Siebaeos sammensurium

[siebaeo]

Ok. Jeg har lovet så nå får jeg prøve å skrive fødselshistorien min. Krysser fingrene for at Poopalot sover en stund Dette blir tidenes lengste innlegg siden jeg ikke har evnen til å skrive kort!

Egentlig skulle jeg settes i gang fredag 12 dager over termin. Men jeg fikk gå på en kontroll på fredagen og strippes en gang til for å forhåpentligvis gå i fødsel naturlig så jeg fikk føde på ABC. Sånn gikk det dessverre ikke..

Vi kom inn på sykehuset til avtalt tid mandag morgen klokka 09.30 for igangsetting 15 dager på overtid. Vi viste veldig lite og viste ikke om vi måtte være der helt til fødsel eller om vi fikk dra hjem igjen. Jeg hadde våknet klokken fem om morgenen og ikke sovet noe etter det.. Jeg var så lei meg og klarte så vidt å ikke gråte da jeg ble innskrevet.. Damene i skranken var blide og sa "Du skal igangsettes i dag? Så spennende da." Jeg bare nikket og svelget og svelget mens de satte på armbåndet med navnelappen. Så gikk vi opp på fødeavdelingen og fant jordmoren som skulle ta i mot meg. Da hun kom klarte jeg ikke holde meg lenger og tårene silte. JM så litt rart på meg.. Skulle tro hun hadde opplevd det meste?? Kjære fikk sagt i fra at vi egentlig skulle på ABC og at jeg bare var så skuffet. Hun var forresten DEN dåsa! Skikkelig trutemunn og alt for høye kinnbein. Operert, operert, operert..

Inn på et skikkelig kjipt rom med tre senger på rad, hvor jeg fikk vindusplass (heldigvis) og hun ytterst tydelig var på vei inn i fødemodus. Fikk modningspille en gang 09.30. Da var det 1-2 cm åpning og litt modent. Måtte ligge med rgistrering (CTG) og sparketest i 1 time. Så fikk vi fri og kunne gjøre som vi ville til neste pille. Vi satt der og snakket litt og så gikk vi en tur på butikken. Så kom vi tilbake for neste pille. Da var det litt mer åpning og litt mer modent. En ny pille og time med registrering. Jeg kjente jo at det var begynt å murre en del men ikke så veldig heftig. Da Dåsa kom for å ta registreringen og jeg skulle snu meg litt på senga kjente jeg at det rant.. vannet som hadde begynt å gå! Hun hentet en annen jm for å sjekke ett eller annet og i mellomtiden kom det et tørt knekk i fra inni magen og enda mer vann kom. Det var fostersekken som sprakk. Kjære var ute og tok noen telefoner jeg lå der og ventet på han.. Måtte sende en sms: Vannet gikk.. Da kom han fort! Klokka var vel 14.00 omtrent da vannet gikk. Jeg fikk en bleie og så hadde vi "fri" igjen. Jeg spurte om vi kunne gå på butikken igjen og jm svarte: "ja hvor du klarer..?" "klarer..?" tenkte jeg, dette gjør da ikke noe vondt.. Angret litt på den tanken da vi gikk tilbake fra butikken og riene tok seg skikkelig opp! På sykehuset igjen sjekket de modning (husker ikke hvordan det var da) og vi tuslet etterhvert inn på en fødestue. Da fikk vi nytt jordmorskift. En superhyggelig student fra mine hjemtrakter! og en vanlig jm.

Da begynte riene for alvor.. Og jeg har alltid fått høre at rier er vonde, men i mellom kjenner du ingenting så det går bra! SÆRLIG! Det var ingen pauser. Ingen. Den ene rien tok den andre og det var rett og slett konstant vondt. Fra ganske så vondt i "bunnen" til veldig vondt på toppene. Og ble bare verre. FIkk gå i dusjen en stund og det lindret litt. Badekaret jeg hadde drømt om fikk jeg ikke sett en gang. Får ikke badekar ved igangsetting pga konstant registrering.. I starten var det greit og vi snakket sammen og kjære maserte ryggen min osv. Men så ble det så ille at jeg stod på tå i perioder. Jeg gikk rundt meg selv som et dyr i bur omtrent. ALT var vondt. Stå, ligge, sitte, henge på prekestolen. Kjære begynte å se ganske fortvilet ut. Han kunne jo ikke gjøre noenting for å hjelpe. En stund hang jeg bare på han og gråt (blir helt på gråten av å tenke på det nå..)Så spurte de om jeg ikke ville prøve litt lystgass for å lindre litt. JO!! Men det var ganske vanskelig siden man må begynne å puste før/i det rien starter for å få virkning. Jeg kjente jo ikke helt når det startet og sluttet siden det var vondt hele tiden. Kastet opp. Og så ble jeg ganske full Jeg supte jo så og si hele tiden og kom med en del kommentarer. Jeg var akkurat som når jeg er full sa kjære. Ganske rask i replikken..

Klokken 20.00 har de vurdert fødselen som startet. Da var det 3-4 cm åpning. Det gikk tregt til tross for de vonde riene.. SÅ irriterende! Så spurte jm om jeg ikke ville vurdere epidural. Riene var dessverre lite virksomme og jeg ble bare mer og mer utslitt. Hun sa hun viste jeg egentlig skulle til ABC og ville ha fødsel uten medisinsk smertelindring men at de anbefalte det nå siden det var som det var. "Kom med det!!" Og anestesilegen kunne bare ikke kommet fort nok for min del. Han fikk et par kommentarer han og siden jeg fortsatt hadde lystgassen klistret til ansiktet Og så var jeg i himmelen.. ENDELIG SMERTEFRI!!

I epiduralhimmelen kunne jeg sitte i senga og spise litt. Sååå deilig!! Skravlet med kjære og jordmødrene og var bare lykkelig. Sprøtt å se på registreringen av riene når jeg ikke kjente noenting.. Hadde opp i 6 rietopper pr 10 min så jeg er glad jeg slapp det.

Klokken 22.15 var det fortsatt bare 4 cm åpning og jeg måtte ha drypp for å få fart på sakene. Sa jeg at jeg var glad for den epiduralen?? Fikk slappet av litt og nesten sovet til og med. Innimellom var jeg oppe og hang på prekestolen for å utnytte tyngdekraften. Fikk nytt jordmorskift i ellevetia. Ny student + vanlig jm. Kjempehyggelige de og!

Det går sakte.. Klokka 02.45 kaster jeg opp igjen og er svimmel. Siden jeg var blitt veldig dehydrert fikk jeg væske intravinøst. Da var det 8 cm åpning. Klokka 03.00 skrur de ned epiduralen og opp dryppet for å få mer fart på sakene. Hello again pain.. Epiduralen var dessverre satt litt skeivt så venstresiden ble aldri helt smertefri. Nå begynte det å gjøre ganske så vondt igjen. Men selvfølgelig mye mindre enn uten.

04.45 henger jeg i prekstolen igjen. Kaster opp masse. Utrolig sliten.. Strategisk plassert rett foran meg er et speil. Kroppen har nå lagret ENDA mer vann enn jeg hadde før pga dehydreringen og jeg har Grorudpalme så det holder. Jeg så IKKE ut! Takk for det..

Prøver etterhvert å henge over sengeryggen når smertene blir ille. Herfra begynner det å bli ganske tåkete for min del. Partogrammet og min kjære gjør at jeg kan gjenfortelle samt huske litt. Klokka 05.45 har jeg 10 cm åpning men litt kant. Blodprøve av Bolla blir tatt. Lille Bolla har litt forhøyet laktatnivå og nivået tilsier vakuum. Dryppet blir skrudd i været (fra 30 til 180 ett eller annet).

Klokka 06.00 må jeg begynne å trykke. Jeg har ingen pressrier siden Bolla bare har kommet halvveis ned i bekkenet (ved spina) og må få beskjed om når jeg skal presse. Siden det fortsatt ikke er smertefritt mellom riene vet jeg ikke akkurat når de starter. Presser på ren vilje.

06.17 settes vakuum. Jeg blir klippet men kjenner det ikke pga alt annet samt lokalbedøvelse (tror jeg..). Men det verste med hele fødselen tror jeg var da hun satt vakuumen. Da gispet og kastet hodet bakover og så helt gal ut sa kjære Det var vondt.. Det måtte 5 drag til for å få stakkars lille gutten min ut.. Kjære var helt forstyrret etterpå. Han måtte nemlig holde igjen senga når de dro.. Jeg husker denne delen som en slags INN i kroppenopplevelse egentlig. Jeg er liksom inni meg selv og hører lyder jeg ikke kjenner igjen men som jeg lager selv. Følte meg som et dyr igjen egentlig.. Det føltes IKKE naturlig at noen drar noe ut av meg på den måten.. Smertene husker jeg ikke. Bare at det føles helt villt. Jeg trodde på en måte ikke at det var sant. Jeg hylte en gang men fikk raskt beskjed om å ikke gjøre det. Knurret vel for det meste.. var helt hes etterpå.

Så sier de at jeg må holde igjen. (må jo ha hatt noen pressrier siden de sier det? :klø: ) Hele fødestua puster korte pust. Og det er stinn brakke i den bittelille fødestua med overlege, fødselslege, jordmødre og barnepleier "Hi-hi-hi-hii!!" Så endelig sider de at hodet er ute! Og på neste press kommer lille gutten ut Klokka 06.28 er han født

Vet ikke helt hva jeg gråt av.. sykt sliten, glad, litt traumatisert, skuffa over at det ble som det ble, utrolig glad og letta over å ha fått den lille sønnen min ut. Men jeg gråt så hjertet skulle briste en liten stund.

Lille Bolla er blå på armer og bein og skikkelig slapp.. Han blir tatt ut for å få surstoff. Han kom ut med navlestrengen en gang rundt halsen. Den var bare 44 cm lang!! Kanskje ikke så rart han ikke kom ordentlig ned i bekkenet.. Morkaka kom ut på ett press som ikke var vondt i det hele tatt. Den hadde spor etter at jeg var overtidig..

Mens Bolla er ute blir jeg sydd. Det var ikke noe godt.. Blødde omtrent en halv liter. Bolla tar puppen fint når jeg får han tilbake og sier: eh-eh-eh! :rødme:

Huff.. han hadde det nok ikke noe godt.. Får helt vondt av å tenke på hvor tøft det måtte ha vært for han å bli slitt ut på den måten. Han hadde vondt i hodet og vi tror han hadde mareritt i dagene på sykehuset.. Tynn var han og og fikk jo ikke i seg noe mat. Fælt. Jeg sov ikke på flere dager og var ganske medtatt. Gulbleik og slapp og hundre i hvilepuls. Men så fikk vi et ekstra døgn på ABC (fikk komme dit etter fødselen) og MASSE uvurderlig hjelp av jordmødrene der. Så da vi reiste hjem følte vi at vi hadde kontroll og var på opptur. Det var helt fantastisk å komme hjem!

Og resten vet dere jo.. :rødme:

[Neytiri]

sitter her og ammer i senga samtidig som jeg feller noen tårer

sterk historie snuppa, og skjønner du ville få det litt på avstand samtidig som du har verdens kjekkeste som er sterk og har fantastiske foreldre!!!

[Småkjekset]

Utrolig sterkt å lese denne historien din

Greit å ha fått det hele litt på avstand før du delte historien med oss.

[LineGourmet]

Oj, skjønner godt det var litt traumatisk for deg ja

Ikke helt som du hadde tenkt....

[Dine]

Har jo hørt deg fortelle denne historien da vi var på kakaodate, men fy så traumatisk det høres ut når du virkelig får satt deg ned og lest skikkelig. Det virker hvertfall som du fikk koselige hjelpere, minus hun dåsa, og det hjelper vel litt underveis. Kanskje særlig ift trygghet?

Det er helt forståelig at du trengte litt avstand fra opplevelsen for å kunne gjengi det best mulig og ikke minst få tid til å sette seg ned å fortelle historien!

Det gode oppi det hele er at Bolla er frisk og rask og du har jo kommet deg veldig etter denne ekstremt traumatiske opplevelsen også virker det som, og med litt skruteknikker for å få ut luft (genialt forresten!), så virker det som dere koser dere veldig for tiden

Håper dere får en riktig god helg og koser dere masse hjemme med mannen som nettopp har kommet hjem. Håper mormor synes det var stas å være på besøk?

[Gjest Iril]

[Pupsilure]

Jeg har jo også hørt den før, men var sterkt å lese det ja! Du er tøff som har vært gjennom noe sånt!! Må si jeg ble litt glad for at jeg har baby på utsiden akkurat nå

[DDuck]

Takk for at du ville dele med oss

En sterk historie

[Luremegpå]

Hei du! Lenge siden jeg har skrevet her nå...skamme seg!!

Akkurat lest historien din, og må bare si at du er så flink!

Det er ikke bare bare å fortelle en slik historie, for det riper jo opp i det som skjedde, og det er ikke bare bare..

Håper du har enn fin helg med dine

[siebaeo]

Hei igjen

ja, det ble litt tøffere enn jeg hadde tenkt.. Eller, anderledes i alle fall. Jeg var jo så forberedt på å JOBBE og gjennomføre fødsel med smerter og det hele. Men når kroppen ikke er helt klar blir det jo litt mer krøll ofte og da må man bare henge med og følge rådene man får.. Og ja, jeg følte meg stort sett veldig trygg pga de flinke og hyggelige folkene! Jeg har bare gode ord om de som jobber der! Dåsa har jeg litt andre ord om men det er en annen sak For en framtoning!! Jo, Dåsa, sjekk dåsa mi du! Jeg synes der er flott at du ser ekstremt jålete ut nå som jeg ligger her i min livs mest oppblåste og shabby form! Setter det hele i (et litt merkelig) perspektiv!

Det hørtes kanskje litt dramatisk ut dette ja.. Men det var der i da slik jeg opplevde det. Men alle fødsler er jo vonde på en eller annen måte. Føler at jeg syter litt nesten.. Men jeg ble nesten mer skremt etter fødselen da den ene etter den andre sa: "å ja.. Det var du som fikk 5 drag med vakuum.. Huff.." Rett etter da vi gikk fra fødestua tenkte jeg faktisk at det hadde gått ganske greit etter forholdene. Jeg er absolutt ikke avskrekket fra å prøve igjen! Akkurat da tenkte jeg NO WAY! ang naturlig fødsel/ABC men etter et par dager ov en samtale om fødselen tenker jeg at hvis det starter naturlig BLIR det inne sånn igjen, og da trur jeg at jeg fikser naturlig fødsel. Og nå vet jeg litt mer om hva jeg snakker om! Dette overlever man! Og som alle sier; du husket ikke smertene etterpå. Og det er for en bitteliten stund i livet. Og verdens beste premie venter i andre enden. Gjør det gladelig igjen om jeg må. Men slipper gjerne sugekoppen og masrier/riestorm om jeg kan velge altså!

bolla er jo helt utrolig vital og frisk! Og er en rolig og fornøyd baby med tiltakende viljestyrke Han har nok glemt det hele nå for lenge siden og tenker mest på pupp! Fantastisk hva de tåler disse små.

Jeg håper jeg ikke har skremt noen for mye nå.. Jeg vil bare si at dette var jo rett og slett uflaks. Og det er mye god smertelindring å få tak i! Og de som jobber på en fødeavdeling er veldig veldig flinke og har veldig klare rettningslinjer å jobbe etter. Man er faktisk i veldig trygge hender. Jeg gleder meg til neste gang når det skal gå normalt!

bolla digger forresten mormor! Vi har kost oss såå mye! Shoppet julegaver og bare slappet av. nå er pappaen hjemme og jeg skal stå opp og se hva gutta driver med Det er nyyydelig vær!

[Neytiri]

Må si det er så utrolig flott å høre du ikke har blitt helt skremt av å prøve igjen..........her skremte du meg ikke da jeg vil si jeg hadde det "litt" verre og kan ikke si at jeg tørr igjen altså

Synes Bolla er bare utrolig kjekk, ikke bare søt........tar det vel etter foreldra sine

[LineGourmet]

Du fødte på ullevål, ikke sant? Resonnert meg frem til det, i og med at abc er på ullevål... så..

Var du fornøyd - med rom og barselhotell og sånn? Jeg har nemlig søkt til Ullevål nå, og må innrømme at det er fryktelig tidlig å skulle ta et standpunkt til hvor man vil føde og hva man som er viktig å legge vekt på :gjeiper:

Jeg ønsker meg bare et hyggelig rom med dempet belysning, kanskje et stearinlys - men det er kanskje for mye forlangt?

[siebaeo]

Må si det er så utrolig flott å høre du ikke har blitt helt skremt av å prøve igjen..........her skremte du meg ikke da jeg vil si jeg hadde det "litt" verre og kan ikke si at jeg tørr igjen altså

Synes Bolla er bare utrolig kjekk, ikke bare søt........tar det vel etter foreldra sine

Huff.. så synd om du blir forhindet fra å få flere barn på grunn av oppelvelsene dine! Håper det er noe som blir enklere når det kommer mer og mer på avstand..

:rødme: jeg synes Bolla er veldig pen selv. Han har så fine rene trekk! Ikke at jeg er inhabil altså! Han ligner mest på sin far da ..enn så lenge

Du fødte på ullevål, ikke sant? Resonnert meg frem til det, i og med at abc er på ullevål... så..

Var du fornøyd - med rom og barselhotell og sånn? Jeg har nemlig søkt til Ullevål nå, og må innrømme at det er fryktelig tidlig å skulle ta et standpunkt til hvor man vil føde og hva man som er viktig å legge vekt på :gjeiper:

Jeg ønsker meg bare et hyggelig rom med dempet belysning, kanskje et stearinlys - men det er kanskje for mye forlangt?

Det stemmer. Jeg var kjempefornøyd! Nå var jo vi inne på ABC, men det er samme type rom som hotellet har jeg blitt fortalt. Stor dobbeltseng, stort bad med stelleplass, noen skap, to stoler og et bord og tv. Og store vindu ut. Fargen husker jeg ikke Du får ta med deg duftelys, duker og noe fin nips eller kanskje litt potpurri? Det var dessverre ikke standard. Ikke på ABC en gang.. Jeg hadde jo forventet bittelitt røkelse i det minste!

Jeg kan jo ikke anbefale fødsel på ABC side jeg ikke helt vet hvordan det ville blitt.. Men jeg kan virkelig anbefale oppfølging i svangerskapet der! Må si det var veldig motiverende å være i omgivelsene jeg trodde jeg skulle føde i og ikke her og der hos vekselsvis jordmor på helsestasjon og lege. Men nå avsluttet jo jeg det første "jordmorforholdet" før jeg hadde vært der så mange ganger så det kan hende det ikke hadde betydd noe. Legen synes jeg var ganske bortkastet..

[Spatula]

Nå er det min tur til å si "Jeg syns du er tøff" til deg

Jeg vet akkurat hvordan det er med riene som det IKKE er pause mellom, som alle hadde fortalt om..

Selvom fødeselsopplevelsene våre ikke ble som vi hadde tenkt, er det en fin tanke at vi ikke er så skremt at barna våre forblir enebarn resten av livet

[Neytiri]

Nå er det min tur til å si "Jeg syns du er tøff" til deg

Jeg vet akkurat hvordan det er med riene som det IKKE er pause mellom, som alle hadde fortalt om..

Selvom fødeselsopplevelsene våre ikke ble som vi hadde tenkt, er det en fin tanke at vi ikke er så skremt at barna våre forblir enebarn resten av livet

Var ikke så dum setning nei

Og Siebaeo....jeg håper jeg kommer over det altså, derfor jeg også går til psykologen for å kunne komme meg videre, jeg våkner enda med vonde drømmer desverre!

[hegejenta30]

Puh... for en fødselshistorie!

