Sterk personlighet

[Gjest Gjest_mann_*]

Men når man har en CV der man har reist halve jorda rundt, har en høyere utdannelse, en utadvendt personlighet, et bra utseende, er det nesten vanskligere kriterier for å finne en mann.

Jeg må finne en sterk mann, og det er ikke akkurat slik at de vokser på trær!

Alle menn veit at kvinner "velger" oppover eller likesinnet. er mannen særdeles kjekk/rik/høy sosial anseelese kan det kompensere for manglende formell status.

En kvinnelig lege vil aldri gifte seg med en mannlig hjelpepleier, en kvinnelig pilot vil aldri med en flyvert osv osv.

Dette veit menn og ofte gidder man ikke bruke energi for på å date en kvinne som har høyere status. Hvis TS er over snittet vakker i tillegg blir det enda værre for dama. De færreste rørleggere vil ha noe sjangs på en vakker kvinnelig lege f.eks. Slik er det bare.

Når det gjelder ONS er reglene noe slappere.

Så mulig du tar stor plass. Men høy utdanning, pent utseendet, høy sosial status skremmer ikke menn. De bare tar det for gitt at du kommer til å finne noen bedre etterhvert. Lege , advokat, kjendis e.l.

Andre kvinner vil lure på hvorfor du ikke har fått deg "noe bedre" om du går under din egen status, du tenker det samme om dine medsøstre.

Som eksempel hadde jeg en kompis som giftet seg veldig raskt etter å ha blitt kjent med ei (religiøs) jente. Spurte han om ikke dette gikk litt fort. Han svarte": Jeg veit hvordan jeg ser ut, kommer sikkert ikke til å finne meg noen bedre, kan like godt gifte meg nå."

Han var klar over sin plass i forholdshirarkiet." Det er de fleste menn med innsikt.

[Facepainter]

Du virker veldig opptatt av ting som menn ikke er opptatte av. Sikkert derfor de ikke vil ha deg.

[Pokahonta]

Du virker veldig opptatt av ting som menn ikke er opptatte av. Sikkert derfor de ikke vil ha deg.

Det var jo oppmuntrende

[Gjest Gjest]

Det var jo oppmuntrende

Lagde du denne tråden for å få masse oppmuntrende klapp på ryggen og "stakkars deg, du høres flott ut, det er alle andre det er noe feil med hvis de ikke liker deg" responser da?

Trodde du var ute etter genuine innspill.

[Pokahonta]

Lagde du denne tråden for å få masse oppmuntrende klapp på ryggen og "stakkars deg, du høres flott ut, det er alle andre det er noe feil med hvis de ikke liker deg" responser da?

Trodde du var ute etter genuine innspill.

og det har jeg fått!!

[Gjest Gjest]

og det har jeg fått!!

Om personligheten din er sterk skal jeg ikke uttale meg om, men du har i hvertfall klart å skremme bort meg, og jeg har ikke møtt deg en gang.

[mMann]

Gutter. Er det vanskelig med sterke jenter?

Tja, sterke jenter kan bety så mangt. I mitt tilfelle så foretrekker jeg jenter som oppfyller fyller sin tradisjonelle kjønnsrolle og gjør dette med glans. Mange vil nok betegne dem som klassiske husmødre men dette blir litt feil syns nå jeg. Jeg vil heller si at kvinnen fyller sin rolle i familien som jeg fyller min rolle.

Før jeg ble gift datet jeg da det jeg vil betegne som både sterke i mine øyne. De hadde utdanning og var relativt engasjerte. De hadde gode relasjoner til vennene sine og var rett og slett åpne om det meste. Det som klikket var at jeg følte at de rett og slett ikke viste nok interesse for meg og min person. Det gikk så langt at når vi var i festelig lag så følte jeg meg rett og slett ignorert. Damer kan være virkelig håpløse slik. Mange av dem hadde også et relativt bastant livssyn og motsatte meninger ble ikke godt mottatt. Det må være tillatt å ha meninger utenat det skal gå utover stemningen i forholdet.

Som mann har jeg ikke så mange krav og det er tilstrekkelig at jeg føler meg verdsatt for det jeg er. Ellers så kan jeg ikke si annet at det å finne seg en livspartner er skrekkelig vanskelig. Jeg var borti ca 20 damer før jeg endelig fant ei som passet nettopp meg. Av de andre var det 2 som jeg godt kunne tenkt meg å fortsatt med, men de syns ikke det samme som meg

Lykke til.

[Pokahonta]

Tja, sterke jenter kan bety så mangt. I mitt tilfelle så foretrekker jeg jenter som oppfyller fyller sin tradisjonelle kjønnsrolle og gjør dette med glans. Mange vil nok betegne dem som klassiske husmødre men dette blir litt feil syns nå jeg. Jeg vil heller si at kvinnen fyller sin rolle i familien som jeg fyller min rolle.

