Gjest negasjon Skrevet 16. januar 2010 #1 Del Skrevet 16. januar 2010 (endret) Kanskje jeg bare har vært for lenge singel, men jeg opplever at jeg drømmer at jeg rir barbak i full galopp gjennom stier der hesten er kjent. Og når jeg hører på musikk, og sitter på kontorstolen, og er singel, merker jeg at ..og når jeg danser også, at galoppen følger med meg, også når jeg går når jeg tenker etter. Men jeg merker det mest når jeg sitter etter å ha beveget meg. Og hører på musikk som ikke trenger gå i samme takt, for hodet mitt kan omprogrammere takter etter lyst og vilje. En egenskap jeg har. Men skjuler det når jeg er alene, og det er ikke alltid men jeg har en rytme...og musikk kan få meg i gang. På samme måte som et nummer kan få hoftene til en kvinne til å avsløre at hun har hatt en god natt. Som andre har sett (musikereI) litt rart på, men jeg drømmer om den farten i galopp, følelsen av å sitte til hest, se ned på folk uten å se ned på dem personlig, og smile. . Snu hesten og ri ned i solnedgangen. ... Ingen? Endret 16. januar 2010 av negasjon Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest negasjon Skrevet 16. januar 2010 #2 Del Skrevet 16. januar 2010 Og selvfølgelig når vi føler en sorg vi ikke kan stå overfor. Det er derfor jeg flykter. Musikk og rytmer, sorry, men sorg er en del av livet og oppleves alternativt. Jeg vil helst ha en hest, sale opp, stryke den, gråte mot skulderen og ri en liten tur... legge meg i halmen når jeg kommer tilbake, sammen med bruna som ikke sier ett ord, men bare snøfter og legger seg ned sammen med meg. ' Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Miss Puddel Skrevet 16. januar 2010 #3 Del Skrevet 16. januar 2010 flott skrevet! jeg kan sitte som passasjer i bil og se på veien ved siden av meg og tenke meg hvordan jeg passerer landskapet til hest paralellt med bilen. Eller gå i gågata og se for meg hvordan jeg ville håndtere hest og vogn mellom hinderne mennesker og reklamebukker utgjør... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest negasjon Skrevet 17. januar 2010 #4 Del Skrevet 17. januar 2010 Jeg elsker hester og har god kontakt, men det er fortid. Når jeg føler sorg og bekymring, var hestene mine venner. ...sammen med andre hestejenter, men de som hadde hest og var døtre, lot meg ri i fri og låne hester. I fri. Først med dem, men etter en tid, alene. Dressur er et fag. Jeg elsker det, men kan ikke kalle meg mer enn en middes. For turer ble lange da jeg fikk egen hest. Skal ikke skrive mer, før jeg avslører hvem jeg er irl. Jeg elsker hester. De er som hunder hvis man vil selv. Forskjellen er at en hund kan lære seg å bli renslig, mens en hest har et eget tarmsystem...ingen har prøvd, men ingen vil ha et stort dyr på stua... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest_la flaca_* Skrevet 17. januar 2010 #5 Del Skrevet 17. januar 2010 Jeg elsker hester og har god kontakt, men det er fortid. Når jeg føler sorg og bekymring, var hestene mine venner. ...sammen med andre hestejenter, men de som hadde hest og var døtre, lot meg ri i fri og låne hester. I fri. Først med dem, men etter en tid, alene. Dressur er et fag. Jeg elsker det, men kan ikke kalle meg mer enn en middes. For turer ble lange da jeg fikk egen hest. Skal ikke skrive mer, før jeg avslører hvem jeg er irl. Jeg elsker hester. De er som hunder hvis man vil selv. Ja, sånn kan det gå ei lørdagsnatt... Lilla Gubben til Pippi Langstrømpe ble da renslig han, ikke no problem det vettu. Forskjellen er at en hund kan lære seg å bli renslig, mens en hest har et eget tarmsystem...ingen har prøvd, men ingen vil ha et stort dyr på stua... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå