Gå til innhold

Singel og nesten 30


Gjest Carleigh-Ann

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Carleigh-Ann
Det stemmer. Flertallet syns det er trist, og svært mange forsøker å unngå denne situasjonen, nettopp fordi de blir sett ned på. Samtidig er det ingen hemmelighet at det å spy ut unger, er noe som totalt ødelegger sexlivet, samlivet, gir stress og mas, dårlig økonomi og mindre frihet.

Om du er 36 år gammel, og har det fint på utesteder, så er det helt fint, faktisk. Om du er 50 år gammel, og knuller 23 åringer på utesteder, så er det også helt fint faktisk.

Penetrasjon er stikkordet for et lykkelig liv. Du får mer penetrasjon i et fast forhold, men om du klarer å ONSe masse som 36-åring, så kan du få masse penetrasjon uten de jævla unga. Hvis meningen med livet er å ha det godt, så har en slik 36 åring det bedre enn mange andre 36-åringer jeg vet om som har barn.

Haha Robotkalle, du tar kaka :) Morsomt! Nå var ikke greia å starte en tråd med fordeler og ulemper ved å få barn, men snarere et spørsmål til de som nærmer seg 30 om de føler seg mer desperate nå enn før. Noen som tør å svare ærlig på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har passert 30 uten å finne meg noen mann. Det som har endret seg er at når jeg var yngre tenkte jeg at jeg ganske sikkert kom til å treffe noen, og få en familie. Jeg regnet kanskje bare med at det kom til å skje av seg selv etterhvert. Mens nå er jeg ikke så sikker på at det kommer til å skje lenger. Vet ikke om jeg er desperat, men kanskje mer melankolsk i forhold til dette. For jeg har egentlig ikke lyst til å være alene. Men jeg gjør heller ikke så mye for å treffe noen, driver ikke med nettdating og går veldig sjelden på byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carleigh-Ann
Om du er nesten 30 og uten mann så er du bare kresen og ekstremt vanskelig.

Feil! Hva om de jeg blir interessert i ikke faller for meg, og jeg ellers bare ikke møter noen jeg vil ha inni meg? Tar ikke hva som helst. Ikke f om jeg tar til takke med noen. Og det burde hverken menn eller kvinner gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest brutal_mann
Feil! Hva om de jeg blir interessert i ikke faller for meg, og jeg ellers bare ikke møter noen jeg vil ha inni meg? Tar ikke hva som helst. Ikke f om jeg tar til takke med noen. Og det burde hverken menn eller kvinner gjøre.

Cuckold kan forklare meget bra hva dette kommer av. Men i bunn og grunn fikk jeg bare bekreftet min antakelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om du er nesten 30 og uten mann så er du bare kresen og ekstremt vanskelig.

Eller kanskje jeg bare ikke er noe attraktiv?

Litt kresen, kanskje. Men driver ikke akkurat og avviser menn i hytt og pine, det er det ikke så mye behov for...

Vanskelig er jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carleigh-Ann
Cuckold kan forklare meget bra hva dette kommer av. Men i bunn og grunn fikk jeg bare bekreftet min antakelse.

Og ikke kom med det her at jeg sikkert er jævlig schtøgg og sånt, det har ikke noe med saken å gjøre. Jeg har sett mindre attraktive jenter som har fått seg kjærester (og de har ikke vært noen lekkerbiskener de heller). Alle de jeg har datet har vært veldig kjekke, mange av dem modeller. Men en mann må ha mer enn et bra utseende for å tilfredsstille meg, skjønner du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har mest verdi her egentlig? De som har unger, rekkehus og bikkje? Eller de som flyr fra bar til bar og bedriver hor?

Burde vi kanskje ha en avstemning?

Så kan vi alle være enige en gang for alle hvem som har det BEST!

Ja, jeg er snart 30 år, jeg er singel og barnløs.

Jeg har ikke noe i mot å ikke stifte familie, jeg har ikke noe i mot å stifte familie. Jeg tar ting som det kommer. Jeg har det bra akkurat nå, og tror ikke at jeg kommer til å få det noe verre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest brutal_mann
Og ikke kom med det her at jeg sikkert er jævlig schtøgg og sånt, det har ikke noe med saken å gjøre. Jeg har sett mindre attraktive jenter som har fått seg kjærester (og de har ikke vært noen lekkerbiskener de heller). Alle de jeg har datet har vært veldig kjekke, mange av dem modeller. Men en mann må ha mer enn et bra utseende for å tilfredsstille meg, skjønner du.

Jah.. Jeg har rett så til de grader... Prinsessesyndromet heter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordnærhet. Men den evnen besitter sjelden kvinner.

Jeg har slått meg til ro med at jeg lever alene og drømmer om og flørter litt med de guttene jeg egentlig har lyst på. Heller det enn å leve med enn som egentlig ikke gir meg noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jordnærhet. Men den evnen besitter sjelden kvinner.

Hm, jeg hadde skrevet jordnærhet som en av mine egenskaper på cv'en når jeg søkte jobb. Jeg er sikkert en sjelden kvinne, da.

(Men da kan jeg kanskje anta at det er noe annet enn prinsessesyndromet som feiler akkurat meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor vært jordnær når man kan søke mot stjernene egentlig? Greit å ha kontakt med bakken men ikke med to bein, to armeno g panna samtidig :fnis:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor vært jordnær når man kan søke mot stjernene egentlig? Greit å ha kontakt med bakken men ikke med to bein, to armeno g panna samtidig :fnis:

to armer og panna samtidig mener jeg selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis du søker mot stjernene søker du mot noe som sannsynligvis er uoppnåelig. Hvis du søker mot noe som er nærmere har du større mulighet for å nå frem dit du ønsker og bli fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søker en med høyere utdanning, reflekterte evner og empatisk..

har han utståling er det flott.

Jeg har avist mange og tar ikke ka som helst- uten at man trenger å være vanskelig for det, å vite hva man vil ha- er bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frøken Gjæst

Også snart 30 og enslig. Føler meg ikke akkurat desperat, kanskje mer bekymret? For jeg har egentlig ikke lyst til å være alene, selv om jeg har det helt greit.

Vil ikke si jeg har noe prinsessesyndrom. Jeg ønsker imidlertid en mann jeg i utgangspunktet vil ha gode sjanser til å bygge et varig forhold med. Og her jeg bor nå er jeg stygt redd de fleste av disse er etablert med kone, barn, hus og bikkje.

Jeg er ikke kravstor når det kommer til utseende, bortsett fra at det må være en viss tiltrekking selvfølgelig. Det som er verre er å finne noen med nogenlunde tilsvarende bakgrunn. Da særlig med tanke på utdannelsesnivå, livssyn, prioriteringer etc. Og der står prosjektet nå. Ikke er jeg spesielt utadgående heller, så jeg tenker at jeg kanskje må innrette livet mitt på å ha det best mulig alene. (Det skal man jo uansett men...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet blir som regel ikke som en har planlagt, hadde vel vært kjedelig ellers...

Noen finner kjærligheten tidlig, mens andre må vente. Ofte er man gjennom det flere ganger. Det er liksom den ene tingen vi har lite kontroll over selv.

Og til dere som driver å maser og kjår om dette prinsessesyndromet. Hvorfor er dere single da, har dere tenkt på det? Kan ikke være at dere lider av litt av det samme selv...?

Endret av Cordelia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...