Skjønner godt du måtte få det litt på avstand før du fortalte den til oss her på KG.

Tenk på hvordan det var i gamle dager når man ikke nødvendigvis dro på sykehuset for å føde - men fikk barnet på gården. Godt vi lever i 2010!

Ønsker deg og dine en super uke

[cypress]

Takk for at du delte historien din!!! Godt å lese at du ikke er blitt skremt på tross av en litt traumatisk/dramatisk opplevelse! Veldig greit å lese historier der ikke alt går på skinner, for å være forberedt på at sånt også kan skje. Selv om jeg håper jo å slippe det, for å være helt ærlig..

[siebaeo]

Nå er det min tur til å si "Jeg syns du er tøff" til deg

Jeg vet akkurat hvordan det er med riene som det IKKE er pause mellom, som alle hadde fortalt om..

Ja! Jeg følte meg så lurt!

Følte meg ganske tøff etterpå må jeg si.. Men det er forsåvidt alle fødekvinner!

Var ikke så dum setning nei

Og Siebaeo....jeg håper jeg kommer over det altså, derfor jeg også går til psykologen for å kunne komme meg videre, jeg våkner enda med vonde drømmer desverre!

Enig! Veldig godt sagt!

Ja.. og det er utrolig bra at du gjør. Kanskje med tid og stunder hviskes de vonde drømmene vekk.. Man glemmer jo aldri noe sånt, men det kan kanskje bli satt i perspektiv slik at du blir trygg på at dette IKKE skjer igjen.

Puh... for en fødselshistorie!

Skjønner godt du måtte få det litt på avstand før du fortalte den til oss her på KG.

Tenk på hvordan det var i gamle dager når man ikke nødvendigvis dro på sykehuset for å føde - men fikk barnet på gården. Godt vi lever i 2010!

Ønsker deg og dine en super uke

Og i gamledager fikk kroppen gjøre som den selv ville og hadde aldri blitt tvunget inn i en fødsel før den var klar. Men, i gamledager gikk det jo ikke alltid så bra heller da.. Så vi kan prise oss utrolig heldige som har et så godt støtteaparat som gjør at vi har blant de tryggeste fødselene i hele verden! Igjen, de har virkelig peiling de som jobber på fødeavdelingen.

Ønsker deg og en kjempefin uke!

Takk for at du delte historien din!!! Godt å lese at du ikke er blitt skremt på tross av en litt traumatisk/dramatisk opplevelse! Veldig greit å lese historier der ikke alt går på skinner, for å være forberedt på at sånt også kan skje. Selv om jeg håper jo å slippe det, for å være helt ærlig..

Og det gjør du med største sannsynlighet!

Jeg hadde lest litt forskjellige historier nettopp av den grunn at det var greit å vite andre forløp enn de optimale. Og innerst inne var jeg jo forberedt på det, spesielt når jeg gikk så langt over. Jeg er glad det ikke ble KS siden han var så vanskelig å dra ut. Det hadde liksom vært toppen på kransekaka; klippet OG snittet :dåne: Og det gikk jo bra tross alt og han kom ut "riktig" vei!

[Becky1]

Takk for rapetips . Godt du forklarte det en gang til, for hadde ikke fått med meg at barnet skulle ha ryggen mot mor den første gangen jeg leste.

Har ikke lest fødselshistorien din ennå. Er seint og så det var mye tekst, så tenkte at det skal jeg spare til seinere. Klarte likevel å plukke opp noen setninger her og der og vurderer å ikke lese, hvis det var en skremmende opplevelse. Huff, jeg lar meg litt for lett påvirke i negativ retning..

Enig at du har en pen utt, med rene trekk. Liker spesielt hakepartiet hans. Det er det som gjør han spesiell

[siebaeo]

Hei Becky!

Takk :rødme:

Jeg har det med å skrive litt detaljert/dramatisk så om du er redd for å bli skremt eller noe så kan jeg heller gi deg en kortversjon..? Det var ikke verdens kuleste fødsel, men jeg hadde gjort det igjen og igjen for de lille klumpen som ligger og snorker på brystet mitt nå!