Dissosiativt

[Gjest Gjest_annonym_*]

Jeg velger å skrive dette uregistrert.

Jeg har diagnosen paranoid schizofreni, dette er en diagose jeg fikk av tips(noen som jobber med å fange opp folk med psykose tidlig) og har egentlig ikke hatt så mye kontakt med dem, og de kjenner meg ikke annet enn via masse spørreskjema. Psykologen min er uening i dette, men vil ikke forandre diagnosen pga ulike årsaker, som ikke er så viktig akkurat nå. Han sier det er sikkert dissosiativt. Skjønner ikke helt hva han mener med det, for dissosiativ lidelse går jo ut på at en har opplevd traumetr, og jeg har ikke opplevd noen traumer.... Er en stund til jeg skal til ham, så derfor spør jeg dere, om dere har noe peiling på dette. Skal snakke med ham om det neste gang, men vil gjerne vite litt nå(en utolmodig sjel).

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg velger å skrive dette uregistrert.

Jeg har diagnosen paranoid schizofreni, dette er en diagose jeg fikk av tips(noen som jobber med å fange opp folk med psykose tidlig) og har egentlig ikke hatt så mye kontakt med dem, og de kjenner meg ikke annet enn via masse spørreskjema. Psykologen min er uening i dette, men vil ikke forandre diagnosen pga ulike årsaker, som ikke er så viktig akkurat nå. Han sier det er sikkert dissosiativt. Skjønner ikke helt hva han mener med det, for dissosiativ lidelse går jo ut på at en har opplevd traumetr, og jeg har ikke opplevd noen traumer.... Er en stund til jeg skal til ham, så derfor spør jeg dere, om dere har noe peiling på dette. Skal snakke med ham om det neste gang, men vil gjerne vite litt nå(en utolmodig sjel).

Av det lille jeg har lest om dissosiative lidelser, er det ofte slik at dette ofte kan forveksles med schizofreni. Begge delene kan være alvorlige, men det er et stort spekter i hvor stor grad hver enkelt er rammet, altså at noen bare såvidt har nok symptomer/score til å kunne få en diagnose, mens andre kan være veldig syke.

Forskjellen, så vidt jeg forstår, mellom det å være schizofren og det å være dissosiativ, er at ved førstnevnte er det personens indre liv som er ustruktert og kan ha lite sammenheng med den virkelige verden, mens ved dissosiativ adferd tilpasser personen seg ulike situasjoner ved å forandre personlighet/meninger/perspektiv som en slags forsvarsmekanisme, kanskje uten å egentlig være klar over dette selv.

Jeg tviler for at det er multippel personlighet du lider av/dissosiativ personlighetsforstyrrelse/spaltning, så når psykologen sier: "det er nok bare dissosiativt" i forhold til din diagnose som paranoid schizofren, mener han kanskje at det ikke er din kjernepersonlighet som er usammenhengende/ustrukturert, men at du i noen situasjoner tilpasser deg/glir inn i en helt annen rolle enn du vanligvis har/har en adferd som i utgangspunktet ikke er lik din egentlige personlighet, som en forsvarsmekanisme/vane/for enkelthets skyld.. At du innerst inne er klar over hvem du er i forhold til verden, altså ikke schizofren, men at under press eller spesielle situasjoner/omstendigheter ubevisst inntar en annen rolle/personlighet som et slags forsvar.

Det må ikke nødvendigvis være noe så traumatisk som tortur/voldtekt som har ført til dissosiasjon i enkelte situasjoner, men f.eks, helt hypotetisk, en oppvekst med en dominerende far, der du alltid inntar en rolle som den lydige som føyer seg. I voksen alder kan du kanskje ha vokst bort fra denne rollen og vet innerst inne at du er sterk og at du har en egenverdi, men hver gang du møter press/motstand fra faren din eller lignende personer, glir du automatisk inn i rollen du hadde som liten, der du føyer deg og er enig i ett og alt. Bare et eksempel..

Nå vet jeg ingenting om din situasjon, og/eller hva psykologen din mener med det han sier, jeg ville bare illustrere at det ikke nødvendigvis betyr at han mener du har en dissosiativ/multippel personlighet som det står mye om i ulike helse/mentale forum, da dette er en dissosiativ lidelse som befinner seg høyt, kanskje høyest, på skalaen over lignende lidelser.

Tatt fra nettet:

"Å dissosiere er i mange tilfeller nødvendig for et individ som stadig opplever følelsesmessig uholdbare situasjoner, og beskrives både som en mestrings- og forsvarsstrategi. En dissosiativ lidelse gjør imidlertid livet komplisert, uforutsigbart og skremmende."

"Enkel dissisoasjon driver alle med hele tida. Vi kan gå inn i drømmeverdener og glemme tid og sted, og vi kan tilpasse personligheten vår etter situasjonen. Men vi har alltid en kjernepersonlighet som er nogenlunde fast."

[Gjest Gjest_annonym_*]

Tusen takk for svar! Skjønte mye mer nå

[Gjest Gjest_pasta_*]

Tusen takk for svar! Skjønte mye mer nå

Ok, det var bra!

Ble en smule engestelig her for at jeg hadde tolket/konkludert uten sammenheng med virkeligheten, jeg vet jo ingenting om din situasjon. Ville bare vise et eksempel der dissosiasjon ikke nødvendigvis må være skapt av et traume, og at det til dels er normalt i varierende grad for mange av oss.