Sterk personlighet

[I Grosny]

Men, etter en stund, blir de redde for å havne i skyggen og stikker....

Kanskje du setter lys på problemet der, at du fokuserer alt lyset på deg selv og glemmer å lyse for gutten din. Ikke det at gutten er redd for mørket, men han trenger energi. Han trenger lys og oppmerksomhet. Det lyset du kan gi.

Endret 29. januar 2010 av I Grosny

[LunchBox]

Veldig... men jeg tror at jeg ofte dater menn som er litt 'under my league'.. jeg vil så gjerne tro at de takler meg, for egentlig vil jeg jo bare være 'som alle andre'. Men når man har en CV der man har reist halve jorda rundt, har en høyere utdannelse, en utadvendt personlighet, et bra utseende, er det nesten vanskligere kriterier for å finne en mann.

Jeg må finne en sterk mann, og det er ikke akkurat slik at de vokser på trær!

[LunchBox]

Ikke noe i veien med selvtilliten din i alle fall.

Om du har reist rundt halve jorda, og jeg ikke har reist lenger enn Gøteborg, innbiller du deg da at du er sterkere/bedre enn meg/at jeg føler meg truet av deg for det?

Er ikke heller at du kanskje er litt for innbilsk og tror litt for godt om deg selv da?

Signerer denne!

[Gjest Gjest]

Som andre her, stusser jeg også litt på dette med "sterk personlighet". Er man sterkere fordi man er utadvent og virker selvsikker? Jeg syns ikke det er noe innbildsk ved å si at man er pen og smart, men jeg reagerer bare litt på uttrykket. Om man er utadvendt eller innadvent er vel ikke bedre eller verre/sterkere eller svakere enn det andre, bare forskjellig. :klø:

Men jeg får også litt assosiasjoner til tidligere tråder med tema à la "jeg blir diskriminert pga. min skjønnhet". Hvor det mest sannsynlig handler om at vedkommende kler seg utfordrende og er oversminket, og derfor får en spesiell oppmerksomhet, som tolkes som at andre syns man er uvanlig vakker. Vet ikke om jeg klarer å vise parallellen, men jeg lurer altså på om dette handler om noe annet enn det ts tror. Kanskje mennene blir skremt fordi de tror de har truffet sin "overkvinne". Eller kanskje de bare blir lei av en kvinne som tar for mye plass på andres bekostning. Jeg har ingen svar her - jeg bare undrer meg.

Ellers syns jeg det sies en del fornuftig under her:

Enig. Jeg ser ikke så ofte på "pene" mennesker, pene mennesker er kjedelige. Jeg ser mer på folk som er spesielle av en eller annen grunn, og da ikke av det positive slaget. Vi har alle den lysten til å se på noe som skiller seg ut, enten det er vulgært eller stygt. Jeg elsker å se på uglypeople.com blant annet, elsker å se på bilder av utrolige feite mennesker.

Så en dame i dag med fin kropp, veldig fin kropp, hun var flink til å fremheve kroppen sin, måten hun gikk på og var på. Men jammen gikk hun ikke med de tynneste og høyeste hælene ever, og en sort trang kjole, og hvis du kommer nærmt innpå ser du at hun har TJUKT lag med sminke som dekker over masse kviser og arr. Heh, ikke særlig kjekt. Kanskje hun er en av de "uforklarlig" vakre som innbiller seg at ingen ser kvisene hennes, og dermed plasserer seg i kategorien VAKKER. :D

[Pokahonta]

Kanskje du setter lys på problemet der, at du fokuserer alt lyset på deg selv og glemmer å lyse for gutten din. Ikke det at gutten er redd for mørket, men han trenger energi. Han trenger lys og oppmerksomhet. Det lyset du kan gi.

Mange gode innspill her, og er enig med dem som sier at sterk og stor personlighet er det samme! I mitt forrige forhold ble jeg fryktelig glad i eksen min som var innadvendt. Han krevde lite plass, og hadde ikke problemer med at jeg tok større plass. Så lenge han slapp å være midtpunkt. Var andre grunner til at det ble slutt.. MEN. poenget er det det grunn til å diskutere..

Å bruke CVen min som eksempel er jeg enig i at er noe overfladisk, men det er noe i det likevel. Det kan være litt skremmende..

I Grosny, du har mye rett i det du sier. Men som tidligere sagt, så trenger man kanskje først og fremst en mann som enten er trygg nok eller som klarer å ta sin plass også! Det er ikke snakk om ekstremtilfeller hvor jeg sitter og skravler og overkjører og bevisst tråkker over.

Det handler vel mest om å finne den rette. Men har nok blitt litt paranoid med årene. Føler nesten at jeg må "bli mindre" enn jeg er for å holde på en kar. Det de falt for i utgangspunktet, blir etter hvert det de irriterer seg for.. Har også hatt tendenser til å gjøre det, dempe meg.. for å passe inn liksom, for å ikke være så skummel. Men resultatet blir jo mer at jeg sletter megselv ut..

[I Grosny]

Veldig... men jeg tror at jeg ofte dater menn som er litt 'under my league'.. jeg vil så gjerne tro at de takler meg, for egentlig vil jeg jo bare være 'som alle andre'. Men når man har en CV der man har reist halve jorda rundt, har en høyere utdannelse, en utadvendt personlighet, et bra utseende, er det nesten vanskligere kriterier for å finne en mann.

Jeg må finne en sterk mann, og det er ikke akkurat slik at de vokser på trær!

Du er i allfall på rett spor når du går en divisjon ned. I den divisjoneh kryr det av bra menn som ikke er veldig opptatt av å vise at de egentlig hører til høyere opp. Etter en stund så forstår du at det skjuler seg mer under overflaten enn det du så først.

De kvinnene som hører til på toppen er de som sliter mest med å finne menn, fordi de ikke vil gå for langt ned, og de ledige mennene som fremstår med topp fasade er noen sjalu streberjævler som setter seg selv foran familien.

I Tsjetsjenia tar kvinnene konsekvensen av dette , og slenger seg med som tredje og fjerde kone til de grommeste kara. Heller 1 av fire enn brud med en slask.

Hva er en superattraktiv mann? Tenk igjennom hva som er viktig for DEG, og glem samfunnets statusskala. Du kan finne gullgutt i sjettedivisjon. Han skinner ikke når du ser han, men poler litt , og du vil oppdage en fantastisk diamant.

Toppmenn derimot har lettere for å finne dame, fordi de bestemmer selv hvilken divisjon de vil lete i. At Richard Gere tok Pretty Woman var helt greit, mens det virker utenkelig at Celina Middelsfart skulle plukke så langt ned på stigen. Nå vet jeg ikke om nevnte folk tilhører A-laget, men de er iallfall pene, rike og berømte nok.

Ei hore som lever av å selge kos kan forresten være en mer høyverdig enn en forretningsmann som lever av å berike seg på andres bekostning. Men status har hun ikke.

[Gjest Gjest]

Hverken en sterk eller en smart kvinne ville startet en slik tråd.

(Joda, det finnes sterke og smarte kvinner på dette forumet. Men de kommer garantert ikke til å skrive i denne tråden.)

[Vera Vinge]

Det handler vel mest om å finne den rette. Men har nok blitt litt paranoid med årene. Føler nesten at jeg må "bli mindre" enn jeg er for å holde på en kar. Det de falt for i utgangspunktet, blir etter hvert det de irriterer seg for.. Har også hatt tendenser til å gjøre det, dempe meg.. for å passe inn liksom, for å ikke være så skummel. Men resultatet blir jo mer at jeg sletter megselv ut..

Hm, man skal jo ikke slette seg ut seg selv. Men jeg mener samtidig at det er en del av et sosialt fellesskap at man har evne til å tilpasse seg selv og sine egenskaper til andre. Til en viss grad. Man skal selvsagt fortsatt føle at man er seg selv, men jeg ser samtidig ingenting galt i små justeringer. Hvis alle skal være seg selv til det fulle til en hver tid, ser jeg for meg at det kan bli vanskelig når man skal omgås andre mennesker og få en dypere kontakt med dem.

[Pokahonta]

Hverken en sterk eller en smart kvinne ville startet en slik tråd.

(Joda, det finnes sterke og smarte kvinner på dette forumet. Men de kommer garantert ikke til å skrive i denne tråden.)

hehe, det betyr ikke at denne jenta med en "sterk" personlighet ikke blir såret, eller reflekterer ting.

Akkurat nå, er hun litt såret.. fordu hun møtte en mann som var kjemi, kul og alt slikt.. Men så ville han igrunnen ha ei jente som var litt tilbaketrukket sosialt.

[I Grosny]

Mange gode innspill her, og er enig med dem som sier at sterk og stor personlighet er det samme! I mitt forrige forhold ble jeg fryktelig glad i eksen min som var innadvendt. Han krevde lite plass, og hadde ikke problemer med at jeg tok større plass. Så lenge han slapp å være midtpunkt. Var andre grunner til at det ble slutt.. MEN. poenget er det det grunn til å diskutere..

