Har veldig høyt studielån

[Gjest Gjest_studenten_*]

Jeg antar at det er flere enn meg som har studert lenge, og/eller har benyttet seg av de gode mulighetene vi har for å reise utenlands. Ønsker gjerne å høre fra deg.

Jeg har snart 6 år med høyere utdannelse og fullfører snart en mastergrad. Kan studere 2011/2012 som et siste år med støtte fra Lånekassen.

Jeg kommer til å sitte med mye i studielån, men føler meg ikke ferdig med å studere helt enda. Jeg begynner å "eldes" og de valgene jeg har gjort føles i dag ikke helt riktig. Har erfart at interesser og personlighet forandrer seg opp gjennom årene. Jeg har derfor et behov for å prøve noe nytt før jeg sier takk til Lånekassen og tar fatt på arbeidslivet.

Hittil har jeg ikke hatt muligheten til å studere i utlandet. Dette er noe jeg har veldig lyst til å gjøre, og som driver meg veldig. Jeg snur og vender på alle steiner for å kunne realisere denne drømmen i nærmeste fremtid.

Jeg har søkt på utveksling i sammenheng med studiet mitt. Dette gir meg muligheten til å komme meg utenlands, men samtidig ikke muligheten til å "bytte beite". Det føles derfor litt "feil" for meg å reise ut på denne måten.

Et alternativ er: Har funnet studier innenfor det området jeg er interessert i, og som varer i 2 år. 2 år til med studier fra nå av er max. Det er snakk om kreative fag. Dette er i utlandet, og skolepengene er på ca 100 000 i året. Det er ikks snakk om smårusk med andre ord. Nå har jeg kanskje ikke valgt det billigste stedet eller studiet, noe som er en fryktelig ulempe.

Har undersøkt "markedet" og har oppdaget at samme type studier koster noenlunde det samme her hjemme. Å bruke så mye penger på studier her er lite fristende, når jeg kan bruke samme mengde i utlandet og få så mer igjen for det på mange måter.

Jeg er litt i villrede. På den ene siden tenker jeg at jeg må utnytte Lånekassen når jeg har muligheten til det, for det er jo bare penger. Pengene vil kunne gi meg opplevelser for livet. Samtidig vil pengene forfølge meg resten av livet. Men livet er jo svært kort..

Jeg er veldig rastløs og føler meg ikke særlig mettet enda. Å bli mett på livet, kunnskap og erfaringer håper jeg at jeg aldri blir. Men jeg er ikke mettet nok til å være klar for "voksenlivet" helt enda.

[Gjest Spinell]

Bare for å være helt sikker: du tenker å fullføre mastergraden først, for deretter å begynne på et annet studium? Det bør du i alle fall gjøre.

Er det et helt annet toårig studium du planlegger, eller bygger det (delvis) på den bakgrunnen du allerede har?

Jeg tenker litt på at du kanskje kunne vurdert en doktorgrad. I alle fall dersom du har mulighet til å ta det innenfor et område du er interessert i, samtidig som den kan bygge på din nåværende bakgrunn. De aller fleste ph.d-ene jeg kjenner har i alle fall tilbrakt omtrent et år ved et utenlandsk universitet som del av forskningsarbeidet sitt. Da får du både i pose og sekk: enda mer utdannelse, utenlandsopphold og du slipper mer gjeld til lånekassa.

[Gjest Gjest_studenten_*]

Det er snakk om et helt annet fagfelt som ikke har noen tilknytning til det jeg nå gjør, så en doktorgrad er ikke aktuelt. Mitt siste studieår er rimelig fritt lagt opp, noe som gir meg muligheten til å kombinere dette med andre ting.

Leter stadig etter "billigere" måter å komme unna med nye studier på, men det er ikke enkelt, og søknadsfrister på skoler nærmer seg. Skolepenger må man uansett betale i utlandet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville nok sett det i sammenheng med hvordan jobbmulighetene dine er totalt sett. Jeg kommer også til å få ganske høyt studielån pga to utdanninger, hvor den ene ikke er så veldig fornuftig (men noe jeg ville, og jeg har også jobbet med relevante ting i lengre perioder etterpå). Men jeg har også endel egenkapital og mulighet til å vurdere å betale ned større deler av lånet med en gang... og den utdanningen jeg holder på med nå gir meg mange ok jobber å velge mellom - ikke spesielt godt betalt, men sikre og interessante jobber. Jeg har alltid hatt lavt forbruk, så så lenge jeg har jobb har jeg ikke noe problem med å leve godt og betale regningene mine, inkludert studielånet...

