kan bygges, og den bygges slett ikke av å sitte på pikerommet uten å bidra med noe som helst. For 20 år siden "var" jeg trådstartes stedatter. Jeg var ferdig med vgs og i motsetning til de fleste av mine jevnaldrende så hadde jeg ikke det minste ønske om å flytte ut. Jeg hadde det helt greit hjemme. Dessuten var jeg skrekkslagen ved tanken på å flytte ut og måtte klare meg selv. Siden jeg var fredelig (les: lat) av meg så syntes mine foreldre det var greit å ha meg hjemme også. Guess what: Da høsten kom flyttet jeg flere titalls mil vekk for å studere. Det var ikke mine foreldre som kastet meg ut. Det var ikke jeg som ville flytte, men jeg skjønte jeg måtte skulle jeg noensinne greie å bli voksen. Guess what 2: Jeg klarte meg utmerket. De første to ukene var et lite helvete, og så gikk det opp for meg at jeg faktisk trivdes - stikk i strid med hva jeg hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg klarte til og med å skaffe meg hybel og fikse strømabonnement og innflytting selv - uten foreldrehjelp. ......... La gjerne jenta flytte hjem for en periode, men still krav så hun får se at hun mestrer ting og kan vokse på det. Skal hun ikke gå på skole så må hun i det minste melde seg arbeidsledig og prøve å få en jobb - om ikke annet en kveldsjobb eller vaskejobb. Får hun ikke jobb, så får hun ta sin broderlige del av husarbeidet - særlig hvis stemor og far jobber ute. Da får hun bidra med å stelle hjemme. (Kanskje hun til og med ender som kokk ? )
Gjest Supermimz Skrevet 3. februar 2010 #44 Skrevet 3. februar 2010 Det har vel strengt tatt ikke vært snakk om at hun IKKE skal kunne bo hjemme eller være velkommen, men om at hun faktisk skal bidra mens hun bor der. Det spiller faktisk ingen rolle om hun er umoden. Det bør kreves noe av henne selvom hun er det. Man kan ikke bruke umodenhet som en unnskyldning for å ikke gidde å ta et tak eller for å prøve å skaffe seg en jobb som man kan håndtere. Klart hun må bidra
Gjest Supermimz Skrevet 3. februar 2010 #45 Skrevet 3. februar 2010 Selvtillit kan bygges, og den bygges slett ikke av å sitte på pikerommet uten å bidra med noe som helst. For 20 år siden "var" jeg trådstartes stedatter. Jeg var ferdig med vgs og i motsetning til de fleste av mine jevnaldrende så hadde jeg ikke det minste ønske om å flytte ut. Jeg hadde det helt greit hjemme. Dessuten var jeg skrekkslagen ved tanken på å flytte ut og måtte klare meg selv. Siden jeg var fredelig (les: lat) av meg så syntes mine foreldre det var greit å ha meg hjemme også. Guess what: Da høsten kom flyttet jeg flere titalls mil vekk for å studere. Det var ikke mine foreldre som kastet meg ut. Det var ikke jeg som ville flytte, men jeg skjønte jeg måtte skulle jeg noensinne greie å bli voksen. Guess what 2: Jeg klarte meg utmerket. De første to ukene var et lite helvete, og så gikk det opp for meg at jeg faktisk trivdes - stikk i strid med hva jeg hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg klarte til og med å skaffe meg hybel og fikse strømabonnement og innflytting selv - uten foreldrehjelp. ......... La gjerne jenta flytte hjem for en periode, men still krav så hun får se at hun mestrer ting og kan vokse på det. Skal hun ikke gå på skole så må hun i det minste melde seg arbeidsledig og prøve å få en jobb - om ikke annet en kveldsjobb eller vaskejobb. Får hun ikke jobb, så får hun ta sin broderlige del av husarbeidet - særlig hvis stemor og far jobber ute. Da får hun bidra med å stelle hjemme. (Kanskje hun til og med ender som kokk ? ) Flott svar. Du flyttet ut fordi du så at du behøvde dette, og da sier det seg selv at du var moden nok. Jeg var selv ung en gang, og gikk fra å ikke tørre, til å hive meg selv ut døra på et par måneder. Jeg var 18. Det er noe annet når en selv ser at man behøver å bo alene, enn når man rett og slett ikke tør,ønsker eller er klar til å bo alene og ta ansvar for eget liv. Jeg tror at trangen til et eget sted vil plutselig komme for jenta, fordi det blir ofte vanskelig med et voksent 'barn' hjemme. Det blir uenigheter krangler og det er jo naturlig. Det er da man ser at man behøver et eget sted.
Cata Skrevet 3. februar 2010 #46 Skrevet 3. februar 2010 (endret) Det er noe annet når en selv ser at man behøver å bo alene, enn når man rett og slett ikke tør,ønsker eller er klar til å bo alene og ta ansvar for eget liv. Men jeg verken torde eller ønsket det. Jeg bare måtte gjøre det ellers ville jeg aldri våge. TS stedatter er kanskje ikke kommet fullt dithen i erkjennelsen, så da må hun hjelpes. Som sagt i forrige innlegg så bør det i allfall stilles noen flere krav til henne enn at hun skal bo på hotell på pikerommet, selv om jeg ikke akkurat synes hun skal "kastes ut". En stor del av foreldrejobben er vel nettopp å bidra til at ungene klarer seg selv når de blir voksne. Endret 3. februar 2010 av Cata
Gjest en mor Skrevet 3. februar 2010 #47 Skrevet 3. februar 2010 Jeg er ikke stemor, men mor til barn i samme alder. Er overbevist om at det sjelden er sunt for barn å bo hjemme etter videregående. Det er mye læring i å flytte for seg selv og måtte klare seg selv med alt praktisk og økonomisk.Selv var jeg 17 da jeg flyttet hjemmefra. Min eldste flyttet ut som 19.åring, regner med at nr to følger etter i allefall ved 20 års alder. Skal 20 åringen bo hjemme, så krev at h*n studerer eller jobber, krev en sum i husleie, og krev at det gjøres arbeidsoppgaver, f.ks matlaging, husvask osv. Hvis ikke er hybel neste stopp.
Gjest Gjest_berry_* Skrevet 3. februar 2010 #48 Skrevet 3. februar 2010 Altså hvem vil vel ikke bo på hotel uten en bekymring. Hadde noen betalt alle regningene mine og servert meg middag. Så jeg kunne drive med hobbyer, hadde ikke jeg sagt nei til det ikke når jeg var 20, 30 eller 40...
MissStiles Skrevet 3. februar 2010 #49 Skrevet 3. februar 2010 Jeg bodde hjemme til jeg var 21år. Når jeg var 18år, fikk jeg lærlingplass og lønna er jo ikke noe særlig å skryte av, så jeg fortsatte å bo hjemme. Av og til angret jeg litt på det. Mest pga av at reiseveien var så lang. Men men.. Den dagen jeg begynte å jobbe på heltid, så betalte jeg husleie. Husker ikke hvor mye. Tror det var snakk om 1000-2000kr. Kom litt ann på hva jeg tjente siden jeg gikk opp i lån etter hvert. Etter lærlingtida, så var jeg uten jobb en stund. Da slapp jeg å betale noe. Året etter fikk jeg en ny fast jobb og flyttet ut. I tillegg til å betale husleie, så måtte jeg vaske min etasje. Bodde i kjellerstua. Pluss litt til. Synes det var rettferdig. Foreldrene mine sa en stund at det er bare å flytte hjem igjen, om det skulle skje noe med jobb/leilighet. Men har jeg først flyttet ut, så flytter jeg ikke inn igjen.
Gjest Supermimz Skrevet 3. februar 2010 #50 Skrevet 3. februar 2010 Men jeg verken torde eller ønsket det. Jeg bare måtte gjøre det ellers ville jeg aldri våge. TS stedatter er kanskje ikke kommet fullt dithen i erkjennelsen, så da må hun hjelpes. Som sagt i forrige innlegg så bør det i allfall stilles noen flere krav til henne enn at hun skal bo på hotell på pikerommet, selv om jeg ikke akkurat synes hun skal "kastes ut". En stor del av foreldrejobben er vel nettopp å bidra til at ungene klarer seg selv når de blir voksne. Helt enig. Når jenta innser at hun må følge reglene til de som eier huset, som et barn, så ser hun nok etterhvert at hun vil ønske seg et eget sted.
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2010 #51 Skrevet 3. februar 2010 Mannen min har ei datter på 20 år som har bodd hos oss ca halvparten av tiden de siste årene. Moren til denne jenta bor i samme by som oss. Jenta går nå på skole en annen by og bor på internat, men vurderer å flytte hjem til neste år for å bo hos oss i stede for å gå videre på skole. Hun vet hva hun har lyst å studere men jeg tror hun syntes ett år fra pikerommet er nok og at hun nå vil hjem til foreldrene. Hun er en uselvstendig 20 åring som ikke har noe ønske om å bli voksen eller stå på egne ben. Dette er hennes egne ord og både vi og moren hennes erkjenner at hun ikke er spesielt moden, på noen måte. Dette er til stor frustrasjon for begge foreldrene men likevel støtter faren opp om at hun skal flytte hjem til oss til neste år. Hun og moren har et litt dårlig forhold så hun blir nok boende hos oss. Hun vurderer å skaffe seg jobb, men problemet er at hun ikke så lett skaffer seg jobb pga umodenhet og at hun ser det som behagelig at foreldrene gir henne det hun trenger. Og det gjør de jo, hun får jo stort sett alt hun trenger og ønsker uten en gang å måtte hjelpe til hjemme. Jeg har lyst at foreldrene (faren) skal tvinge henne til å bli mer selvstendig, både av mine egoistiske grunner (det er slitsomt å ha et voksent barn boende hjemme som tror hun er på hotell) og at det vil hjelpe henne til å måtte bli selvstendig. Sånn som det er i dag så har hun et lite sosialt liv, hun trives best hjemme på pikerommet, er aldri på fest og gidder ikke treffe venner. Men jeg vet ikke om jeg er urimelig, kan man "nekte" en 20 åring å flytte hjem og hva kan man i såfall kreve av henne om hun flytter hjem (eks en symbolsk husleie, oppgaver osv)? Hun krever mye plass og jeg har syntes dette siste året har vært fredelig og kjenner meg matt med tanke på å ha henne tilbake fulltid. Antar det bare er mine onde stemor-tanker og holder de mest for meg selv. Men vil gjerne vite hva dere andre tenker!
Gjest Gjest_Mathilde_* Skrevet 3. februar 2010 #52 Skrevet 3. februar 2010 Hjemme hos oss er alle barn velkommen. Jeg bor nå hjemme (men skal flytte ut is August) og så har jeg en eldre bror som sliter med å få jobb nå som han er ferdig med utdanningen sin. Siden jeg er arbeids ledig og ganske ung enda får jeg bo der helt gratis, men min bror har en liten jobb. Det vil si han tjener ikke like mye som andre. Han betaler 1000 kroner i husleie. Det syns jeg er greit. Han bor hos foreldrene våre, spiser middag med oss, trenger ikke å tenke på vann og elektrisitet osv. Jeg syns at foreldre (selv om de ikke må) burde hjelpe barna sine til og med når de er voksen. Jeg håper virkelig at denne jenta får dette tilbudet også. Blir litt trist av å tenke på at det ikke er ale som er velkommen hjem til mamma og pappa når de trenger hjelp. PS. Dessuten er ikke 20 år gammelt. Det er mange som velger å bo hos foreldrene når de studerer. Er ikke du 15 år? Når du er 20 vil du kanskje se annerledes på ting, man er myndig når man er 18 og når man er 20 er man virkelig voksen nok til å klare seg selv i større grad! Selv om man er umoden så må man lære seg at man ikke kan bo hjemme hos mamma og pappa for alltid og at voksne må betale for seg. Det er stor forskjell på å bo hjemme mens man studerer, enn å bo hjemme som 20 åring og ikke gjøre noenting på dagtid. Poenget til ts er ikke at barnet ikke er velkommen hjem eller ei, poenget er at en 20-åring enten bør studere eller jobbe og bidra med endel hvis han/hun bor hjemme! Det å betale en sum for seg hjemme når man jobber fulltid og ikke studerer fører dessuten til at han/hun forhåpentligvis forstår mer om omfanget av penger, og ikke får vane til å bruke mer penger enn man kan! Hvis man skal jobbe fulltid og ikke har noen faste utgifter, men kan sløse bort 20 000 - 30 000 på hva man vil så legger man til seg et enormt forbruk som ikke er mulig når man feks. studerer eller flytter hjemmefra. Det å drive dank i et helt år eller heller ikke lurt, for det er ikke sånn det virkelige livet foregår! Man studerer eller jobber, slik er det for alle.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå