Brekninger ved angst?

[Gjest Oisann]

Jeg har angst og var ute på en meget motvillig tur med hunden min. Hadde ikke lyst til å gå ut i dag i det hele tatt. Jeg trengte noe på butikken og dette opptok tanken min gjennoom mye av turen. Det hadde jeg ihvertfall ikke lyst til men synes ikke at jeg skal begrenses sånn.

Vi går på vei mot butikken men når jeg kom til en snarvei hjem så stoppet jeg for å ringe mannen min og høre om han kunne plukke opp det vi trengte. Ikke helt fornøyd med det men hadde fryktelig lyst til å bare stikke opp bakken og hjem igjen.

I det jeg får ham på telefonen får jeg sterke brekninger. Stakkars mann, han trodde jo jeg holdt på å dø, men jeg klarte ikke å slutte å brekke meg, men fikk forklart meg mellom *buuuaahhhene*

Begynner å puste dypt og rolig og de ufrivillige brekningene gav seg, jeg kom meg hjem og inn.

Jeg føler meg enda småkvalm men brekningene har gitt seg.

Har jeg bare en litt kvalm dag eller er dette nok en av de idiotiske tingene som kan skje med angst?

[MariMaria]

Ja! Har hatt angstanfall noen ganger jeg også, og da avogtil med brekninger. Som om følelsene sitter inni deg og vil ut, rett og slett

Har du forresten prøvd tankefeltterapi? Kan gjøres hos terapeut, eller så kan du lære deg selv. For noen uker siden hadde jeg veldig hjertebank, som jeg får avogtil, og "banket" på meg selv etter at det hadde vart i ett kvarter. Etter 10 sekunder med banking var hjertebanken helt borte!

Googlet litt, du kan lese mere om tankefeltterapi her;

http://www.tftnorway.com/index.php?option=...8&Itemid=78

Limer inn litt av det som står der, jeg:

TFT gjennomføres ved at du som klient fokuserer på problemet ditt samtidig som pedagogen stimulerer punkter på kroppens energibaner med fingerbanking

etter bestemte mønstre. Pedagogen stiller underveis spørsmål som avdekker hvilke tanker som er årsaken til ubehaget og stimuleringen av punktene kan føre til at ubehaget/spenningene opphører.

I TFT utnyttes kroppens eget naturlige helingssystem og behandlingsformen har ingen kjente uønskede virkninger.

TFT KAN BRUKES VED :

-Adferd/konsentrasjonsproblemer

-Alle former for frykt

-Avhengighetsfølelser

-Forbedring av prestasjoner

-Hodepine

-Lese- og skrive-problemer

-Nedstemthet

-Problemer med mat

-Røyking

-Sinne/hat

-Sjalusi

-Slanking

-Smerter

-Sorg

-Stress

-Søvnproblemer/mareritt

-Vanskelige følelser etter vonde opplevelser

Lykke til, håper du blir kvitt angsten!

[Gjest Gjest_TTT_*]

Det skjer med meg når jeg får et angstanfall. Får gjerne ikke puste først og så brekker jeg med...

[Gjest Gjest_redd_*]

Hei!

Jeg har sterk angst for sprøyter, medisinske ting ol. Når jeg får angstanfall blir jeg svimmel, kaldsvetter, det svartner for meg og jeg blir veldig kvalm - har likevel aldri fått brekninger, men det er nok fordi jeg svimer av før det skjer.

Så det kan nok gjerne være tilfelle at brekningene dine i dag skyldes angst. Tror alle reagerer litt forskjellig.

Men når du ringte mannen din, følte du at du da var midt i "anfallet" eller at du fortsatt hadde kontrollen - og ville ha han til å gjøre det for å slippe selv - fordi du var redd du ville komme til å FÅ anfall?

Klem

[Gjest Oisann]

Næmmen tusen takk for så raske svar!

Jeg har aldri hatt ett angstanfall før jeg. Min angst er "dump", jeg går med den hele dagen. Uro i maven, trykk i brystet, tungt å gjøre ting jeg skal, ikke ork til å snakke med folk.

Når det skjedde sto det helt stille i hodet mitt. Jeg stoppet bare, plukket opp telefonen og så fort han plukket opp så begynte brekningene.

Jeg kan ha pustet dårlig på turen rundt med hunden, men det var bare så ekkelt med disse plutselige voldsomme brekningene jeg fikk.

