~Enra~

[~Enra~]

Det er noe som holder på å endre seg i Hottie.

Jeg vet ikke helt hva, eller hvordan..

Igjen: Hvor lenge det varer..

Men det virker som om noe er på gli.

Om det er god nok, og ikke for sent, det vet jeg faktisk ikke enda.

Vi har en enorm kjemi, og jeg kjenner har henger godt i enten jeg vil eller ikke.

Greit nok, nå skal ikke jeg two-time noen her, da er vi jo like langt.

Men jeg er heller ikke der at jeg gidder å legge alle eggene i en kurv lengre..

Han skal step up for at jeg skal stick around.

Så hvis Sørlendingen sender en melding til med en slik hintete tone om sofakveld, så stikker jeg LETT bort tid en tur senere.

Men jeg har flashbacks fra helgen med jevne mellomrom...

Hottie, godt pakket inn i ullteppet, snøvledrita, liggende i armkroken min, armene mine tett og godt rundt ham, nesen min som gjemmer seg i håret hans...

"Ikke sant jeg er godgutten din, Nina? Hvem er kjæresten din..?"

"Det er deg det, Hottie..."

"Mhm. Vi er kjærester..."

:rødme:

Nei Hottie...nå må du snart våkne....

Jeg trenger mer enn at du sier det i fylla...

[~Enra~]

Ikke mer fornuftig å si enn det haha

Sitter og har hjemme-eksamen og stresser litt...

Men sånn ellers gleder jeg meg sykt til fredag, juleboooord!!

.....og så er jeg spent på om Hottie faktisk skal ha en edrukveld, og om han faktisk kommer til å hente meg.....

Note to self:

Hottie sin stemme på telefonen under eksamen = beroligende...

[~Enra~]

Det er nesten litt vanskelig å fortelle når jeg vet hva reaksjonene her inne blir.

Det er som om..

Jeg ikke kan være ærlig?

Så dagboken har fått lide litt av det..

Har vært vanskelig å sette ord på ting.

Fortelle..

Dvele ved nyansene.

Snuble meg gjennom tankekors og spørsmålsrekker...

Poenget er at Hottie i aller høyeste grad er i livet mitt ennå.

Toppet seg på onsdag.

Det var bursdagen min, og jeg var fremdeles fornærmet over at han ikke holdt seg edru.

At han ikke hentet meg.

Barnslig, kanskje.

Riktig, kanskje..

Jeg sendte iallefall en melding som satte igang et ras av reaksjoner fra oss begge.

En SMS-krangel, faktisk.

Til slutt roet jeg det hele ned, ba ham stoppe.

Sa jeg satt med klumpen i halsen og forsøkte å ha bursdagslunsj med min mor.

Vi hadde begge slått under beltestedet...

Begge hadde sagt at nok var nok.

At vi har dillet ett år.

Det er bare rot.

Noen timer senere løp jeg over tunet med jakken godt pakket rundt meg, nervøse sommerfugler i magen og et smil godt gjemt inni skjerfet mitt, snøfnugg lette som fjær la seg i håret mitt..

Han sto der, som en slags Mr Big..

I bilen sin.

På tomgang...

Han holdt rundt meg hele den kvelden.

Tett.

I armkroken.

Han så lei seg ut..

Klemmen jeg fikk da jeg kom inn i stuen var et unnskyld.

Han skalv...

Strøk håret bak øret mitt..

Kysset meg i nakken.

Vi lot det ligge.

"Vi er ikke langsinte noen av oss..." sa han usikkert.

"Nei..vi er ikke det.."

Sov der i natt og.

Faktisk med den ene hunden min i fotenden...

Det var litt spesielt..

At han ikke fatter interesse for det som betyr noe for meg er jo noe av det som frustrerer meg mest med ham.

Så plutselig faller han pladask for den svære buldrebassen av en fuglehund jeg har, og krevde at Mikke skulle få sove i sengen hans.

Jeg lo mens en deilig varme bredte seg ut i kroppen av synet som møtte meg da jeg kom ut av bilen..

En hyper fuglehund og en full Hottie på isholken, stavrende og småhoppende mot leiligheten hans..

:rødme:

Guttene mine...

Men bare den ene ER min..

Hvem vet hva som skjer med den andre.

Og hvem vet....

...hvem vet hva jeg kan legge i en høyst uventet tvist i historien...

Tøffingen.

Selveste Vikingen....

Blast from the past, uten tvil.

Og uten sammenligning.

Jeg hoppet som en fjortis da han hadde takket ja til å komme i bursdagsfesten min på fredag.

Hylte.

Holdt hånden for munnen..

Kept the cool da han kom, men bare såvidt.

"Ehm..Tøffingen... Jeg har noe jeg må tilstå...."

"Ehm..jaha?...?"

Den dype stemmen hans, de granskende øynene.

Jeg pirket i champagneglasset, så på tærne mine.

Fy pokker for en flott neglelakk venninna mi hadde, bra valg å låne den.

Jeg trakk pusten dypt og hoppet i det.

"Ehm... Jeg kjøpte... Du vet da jeg dro til Danmark i Påsken..?"