Du kan jo også se på det slik at størrelsen på studielån og boliglån henger sammen, du vil jo få forholdsmessig mindre boliglån jo mer studielån du har - hvis da ikke utdanningen din gir deg bedre lønn. Men må man egentlig ha så stort boliglån? Mange som har vært redde for å ta opp mye studielån har antagelig mye høyere boliglån pr inntekt enn jeg ville vært komfortabel med. Ofte vil jo det kunne lønne seg på sikt pga prisvekst på bolig (hvis man skal selge, da), men det handler mye om livskvalitet også - utgiftsnivå, frihet, jobbmuligheter osv.

[Gjest Serena]

Kan hende jeg er helt på jordet er, men gir ikke lånekassa støtte i 8 år? Hørte nemlig om én som fikk stipend 3 på vgs, og så tok 6 årig medisinstudie og ikke fikk støtte siste året p.g.a av kun 8 år med støtte...

[Gjest Annen student]

Hva definerer dere som høyt studielån?

[tineline]

Jeg har studert i max antall år med støtte (16 semestre), og ett av disse årene var i UK, med over 100 000 i skolepenger. Jeg har to forskjellige utdannelser, og kun den siste (arkeolog) gjorde meg lykkelig. For meg var det ikke engang et spørsmål. Boliglån er ikke viktig for meg, så lenge jeg kan leie meg et sted å bo fram til jeg kan få lån.

Jeg har et totalt studielån på 467 000 som jeg skal begynne å betale tilbake nå. Det blir litt i underkant av 8000 i kvartalet med fast rente på 3,2% over en 20-års periode.

[Gjest Gjest_studenten_*]

Til Serena: Jo, det er 8 år. Jeg har tenkt å kombinere 2 studier på ett år, eventuelt kun ta 1 år med "tilleggsstudier". Dette blir 8 år med studiestøtte.

Jeg har 300 000 i studielån nå og vil fort kunne havne på 500 000+ om jeg max'er studiestøtten. Dette er vel en rimelig høy sum.

Utdannelsen min gir meg gode muligheter for jobb fremover, og lønnen er over gjennomsnittet. Jobbene synes jeg ikke er så veldig interessant her og nå, og klarer ikke "roe" meg med at jeg skal kun ha denne utdannelsen å leve av.

Jeg klarer ikke helt å være veldig bekymret over studielånet med tanke på hva man får igjen for det. Man kan jo ikke ha gunstigere lån. At det har stor innvirkning på boliglån har jeg heller ikke vært noe særlig bekymret over.

Jeg har en ørliten tanke om å bo billig (leie noe lite) etter endt utdannelse, og dermed kunne legge meg opp en del penger før jeg eventuelt investerer i noe større. Om dette vil lønne seg i forhold til situasjonen på boligmarkedet.

Har i dag ingen egenkapital som jeg kan bruke på bolig eller utdannelse. Lånekassen er min eneste redning..

[Gjest Gjest]

Har også hørt at det er maks 8 år med støtte.

En annen ting er at det er begrensninger på utenlandsstudier. En minimumtid du må studere i utlandet for at lånekassen skal støtte det, men husker ikke hvor lenge det er. Jeg kunne i hvertfall ikke ta ett årsstudium i utlandet med støtte...

[Gjest Serena]

Jeg leste ikke nøye gjennom ts sitt innlegg, trodde hun mente at hun ikke fikk mer enn 6 års støtte..

[Gjest Gjest_studenten_*]

Jeg har studert i max antall år med støtte (16 semestre), og ett av disse årene var i UK, med over 100 000 i skolepenger. Jeg har to forskjellige utdannelser, og kun den siste (arkeolog) gjorde meg lykkelig. For meg var det ikke engang et spørsmål. Boliglån er ikke viktig for meg, så lenge jeg kan leie meg et sted å bo fram til jeg kan få lån.

Jeg har et totalt studielån på 467 000 som jeg skal begynne å betale tilbake nå. Det blir litt i underkant av 8000 i kvartalet med fast rente på 3,2% over en 20-års periode.

Dette kan ligne på min situasjon. Så fint å høre at du til slutt valgte riktig.

8000 i kvartalet kan høres ut som mye penger, men om man legger av 2000 i mnd så er jo ikke DET så ille.

[tineline]

Jeg har tatt et årsstudium (britisk mastergrad over tre semestre men ett kalenderår) og fått full støtte fra lånekassen. Dette var ikke utveksling, og jeg har ikke sett noe om tidsbegrensning noe sted. Først og fremst må utdannelsen være godkjent av lånekassen.

Uansett: Husk at du skal jobbe i MANGE år (særlig dersom du vil tjene opp til full pensjon), og det kan da "lønne seg" å være lykkelig framfor å ha litt mindre studielån.

Og nei - jeg er ikke det minste redd for den utgiften det er å betale tilbake lånet. Jeg får kun arbeid i sesongen, men likevel tjener jeg såpass greit da (360 000 i årslønn pluss kost- og reisetillegg på 1000,-/døgn i ca 7-8 mnd) at jeg klarer disse nedbetalingene.

Endret 22. januar 2010 av tineline

[Gjest hare]

jeg hadde gjort dette under to forutsetninger:

enten for å bygge på den utdannelsen jeg allerede hadde - og selvsagt at dette økte mine sjangser til å få ønsket karriere.

eller, at man ikke trives med valgt utdannelse og vil gjøre noe helt annet. dette helt annet måtte gitt en stor sannsynlighet for jobbmuligheter etterpå.

du sier kreativt - og der blir jeg litt usikker. jeg ville kontaktet uliek byråer som arbeider med dette feltet og snakket med dem om karrieremuligheter ifht hvordan du har tenkt, og den kompetansen du allerede har.

jeg mener studier ikke bør brukes som anledning for å dra utenlands med mindre det har direkte positiv innvirkning på karrieremuligheter.

da er det strengt tatt langt mer lurt å spare opp penger til en morsomt språkkurs e.l - eventuelt få seg jobb i utlandet.

om du ikke vil jobbe med din nåværende utdannelse og dette er drømmen din så vet du jo selv hva svaret er:)

[Gjest gjest 13:07]

Det blir jo et stort lån, samtidig mener jeg personlig at det kan være verdt det så lenge du er klar over hvilke konsekvenser det kan ha for boligkjøp osv. Du følger jo ikke den standard, "fornuftige" veien, men det er viktig å kunne tenke utenom det løpet også og se hvilke muligheter som finnes. Man anbefales jo ofte å forte seg inn på boligmarkedet, men dersom man velger riktig i forhold til leie kan det også være gunstig for noen år (så lenge en har anledning til å spare, og/eller det gir mulighet for andre ting som er viktige for deg - utdanning, etablering som næringsdrivende, bo et bestemt sted osv). Utenfor Norge er det for eksempel veldig vanlig å leie bolig hele livet... Leieprisene i de norske byene er høy, men man trenger ikke nødvendigvis dra langt for å finne noe billig. Jeg har selv leid et hus 2,5 mil utenfor en av de største byene (med god kommunikasjon inn til byen), for 4500 kr/mnd. Det koker egentlig ned til prioriteringer, men en må selvsagt også tenke konsekvenser (bare ikke så mye at en ikke får gjort det en vil...).

Et ganske fornuftig alternativ kan ellers være å prøve seg i jobb innen det du utdanner deg i nå, før du tar den "ekstra" utdanningen. Det å forestille seg overgangen fra studier til (relevant) jobb er ofte litt vanskelig, og det kan jo hende du finner ut at du trives mer enn bra nok med jobben.

[Gjest Gjest_studenten_*]

Takk til dere to siste for gode innspill.

Jeg kan faktisk se for meg spennende kombinasjoner av det jeg ønsker å studere og det jeg allerede studerer. Det er to felt som er i utvikling, og man vil nok ha behov for folk med denne type kompetanse fremover.

Mitt fokus er egentlig å få rasket med meg alt av interesse før det er for sent. Jeg begynner å bli gammel, og ønsker ikke å bli "stuck" med bare én yrkesmulighet. Jeg tror det vil være vanskelig for meg å ta fatt på studier etter å ha smakt på arbeidslivet. Føler egentlig at jeg vil gjøre meg sånn ca ferdig nå.

