Overvektig sønn

[Gjest Gjest_Mamma_*]

Min sønn på 9 år sliter med overvekt og er målt med en bmi på 32,3.

Vi er alle i familien litt rultne og glad i å kose oss sammen med mat. Har ikke sett noe problem med det før men etter hvert som gutten har vokst til har vi sett at det ikke er snakk om bare "babyfett" men overvekt og det har ført til ekle kommentarer fra de andre guttene i klassen og han gruer seg til gymtimene etc.

Vi har vært hos lege og fått i gang en vektoppfølging og fått diettplan. Vet jo at diettplanen bør følges men det er jammen ikke lett, det hender vi "bryter" den fordi vi rett og slett føler oss slemme som nekter gutten både det ene og det andre. Vanskelig som mor å nekte min sønn søtsaker når "alle" de andre får lov.

I tillegg føler jeg at andre (spesielt mødre..) dømmer meg fordi mitt barn er overvektig, har begynt å grue meg til foreldremøter fordi jeg vet jo at dette snakkes om blant de andre mødrene. Siden både jeg og min mann har "litt ekstra" på kroppen selv (er bare sånn vi er bygd, uheldigvis..) føler jeg at alle tenker at dette er det vi som har "påført" vår sønn. Hater å føle at noen ser på meg som en dårlig mor. Elsker jo sønnen min og vil han bare godt.

Noen flere her inne som sliter med noen av de samme tingene? Hadde vært godt å få høre andres erfaringer eller råd omkring det å ha barn som er overvektige.

[Gjest Gjest]

Det er dere foreldre som er skyld i at gutten er ovevektig, og da må dere gripe fatt, selv om du ikke syns det er lett. Foreslår at du og din mann starter med Grete Roede, og dermed får hjelp til å legge om kostholdet deres, noe som igjen smitter over på familien, uten at gutten selv trenger å gå på kurs. Der lærer dere også å lage rett mat, og spise tilstrekkelige ofte slik at ikke hel familien er rund.

[Gjest farge]

Min sønn på 9 år sliter med overvekt og er målt med en bmi på 32,3.

Vi er alle i familien litt rultne og glad i å kose oss sammen med mat. Har ikke sett noe problem med det før men etter hvert som gutten har vokst til har vi sett at det ikke er snakk om bare "babyfett" men overvekt og det har ført til ekle kommentarer fra de andre guttene i klassen og han gruer seg til gymtimene etc.

Vi har vært hos lege og fått i gang en vektoppfølging og fått diettplan. Vet jo at diettplanen bør følges men det er jammen ikke lett, det hender vi "bryter" den fordi vi rett og slett føler oss slemme som nekter gutten både det ene og det andre. Vanskelig som mor å nekte min sønn søtsaker når "alle" de andre får lov.

I tillegg føler jeg at andre (spesielt mødre..) dømmer meg fordi mitt barn er overvektig, har begynt å grue meg til foreldremøter fordi jeg vet jo at dette snakkes om blant de andre mødrene. Siden både jeg og min mann har "litt ekstra" på kroppen selv (er bare sånn vi er bygd, uheldigvis..) føler jeg at alle tenker at dette er det vi som har "påført" vår sønn. Hater å føle at noen ser på meg som en dårlig mor. Elsker jo sønnen min og vil han bare godt.

Noen flere her inne som sliter med noen av de samme tingene? Hadde vært godt å få høre andres erfaringer eller råd omkring det å ha barn som er overvektige.

Du bør jo følge diettplanen. Forstår at det kan være veldig vanskelig, men det er vanskelig å være en god mor å jøre det rette for barnet ditt noen ganger.

Ang hva andre tenker; ikke bry deg.

[The Kitten]

Min sønn på 9 år sliter med overvekt og er målt med en bmi på 32,3.

Vi er alle i familien litt rultne og glad i å kose oss sammen med mat. Har ikke sett noe problem med det før men etter hvert som gutten har vokst til har vi sett at det ikke er snakk om bare "babyfett" men overvekt og det har ført til ekle kommentarer fra de andre guttene i klassen og han gruer seg til gymtimene etc.

Vi har vært hos lege og fått i gang en vektoppfølging og fått diettplan. Vet jo at diettplanen bør følges men det er jammen ikke lett, det hender vi "bryter" den fordi vi rett og slett føler oss slemme som nekter gutten både det ene og det andre. Vanskelig som mor å nekte min sønn søtsaker når "alle" de andre får lov.

I tillegg føler jeg at andre (spesielt mødre..) dømmer meg fordi mitt barn er overvektig, har begynt å grue meg til foreldremøter fordi jeg vet jo at dette snakkes om blant de andre mødrene. Siden både jeg og min mann har "litt ekstra" på kroppen selv (er bare sånn vi er bygd, uheldigvis..) føler jeg at alle tenker at dette er det vi som har "påført" vår sønn. Hater å føle at noen ser på meg som en dårlig mor. Elsker jo sønnen min og vil han bare godt.

Noen flere her inne som sliter med noen av de samme tingene? Hadde vært godt å få høre andres erfaringer eller råd omkring det å ha barn som er overvektige.

Unnskyld meg, men sønnen din har en bmi på 32,3 og du har ikke sett et problem med livsstilen deres før nå? Han ble ikke sånn over natten.

"Alle andre" får ikke søtsaker. Hva med å ha godtelov? Det var det mange som hadde da jeg var barn, og alle som hadde det synes bare det var moro.

Ingen er bygd med ekstra fett på kroppen, det kommer av livsstil og/eller medisiner.

[Pjukset]

Min sønn på 9 år sliter med overvekt og er målt med en bmi på 32,3.

Vi er alle i familien litt rultne og glad i å kose oss sammen med mat. Har ikke sett noe problem med det før men etter hvert som gutten har vokst til har vi sett at det ikke er snakk om bare "babyfett" men overvekt og det har ført til ekle kommentarer fra de andre guttene i klassen og han gruer seg til gymtimene etc.

Vi har vært hos lege og fått i gang en vektoppfølging og fått diettplan. Vet jo at diettplanen bør følges men det er jammen ikke lett, det hender vi "bryter" den fordi vi rett og slett føler oss slemme som nekter gutten både det ene og det andre. Vanskelig som mor å nekte min sønn søtsaker når "alle" de andre får lov.

I tillegg føler jeg at andre (spesielt mødre..) dømmer meg fordi mitt barn er overvektig, har begynt å grue meg til foreldremøter fordi jeg vet jo at dette snakkes om blant de andre mødrene. Siden både jeg og min mann har "litt ekstra" på kroppen selv (er bare sånn vi er bygd, uheldigvis..) føler jeg at alle tenker at dette er det vi som har "påført" vår sønn. Hater å føle at noen ser på meg som en dårlig mor. Elsker jo sønnen min og vil han bare godt.

Som sagt før meg så er det dere som foreldre som er ansvarlig for hva sønnen deres spiser hjemme. Jeg vet det er brutalt å si det, men dere som foreldre må ta på dere ansvaret for at sønnen deres er overvektig, og dermed også ta ansvaret for å hjelpe han dit han skal være. Det eneste som er slemt er hvis dere ikke følger dietten. Det er traumatisk for et barn å bli mobbet, og jo før han får et godt forhold til seg selv og et godt kosthold, jo bedre.

Man er ikke bare bygd med litt ekstra på kroppen, det er et resultat av kosthold og livsstil. Kanskje dette er en sjanse for hele familien og snu om på ting?

[Gjest Gjest]

Ingen trøst fra meg heller. Skjerp dere! Begynn å lee på dere hele familien, ikke gjør dette til guttungens problem! For det er det ikke. Det er DERES problem som foreldre.

[Gjest Ylva Virvla]

Er han fysisk aktiv? Det er viktig. Finn en aktivitet han liker - f. eks. kampsport, sykling, ishockey?

Gutten bør jo ikke nektes alt usunt. Regner med dere har en snopedag i uka.

Ellers kan du huske at dere gjør sønnen en stor tjeneste ved å stort sett bare gi ham sunn mat. Men skjønner godt det er vanskelig.

[Helen]

Jeg har også en 9åring som er veldig overvektig, jeg vet ikke hva hans bmi er. Jeg har vært hos ernæringsfysiolog ang dette, hun sa da at det er vanlig å "vokse seg inn i overvekten sin" når det gjelder gutter. Derfor vil ikke hun at vi aktivt skal slanke han, heller få han i aktivitet. Han skal veies hver uke for å følge med på vekten hans, den trenger ikke å gå ned men skal heller ikke gå opp. Hvis den går opp må vi gjøre noen grep feks. kutte ned fra 2 til 1 skive på skolen og sfo og legge i en frukt eller en grønnsak i stedet.

