Gjest Gjest Skrevet 23. januar 2010 #1 Skrevet 23. januar 2010 Hei. Jeg er kraftig relasjonsskadet og har tilpasningsproblemer. På grunn av en lærevanske har jeg lite utdanning, og følgelig lite arbeidserfaring. Er midlertidig ufør på grunn av dette. Fungerer kjempefint i familie og hverdag, er aktiv og har aldri gått på medisiner. Men jeg tåler lite. Og jeg bekymrer meg derfor over hva som skal skje når vedtaket mitt går ut og jeg må "ut i verden" igjen. Jeg jobber hele tida mot depresjoner og særlig fysiske vondter i kroppen. Har konsentrasjonsvansker, perioder med dårlig søvn, flashbacks og slike ting. Kan jeg noen gang bli helt 100% frisk og slippe å ta hensyn til dette? Jeg har en gnagende mistanke om at hjernen min gjerne vil, men kroppen har tatt over og sagt takk for seg. Mitt rasjonelle "jeg" har god kontroll og har motivasjon og lyst. Men kroppen nekter å være med på karusellen. Det er fryktelig frustrerende og skremmende da det er vanskelig å formidle dette til andre. Altså andre enn familie. Alt fra venner til offentlige. Noen som har noen tanker til meg? Hvor skal jeg lete for å finne noe som jeg kan mestre og trives med?
Gjest Gjest_hei_* Skrevet 23. januar 2010 #2 Skrevet 23. januar 2010 Hei. Jeg er kraftig relasjonsskadet og har tilpasningsproblemer. På grunn av en lærevanske har jeg lite utdanning, og følgelig lite arbeidserfaring. Er midlertidig ufør på grunn av dette. Fungerer kjempefint i familie og hverdag, er aktiv og har aldri gått på medisiner. Men jeg tåler lite. Og jeg bekymrer meg derfor over hva som skal skje når vedtaket mitt går ut og jeg må "ut i verden" igjen. Jeg jobber hele tida mot depresjoner og særlig fysiske vondter i kroppen. Har konsentrasjonsvansker, perioder med dårlig søvn, flashbacks og slike ting. Kan jeg noen gang bli helt 100% frisk og slippe å ta hensyn til dette? Jeg har en gnagende mistanke om at hjernen min gjerne vil, men kroppen har tatt over og sagt takk for seg. Mitt rasjonelle "jeg" har god kontroll og har motivasjon og lyst. Men kroppen nekter å være med på karusellen. Det er fryktelig frustrerende og skremmende da det er vanskelig å formidle dette til andre. Altså andre enn familie. Alt fra venner til offentlige. Noen som har noen tanker til meg? Hvor skal jeg lete for å finne noe som jeg kan mestre og trives med? NAV kan sikkert være behjelpelig med å finne ulike tilrettelagte arbeidsplasser du kan prøve ut for å få litt arbeidstrening og øve deg på å komme ut i arbeidslivet, og deretter kan du finne ut hva du kunne trives med av yrker
Gjest Gjest Skrevet 23. januar 2010 #3 Skrevet 23. januar 2010 NAV kan sikkert være behjelpelig med å finne ulike tilrettelagte arbeidsplasser du kan prøve ut for å få litt arbeidstrening og øve deg på å komme ut i arbeidslivet, og deretter kan du finne ut hva du kunne trives med av yrker Takk for svar. NAV har bare gjort vondt verre siden jeg traff dem første gang. Og de har ingen forståelse for meg som person men forholder seg kun til det som står på papiret. Hvilket man ikke kan klandre dem i og for seg. De har forøvrig ikke "tilrettelagte" arbeidsplasser for andre enn psykisk utviklingshemmede. Arbeidslivet greier knapt nok å tilrettelegge for egne arbeidstakere i en kort periode hvor svangerskap er årsaken engang.. Jeg ser ikke at NAV kan gjøre noe for meg og mine funderinger, derfor spurte jeg her.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå