Foreldre som tar de ledige plassene på flyet.

[Fluffe]

enig aline. får følelsen av at personer uten barn er nedprioritert

[Humleblomst]

Noe som jeg synes er rart både i denne tråden og flysetegebyrtråden er at det reageres så negativt på at noen spør. Det er da stor forskjell på å kreve/forlange og å spørre! Jeg synes det må være helt greit å spørre og det er helt greit å si nei. Sier man nei så er det vel ingen som blir sure av den grunn, krever noen forklaring e.l. På mange her så virker det som om det å spørre er så utrolig frekt og er det samme som å kreve/forlange. Er det så forulempende å bli spurt? Hvorfor det?

Det er ubehagelig å bli spurt fordi en del mennesker spør med en tone som tilsier at de selvfølgelig skal få positivt svar siden de har en så god grunn. Og de fleste som synes det er ubehagelig å bli spurt har også opplevd en eller flere ganger i livet at noen ikke har tålt et negativt svar på et spørsmål. Så jo, noen folk blir absolutt sure av å få et nei, og spesielt når de ikke får en forklaring.

[aline]

enig aline. får følelsen av at personer uten barn er nedprioritert

Ja, jeg føler også det, uten barn er man nedprioritert ihvertfall av foreldre, og!! Ikke nok med at man smilende skal akseptere å bli nedprioritert av andre, man skal jammen meg nedprioritere seg selv også, for om man ikke gjør det, så er man en slemming som ikke eier medfølelse for andre mennesker...

[Xtra_lilje]

Føler det passer bra med min historie her... For å gjøre en lang historie kort: jeg hadde vært på en laaang utenlandsreise i forbindelse med jobb. På returen ble jeg syk, trolig noe matforgiftelse, og jeg ble sendt hjem på første ledige fly, som viste seg å være et charterfly. Det var litt off-season, så det var ikke fullt, noe jeg priste meg lykkelig for. fant plassen min, og oppdaget fort at jeg hadde hele rekken for meg selv. Etter en stund kom en dame bort til meg og spurte om jeg kunne flytte meg, slik at hun fikk rekken "min" til sønnen sin, de satt rett foran meg; hun hadde sett litt i flyet og det var det som passet best. Jeg var passe i ørska, så jeg svarte ja i den tro at det var flere rader ala min. reiste meg, sønnen la seg kjapt ned ( han var vel 10, 11 tipper jeg. ) så skulle jeg finne meg en ny plass. Viste seg fort at flyet ikke var tomt som jeg hadde trodd... alle radene var opptatt, det var ikke mulig å finne noe sted å legge seg ned. Gikk tilbake til "min" rad, der så selvsagt både mor og sønn ov sov søt....måtte sitte ved en midtgang under hele turen... 6 timer på charter, med feber og magevirus.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Jeg mener det er først til mølla! bare fordi man har en unge betyr ikke det at de har krav på de plassene og at man MÅ prioritere de.

Det blir for dumt.

Jeg er glad i barn men da jeg skulle til Gran canaria i fjor var det en unge rundt 1 år eller noe som satt rett foran meg. Han hylte og skrek hele turen! Han var stille i kanskje 2 min men så begynte han igjen. Kunne se de rundt meg holdt på å eksplodere. Stakkars mamman prøvde desperat å få han til å være stille. Har aldri vært så glad for å komme ut av et fly noen gang.

[Gjest Gjest]

Føler det passer bra med min historie her... For å gjøre en lang historie kort: jeg hadde vært på en laaang utenlandsreise i forbindelse med jobb. På returen ble jeg syk, trolig noe matforgiftelse, og jeg ble sendt hjem på første ledige fly, som viste seg å være et charterfly. Det var litt off-season, så det var ikke fullt, noe jeg priste meg lykkelig for. fant plassen min, og oppdaget fort at jeg hadde hele rekken for meg selv. Etter en stund kom en dame bort til meg og spurte om jeg kunne flytte meg, slik at hun fikk rekken "min" til sønnen sin, de satt rett foran meg; hun hadde sett litt i flyet og det var det som passet best. Jeg var passe i ørska, så jeg svarte ja i den tro at det var flere rader ala min. reiste meg, sønnen la seg kjapt ned ( han var vel 10, 11 tipper jeg. ) så skulle jeg finne meg en ny plass. Viste seg fort at flyet ikke var tomt som jeg hadde trodd... alle radene var opptatt, det var ikke mulig å finne noe sted å legge seg ned. Gikk tilbake til "min" rad, der så selvsagt både mor og sønn ov sov søt....måtte sitte ved en midtgang under hele turen... 6 timer på charter, med feber og magevirus.

Huff stakkars deg

[Xtra_lilje]

Og sånn ellers.. førstemann til mølla prinsippet funker fint. Fordi man har barn har man ikke automatisk noen ekstra rettigheter. Man har kanskje større sjans for å bli tilbudt seter av høflige mennesker som har sympati for situasjonen,men det er ikke noe man forvente. jeg flyr med musikk på ørene uansett, så ungene kan skrike seg blå uten at jeg lar meg affisere.

[Gjest Gjest]

Tror ikke verken i denne tråden eller den andre, at folk blir sure for at noen spør, men noen av oss blir litt lei av det vi oppfatter som selvfølge for noen med barn.

Når man mener at foreldre med barn har første pri i alle situasjoner på fly, som det i stor grad virker som flere mener, og i samme slengen klasker på at de av oss uten barn, som ikke er enige, er noen egoistiske og lite medmennesklige typer, så virker det som krav/forlange, det virker ikke som spørsmål, og det er jo helt tydelig at de blir sure hvis de får nei. De tar det jo som en selvfølge at de blir prioritert først, fordi de andre ikke har barn.

Synes aldri det er noe problem at folk spør om noe jeg, men at folk kaller meg eller andre barnløse for egoister dersom vi ikke alltid legger til rette for barnefamilier, men av og til tenker på oss selv, det provoserer meg faktisk.

SIGNERER! Som jeg skulle skrevet det selv.

[fink]

Noe som jeg synes er rart både i denne tråden og flysetegebyrtråden er at det reageres så negativt på at noen spør. Det er da stor forskjell på å kreve/forlange og å spørre! Jeg synes det må være helt greit å spørre og det er helt greit å si nei. Sier man nei så er det vel ingen som blir sure av den grunn, krever noen forklaring e.l. På mange her så virker det som om det å spørre er så utrolig frekt og er det samme som å kreve/forlange. Er det så forulempende å bli spurt? Hvorfor det?

Jeg tror nesten ikke jeg hadde turt å si nei, jeg. Konfliktsky, og redd for å få kjeft. Ikke alle som tåler et nei.

På tide å gro en ryggrad

[Gjest Gjest]

Nei, det synes jeg ikke. En som reiser uten barn kan ha nok av skjulte grunner til å ønske seg bedre plass, og det at man velger å få barn betyr ikke at jorden skal begynne å spinne rundt ens egen akse. Er ikke setene man har betalt for nok, så får man kjøpe flere seter eller la være å reise. Det hadde jo ikke vært noe problem uten ekstra sete om flyet var fullt, så da bør det ikke være noe problem om noen andre tar det ekstra setet heller. Så absolutt, førstemann til mølla!

Jeg liker svaret ditt, ærligheten din og fryktløsheten Støttes 100 prosent

[-Alvildebrud-]

om man har valgt å få barn eller ikke bør man ha like rettigheter i denne verden.

Nei, barn går forran oss voksne:-) Man tar hensyn til et lite barn på ett år som trenger å sove. Man tar henysn til barn generellt sett. Der de har noe å gjøre. Være seg på fly, buss, tog eller hjemme.

Selv om du ikke er forelderen deres, er du en VOKSEN som på ingen måte er like sårbar som et barn. Så lenge du er frisk vel og vite:-)

Om du velger å fly med andre passasjerer, inkl. barn, må du regne med at det kommer noen som er prioritert forran deg i komfortkøen, og evt. andre behov:-) Ville du ikke hjulpet en i rullestol om hun/han hadde trengte det? Opp rulletrappen?

Du vet det kanskje ikke. Men, barn trenger nemlig hjelp til det meste. Også til å sove på et fly.

Det handler ikke om foreldrene. Vi er vant til grining, marker på fanget, bæsj, altfor mange leker, spy og gulp. Det handler om barnet. Om at noen må stå opp får det og be om de ledige setene, ettersom barnet selv ikke er intelligent nok til å ta vare på seg selv. Ennå.

Kunne du tenke deg å sove på fanget til sidemannen?

[Fluffe]

Nei, barn går forran oss voksne:-) Man tar hensyn til et lite barn på ett år som trenger å sove. Man tar henysn til barn generellt sett. Der de har noe å gjøre. Være seg på fly, buss, tog eller hjemme.

Selv om du ikke er forelderen deres, er du en VOKSEN som på ingen måte er like sårbar som et barn. Så lenge du er frisk vel og vite:-)

Om du velger å fly med andre passasjerer, inkl. barn, må du regne med at det kommer noen som er prioritert forran deg i komfortkøen, og evt. andre behov:-) Ville du ikke hjulpet en i rullestol om hun/han hadde trengte det? Opp rulletrappen?

Du vet det kanskje ikke. Men, barn trenger nemlig hjelp til det meste. Også til å sove på et fly.

Det handler ikke om foreldrene. Vi er vant til grining, marker på fanget, bæsj, altfor mange leker, spy og gulp. Det handler om barnet. Om at noen må stå opp får det og be om de ledige setene, ettersom barnet selv ikke er intelligent nok til å ta vare på seg selv. Ennå.

Kunne du tenke deg å sove på fanget til sidemannen?

JO jeg er like verdifull som barna deres. Selv om jeg ikke er verdifull i dine øyne så ser ikke jeg på dine barn som mere verdifulle. beklager..men førstemann til mølla. Man skal ikke ha spessielle greier bare forde man har fått ett barn. har du ikke plass til barnet på plassen du allerede har bestilt burde du kanskje bestilt ett sete ekstra. jeg er lei av å bli dytta til side av folk med barnevogn som på død og liv skal ta opp all plass hvor enn de er, de skal ha plassene, de skal ha ekstra seter mitt i rusjen osv osv

beklager.....men jeg er lei av å bli behandlet som filledokke

bare for at dere har unger

du vet det kanskje ikke , men det finnes andre mennesker en ungen din som har større behov for ekstra sete en du

Endret 21. januar 2010 av estella87

[Sissan]

Mener dere virkelig at ikke denne moren burde få første pri fremfor en som reiser alene og bare vil ha det litt mer konf?Hvor ego skal man egentlig bli?

Nei, jeg mener ingen skal ha prioritet om man ikke har kjøpt den.

Samtidig syns jeg det er mye rare svar her inne. Det er som en her over sier - når jeg reiser som mor med mine søte små - er det ikke MEG som blir plaget av at de hyler og ikke får sove. Det er ikke BARNA heller, de kan sove en annen gang, og dør ikke av å ha det ubehagelig noen timer. Det er jo hensynet til DE ANDRE PASSASJERENE og ønsket om at de skal få en rolig reise, som gjør at mange foreldre strekker seg langt og lengre enn langt for å få det komfortabelt for småttisene. Og da mener jeg barn opp til 4-5 år, som ikke er så lette å sysselsette, og som gjerne må sove.

For meg som er mor, ville jeg stilt meg bak en mor med barn i køen om prioritet om jeg reiste alene. Ikke fordi jeg er mindre verdt, men fordi jeg har en enklere reise enn moren, og fordi det koster meg mye mindre å sitte hvorsomhelst.

Dersom jeg skulle reist med baby på langtur ville jeg bestilt seter forrest, der barnet kan sove på gulvet. Det er mulig mange steder.

Og en sammenligning mange av dere "like mye verdt som barna"-skribentene sikkert kommer til å reagere på, men den er så sterk at jeg klarer ikke la være:

Når jeg reiser med bussen, og reiser meg for en gammel dame, en mann med krykker, en gravid jente, eller en mor med baby... Ja - da gjør jeg det ikke fordi jeg er mindre verdt enn henne. Jeg gjør det fordi det er å være et medmenneske.