[Gjest Gjest]

Hele familien burde følge dietten som legen har satt opp. Dermed får alle lov til å spise det samme, og det blir dermed ikke urettferdig. Usunn mat bør begrenses til en gang per uke, og oppdager du at sønnen din har jukset bør dette straffes f eks med husarbeid, inndratt ukelønn, osv.

Synes det er rart at du ikke har sett at han er overvektig før nå. Det er ikke hans feil selvfølgelig, men dere som foreldre som har sviktet. Sorry, men det er sannheten. Hadde han hatt et sunt kosthold, vært aktiv, osv så hadde han ikke blitt overvektig.

[Gjest navnelapp]

Å halde ein diettplan kan vere tungt, men ein plass å starte er å ikkje ha ting som ikkje står på diettplanen i huset. Med andre ord må heile familien følge diettplanen. Det tek sikkert ingen skade av. Viss dette inneber at du og mannen din må ofre kveldskosen, så er det eit offer dokke bør gjere for å hjelpe guten.

Arbeidet byrjar altså i butikken. Bruk mesteparten av handletida i grønsaksdisken. Eg passar alltid på å ha cherrytomatar, sukkererter og gjerne også knaskegulrøtter i huset. Det er dyrt, men å ha eit godt og sunnt kosthold er dessverre dyrt slik matprisane er. Når min elleveåring kjem heim (han har også blitt litt rund i det siste) så er det det han finn. Eg set det gjerne fram på benken før eg går heimafrå om morgonen. Då har han noko å knaske på før vi kjem heim.

Eg har også lært han det grunnleggande om fordelinga av mat på ein tallerken, 1/2 grønsaker, 1/4 poteter/ris/pasta og 1/4 kjøt/fisk. Og så praktiserer eg det sjølv. Då vert det mykje lettare å få han til å "tru" på det og.

Når eg skreller gulrøtter til middag så veit eg han er svolten og sit og ventar på mat. Eg deler eitt par gulrøtter i tynne pinnar, og set i eit glas til han der han sit. Når han har ete det kan han redusere litt på grønsaksmengdene på tallerkenen, men ikkje auke det andre.

Skitur kvar laurdag er far sitt ansvar, og det fungerer greitt. 5-6 km får dei unnagjort. Og så skatar han til skulen viss det ikkje er for mykje snø. No går han fram og tilbake, det tek vel eit kvarter. Då får han minst 1/2 time trim per dag.

Du kan jo byrje å sjå på desse råda, og finne ut om noko av dei passar din familie. Lykke til!

[Missee]

Min sønn på 9 år sliter med overvekt og er målt med en bmi på 32,3.

Vi er alle i familien litt rultne og glad i å kose oss sammen med mat. Har ikke sett noe problem med det før men etter hvert som gutten har vokst til har vi sett at det ikke er snakk om bare "babyfett" men overvekt og det har ført til ekle kommentarer fra de andre guttene i klassen og han gruer seg til gymtimene etc.

Vi har vært hos lege og fått i gang en vektoppfølging og fått diettplan. Vet jo at diettplanen bør følges men det er jammen ikke lett, det hender vi "bryter" den fordi vi rett og slett føler oss slemme som nekter gutten både det ene og det andre. Vanskelig som mor å nekte min sønn søtsaker når "alle" de andre får lov.

I tillegg føler jeg at andre (spesielt mødre..) dømmer meg fordi mitt barn er overvektig, har begynt å grue meg til foreldremøter fordi jeg vet jo at dette snakkes om blant de andre mødrene. Siden både jeg og min mann har "litt ekstra" på kroppen selv (er bare sånn vi er bygd, uheldigvis..) føler jeg at alle tenker at dette er det vi som har "påført" vår sønn. Hater å føle at noen ser på meg som en dårlig mor. Elsker jo sønnen min og vil han bare godt.

Noen flere her inne som sliter med noen av de samme tingene? Hadde vært godt å få høre andres erfaringer eller råd omkring det å ha barn som er overvektige.

Syns det er vanskelig å ikke være dømmende i sånne saker som du beskriver her. Jeg er nok en av de "andre mødrene" som ser ned på folk som lar barna sine bli overvektige. Men, jeg har også stor respekt til de som klarer å snu livsstilen sin. Spesielt de som klarer å snu livsstilen med barn i bildet. Håper dere klarer det! Det trengs nok masse viljestyrke til å begynne med, men så går det nok bedre

Må bare kommentere det jeg hevet ut i sitatet. Dere er ikke bare bygd sånn. Det er dere ikke. Det "lille ekstra", som du kaller det, kan dere bli kvitt. At man bare er bygd sånn er tidenes dårligste unnskyldning. Hiv unnskyldnigene på døra og sett i gang!

Ønsker dere masse lykke til med livsstilsendringer.

[Primarius]

Gjerne greit å kombinere diettplanen med en fysisk aktivitet et par ganger i uken? Noe som kan være kult for en niåring, og interessant nok til at han ikke går lei.

Og heller sette lørdagen som "kosedag" som man hadde tidligere. Husker med glede lørdagsgodtet vi fikk - det var ikke nødvendigvis mye, men det at vi ikke fikk godteri resten av uken gjorde det litt mer spesielt.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Må bare kommentere det jeg hevet ut i sitatet. Dere er ikke bare bygd sånn. Det er dere ikke. Det "lille ekstra", som du kaller det, kan dere bli kvitt. At man bare er bygd sånn er tidenes dårligste unnskyldning. Hiv unnskyldnigene på døra og sett i gang!

Enig her. Jeg tror ikke du forstår hva som er problemet her. Når dere er en hel familie inkludert barn som er 'rultne', hvordan kan du unngå å trekke den slutningen at det er et problem for alle, og ikke bare for ham? Dette er en ypperlig anledning til å endre kostholdsvanene for hele familien, ikke bare for sønnen deres, noe som uansett ville vært vanskelig. Det virker som du og mannen din har slått dere til ro med at dere er overvektige, noe jeg synes er helt feil innstilling.

[Brud84]

Jeg synes dere er litt urimelige med ts her, derfor skal jeg fortelle min historie.

Jeg har 2 overvektige foreldre. Jeg var syltynn når jeg liten, folk var redde for at jeg ikke fikk nok mat, men jeg spiste normalt. Kostholdet hjemme, var normalt og godteri kun lørdag og spesielle anledinger.

da jeg var 6-7 år ble jeg plutselig overvektig. Det sa "pang" nesten over natta. Ingen forstod hvorfor. Fordeldra mine ble sett på som dårlige foreldre, til tross for at de virkelig forsøkte. De fulgte kostplaner, gikk på kurs, prøvde etter beste evne å aktivisere meg, men ingen ting hjalp. Og jeg kan love dere at de slet! Det er ikke greit å skulle nekte barnet sitt snop/mat når andre venner får lov. Eller å ikke kunne gi barnet sitt en is midt i uka, en varm sommerdag...

Jeg ble selvfølgelig ett mobbeoffer pga dette, og ville ikke ut, sluttet å spise frokost og matpakke. Når jeg ble eldre begynte jeg å trøstespise og overvekten ble bare verre.

Det hele endte med slankeoperasjon når jeg var 23.

Arv har selvfølgelig noe å si, og med to overvektige foreldre var jeg utsatt.

Men, det som ingen kunne forutsi, og som jeg faktisk måtte bli 25 år før vi fant ut av. Var at starten på overvekten rett å slett skyldes en hormonforstyrrelse....

Så tenk dere NØYE om før dere stempler fortvilede foreldre til overvekige barn som dårlige foreldre!!

[Pjukset]

Jeg synes dere er litt urimelige med ts her, derfor skal jeg fortelle min historie.

Jeg har 2 overvektige foreldre. Jeg var syltynn når jeg liten, folk var redde for at jeg ikke fikk nok mat, men jeg spiste normalt. Kostholdet hjemme, var normalt og godteri kun lørdag og spesielle anledinger.

da jeg var 6-7 år ble jeg plutselig overvektig. Det sa "pang" nesten over natta. Ingen forstod hvorfor. Fordeldra mine ble sett på som dårlige foreldre, til tross for at de virkelig forsøkte. De fulgte kostplaner, gikk på kurs, prøvde etter beste evne å aktivisere meg, men ingen ting hjalp. Og jeg kan love dere at de slet! Det er ikke greit å skulle nekte barnet sitt snop/mat når andre venner får lov. Eller å ikke kunne gi barnet sitt en is midt i uka, en varm sommerdag...

Jeg ble selvfølgelig ett mobbeoffer pga dette, og ville ikke ut, sluttet å spise frokost og matpakke. Når jeg ble eldre begynte jeg å trøstespise og overvekten ble bare verre.

Det hele endte med slankeoperasjon når jeg var 23.

Arv har selvfølgelig noe å si, og med to overvektige foreldre var jeg utsatt.

Men, det som ingen kunne forutsi, og som jeg faktisk måtte bli 25 år før vi fant ut av. Var at starten på overvekten rett å slett skyldes en hormonforstyrrelse....

Så tenk dere NØYE om før dere stempler fortvilede foreldre til overvekige barn som dårlige foreldre!!

Jeg stempler dem ikke som dårlige foreldre, men TS antyder at de koser seg mer med mat enn de burde, og det er ingenting som later til at dette med overvekten til sønnen skjedde "over natten". Det folk mer reagerer på er vel at de ikke følger dietten, at de ikke ser alvoret i det.

Jeg er selv vokst opp med overvektige foreldre, og jeg husker svært godt at vi koste oss litt for mye med mat. Mamma var i tillegg skjult overspiser til tider, og dette plukket jeg opp og tok med meg. Jeg ble lubben, mobbet, fikk senere et dårlig forhold til mat, osv.

Vi utvikler vårt forhold til mat tidlig, og det er viktig at foreldre går frem og setter gode eksempler

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg føler med dere, og håper dere klarer å få til slankingen av gutten uten at han får dårligere følelser for seg selv.

Jeg er opptatt av at det er ikke noe galt i seg selv om folk er litt overvektig. Det er galt bare hvis det er et problem for den overvektige, så jeg er ikke enig i denne loddrette fordømmelsen av dere, hverken som runde eller som foreldre.

Når det er sagt så er det viktig at dere holder dietten hans, siden hans overvekt faktisk er til bryderi for ham. Jeg er enig i at det beste hadde vært om hele familien fulgte samme diett, i hvertfall i hovedtrekk. Er det ikke rom til søtsaker i det hele tatt, i dietten? Kan dere finne andre matslag å kose dere med? Fruktsalat, grønnsaker med dip, stekte epler osv kan også være kosemat, uten at det går så alt for langt ut av dietten og kostholdsrådene.

Her hos oss er kosemat gjerne fløtegratinerte poteter, stekte grønnsaker, fløtesauser osv, altså ikke så veldig sunt... Hvis noen her i huset ble satt på diett, ville jeg prøvd å finne andre matretter å kose oss med, som var noen hakk bedre for dietten. Det er mange, mange måter å lage god og sunn mat på, og det er fullt mulig å kose seg uten å sprenge skalaen for fett og sukker. Selv om vi gjør det også innimellom...

Jeg mener det er galt å sulte unger, men går ut ifra at dietten hans holder ham mett. Altså er det kos som er problemet? Bak fettfattige kaker med kunstig søtningsmiddel, la ham få en liten skive av det når dere koser dere, og spis det samme selv.

Bak grove rundstykker, spis dem ferske med godt og sunt pålegg.

Bruk lettbrus, med måte, som kos. Og drikk det samme selv!

Det hjelper ikke hva dere gir ham hvis dere andre koser dere med ting han ikke får smake på. Altså er mitt råd at dere legger litt innsats i å lage god mat innenfor dietten, til hele familien.

Det hjelper også veldig på slanking om dere holder dere i aktivitet. Hele familien på skiturer, i svømmehallen osv kan godt være både sunt for forbrenningen og hyggelig for hele familien. Dessuten blir det hygge uten mat, noe som kanskje hjelper det også.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Overvekt hos barn er trist og det er ikke alltid man kan styre alt hva barn putter i seg, men NOE kan man som foreldre gjøre. Og det er å bestemme hva slags mat man serverer hjemme.

Du kan også sjekke om det finnes en ernæringsfysiolog der du bor.

Du kan lære deg om mat og kalorier.Om hva som er sunt ,hva som er usunt. Overvekt betyr rett og slett at man spiser mer enn man forbrenner. Prøve å få ham med på fysisk aktivitet/trim.

Vi er alle i familien litt rultne og glad i å kose oss sammen med mat.

Vel, dette er tydeligvis et familieproblem. Kos er ikke lik mat,nødvendigvis. Man kan kose seg sammen uten mat og man kan kose seg med mat som ikke er stappa av kalorier.

Vet jo at diettplanen bør følges men det er jammen ikke lett, det hender vi "bryter" den fordi vi rett og slett føler oss slemme som nekter gutten både det ene og det andre.

Setter dere gutten på diettplan eller følger dere den alle sammen? Du kan ikke vente at han skal følge en mager kost alene,dersom dere alle trenger å spise sunnere. Hvorfor følger ikke hele familien den ? Da nekter dere ikke ham noe som ikke alle i familien blir "nektet".

Siden både jeg og min mann har "litt ekstra" på kroppen selv (er bare sånn vi er bygd, uheldigvis..)

Nei, dere er ikke bygd sånn ! Dere har spist dere sånn !

Hater å føle at noen ser på meg som en dårlig mor. Elsker jo sønnen min og vil han bare godt.

Ser ikke på deg som noen dårlig mor. Det er NÅ du har sett hva dere gjør mot sønnen deres. Og dvs at NÅ er tiden for å prøve å gjøre noe med det !

Det er absolutt ikke alt du kan ha kontroll over, men du kan ha kontroll over hva slags mat dere har i huset og hva du servere familien.

Skal du lykkes så må du nok tenke nytt for hele familien.

Håper du lykkes !!!

[Gjest Supermimz]

Hei TS,

Dere må ikke føle dere slemme om dere kutter ut farlig mat fra deres diett. Dette er en veldig viktig del av å gi seg selv og ens barn en gave som er et langt og godt sunt liv. Det er mye godt man kan lage av sunn mat, og det er mye sunt som kan være søtt og godt (fruktsalat m vanilje yougurt feks). Kansje hele familien kan bli mere aktive sammen?

Ikke fortell dere selv at man er bygd overvektig. Det er ikke slik at mennesker skal være natulig overvektige, men det er nok slik at noen av oss ikke har like god forbrenning som andre. Dette er derimot ikke en unnskyldning til å spise usunnt.

Jeg anbefaler krom til søtsuget. Det hjelper virkelig om man er avhengig av sukker. Prøv også å ivareta dietten som legen har gitt dere, de kan virkelig sakene sine. Prøv å ovnsbake mat i leirgryte, her bruker man ikke olje og smør og maten blir helt fantastisk på smak. Tilogmed laks smaker nydelig i denne gryta. (prøv også hvitløksfedder i) Det blir godt og vitaminrikt! (jeg gikk ned ti kilo ved å bruke leirgryte til matlaging og å kutte ut sukker) Dere kan klare det dere også, det er ikke så vanskelig når man kommer i gang

Endret 31. januar 2010 av Supermimz

[Harlekin]

Jeg var selv overvektig som barn og ungdom, og det var IKKE foreldrene mine sin feil. Vi hadde et normalt, sunt kosthold hjemme, og foreldrene mine var (og er) aktive friluftsmennesker. Jeg derimot, likte best lesing og stillesittende aktiviteter, hatet å gå turer, og kjøpte snop i smug. Derfor ble jeg ganske stor, før jeg begynte å slanke meg i begynnelsen av tjueårene. Jeg vet ikke om mamma og pappa ble sett ned på fordi jeg var overvektig, det hadde i så fall vært en kjempefeil av omverdenen.

Det høres ut som saken til TS er noe annerledes, men jeg vil bare få frem at det ikke alltid er på grunn av foreldrene ungene er tykke.

[Gjest CookieMonster]

Det er dere foreldre som er skyld i at gutten er ovevektig, og da må dere gripe fatt, selv om du ikke syns det er lett. Foreslår at du og din mann starter med Grete Roede, og dermed får hjelp til å legge om kostholdet deres, noe som igjen smitter over på familien, uten at gutten selv trenger å gå på kurs. Der lærer dere også å lage rett mat, og spise tilstrekkelige ofte slik at ikke hel familien er rund.

Jeg er enig med deg. Det er jo ingen som er "rultne" som ts sier fra naturens side. Er man overvektig, så er det aldri naturlig, det kan uansett slankes bort dersom det er noe man virkelig ønsker. Tror dere ville tjent mye på å endre kostholdet til hele familien. Ettersom gutten også bare er 9 år, så er det jo deres feil, men det er bra dere har tatt tak i problemet.