Å bruke CVen min som eksempel er jeg enig i at er noe overfladisk, men det er noe i det likevel. Det kan være litt skremmende..

I Grosny, du har mye rett i det du sier. Men som tidligere sagt, så trenger man kanskje først og fremst en mann som enten er trygg nok eller som klarer å ta sin plass også! Det er ikke snakk om ekstremtilfeller hvor jeg sitter og skravler og overkjører og bevisst tråkker over.

Det handler vel mest om å finne den rette. Men har nok blitt litt paranoid med årene. Føler nesten at jeg må "bli mindre" enn jeg er for å holde på en kar. Det de falt for i utgangspunktet, blir etter hvert det de irriterer seg for.. Har også hatt tendenser til å gjøre det, dempe meg.. for å passe inn liksom, for å ikke være så skummel. Men resultatet blir jo mer at jeg sletter megselv ut..

Vær deg selv. Vær en stor skinnende diamant. Men glem at du skinner og la lyset skinne på din kjære. Og skinn litt ekstra når han ser deg inn i øynene og kysser deg. Får du et kompliment , så si takk og smil litt ekstra. Og gi mye god oppmerksomhet til gutten din.

Og trøst deg med at jo høyere du kommer i alder , dessto mindre betyr skjønnheten. Forspranget ditt jevner seg ut,

[Pokahonta]

Hm, man skal jo ikke slette seg ut seg selv. Men jeg mener samtidig at det er en del av et sosialt fellesskap at man har evne til å tilpasse seg selv og sine egenskaper til andre. Til en viss grad. Man skal selvsagt fortsatt føle at man er seg selv, men jeg ser samtidig ingenting galt i små justeringer. Hvis alle skal være seg selv til det fulle til en hver tid, ser jeg for meg at det kan bli vanskelig når man skal omgås andre mennesker og få en dypere kontakt med dem.

helt enig, men (og dette er mine utfordringer).. jeg gjør det ubevisst fordi jeg så gjerne vil at forholdet skal funke liksom. *jobber med den saken*

[Gjest Yaya]

Hverken en sterk eller en smart kvinne ville startet en slik tråd.

(Joda, det finnes sterke og smarte kvinner på dette forumet. Men de kommer garantert ikke til å skrive i denne tråden.)

Det der er tull, tror jeg.

Uten at jeg skal sammenligne deg og meg, Pokahontas, -jeg har vært på en del dater det siste året. I all hovedsak gjennom en viss nettside. Skal ikke gå i detalj vedrørende resultatene, men jeg får ofte en følelse av å være den som setter premissene for samtalen under disse datene. Det er litt vanskelig å forklare, men litt for ofte går jeg fra daten med en følelse av å ha vært "sterkere" (litt feil ord, men vanskelig å finne det helt korrekte) enn mannnen. Mulig det handler om selvtillit (hans manglende), mulig det handler om en utydelighet hos ham (ift personlighet), mulig det handler om usikkerhet, jeg vet ikke. Det kan ha vært svært oppegående menn, men likevel føler jeg ofte at de gir meg en litt for stor plass. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha hatt "overtaket" - i mangel på et bedre ord. Og jeg liker det ikke. Om det gjør meg til en "sterk personlighet", det vet jeg ikke, men noe er det, i hvertfall.

Vet ikke om det er noe a la dette Pokahontas mener. Dette handler altså om en date-situasjon, ikke om hva som skjer etter en periode i et forhold. Så langt er jeg ikke kommet, foreløpig. (Altså i denne omgangen - har vært i langt forhold tidligere)

[Pokahonta]

Og trøst deg med at jo høyere du kommer i alder , dessto mindre betyr skjønnheten. Forspranget ditt jevner seg ut,

Hahaha, det var jo ikke skjønnheten som var forspranget da. Men takk for påminnelsen

[Gjest Gjest_knut_*]

(Joda, det finnes sterke og smarte kvinner på dette forumet. Men de kommer garantert ikke til å skrive i denne tråden.)

Tja, garantert?

[I Grosny]

hehe, det betyr ikke at denne jenta med en "sterk" personlighet ikke blir såret, eller reflekterer ting.

Akkurat nå, er hun litt såret.. fordu hun møtte en mann som var kjemi, kul og alt slikt.. Men så ville han igrunnen ha ei jente som var litt tilbaketrukket sosialt.