For meg er utenlandsopphold viktig, særlig språkmessig. Å være god i språk blir bare viktigere. Samtidig vil jeg dra stor nytte av å kaste meg selv ut i noe ukjent.

Det som holder meg igjen er de pengene, og det å få kabalen til å gå opp tidsmessig og praktisk.

[LineGourmet]

Jeg er litt i villrede. På den ene siden tenker jeg at jeg må utnytte Lånekassen når jeg har muligheten til det, for det er jo bare penger. Pengene vil kunne gi meg opplevelser for livet. Samtidig vil pengene forfølge meg resten av livet. Men livet er jo svært kort..

Seriøst! Det er vel mer Lånekassen som utnytter oss? Selv har jeg langt over 400.000 i studielån og angrer på lite gjennomtenkte studieår og litt for lenge som "evig student". Ja, fint med Lånekassen når man studerer - ikke fullt så fett når man må begynne å betale tilbake og ser at gjelden bare øker selv om du betaler. Nedbetaling av renter i 3 år før det i det hele tatt minker en krone..

Endret 22. januar 2010 av LineGourmet

[Gjest gjest 13:07]

Seriøst! Det er vel mer Lånekassen som utnytter oss? Selv har jeg langt over 400.000 i studielån og angrer på lite gjennomtenkte studieår og litt for lenge som "evig student". Ja, fint med Lånekassen når man studerer - ikke fullt så fett når man må begynne å betale tilbake og ser at gjelden bare øker selv om du betaler. Nedbetaling av renter i 3 år før det i det hele tatt minker en krone..

Tenkte litt på den jeg også, men glemte å kommentere det Nå føler ikke jeg at jeg er utnyttet av Lånekassa ettersom det er såpass gunstig lån sammenliknet med mye annet, men det er jo INGEN grunn til å tenke at man kan utnytte Lånekassa selv heller. Og man trenger heller ikke bruke alle årene med lån sammenhengende. Det kan noen ganger være greit å "ha igjen litt", for mitt vedkommende fant jeg etter endel år som frilanser ut at jeg blir veldig sliten og får lite ut av fritiden min når jeg jobber på den måten, og tar blant annet derfor en ny utdanning nå.

[Gjest O'hara]

Det er mye som er moro å gjøre, mange spennende utdannelser, men det betyr ikke at man må ta alle?

Hadde jeg vært deg hadde jeg nok ikke gjort noe som endte med 500.000,- i studielån. Det skal betales tilbake...

Synes jeg betaler nok med mine 340.000,- i lån.

Synes det var mer fornuftig det som gjest over her sier, ta eventuelt dette året i utlandet ved en senere anledning.

Ellers så vet man jo ikke hva fremtiden bringer. Kanskje du en gang får muligheten til å jobbe i et annet land en gang i fremtiden?

Lykke til med valget!

[Gjest Gjest]

Jeg har et totalt studielån på 467 000 som jeg skal begynne å betale tilbake nå. Det blir litt i underkant av 8000 i kvartalet med fast rente på 3,2% over en 20-års periode.

Fastrente over 20 år på 3,2 er da helt urealistisk, da har du nok vunnet i lotto. Husk at renten historisk sett har ligget i snitt på en 6-7 prosent, å ta utgangspunkt i dagens lave renter er å lure seg selv.

Nå kan man ikke binde renten i lånekassen i 20 år, men man kan per i dag binde den i 10 år til 5%. Et annuitetslån over 20 år til 5% blir ca. 9 300 kr i kvartalet, gebyrer ikke medregnet.

8000 i kvartalet kan høres ut som mye penger, men om man legger av 2000 i mnd så er jo ikke DET så ille.

Å legge av 2000 kr i måneden blir kun 6000 i kvartalet, så her må du i alle fall legge av minst 50% mer..

[Glynis]

Å legge av 2000 kr i måneden blir kun 6000 i kvartalet, så her må du i alle fall legge av minst 50% mer..

Minst 50 % mer? Dere er på bærtur begge to. Jeg foreslår at for å betale noe som koster 8000 i måneden legger hun av 8000 i måneden, verken 6000 eller minst 9000. I en sort/hvitt-situasjon, altså.

Uansett, hvilket land er det snakk om?