Hva som trengs for å få et barn til å lystre en voksen?

[Gjest Anonymous]

Så morro at dere sitter i sandkassa og prøver å kaste stein på hverandre.. "jeg har jobbet lengst med barn, så jeg har rett" "neida, jeg har jobbet med barn i 3 uker lengre enn deg, så jeg har rett" osv osv osv

Konkurrerer du Blåmann? Pleier ansiennitet vanligvis å være trumfkortet ditt i debatter?

Imorgen skal jeg trumfe tilbake etter at jeg har slått opp i psykologiboken min om foreldrestiler. Marianne i eksemplet brukte en autoritativ stil, og det kommer man sjelden langt med. Der krever man lystring uten å gi noen forklaring, ungen blir trassete og usikker som resultat, og lærer ikke annet enn at X's ord er lov.

Det er ikke så dumt å bruke hunder som eksempel i diskusjoner om læring heller. En hund læres opp ved å appellere til hundens ønske om å være flink, få ros og belønning. Unger ønsker også å være flinke og få ros. Unger skjønner mer enn hunder så de tåler litt kjeft iblandt, men det hjelper ikke på ungens adferd.

[:-) anna]

Jeg har IKKE pedagogisk utdannelse, men jeg vet hvordan jeg liker å bli behandlet selv, og hvordan jeg likte å bli behandlet som barn.

Og det er absolutt ikke som noen som det er forventet at skal "lystre", slik den tråden her faktisk heter. "Lystre" er for meg noe man vil at hunder skal gjøre. Jeg er naturligvis enig at unggutten behandla Truls med mest respekt og valgte den riktige løsningen. Men jeg har aldri hatt noen lignende erfaring med pedagogisk utdanna personale i barnehagen. Derimot er de ansatte på barnehagen til sønnen min oppriktig glad i barn.

Jeg tror man kommer langt med å behandle barn som små mennesker.

Men man må tillate seg selv å være menneske også. Man kan ikke være perfekt hele tiden. Og i mine øyne har ikke barnet vondt av at reaksjonen er naturlig avpasset til det som skjer. Tror faktisk det er med på å vise barnet at noen ting er mer alvorlige enn andre ting.

Da mener jeg for eksempel ting som er gjort i ondskap og med vitende og vilje. Stjeling, mobbing, mishandling av dyr.

(Man må naturligvis snakke ordentelig med barnet etterpå)

[asterix]

Greit nok - men jeg bare lurer på hva slags foreldre som er pedagogisk riktige til enhver tid - og spesielt om barnet sitter og dingler høyt oppe i en stige.  

Foreldre flest hadde vel klatret opp for å hente barnet, skulle jeg tro, og ikke startet en lang diskusjon med barnet  :-?

Jeg for min del hadde nå latt gutten sitte der jeg da. Jeg kan ikke begripe hva som var problemet med at en 8-åring satt oppe i en brannstige?

[Rapitap]

selv mener jeg følgende kriterier vil være til hjelp

-respekt for mennesker (små som store)

-klar grensesetting

-oppfølging av grensesetting

-tålmodighet og humor

...og sikkert masser av småting som å tilpasse behov og retningslinjer spesifikt for det aktuelle barnet. Vi er alle forskjellige....

[Gjest Poirot]

Marianne var vel noe kjapt ute, og for sur. Men kanskej Truls har sittet der flere ganger om dagen i ukesvis, og derfor har fått forklart regelen 100 ganger før...?

Hvis Truls har fått fortalt regelen før, ser jeg ingen grunn til å dulle slik vikaren her gjorde. Da tåler en 8-åring direkte tale i mine øyne. Å hente rektor osv er imidlertid å strekke den for langt.

Nytt personale har ofte en effekt på barn og andre som vanlige ansatte ikke har. Trenger ikke alltid ha noe med oppførselen deres som sådann å gjøre. I boligen jeg jobbet hadde vi en pu. som alltid slo etter folk. En nyansatt møtte ham i gangen uten å vite dette, og han slo ikke heller. Noen uker seneere var hun like hardt rammet som andre...

Tilslutt: assistenter akn ha barne-og ungdomsarbeiderfaget. Ikke like mye som en førskolelærer, men mer pedagogikk enn 17-åringer.

[cubbyhouse]

Barn har kropper fulle av energi, de gleder seg over å teste den ut hvor de kan. Har aldri skrevet noe om at det finnes bare en tretype heller, eller antydet til det. Saken er slik: Går det an å klater opp, er det et tre som kan klatres opp i. Det som er synd i dag er at mange voksne hemmer barns naturlige kroppslige utvikling.  Bare spør igjen jeg, hvor lenge har du egentlig jobbet med barn? Stiller spørsmålet mitt igjen jeg for å se om det er samsvar med din erfaring med barn og det du skriver. Svar ærlig da........

Enkelte trær er ikke bare skrøpelige og utrygge, men også svært høye. Dette kombinert med tyngdekraft kan få alvorlige følger. Dersom et barn faller ned fra et tre, kan kroppsskadene fra fallet få svært alvorlige konsekvenser for barnet og dets fremtid. Når jeg var syv år gammel hadde jeg en venn på min alder som klatret mye i trær. Mine foreldre lot meg ikke få lov, noe jeg var veldig irritert over, så jeg ble stående der og se på min venn klatre og leke i trær. En dag falt hun ned fra en lav høyde i det en skrøpelig grein gav etter for hennes (lave) vekt og hun fikk en hodeskade som gjorde henne lam i store deler av kroppen. I dag er hun helt avhengig av rullestol og klarer så vidt å styre den med den ene hånden sin. I akkurat dette tilfellet kan slike argumenter som du kommer med bli temmelig paradoksale, når det er snakk om å bruke treklatring til å utvikle barna fysisk. Nå sier ikke jeg at alle barn skal forbys å klatre i alle trær, men at de bør ha en voksen med seg som både kontrollerer treet og står under og passer på. Det finnes for øvrig plenty med utfordringer til barnas fysiske stimulans bortsett fra trær. Skolene og barnehagene har lekeapparater som er spesielt utviklet for barnas fysikk, og bygget for å være trygge. Og med litt kreativitet fra de voksne kan barna utvikle sin fysikk på en gøy og trygg måte.

Den historien som jeg har fortalt er bygget på en observasjon fra virkeligheten. Jeg har et yrke som gjør det veldig interessant å observere barn i ulike problemstillinger og analysere situasjonene. Jeg har aldri jobbet i en barnehage eller skolefritidsordning som assistent, men har jobbet mye som lærervikar da jeg var i studiene mine. Jeg er også en forelder til fire barn.

[Gjest Coolaid]

I stedet for å forby å klatre i trær kan vel en voksen klatre med opp da, og passe på når noen har lyst å klatre, dette kan organsiseres når det passer seg slik. Cubbyhouse, vil du være med å klatre?.........

[Maxine Grey]

Jeg har et visst behov for å minne om hvor mange barn det er pr. voksen i en barnehage.

[Gjest Poirot]

Faller man, så faller man. hjelper lite at en voksen står under da...

Ille ulykker vil alltid skje, og klart det er trist. men vi forbyr da ikke biler selv om en og annen blir alm etter ulykker??

Barn må få utfolde seg!

[cubbyhouse]

Marianne var vel noe kjapt ute, og for sur. Men kanskej Truls har sittet der flere ganger om dagen i ukesvis, og derfor har fått forklart regelen 100 ganger før...?

Hvis Truls har fått fortalt regelen før, ser jeg ingen grunn til å dulle slik vikaren her gjorde. Da tåler en 8-åring direkte tale i mine øyne. Å hente rektor osv er imidlertid å strekke den for langt.

Nytt personale har ofte en effekt på barn og andre som vanlige ansatte ikke har. Trenger ikke alltid ha noe med oppførselen deres som sådann å gjøre. I boligen jeg jobbet hadde vi en pu. som alltid slo etter folk. En nyansatt møtte ham i gangen uten å vite dette, og han slo ikke heller. Noen uker seneere var hun like hardt rammet som andre...

Tilslutt: assistenter akn ha barne-og ungdomsarbeiderfaget. Ikke like mye som en førskolelærer, men mer pedagogikk enn 17-åringer.

I praksis er det faktisk motsatt av det du skriver. Nesten alle nye lærere og assistenter, vikarer som nykommere i fast jobb, vil aldri møte fullstendig respekt fra barna de første dagene på jobb. De vil møte mange dager/uker med grenseutprøving fra barna, og for mange voksne er dette en prøve i seg selv! Skolebarna kan faktisk være veldig ”tøffe” å ha med å gjøre, spesielt i alderen til Truls fra historien og eldre.

Det er nettopp dette som gjør historien min ganske unik, nettopp fordi en nykommer klarte å skape den effekten som i utgangspunktet var ønsket hos den første personen, en dreven assistent, med sitt mislykkede forsøk. Ingen av disse konfrontasjonene behøver å være det absolutt korrekte – forresten; hva er? Denne historien beviser helt enkelt hva slags effekt ulike fremgangsmåter får, og hvilken retning vi bør rette våre konfrontasjoner med barn mot.

[cubbyhouse]

I stedet for å forby å klatre i trær kan vel en voksen klatre med opp da, og passe på når noen har lyst å klatre, dette kan organsiseres når det passer seg slik.

Det fungerer sikkert helt fint. Og organisere er nøkkelordet, selv om det ikke er mange voksne pr. barn.

Cubbyhouse, vil du være med å klatre?.........

[cubbyhouse]

Faller man, så faller man. hjelper lite at en voksen står under da...

:-?

Ille ulykker vil alltid skje, og klart det er trist. men vi forbyr da ikke biler selv om en og annen blir alm etter ulykker??

Barn må få utfolde seg!

Det er ulykker over alt, ja, men innen barn og treklatring finnes det meget enkle forhåndsregler å foreta for å forhindre alvorlige fallulykker. På samme måte finnes det enkle forhåndsregler å foreta seg for å forhindre store personskader ved eventuelle bilulykker.

La meg repetere meg selv: Jeg ønsker IKKE å forby barn og treklatring, men at det bør foregå under oppsyn og kontroll av en voksen. Dessuten finnes det mange andre måter å stimulere barnas fysiske utvikling på – og dette på et langt tryggere ”grunnlag”.

[Anglofil]

Hei hei!

Fullstendig enig med poenget i dette innlegget.Det riktige er å bli respektert ikke fryktet....All ære til skibenten ...

Klemz fra:

[Gjest Coolaid]

Jeg har et visst behov for å minne om hvor mange barn det er pr. voksen i en barnehage.

Nå tenker du vel litt for negativt. Det går an innimellom å "gi" noe til enkelte barn. Det har vært praktisert i årevis i vår barnehage. Med litt positiv tankegang går det meste. Man trenger ikke være vanskelige voksne.....