Pause

[Gjest Fortvilet gjest]

Er det noen som har erfaring med pause i et forhold?

Noen tips og råd?

Jeg vil ha tilbake kjæresten min som helt ut av det blå bestemte seg for pause.

Må sies at han sliter en del med jobben for tiden, men for alt jeg vet kan det jo være at han rett og slett er lei meg.

Hva kan jeg gjøre?

[Barbie]

Hva er det med mannfolk og disse "pausene"? :o

Hadde min bedre halvdel kommet med et slikt forslag,så skulle pausen blitt lenger enn han kunne forestille seg! :evil:

Jeg var sammen med en slik fyr en gang,som skulle ha "pause".

Han fikk aldri komme tilbake igjen!

Pause = Slutt!

[Gjest lurven]

ja pause betyr slutt

den er bare en slags overgang

[Gjest Lea]

Vi hadde en "pause" i forholdet vårt (etter et år som samboere) og det ordnet nok opp litt i ting og tang. Men jeg tror at ting ordnet seg fordi det ikke var en PAUSE, men det var SLUTT.

Jeg kjenner folk som har hatt en pause og kommet sammen igjen, men jeg har også opplevd at det er enklere å be om en pause, i stedet for å gjøre det slutt. Dvs. man er for feig til å dumpe noen og gjør det derfor gradvis.

[Gjest Alive]

Jeg og min mann har hatt pause to ganger tidlig i forholdet, det ordnet seg jo... :D

Lurt av deg å holde litt lav profil, og kanskje gå ut i fra at det er slutt, hvor vondt det enn er...

Hvis han trenger tid til å samle tankene, er det nok lurt å ikke mase

Lykke til, det er nok ikke lett for deg nå.

[Jinx]

Pause = slutt ja..

Bare en litt lettere løsning å gjøre det slutt på..

Når jeg var fjortis tok jeg ofte pauser,

for å utforske nytt kjøtt..

Og det spørs vel kanskje litt på alderen også da..

Hvor gammel er dere ??

[vixen]

Det er nok litt viktig her hva dere definerer at det å ha pause innebærer - kan dere treffe andre i pauseperioden kan dere like gjerne gjøre det slutt. Er det for å være litt fra hverandre for å få tenke litt over det som er problemet (om det nå er noe definert problem?). Tenking kan ofte være vanskelig om dere ikke er noe spesielt fra hverandre. Først når det blir litt avstand får man litt mer perspektiv på ting og finner virkelig ut hva man vil og om man vil fortsette. Du har antagelig en magefølelse på hvorfor han ville ha pause og eventuelt hvordan det vil ende. Har han sagt noe om grunnen? Det er litt vanskelig for en utenforstående å si om det er det første eller andre alternativet jeg nevnte som er aktuelt her. Vær ærlig med deg selv når det gjelder hva du føler om situasjonen...

-viXen-

[vixen]

Tvi-tvi! Krysser fingrene for at det går bra!

-viXen-

[Gjest Anonymous]

Siden han har bedt om pause er det en grunn til det.

Ikke bruk så mye energi på å tenke hvorfor.

Du spør hva du kan gjøre? La han være i fred! (vet det høres kvast ut, men det er det beste tror jeg)

Ble dere ikke enig om når dere eventuelt skal treffes/snakkes sammen?

Hva slags tips trenger du?

Pause = Slutt trenger ikke å stemme!

[Gjest Fortvilet gjest]

Takk for alle svar.

Vi er godt opp i 30 årene begge to og har holdt sammen snart et år. Har gått veldig tett på hverandre i denne tiden, nærmest vært samboere.

Han har ikke hatt det godt i det siste, har en jobb-krise som sliter på. Men at det hadde noe med vårt forhold å gjøre hadde jeg ikke drømt om.

Magefølelsen med en gang sa meg at han ikke klarer å sortere ut hva som er vondt og hva som er dårlig og at han dermed måtte ta pause fra meg for å se om han virkelig savnet meg.

Nå har det gått over en uke uten livstegn og jeg trenger råd om hvor lenge en pause bør/skal vare.

Alle sier at jeg må være kostbar, men hvor lenge?

Hvor lenge har deres pauser vart?

Vi har ikke satt noen tid for å snakkes igjen.

Men jeg vil jo ikke at han skal glemme meg heller....

[Gjest GreenSky]

Nei, nå....!!!

For det første så synes jeg ikke noe særlig om pauser. Men at han ikke har tatt intiativ til å snakke med deg om hvor lenge pausen skal vare, går over alle støvleskaft. Hvor lenge har han tenkt å la deg gå på gress? En uke? To? to mndr? Tre?????? :evil:

[Gjest dr. ian]

> Når jeg var fjortis tok jeg ofte pauser,

for å utforske nytt kjøtt..

[Sheba]

Jeg og samboer har vært sammen i 8 år. Etter ett år hadde vi det som ble en "pause" av cirka 4 måneders varighet (vi var samboere) . Dvs. at det var slutt, men vi ble sammen igjen, og da er det jo mange som kaller det bruddet for en pause. Hvorom allting er, jeg tok ikke noe initiativ, og snakket vel knapt med mannen på telefon mer enn en eller to ganger i løpet av de månedene. Kan ikke si annet enn at det virket jeg, han ba om godt vær igjen, og siden det har vi hatt det kjempefint!

Det var lange måneder for meg, men jeg hadde jo et lite håp om at han ville komme tilbake igjen, og det slo til. Men den siste måneden startet jeg å forberede meg på at så ikke kom til å skje, og jobbet hardt med meg selv for å innse at det virkelig var over. Så var det - flaks for meg, ikke det allikevel. :D

Moralen er - om det er noen i det hele tatt - IKKE mas på han, anse forholdet for å være over og lev deretter. Dersom det er meningen at det skal bli dere to, så kommer han tilbake igjen. Du må gi han muligheten til faktisk å rekke å savne deg. Menn har en tendens til å like det som er litt vanskelig å få fatt i, "kryper" du for han vil det sannsynligvis minske interessen han eventuelt har for deg.

[Gjest Fortvilet gjest]

Hei igjen

Det gjør så godt å høre at det faktisk kan ordne seg.

Vet jo selvfølgelig at det kan gå andre veien også, men håper jo i det lengste.

Jeg får prøve å holde ut da, selv om jeg synes at måneder høres lenge ut.

Saken er jo at det fortsatt finnes en del ting igjen etter han hjemme hos meg hvor vi liksom holdt oss. Han tok med seg det meste av klærene sine men ikke alt...

[Fakse]

Pakk det som er hans i en eske og sette det bort der du ikke ser det. Og for all del, IKKE ta kontakt med han!

[Gjest Madam Felle]

Hva er det med mannfolk og disse "pausene"? :o  

Hadde min bedre halvdel kommet med et slikt forslag,så skulle pausen blitt lenger enn han kunne forestille seg!  :evil:  

Jeg var sammen med en slik fyr en gang,som skulle ha "pause".

Han fikk aldri komme tilbake igjen!

Pause = Slutt!

[Gjest Anonymous]

[friends:] "WE WERE ON A BREAK!"

Sorry :oops: men begrepet "pause" forbinder jeg personlig med tenåringskjærester. Jeg forstår ikke hvordan tiden fra hverandre, der sex med andre ofte er tillatt, skal kunne styrke forholdet. Dersom forholdet halter er da KOMMUNIKASJON, intimitet og nærhet eneste medisin? Eller er jeg helt på jordet?

[Gjest Fortvilet gjest]

Meg igjen...

Ville bare si at det ikke dreier seg om å møte andre.

Han er glad i meg sier han, men han vet ikke om det er nok. Vi har hatt det helt perfekt gjennom hele forholdet. Alt har liksom klaffet for oss, aktiviteter, venner og familie. Men jeg må jo innrømme at jeg ikke forventet dette. Han har aldri hatt pause fra noen andre før, så dette er like nytt for han som det er for meg. Derfor klarer jeg ikke å la være å håpe, det må jo være noe som holder litt igjen da, eller?

Nå har jeg søkt litt her inne for å se om det fantes andre som har opplevd dette, og funnet litt av hvert. Jeg overser glatt de som sier at pause = slutt, da jeg føler at dette er for lett å si for de som ikke er oppi situasjonen. Det som holder meg oppe for tiden er jo nettopp håpet om at det kan gå bra, og jeg har lest flere innlegg hvor pause nettopp har vært med på å styrke et forhold. Bare en får litt avstand og tid til savn.

Fortviler fortsatt, men lever om enn naivt i håpet...

[Gjest Anonymous]

Meg igjen...

Ville bare si at det ikke dreier seg om å møte andre.  

Han er glad i meg sier han, men han vet ikke om det er nok. Vi har hatt det helt perfekt gjennom hele forholdet. Alt har liksom klaffet for oss, aktiviteter, venner og familie. Men jeg må jo innrømme at jeg ikke forventet dette. Han har aldri hatt pause fra noen andre før, så dette er like nytt for han som det er for meg. Derfor klarer jeg ikke å la være å håpe, det må jo være noe som holder litt igjen da, eller?

Nå har jeg søkt litt her inne for å se om det fantes andre som har opplevd dette, og funnet litt av hvert. Jeg overser glatt de som sier at pause = slutt, da jeg føler at dette er for lett å si for de som ikke er oppi situasjonen. Det som holder meg oppe for tiden er jo nettopp håpet om at det kan gå bra, og jeg har lest flere innlegg hvor pause nettopp har vært med på å styrke et forhold. Bare en får litt avstand og tid til savn.

Fortviler fortsatt, men lever om enn naivt i håpet...

Har vært igjennom det selv, der han ville ha en pause. Jeg forklarte han at jeg ikke hadde sansen for pauser, og gikk han var det slutt. For meg er en pause slutt, for behøver en tid fra hverandre for å finne ut av ting er det ikke nok til å satse på forholdet.

Det han egentlig gjør er å gå ut for å se hva som finnes på markedet, og der kan du protestere til du blir gal, men det er det han gjør, har deg på vent der du er, og han har en vinn vinn situasjon uansett hvordan han vender og vrir på det.

regner ikke med at du særlig gammel, og virker litt naiv etter min mening, men det må du selvfølgelig få være. Vil du sitte der å vente på han må du gjøre det, eller du kan gå ut å se deg rundt du også, kanskje du finner ut at han ikke er verdt å sitte å vente på, det gjorde jeg Den dagen min ex ville ha meg tilbake hadde jeg funnet ut at vi ikke hadde hatt det bra nok til å fortsette forholdet. Han ble snurt, for han trodde jeg ville sitte å vente på han, men det gjorde jeg ikke.