Hvordan takle bruddet?

[Gjest Gjest]

Jeg skriver først og fremst dette innlegget fordi det ikke går så bra mellom meg og min kjære for tiden. Jeg aner at det ligger et brudd i luften - desverre.

Alt dette setter egentlig i gang tankeprossesen veldig på hvordan livet hadde vært uten henne. Jeg blir trist og lei meg når jeg tenker på det.

Hva om du fremdeles er veldig glad i den personen du har gjort det slutt med og der enda ligger litt følelser i luften, så oppdager du plutselig at hun sitter og kysser en annen gutt på byen? Man har jo egentlig ikke noe man skulle sagt, for det er jo slutt. Det er disse tankene som driver meg til vanvidd. Tanken på eksen i sengen med en annen person. Det som en gang var mitt, det er ikke litt mitt en gang nå lenger.

Alle sangene du hører som minner deg om henne. Ting som ligger rundt om i huset. Du savner svigerfamilien, du savner veldig mange sider ved henne osv.. men du vet fremedeles innerst inne at det er en grunn til at det ble slutt. Hvordan takler man all sjalusien osv etter et brudd?

Jeg tror helt ærlig jeg bare kommer til å trekke meg fullstendig tilbake og glemme å leve om det skulle bli slutt mellom meg og henne. Jeg elsker henne fremdeles og det ligger masse følelser der enda.

Jeg klarer bare ikke tanken på at hun går singel på byen og sjekker opp andre. En fyr i taxien med "jenta mi" på en måte

Hvordan takler man alt dette egentlig? Tid leger jo alle sår, men hvor lenge skal man egentlig sitte med sår?

[Supramundane]

Dette er sikkert et veldig kjedelig svar.. men det eneste man kan gjøre er å ta en dag av gangen. Litt etter litt vil det føles bedre.

[Gjest Diane]

Hm, da jeg slo opp med eksen, levde jeg som i ørske de første ukene.

1.uke: Ligge i senga, spise iskrem, gråte, se tåpelige jentefilmer og snakke med venninner i telefonen. Orket ikke gå ut, se folk i øynene... Livet var over.

2. uke: Ble dratt opp av senga av venninner. Dro til frisøren, fikk make-over, shoppet masse, gråt fremdeles.

3. uke: Begynte å følge opp skolen igjen, klarte å la være å tenke på ham hvert eneste sekund.

Det tok meg 5 måneder å bli ferdig med den intense kjærlighetssorgen, og hele 10 måneder å klare å ha et distansert forhold til fyren. Vi var sammen i bare 1,5 år. Altså... ting tar tid.

[twilight01]

Den verste tiden er umiddelbart etter bruddet hvor man plager seg selv med slike tanker 24/7, hvilket som regel fører til fullstendig paranoia. For meg var det nesten lettere da jeg fikk vite at min ex hadde truffet en ny. Da ble jeg tvunget til å innse at det ikke var noe særlig håp for en snarlig gjennforening og dermed klarte jeg sakte med sikkert å gå videre med mitt eget liv. Da var det ikke lenger nødvendig å sitte å smi ulike teorier om kjærlighetslivet hans hele dagen og hele natten heller iogmed at saken var ganske klar...Vet det er forferdelig vansklig og det høres kanskje helt ulogisk ut, men slik var det iallfall for meg. Ellers støtter jeg kommentarene over; ta en dag og gangen og tiden til hjelp. Lykke til!!

[Gjest Anonymt]

Det er ikk alltid lett å takle det .. Jeg var sammen med en fyr å som jeg kan huske dt var det ingen som gjorde det slutt, men han mente at det ble slutt på en eller annen måte jeg ikke skjønner. Jeg sitter å leser loggen på det vi snakket om i går om og om igjen, men skjønner enda ikke .. Så det ble vell slutt mellom oss da, å dette skjedde i går! Jeg klarer ikke å tenke på noen annen person enn han å live mitt går liksom bare i surr. Men for noen år siden var jeg sammen med en fyr i bare et halvt år å brukte hele 3 år på å glemme han, nå er ut jo fortsatt veldig lei meg, men prøver likevell å tenke positiv i det .. Å vet at jeg kommer meg over ham en gang i tiden .. Og håper bare det ikke er så lenge til jeg kommer meg over ham! Men uansett så vill jeg ønsk deg lykke til videre å husk det finnes fler fisker havet ^^