Jeg gjentar det en gang til. Den mannen har sannsynligvis ett sjalusiproblem, og han trenger egentlig ei dame som er så stygg at hun ikke får mannlig interesse. Feilen ligger hos han , og ikke hos deg. Det finnes fullt opp av generøse, bra menn som koser seg når andre mennesker får dama til å smile, selv om det kiler littegrann i sjalusigenet, og de blir littegrann obs. Menn som tør å risikere litt for at dama skal få skinne. Menn som er tillitsfulle. Men som tør å leve fullt ut selv om de risikerer å gå på et tap og en kjærlighetssorg som er så brutal at Ullersmo ser ut som et luksushotell.

Endret 30. januar 2010 av I Grosny

[I Grosny]

Tja, garantert?

Enig med deg Knut, den garantitiden har utløpt for mange innlegg siden.

[I Grosny]

Hahaha, det var jo ikke skjønnheten som var forspranget da. Men takk for påminnelsen

Beklager, måtte bare erte deg litt.

Det kulturelle forspranget har uansett lett for å bli smalt. En av norges fremste kulturpersonligheter var forresten sveiser (kupasser) på Sem landbruksskole rett før krigen (Alf Prøysen), og han kunne mer enn bare det han fikk med seg på skolen.

Men jeg tror forresten at KG er ett av nettets mest lærerike steder ( i menneskekunnskap). Den som motsier meg dette utfordrer jeg til å gi meg bedre linker. Jeg har stor respekt for mange av dere som henger her.

[I Grosny]

Det der er tull, tror jeg.

Uten at jeg skal sammenligne deg og meg, Pokahontas, -jeg har vært på en del dater det siste året. I all hovedsak gjennom en viss nettside. Skal ikke gå i detalj vedrørende resultatene, men jeg får ofte en følelse av å være den som setter premissene for samtalen under disse datene. Det er litt vanskelig å forklare, men litt for ofte går jeg fra daten med en følelse av å ha vært "sterkere" (litt feil ord, men vanskelig å finne det helt korrekte) enn mannnen. Mulig det handler om selvtillit (hans manglende), mulig det handler om en utydelighet hos ham (ift personlighet), mulig det handler om usikkerhet, jeg vet ikke. Det kan ha vært svært oppegående menn, men likevel føler jeg ofte at de gir meg en litt for stor plass. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha hatt "overtaket" - i mangel på et bedre ord. Og jeg liker det ikke. Om det gjør meg til en "sterk personlighet", det vet jeg ikke, men noe er det, i hvertfall.

Vet ikke om det er noe a la dette Pokahontas mener. Dette handler altså om en date-situasjon, ikke om hva som skjer etter en periode i et forhold. Så langt er jeg ikke kommet, foreløpig. (Altså i denne omgangen - har vært i langt forhold tidligere)

Problemet ditt Yaya er at du har møtt så innmari Norske menn. Norske menn har bukket under i kvinnekampen og mistet sitt initiativ og sin energi. Jeg tror de fleste damer vil ha en mann som tar litt styring og inviterer dama klart og direkte, ikke en mann som lurer på om du kanskje kunne tenke deg å møtes på fredag og lurer på om det muligens skulle passe og lurer på om du har en idè til sted og planer.

Men Yaya, mange nettmenn er slitne og desillusjonerte etter 30 misslykkede møter. Man skal være tøff i hodet for ikke å bli taper i så mye motgang.

[Gjest Gjest]

Veldig... men jeg tror at jeg ofte dater menn som er litt 'under my league'.. jeg vil så gjerne tro at de takler meg, for egentlig vil jeg jo bare være 'som alle andre'. Men når man har en CV der man har reist halve jorda rundt, har en høyere utdannelse, en utadvendt personlighet, et bra utseende, er det nesten vanskligere kriterier for å finne en mann.

Jeg må finne en sterk mann, og det er ikke akkurat slik at de vokser på trær!

Ikke noentingen i veien med din selvtillit ihvertfall,å skryte av seg selv er bra for deg selv når du ser på deg selv i speilet. Men å skryte av seg selv til andre man ikke kjenner,eller knapt kjenner kan jeg ikke finne verken sjarmerende eller som en bra ting. Ro ned din offentlige stolthet. Så kanskje gutta ikke løper unna:P

[Pokahonta]

Ikke noentingen i veien med din selvtillit ihvertfall,å skryte av seg selv er bra for deg selv når du ser på deg selv i speilet. Men å skryte av seg selv til andre man ikke kjenner,eller knapt kjenner kan jeg ikke finne verken sjarmerende eller som en bra ting. Ro ned din offentlige stolthet. Så kanskje gutta ikke løper unna:P

Hehe, enig i at "under my legue" kanskje var litt overkill..

Her på forumet har jeg ingen problemer med å skryte av megselv da.. Er det ikke speile oss vi gjør her da??