Endret 21. januar 2010 av Sissan

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt rimelig forbannet hvis en voksen hadde okkupert en hel seterad for seg selv når jeg sitter der med en overtrøtt og hylskrikende toåring.

[Gjest Gjest]

Jeg har reist mye med mine tre barn, og jeg har "okkupert" ledige seter mer enn en gang.

Imidlertid så gjelder første mann til mølla for alle - også oss med barn. Jeg kunne ikke drømme om å gå bort til medpassasjerer og forlange spesifikke seter bare fordi jeg fant ut at disse passet meg bedre enn de jeg hadde. Så klart har jeg spurt folk om de var villge til å bytte sete dersom omstendighetene tilsa det, men da har jeg SPURT, jeg har ikke gått fram og forlangt.

Vi foreldre har lett for å forsvinne i ammetåka, men vi har faktisk og et ansvar for å tilrettelegge reisen på best mulig måte for oss selv og våre barn på samme måte som en rullestolbruker, en som blir reisesyk, en med flyskrekk osv osv har ansvar for seg og sitt.

Et av de verste tilfellene jeg har vært borti var en gang jeg var på et fly hvor det ble fraktet en pasient på båre. Det var ikke en syketransport i vanlig forstand, men vedkommende var i en sånn situasjon at det var best for ham å ligge under flyturen.

Båren ble plassert bakerst i flyet fordi det var det eneste stedet hvor det var plass. Blant passasjerene kommer det så en kvinne med to barn som bråstopper i midtgangen da hun ser båren bak i flyet, hvor etter hun serverer en tirade om hvordan hun og barna måtte ha bakerste rad slik at ungene fikk plass til lekene de hadde med seg. I følge henne var det usigelig frekt at en person hadde tatt fra henne raden, og at han atpåtil var så frekk at han lå!

[Skyld]

Førstemann til mølla gjelder for min del. Kanskje jeg ville flyttet meg hvis mor spør pent. Og jeg er i godt humør.

Har opplevd å blitt spurt (rettere sagt, krevd) om å gi opp stolen jeg satt på, på kafe en gang, fordi en mor med barnevogn ville joine venninnegjengen på kaffe. Lokalet var stappfullt, ingen ledige plasser jeg kunne benytte meg av hvis jeg svarte ja, så jeg sa selvsagt nei. Den krevende tonen hennes hjalp ikke særlig heller. Du kan tro jeg fikk et par ufine kommentarer fra henne og venninnegjengen. Og stygge blikk der jeg satt og drakk kaffen min vidre med mine venninner.

[Caramba]

Det er jo ingen som mener at de som er uten barn er minre VERDT???? Utrolig å tenke tanken... Det mange mener er når man sidestiller et lite barn på feks 1-5 år, så har det barnet et enormt behov for stell og omsorg i forhold til en voksen. Foreldrene skal ikke ha mer komfort, det er de små barna man ønsker å lette hverdagen for.

Når man reiser med barnevogn, så er det slett ikke morsomt å måtte ta opp masse plass, men det er nå engang slik at, på feks bussene og trikkene i Oslo, kan barnevognen kun stå på EN eller to spesiellt angitte plasser, merket med skilt, så da må dem som hadde stilt seg der fra før desverre flytte seg lenger bak. Har fått utrolig mange sure blikk når folk som har slengt seg ned på det ene klappsetet må reise seg når jeg kommer med vogna.... Dette gjelder også hvis det kommer noen med rullestol. Jeg kan ikke ta vogna og slenge meg i et sete, eller stå i leddområdet på 20-bussen, feks....

Det handler om å vise hensyn, uten å gå å tenke at "nå tar hun der møkkamoren seg til rette". Jeg kan love at Caramba på tur uten unger har det så utrolig enkelt i forhold til Caramba på tur med unger.Jeg nyter å være ute alene uten barna, fordi alt er så lett og greit, og flytter og reiser meg for alle som har det tyngre en meg, fordi jeg har muligheten til å sitte hvor det måtte være uten ubehag.

Endret 22. januar 2010 av Caramba

[leirbål]

Jeg har reist mye med mine tre barn, og jeg har "okkupert" ledige seter mer enn en gang.

Imidlertid så gjelder første mann til mølla for alle - også oss med barn. Jeg kunne ikke drømme om å gå bort til medpassasjerer og forlange spesifikke seter bare fordi jeg fant ut at disse passet meg bedre enn de jeg hadde. Så klart har jeg spurt folk om de var villge til å bytte sete dersom omstendighetene tilsa det, men da har jeg SPURT, jeg har ikke gått fram og forlangt.

Vi foreldre har lett for å forsvinne i ammetåka, men vi har faktisk og et ansvar for å tilrettelegge reisen på best mulig måte for oss selv og våre barn på samme måte som en rullestolbruker, en som blir reisesyk, en med flyskrekk osv osv har ansvar for seg og sitt.

Et av de verste tilfellene jeg har vært borti var en gang jeg var på et fly hvor det ble fraktet en pasient på båre. Det var ikke en syketransport i vanlig forstand, men vedkommende var i en sånn situasjon at det var best for ham å ligge under flyturen.

Båren ble plassert bakerst i flyet fordi det var det eneste stedet hvor det var plass. Blant passasjerene kommer det så en kvinne med to barn som bråstopper i midtgangen da hun ser båren bak i flyet, hvor etter hun serverer en tirade om hvordan hun og barna måtte ha bakerste rad slik at ungene fikk plass til lekene de hadde med seg. I følge henne var det usigelig frekt at en person hadde tatt fra henne raden, og at han atpåtil var så frekk at han lå!

Dette er et godt innlegg, gjest. Jeg er mamma selv, og har reist en del med poden når han var liten, men aldri trodd at alle skulle vike fordi han hadde et behov.

Jeg har tatt det som en selvfølge at de som tok de godene jeg kunne tenke meg også trengte dem. Hvis poden har hatt et sterkt behov har jeg spurt.

Noen ganger har jeg fått ja, andre ganger har jeg fått nei og en begrunnelse. Det har alltid vært gode nok grunner, og vanligvis ikke ting som synes utenpå.

Så å bli sint på en voksen som ligger over flere seter er jo helt utrolig.

Vet du om den personen har kraftige ryggsmerter som kun kan utholdes ved sterke medisiner og en liggende stilling?

Hvilken rett har vi til å bestemme hvem som skal ha et gode?

Førstemann til mølla gjelder, og så går det ann å spørre pent, og godta et avslag.

[Fluffe]

Jeg hadde blitt rimelig forbannet hvis en voksen hadde okkupert en hel seterad for seg selv når jeg sitter der med en overtrøtt og hylskrikende toåring.

nå er det snakk om ekstra plasser du ikke har bestilt da som noen folk har lyst å benytte seg av. hva er det å bli sur for hvis ikke du kom først? da bør man vell strengt talt bestille ekstra sete?

Endret 22. januar 2010 av estella87

[Xtra_lilje]

Et av de verste tilfellene jeg har vært borti var en gang jeg var på et fly hvor det ble fraktet en pasient på båre. Det var ikke en syketransport i vanlig forstand, men vedkommende var i en sånn situasjon at det var best for ham å ligge under flyturen.

Båren ble plassert bakerst i flyet fordi det var det eneste stedet hvor det var plass. Blant passasjerene kommer det så en kvinne med to barn som bråstopper i midtgangen da hun ser båren bak i flyet, hvor etter hun serverer en tirade om hvordan hun og barna måtte ha bakerste rad slik at ungene fikk plass til lekene de hadde med seg. I følge henne var det usigelig frekt at en person hadde tatt fra henne raden, og at han atpåtil var så frekk at han lå!

Slike historier er bare triste, og bekrefter for meg hvor ensporet mange som får barn blir, og har fokus kun på seg selv. Det er førstemann til mølla som gjelder, med mindre noen er syke selvsagt; men jeg tror de aller fleste vil tilby seg seteraden sin dersom det sitter en stresset mor på raden foran med en hylende unge, og da gjør man det av hensyn til andre passasjerer. Men utover hensyn til andre passasjerer ser jeg ingen grunn til å flytte meg fra min ervervede seterad dersom jeg var først.