Har også vært litt for glad i kaffe i dag, får skjerpe meg på kaffe-drikkingen i morgen. Bli te-dame...*buhæææ*

Hoff og hoi, dette dumme hodet altså

Må vi alle bli kvitt denne dumme dumme dumme angsten!

[Gjest Oisann]

MariMaria, tusen takk for tipset om TFT forresten, skal lese jeg

[Gjest Gjest]

Jeg får selv brekninger ved angst, og jeg har gått til psykomotorisk fysioterapaut for det. Han sa at kvalme ved angst var veldig normalt, det er ikke fullt så vanlig med brekninger, men det hender. Det hjalp meg veldig å gå til psykomotorisk fysioterapi, jeg har lært å kontollere musklene i mellomgulvet nok til at jeg kan kontrollere kroppen min inntil en viss grad i de situasjoene angsten oppstår, hvilket gjør at angsten ikke er så farlig lengre og annfallene dermed er mildere. Det er veldig sjeldent jeg kaster opp per i dag, før kastet jeg opp flere ganger i måneden. Mitt beste råd i forhold til slik kvalme er å puste dypt og kontollert, det er slik man tøyer musklene som forårsaker kvalmen. Og det kan kanskje være verdt et forsøk å prøve psykomotorisk fysioterapi?

[Hetheru]

Har også opplevd dette. Kraftige brekkninger helt ut av det blå. Noen ganger kaster jeg opp også, men for det meste bare brekker jeg meg kraftig

[Gjest Gjest_hogwash_*]

MariMaria, tusen takk for tipset om TFT forresten, skal lese jeg

Lykke til med placeboen!

http://skepsis.no/?p=578

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231942

[aline]

Lykke til med placeboen!

http://skepsis.no/?p=578

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231942

Hvis du leser dine egne linker, så ser du også at den første linken er enige om at dette IKKE er placebo:

"Det viktigste argumentet deres har alltid vært at en så rask forandring som den man ser i løpet av en enkelt behandling ikke kan skyldes placebo. Akkurat dette har de nok rett i – de mekanismene som ligger til grunn er kjent. Sannsynligvis er det snakk om de samme mekanismene som ligger til grunn for systematisk desensitivisering, som er en av de mest effektive vitenskapelig dokumenterte metodene for å kurere angst og fobier (Ruden, 2005).

Ruden antar at trykkingen faktisk aktiverer nervesentre i kroppen, ettersom det er kjent at å trykke på akupunkturpunkter faktisk virker beroligende. Effekten skjer antagelig når den ubehagelige tanken skjer samtidig med en reduksjon av stemningsleiet i kroppen og kan forklares enkelt ved klassisk betinging."

Og, for en som sliter med psykiske lidelser som angst etc, så tror jeg faktisk det er revnende likegyldig om forskning godtar dette som korekt eller ikke, når man har f.eks angst, så er det viktige å bli frisk nok til å fungere i hverdagen. Hvordan man blir det, finner man ut av selv, og om det er placebo, akupunktur, skolemedisin eller hva pokker, er egentlig ikke det vesentlige.

Når noe funker, så er det DET som er viktig.

Jeg har ikke prøvd (ihvertfall ikke bevisst) tankefelt terapi, men jeg har erfart at akupunktur og akupressur hjelper i forhold til både stress og angst, at da lett banking på bestemte punkter (slik som akupunktur og akupressur) kan hjelpe for noen, synes jeg ikke er merkelig i det hele tatt.

akupunktur er forsket mer på, og er begynt å bli godt akseptert også av leger og forskere, og dette går jo også på behandling av punkter.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Hvis du leser dine egne linker, så ser du også at den første linken er enige om at dette IKKE er placebo:

Det synes jeg var ett _veldig_ selektivt utdrag fra den artikkelen.

Kan jo ta med konklusjonen med det samme:

Konklusjon

Det finnes ingen troverdig dokumentasjon som på noen måte støtter påstandene om at TFT har helbredende effekt på noe som helst. I den grad TFT faktisk har en kortvarig effekt, skyldes det velkjente mekanismer som har lang tradisjon innenfor skolepsykologien.

Utøverne og de som ellers tror på dette vil erfaringsmessig ikke la seg overbevise. Hvor vanskelig det er å skifte mening henger typisk sammen med hvor mye prestisje man regner med å tape. Det verden trenger er ikke metoder for å avsløre pseudovitenskap. De har eksistert i decennier. Det verden trenger er metoder for å la mennesker få skifte mening med æren og prestisjen i behold.

Kan dog gå med på at jeg var en smule bombastisk i mitt første svar, og er enig i at så lenge noe gjør en person bedre er det egentlig ikke så nøye hvorfor.

Slenger med en link som plaster på såret for de som har troen:

[aline]

Utøverne og de som ellers tror på dette vil erfaringsmessig ikke la seg overbevise..

Kan dog gå med på at jeg var en smule bombastisk i mitt første svar, og er enig i at så lenge noe gjør en person bedre er det egentlig ikke så nøye hvorfor.

De som ellers tror på dette, er vel stort sett folk som nettopp HAR erfart på seg selv at dette funker for dem, så da er de nok rimelig vanskelig å overbevise om at det er feil ja.

Det var ganske mange som var bastant imot akupunktur også, fremdeles er mange skeptiske. Til tross for at mer og mer forsking støtter, og til tross for at mange erfarer at det hjelper på forskjellige problemer.

For som du sier deg enig i, når noe fungerer, så er det ikke så viktig hvorfor, og når man da opplever at noe hjelper en med å håndtere ett problem all verdens skolemedisin ikke har kunnet hjelpe en med alle de årene man har prøvd det, hvorfor skal man la seg overbevise om at det ikke funker?

At det for utøverne kan være prestisje; joa. Men så lenge det faktisk har effekt for endel mennesker, så skjønner jeg på en måte det og. Det er klart det finnes rene humbug-behandlere, men jeg tror egentlig at en stor grad av utøvere gjør dette nettop fordi de tror på det, og fordi de ser ressultater. Og igjen, når man ser og opplever at det fungerer, hvorfor skal man da la seg overbevise om at det man ser og erfarer er feil, fordi forskere ikke har klart å finne forskning som støtter det?

Må bare få gjenta, jeg har ingen erfaring med tankefeltterapi, og jeg var en stor skeptiker til akupunktur når jeg prøvde det, men min erfaring ble at det å behandle punkter fungerer for meg, uansett hvor mange rundt meg som prøver å overbevise meg om at det er feil.

[Gjest Gjest_hogwash_*]

Og igjen, når man ser og opplever at det fungerer, hvorfor skal man da la seg overbevise om at det man ser og erfarer er feil, fordi forskere ikke har klart å finne forskning som støtter det?

Vel, jeg er en smule skeptisk til å "omprogrammere hjernen" (Paul Mc Kennas ord fra linken) uten å bygge det på forskningsresultater. Er vel ingen som har sett langtidseffektene av TFT enda? (Hvis jeg ikke husker helt feil kom de første artiklene tidlig på 2000 tallet)

[Gjest Marlo]

Placebo eller ikke - om et menneske blir bedre så spiller det vel liten rolle?!

Har selv hatt brekninger når jeg får panikkangst.

En psykolog jeg pratet med hjalp meg veldig med noen gode teknikker ang selve angsten.

Vanskelig å gjengi alt her, men det hele gikk på å fortelle seg selv hva det er som skjer når det skjer.

La oss si;

Jeg står i butikken og har skikkelig angst. Da stopper jeg opp og forteller meg selv at dette er angst. Dette er ikke en reell grunn til å være redd. Ingenting her vil skade meg.

Stå og fortell deg selv dette i MINST 90 sekunder. Det er visst så lang tid hjernen trenger for å kunne slappe av i "alarmsystemet" og angsten dempes.

Når du står og forteller deg selv dette (les: tenker altså ), så kan du jo lese i et blad, se bak på en pastaeske eller noe så du ikke føler deg dum som bare står midt i butikken

Jeg brukte iallefall denne teknikken, og har nesten ikke angst i butikker lengre (kun når det er ekstremt mye folk der og veldig mye kaos)

[Gjest Hemmelig våpen]

Hei, får sånt hele tiden når jeg skal et eller annet spesielt, nye steder, karuseller, eksamner, stå foran store menneskemasser osv. Jeg har kommet fram til at det er noen få ting som kan hjelpe meg for å stoppe disse brekningene. nr.1 MINT! det er det beste jeg kan bruke, fisherman-friends eller frisk oppunder leppa funker så å si hver gang. Er det noe som trenger sterkere saker er det hveteprodukter, helst grovbrød, bryte av små biter og tvinge det i seg og tygge på de små korna. Får hodet over på andre tanker og hjelper masse. Vann og sjokolade blander jeg også med brød.. men hvis ikke brød hjelper er det ingenting som hjelper i mitt tillfelle.. da er det brekkninger på G liksom.. :/ tenkte jeg bare skulle dele det med resten av verden. i tillfelle noen har det som meg.. ikke kult.. ikke kult i det hele tatt..

[Gjest AnonymBruker]

Ehm, hogwash eller hva du kaller deg. Du har kanskje ikke angst selv, så da kan du vel bare ligge unna?

Veldig unødvendig av deg og poste svar her, når du ikke vil hjelpe.

Til deg som forteller om angsten din så kan jeg si at jeg har panikkangst. Utviklet det i en periode med altfor mye press og jobbing. Oppsøkte da en tankefeltsterapeut, noe som hjalp meg veldig. I tilegg til den bankinga som blir nevnt over, så hjelper de deg med å få sortert tankene (noe som er vanskelig å gjøre alene). De går tilbake i tid så langt du kan huske, og jobber seg oppover.

Dette ga fantastiske resulater for meg.

Jeg er også en naturlig skeptiker, og du kan nok finne useriøse behandlere i alle yrker, det handler om og treffe en som passer for deg. Det samme gjelder jo i alt, fastlege, psykolog, frisør you name it

Nå går jeg jevnlig til psykolog som utfører en type behandling som kalles EMDR. Tankelfeltsterapi er an avart av EMDR. EMDR hjelper også veldig, det gjør meg sliten den samme dagen som behandlingen, men på sikt hjelper det mye. Det gir deg rett og slett innsikt, sorterer tankene og gir deg redskaper til å behandle angsten din med.

Hva er egentlig angst? spurte psykologen min meg om. Det tenker jeg på når jeg kjenner at panikken oppstår, og klarer og roe meg litt ned. Angsten kan kontrolleres og behandles. Du kan bli frisk igjen!

Går du til psykolog? Hvis ikke vil jeg anbefale det!

Spør psykologen din hva han eller hun synes om EMDR, og om psykologen er EMDR kvalifisert.

Jeg får også fysiske plager når angsten oppstår. Jeg blir kvalm, blir dårlig i magen, klarer ikke og se klart. Men alt dette er nesten borte nå med behandlinga. Har gått i behandling siden oktober, og har vært sykemeldt ett år.

Ta tak i problemene dine, lev livet ditt. Du har kun ett liv! Nyt det. Du fortjener og bli frisk.

[Gjest AnonymBruker]

Vel, jeg er en smule skeptisk til å "omprogrammere hjernen" (Paul Mc Kennas ord fra linken) uten å bygge det på forskningsresultater. Er vel ingen som har sett langtidseffektene av TFT enda? (Hvis jeg ikke husker helt feil kom de første artiklene tidlig på 2000 tallet)

Du er jo tydeligvis her inne for og kverulere.

[Gjest sukker]

Det synes jeg var ett _veldig_ selektivt utdrag fra den artikkelen.

Kan jo ta med konklusjonen med det samme:

Konklusjon

Det finnes ingen troverdig dokumentasjon som på noen måte støtter påstandene om at TFT har helbredende effekt på noe som helst. I den grad TFT faktisk har en kortvarig effekt, skyldes det velkjente mekanismer som har lang tradisjon innenfor skolepsykologien.

Utøverne og de som ellers tror på dette vil erfaringsmessig ikke la seg overbevise. Hvor vanskelig det er å skifte mening henger typisk sammen med hvor mye prestisje man regner med å tape. Det verden trenger er ikke metoder for å avsløre pseudovitenskap. De har eksistert i decennier. Det verden trenger er metoder for å la mennesker få skifte mening med æren og prestisjen i behold.

Kan dog gå med på at jeg var en smule bombastisk i mitt første svar, og er enig i at så lenge noe gjør en person bedre er det egentlig ikke så nøye hvorfor.

Slenger med en link som plaster på såret for de som har troen:

Kanskje du kan gjøre deg opp din egen mening, og ikke stille deg bak forskeren som roper høyest. Jeg synes du virker ekstremt useriøs. Kanskje finne et annet forum og synse i?

Har du noen problemer selv? Eller synser du bare på andre sine?

Hatt angst selv?

Hva med å være litt positiv. Det ville gjort verden til et bedre sted

[Gjest AnonymBruker]

jeg har slitt med både generell angst, og panikkangst av den typen hvor man ikke fungerer sosialt og i jobb når det er som verst.

jeg har gått gjennom mye litteratur og tips, og gått til terapi for dette.

diskuterte temaet med min venninne som er psykolog, og hun fortalte at regjeringen vurderer å sette krav til at alle leger må henvise til en form for kognitiv behandling.

http://www.psyknet.dk/Forside/Behandling/Terapiformer/Kognitivkort/kognitiv_terapi.htm

det som vanligvis benyttes når man deltar i behandling i regi av sykehusene er bla. eksponeringsterapi. og det er av en veldig god grunn: det fungerer.

jeg var ganske så desperat etter råd selv når det stod på som verst, og var villig til å prøve alt. tenkte at all effekt var god effekt. det stemmer ikke. kortvarig effekt forverrer angsten.

jeg innså fort at jeg ikke kunne klare å leve i lengden med å måtte gjøre spesielle øvelser hver dag, ha med meg/spise/drikke/lese spesifikke ting i angstrelaterte situasjoner, og alle andre diverse ting amn blir anbefalt.

jeg endte opp med en kombinasjon av behandling, og noe så enkelt som en bok om mindfullness som gav konkrete øvelser man skulle gjøre.

i de øvelsene skal du notere ned diverse ting, og det var eneste grunn til at jeg klarte å oppsøke ubehagelige situasjoner(ut av døren/butikken/jobb/møter etc).

"jeg skal sykle til byen, sannsynligvis får jeg panikkangst - men det er bra, for da kan jeg notere ned slik og slik på dette skjemaet. da har jeg oppnådd mye idag".

denne boken fikk jeg anbefalt her inne, og den har iallefall hjulpet meg aller mest.

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_3?ie=UTF8&s=books&qid=1274643135&sr=8-3

poenget er bare at jeg skjønte jeg måtet gjøre noe, og jeg innså fort at angsten ikke ville forsvinne av seg selv.

jeg stilte meg spørsmålet: "hva om dette varer resten av livet?"

det fikk meg til å innse at jeg måtte eksponere meg dag etter dag for det ubehaget og trangen til å flykte - uten å faktisk gjøre det.

det tok flere måneder, men litt etter litt så klarte jeg å gjøre flere og flere ting selv om det var ubehagelig.

så for meg handlet mye om å tåle ubehaget - og på den måten forsvant det faktisk gradvis.

det er jo hele poenget: leve livet, selv om man har angst!

hadde jeg kastet bort masse energi på å drikke styrkende teer, spise kostholdstilskudd, eller gjøre andre veldig spesifikke ting som alle bare skal "trylle angsten vekk" uten at jeg selv måtte jobbe for det, så hadde det bare blitt enda verre - og det fikk jeg også bevist.

idag er trangen til flukt bare en vag liten greie som avogtil surrer langt baki hodet, den blir ikke til den overveldende følelsen lengre.

jeg får heller ikke de fysiske sensasjonene, nok fordi jeg har akseptert dem mange ganger uten å flykte fra situasjonen.

men jeg må fortsatt jobbe for det - det kommer ikke gratis. føles ganske godt å fungere normalt igjen, det hadde jeg ikke trodd når det stod på som verst:)

jeg skal ikke si at tft og andre div metoder ikke virker, men jeg har ikke tro på metoder som skal trylle vekk angst.

jeg vurderte selv tft, men tror idag jeg har hatt best av å gjøre det med å faktisk akseptere og kjenne på angsten - ufarliggjøre den.

det du velger bør ta sikte på følgende:

si at du er i et fly, og får panikkangst. du gjør masse øvelser til ingen nytte. hva da?

dersom du klarer bare la angsten være der uten å gjøre noe med det, så har du lyktes.

det klarer du ikke dersom du velger em metode som ikke tar sikte på aksept av sterkt ubehag.

[Gjest sukker]

jeg har slitt med både generell angst, og panikkangst av den typen hvor man ikke fungerer sosialt og i jobb når det er som verst.

jeg har gått gjennom mye litteratur og tips, og gått til terapi for dette.

diskuterte temaet med min venninne som er psykolog, og hun fortalte at regjeringen vurderer å sette krav til at alle leger må henvise til en form for kognitiv behandling.

http://www.psyknet.dk/Forside/Behandling/Terapiformer/Kognitivkort/kognitiv_terapi.htm

det som vanligvis benyttes når man deltar i behandling i regi av sykehusene er bla. eksponeringsterapi. og det er av en veldig god grunn: det fungerer.

jeg var ganske så desperat etter råd selv når det stod på som verst, og var villig til å prøve alt. tenkte at all effekt var god effekt. det stemmer ikke. kortvarig effekt forverrer angsten.

jeg innså fort at jeg ikke kunne klare å leve i lengden med å måtte gjøre spesielle øvelser hver dag, ha med meg/spise/drikke/lese spesifikke ting i angstrelaterte situasjoner, og alle andre diverse ting amn blir anbefalt.

jeg endte opp med en kombinasjon av behandling, og noe så enkelt som en bok om mindfullness som gav konkrete øvelser man skulle gjøre.

i de øvelsene skal du notere ned diverse ting, og det var eneste grunn til at jeg klarte å oppsøke ubehagelige situasjoner(ut av døren/butikken/jobb/møter etc).

"jeg skal sykle til byen, sannsynligvis får jeg panikkangst - men det er bra, for da kan jeg notere ned slik og slik på dette skjemaet. da har jeg oppnådd mye idag".

denne boken fikk jeg anbefalt her inne, og den har iallefall hjulpet meg aller mest.

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_3?ie=UTF8&s=books&qid=1274643135&sr=8-3

poenget er bare at jeg skjønte jeg måtet gjøre noe, og jeg innså fort at angsten ikke ville forsvinne av seg selv.

jeg stilte meg spørsmålet: "hva om dette varer resten av livet?"

det fikk meg til å innse at jeg måtte eksponere meg dag etter dag for det ubehaget og trangen til å flykte - uten å faktisk gjøre det.

det tok flere måneder, men litt etter litt så klarte jeg å gjøre flere og flere ting selv om det var ubehagelig.

så for meg handlet mye om å tåle ubehaget - og på den måten forsvant det faktisk gradvis.

det er jo hele poenget: leve livet, selv om man har angst!

hadde jeg kastet bort masse energi på å drikke styrkende teer, spise kostholdstilskudd, eller gjøre andre veldig spesifikke ting som alle bare skal "trylle angsten vekk" uten at jeg selv måtte jobbe for det, så hadde det bare blitt enda verre - og det fikk jeg også bevist.

idag er trangen til flukt bare en vag liten greie som avogtil surrer langt baki hodet, den blir ikke til den overveldende følelsen lengre.

jeg får heller ikke de fysiske sensasjonene, nok fordi jeg har akseptert dem mange ganger uten å flykte fra situasjonen.

men jeg må fortsatt jobbe for det - det kommer ikke gratis. føles ganske godt å fungere normalt igjen, det hadde jeg ikke trodd når det stod på som verst:)

jeg skal ikke si at tft og andre div metoder ikke virker, men jeg har ikke tro på metoder som skal trylle vekk angst.

jeg vurderte selv tft, men tror idag jeg har hatt best av å gjøre det med å faktisk akseptere og kjenne på angsten - ufarliggjøre den.

det du velger bør ta sikte på følgende:

si at du er i et fly, og får panikkangst. du gjør masse øvelser til ingen nytte. hva da?

dersom du klarer bare la angsten være der uten å gjøre noe med det, så har du lyktes.

det klarer du ikke dersom du velger em metode som ikke tar sikte på aksept av sterkt ubehag.

Flott svar du ga, veldig nyttig å lese. Men må bare gi inspill på at TFT ikke "tryller" bort angsten. For meg fungerte det veldig bra. Det tar tak i problemet og går gjennom det skritt for skritt.

Etter det har psykologen min brukt EMDR på meg, noen som TFT er en avart av, men det går mye på det samme. Det handler om å stimulerer begge hjernehalvdeler, og gå gjennom problemet helt til du er så vant til det at du klarer å leve med det eller bli kvitt det. Du får også ryddet opp i tankene dine og lære at angsten din ikke er "reell", og tatt tak i grunnen til at den er der. Du lærer også verktøy for å behandle angsten når den kommer. Og dette har fungert helt utmerket. Jeg er kvitt det meste fysiske ubehaget, selv om angsten kommer av og til. Tingen er at jeg ikke friker ut av det, for nå vet jeg hva det er og hvordan jeg skal ta tak i det.