Før jeg ble gift datet jeg da det jeg vil betegne som både sterke i mine øyne. De hadde utdanning og var relativt engasjerte. De hadde gode relasjoner til vennene sine og var rett og slett åpne om det meste. Det som klikket var at jeg følte at de rett og slett ikke viste nok interesse for meg og min person. Det gikk så langt at når vi var i festelig lag så følte jeg meg rett og slett ignorert. Damer kan være virkelig håpløse slik. Mange av dem hadde også et relativt bastant livssyn og motsatte meninger ble ikke godt mottatt. Det må være tillatt å ha meninger utenat det skal gå utover stemningen i forholdet.

Som mann har jeg ikke så mange krav og det er tilstrekkelig at jeg føler meg verdsatt for det jeg er. Ellers så kan jeg ikke si annet at det å finne seg en livspartner er skrekkelig vanskelig. Jeg var borti ca 20 damer før jeg endelig fant ei som passet nettopp meg. Av de andre var det 2 som jeg godt kunne tenkt meg å fortsatt med, men de syns ikke det samme som meg

Lykke til.

Bra skrevet! Takk!

[Gjest Gjest]

Det som klikket var at jeg følte at de rett og slett ikke viste nok interesse for meg og min person. Det gikk så langt at når vi var i festelig lag så følte jeg meg rett og slett ignorert. Damer kan være virkelig håpløse slik.

Her tror jeg du er inne på noe viktig. VI kvinner vet selv hvor viktig det er å føle seg sett, annerkjennt, inkludert etc. Men vi er ikke alltid like flink til å tenke at en mann har akkurat like store behov som oss her. Dersom man er veldig utadvent, flink til å snakke med mennesker i sosiale lag, alltid har en mening om hva enn som diskuteret og ønsker å delta i alle debatter rundt bordet etc. så er det nok lett at mannen kan føle seg mindre viktig og oversett. Slik ville i alle fall jeg selv ha følt det om jeg var sammen med en slik mann.

Mannen min er veldg utadvent, veldig sosial, veldig morsom og lett å like. Han blir fort veldig mye i sosiale lag, fordi han syntes det er så fantastisk kjekkt å være sammen med andre. For meg er det viktig at han kan justere seg litt, gi meg litt mer rom og dirrekte oppmerksomhet når vi er ute. Dette er ikke forid jeg mener at han har en så sterk personlighet at jeg ikke takler å havne i skyggen av ham (noe han heller aldri har tenkt) men fordi jeg rett og slett ikke er skrudd sammen helt på samme måte som ham og da trenger at betingelsene i den sosiale situasjonen er litt annerledes. Hans væremåte setter begrensninger på meg, og han justeter seg villig litt etter meg for å gi meg mer rom og for å vise meg at jeg er minst like viktig for ham som alle de andre rundt bordet. En del "sterke" damer ville her sakt at han ikke skal forandre dem og at de er som de er. Mannen min tenkte at han ville gi meg mulighet til å delta fordi det å ikke ha meg der var et langt dårligere alternativ. Han så aldri på meg som svak som ikke kunne holde samme nivå som han, da han hadde en full annerkjennelse av at han selv kunne bli litt mye og ta litt stor plass av og til.

Menn kan oppleve det på samme måte, og har samme behov som meg. Det er likevel vanskeliger for menn å ytre dette fordi de med ett blir stemplet som svake som ikke tåler en sterk kvinne. Det er også døden for tenning og parforhold. Her kan vi som kvinner bli flinkere til å se at vi må være med på å gi mannen den samme oppmerksomheten som vi kvinner krever.

[robotkalle]

Er så sinnsykt lei av at alt jenter gjør feil skal vri og vrenges til at det er guttene det er noe galt med.

Hvorfor er det alltid en det må være noe galt med?

Er målet å tekkes alle normale mennesker?

[Gjest KateW]

Hei Pokha,

Jeg har tenkt litt, og skal nå se om jeg klarer å få formulert det.

Hva fyller du livet ditt med? Er hele livet ditt en bevisst og/eller ubevisst jakt på en mann? Eller en jakt på å se bra ut, være bra nok og ta deg bra nok ut for at en mann skal kunne falle for deg?

Du er ressursterk, hva med å flytte fokuset bort fra deg selv, og at du er singel, og være noe for noen andre, noen som faktisk trenger noen?

Den lokale menigheten din har helt sikkert besøkstjeneste, det innebærer at man besøker noen etter avtale, gir blomster til jul og andre høytider, men i hovedsak sitter man og prater og drikker kaffe noen timer. Dette er enormt givende og berikende, og ikke minst lærerikt. Du trenger ikke være kristen for å gjøre det.

Ellers, i steden for å dra på en eller annen eksotisk ferie, hva med å jobbe frivillig ei uke i sommer på en leir for folk med handicap, folk fra familier med rusproblemer, dra med fotballer til Sør Afrika, mulighetene er uendelige og man får et helt annet perspektiv, og faktisk en rikere opplevelse og en følelse av fullfilment, på en helt annen måte enn man gjør ved å ha trasket rundt med ryggsekk i Thailand. (Eksempelvis)

Det handler om å flytte fokuset, tenker jeg.

Om man fokuserer for mye på at man er singel, så blir man selvsentrert, forsøker å finne feil med seg selv, og feil med mennene som ikke faller for en.

Er man da i tillegg sterk og suksessrik, så kan man fort tro at det virker skremmende og at det er grunnen til at man er singel.

Det er det også, som nevnt her i tråden så er det mange menn som vil vegre seg for å være sammen med en slik kvinne? Men hva bryr det deg? Vil du være sammen med en mann som er redd deg?

Den mannen du skal ha er ikke redd for deg. Menn er som taxier, har de ikke lyset på, så er de ikke for deg. Den mannen du skal ha, han har lyset på. Men på samme måte som når man leter og leter og leter etter en taxi, så er det ingen ledige. Setter du deg da på en buss, så kommer det alltid en haug med ledige taxier.

Jeg tenker det er litt sånn med menn også, hvorfor tenke på alle de som ikke vil ha deg, eller de som vil ha deg som ikke du vil ha? Da ser man jo bare dem, og ikke han man skal ha.

Flytt fokus, og ta bussen ei stund...

Det jeg prøver å si er. Jobb med deg selv, ikke forandre hvem du er, men moderer de tingene folk reagerer negativt på. Når du er på en fest, ikke kupp samtalene, unngå å være midtpunkt, snakk heller med noen som ikke har noen å snakke med, la denne personen fortelle deg om seg. Ikke legg vekt på det du kan, men spør andre om hva de kan. Gå på kafe uten sminke, og sitt alene og les avisa. Sitt hjemme en helg, uten avtaler, gå i svømmehall og badstu. Velg å være bare Pokha ei stund. Gjør livet ditt rikt med deg selv.

Tenker jeg.

Endret 8. februar 2010 av KateW

[Heritære]

Ellers, i steden for å dra på en eller annen eksotisk ferie, hva med å jobbe frivillig ei uke i sommer på en leir for folk med handicap, folk fra familier med rusproblemer, dra med fotballer til Sør Afrika, mulighetene er uendelige og man får et helt annet perspektiv, og faktisk en rikere opplevelse og en følelse av fullfilment,

Hvor finner man den muligheten for å jobbe frivillig? Kunne gjerne ha tenkt meg å hjelpe unge mennesker som støttekontakt eller lignende, men finner ikke noe info om det i min kommune.

[Gjest KateW]

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men sjekk ut lokale frivillige organisasjoner, som Røde Kors, lokale menigheter (Statskirken er ofte greiest om man ikke er religiøs)her er det ofte KRIK, kor, barnegrupper osv hvor de gjerne trenger frivillige. ACTIS (google) er en paraplyorganisasjon for de fleste innen rusfagsektoren, de har oversikt over hva som finnes i din kommune.

[Suzy]

Og kulturkontoret i din kommune har gjerne oversikt over støttekontaktordninger osv - spør dem

[Gjest Gjest]

Jeg har lest en del om hva som legges i "sterk personlighet" her inne nå, og det som slår meg er at egenskaper som "sterk personlihgets-innehaveren" selv betegner som selvsikker, "tar stor plass" eller verdensvant, av andre kan oppfattes som selvsentrert og bråkete.

Sistnevnte bidrar uten tvil til å skremme vekk potensielle partnere. Personlig synes jeg dette er egenskaper som er like usjarmerende hos menn som hos kvinner.

[Gjest Gjest]

Følger du disse rådene selv, Kate W, siden du er singel, mener jeg.

Men absolutt ikke dumt å flytte fokus..hvordan få det til i praksis er en annen sak. Men ok, nå var det jo de ressurssterke det ble referert til. For min egen del er behovet for avlastning ift barna så stort at jeg hadde ikke hatt sjans i havet til noen av forslagene her. Jeg kunn ha gått på kafe uten sminke, men det er bare uaktuelt.

Men skjønner poenget ditt, Kate.

[Gjest KateW]

Nå er det snakk om, som jeg har tolket TS, en singel kvinne uten barn, med tid(?) og ressurser. Hvorfor ikke bruke ressursene utenfor seg selv, var mitt poeng.

Jeg følger disse rådene, og har også gjort et bevisst valg på å være singel i perioder.

[Gjest Gjest]

Det der med å få nok oppmerksomhet er veldig viktig.

Ingen trives når man føler seg ignorert. Og det gjelder sikkert akkurat like mye for en mann (i mitt tilfelle) som for ei kvinne.

Forskjellen er vel kanskje mest den at en typisk kjønnsrolle er at det er forventet at mannen skal gi kvinnen oppmerksomhet - spesielt i starten av et forhold.