Bekymrer meg for mye

[Gjest Gjest_Meg_*]

Var ikke helt sikker på hvor jeg skulle poste denne tråden, men jeg prøver meg her.

Jeg skjønner ikke helt hva som skjer med meg. Jeg bekymrer meg så utrolig mye for tiden! Ikke om sånne normale hverdagsproblemer, men jeg er så redd for alt som kan gå galt med folk.

F.eks, datteren min på snart 8 år går på dans hver tirsdag og har time klokken 17.00. Hun er på SFO til kl. 16.45 og har nå lyst å begynne å gå rett fra SFO på dans. Det tar ca. 7-10 minutter å gå frå SFO til dans, og hun slipper å krysse noen veier ol. Jeg vet at det er viktig at hun må få begynne å gjøre sånne ting, og jeg vil ikke "holde henne tilbake", eller noe sånt, så jeg har gått med på at hun skal få lov til å gjøre dette. Men jeg er LIVREDD for at det skal skje henne noe! Tenker at "tenk om det kommer en bil som sklir og kjører inn på fortauet, tenk om hun faller og slår hodet sitt, tenk om hun blir redd, tenk om.." osv osv. Og hver gang telefonen ringer på dagtid og det er et ukjent lokalnummer er jeg livredd for at de ringer fra skolen/SFO for å si at det har skjedd henne noe.

(Må bare understreke at jeg ikke sier noe til henne om alt jeg er redd for, jeg vil ikke videreføre min frykt til henne, for jeg vil hun skal være trygg og modig, og ikke gå rundt å være redd for alt.)

Og så bekymrer jeg meg for hunden min. Jeg har en liten rase og tenker på alt som kan skje med den lille kroppen hennes. "Tenk om hun blir angrepet av en stor hund, tenk om hun faller ned når noen vil holde henne, tenk om en syklist ikke ser henne og sykler på henne når vi går tur, tenk om noen skal passe henne og skader henne, eller tenk om noen smeller i en dør og hun kommer imellom" osv osv..

Og når typen er på jobb går jeg og tenker på alt som kan gå galt med han, at tunge ting kan falle på han, han kan bli påkjørt av en truck (noe som faktisk skjedde med en annen der han jobber), og han får mange kutt i fingrene og sånt der, så jeg tenker ofte "tenk om han får blodforgiftning" og slikt.

Og når har jeg blitt redd for å reise i fra dem, eller dra på tur/ferie uten dem. Har hele tiden angst for at jeg skal få en telefon om at det har skjedd dem noe, og at jeg ikke kommer meg hjem til dem og at jeg ikke kan gjøre noe.

Jeg vet at det er helt teit å gå rundt å tenke på slikt, og det er ikke noe jeg gjør bevist, for det er ikke noe godt å gå rundt å være så bekymret hele tiden.

Må legge til at for en tid tilbake siden døde bestevenninnen min mens jeg var på ferie, og det er nå, en stund etter, at jeg har begyndt med alle disse tankene.

Er det noen som har noen gode råd om hvordan jeg skal klare å slutte med disse tankene?

[vidvandre]

Den nest siste setningen er vel årsaken, kanskje?

Du har fått en reaksjon på tapet av ei god venninne, både fordi du ikke har henne å prate med lenger og fordi hun døde plutselig. Underskudd på kontakten du pleide å ha med henne gjør at du binder deg tettere til dem som står deg nær og vil beskytte dem. Tror det er en nokså normal reaksjon du har.

Vet ikke jeg, du bør kanskje ta kontakt med andre venner for å snakke om det. Snakk med typen din også, det er sånne ting som han trenger å vite.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Den nest siste setningen er vel årsaken, kanskje?

Du har fått en reaksjon på tapet av ei god venninne, både fordi du ikke har henne å prate med lenger og fordi hun døde plutselig. Underskudd på kontakten du pleide å ha med henne gjør at du binder deg tettere til dem som står deg nær og vil beskytte dem. Tror det er en nokså normal reaksjon du har.

Vet ikke jeg, du bør kanskje ta kontakt med andre venner for å snakke om det. Snakk med typen din også, det er sånne ting som han trenger å vite.

Jeg har egentlig ingen andre venner å snakke med om dette lenger, men jeg prater litt med typen om det. Men det er jo ikke så mye han kan gjøre annet enn å prøve å forsikre meg om at både han og datteren min er forsiktige og at de klarer å passe på seg selv.

Jeg tenkte jo litt på sånne ting før også, men da var det i "normal" grad, og jeg tenkte at det var så usannsynlig at noe sånt skjedde. Men nå vet jeg jo at slike ulykker som man aldri tror kan skje faktisk gjør det. Så jeg vet jo egentlig hvorfor jeg tenker sånn jeg gjør, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å slutte

[Poppzy]

Jeg er en som bekymrer meg hele tiden jeg også. Tenk om.. tenk om.. tenker jeg hele tiden. Jeg blir gal! av alle disse tankene. Jeg går til psykolog. Var der denne uka og jeg fikk en lekse. Jeg får kun lov til å bekymre meg 15 minutter pr dag!!!!!! HJELP tenkte jeg da. Hvordan skal dette gå. Har ikke klart det enda.

Syns du skal søke hjelp jeg. Det er ikke godt å ha det slik.

Endret 23. januar 2010 av Poppzy