"Ja..?"

"Vel.... Jeg har ikke turd å si noe, for jeg visste du ville synes det var psycho, men, jeg har bare ventet på det rette øyeblikket, for jeg er sånn, ser jeg noe og jeg tenker på noen, så må de liksom få det, sånn, hvis det passer for bra liksom, og...da jeg så den, så klarte jeg ikke å gå forbi, så.... jeg kjøpte en fuglebok til foreldrene dine. I Danmark. I påsken. Den har ligget hjemme siden det. Og jeg vil så gjerne de skal ha den.. For den er så fin. Kan jeg få lov? Uten at du blir sint? Eller tolker det feil?"

Jeg omtrent gispet etter luft.

Hadde tatt sats, og stoppet ikke før jeg var ferdig.

Han smilte varmt.

"Ehm.. Ja. Klart det. På en betingelse"

"Ja klart det!"

Hjertet sto i halsen.

"Du må skrive kortet selv"

Han så på meg og smilte.

Jeg kjente en diger sommerfugl slå ut all luften min.

"Eh...ja!! Ja..klart det...! Klart det "

Vi sto bare der, et lite øyeblikk, og smilte.

Klart det var fantastisk å våkne ved siden av den store, sterke ryggen hans.

Han har trent... Enda mer.

Et lurt blikk fant meg fra innimellom bustete hår, en svær arm eller to og puten hans... Han lå på armene sine, magen ned mot madrassen..

"Du din fant."

"HVa?" sa jeg og lo.

"Du som sa i går at jeg hadde brukt to uker på å få komme til.."

"Ja haha, det var jo det?!"

"Nei visst POKKER var det ikke det!!! Det var to måneder..."

Vi lå sånn og så på hverandre.

Øynet som så på meg var granskende.

Strengt.

Slik bare Tøffingen kan se på meg..

Det var først mange mange timer senere, vel hjemme, at jeg forsto hva han mente.

Tøffingen teller ikke fra når vi møttes på spa og begynte å date...

Tøffingen teller ukene helt fra vi møttes for aller, aller første gang......

Hm...

Hmmm hmmmm hmmmm

[~Enra~]

God Jul til dagboken og mine lesere, både snikere og de som legger spor

[~Enra~]

Armene hans rundt meg.

Mørkt i stuen..

Vi satt begge på gulvet.

Ingen sa et ord...

Jeg smilte.

I hele meg.

Året var nyfødt, ferskt og usikkert vaklende på ustø bein, som et føll som har reist seg for første gang.

Hva vil det bringe?

Hva vil skje?

Hvem vil jeg møte?

Hvor mange tårer vil jeg felle, hvor mye latter skal jeg fylle lungene med...

Jeg kikket opp på ham.

Øynene hans funklet.

Det alvorlige blikket...

Øyne som røper en sjel dypere enn det er mulig å finne ut av iløpet av ett liv.

Vil jeg noengang finne ut mer?

Vite hva han tenker?

Føler?

Jeg kjente på følelsen.

Den jeg har kun i disse armene..

Like fascinerende, og skremmende, hver gang.

Stillheten.

Tilhørigheten.

Lykken...

"Skal vi legge oss..?"

Stemmen hans så mørk at den murret gjennom kroppen min.

"Mhm.."

Armen min klemte ham inntil meg ett lite sekund før jeg reiste meg opp.

Strakk ut en hånd og dro ham opp.

Jeg kjente en frysning fare gjennom kroppen...

Jeg glemmer alltid hvor høy han er.

Hvor kraftig..

Sterk.

Trygg...

Jeg sov som et barn, gjennom årets første nattetimer...

Som et lykkelig, tilfreds barn, uten frykt for verden og dens luner.

Jeg sov som et barn, gjennom årets første nattetimer...

...i armene til Tøffingen.

:rødme:

Nytt år.

Nye muligheter.

Nye veier å gå.

Nye mål å sette seg.

Nye dører å åpne.

Gamle dører lukkes...

Et velkjent, men ulagret og navnløst nummer, blinket på displayet.

Beklager Hottie.

Du tilhører 2010.....

Og nå..nå er det 2011

Velkommen, kjære nye år!

Vær hilset!!!

*******************

2011 - Året da jeg skal finne balansen

*******************

[~Enra~]

Jeg måtte smile litt av meg selv i dagtidlig.

Åpnet kjøleskapsdøren, og der sto den klar.

Flasken med tran jeg kjøpte for sikkert en måned siden, full av gode intensjoner og uten evne til å gjennomføre

Men nå er det nytt år med de berømte nye mulighetene!

Så tranen gikk ned i en saftig slurk før jeg løp ut dørene.

Ville egentlig holdt sengen, men hadde noen avtaler jeg var nødt å overholde.

Rydde i gammelt grums!

Er en del rot fra 2010 og bakover jeg fremdeles må ordne opp i.

Men lyset i enden av tunnellen skinner bare sterkere og sterkere.

Dette skal gå bra

Gnir meg en del i øynene i dag, søvn var ikke lett å få tak på i natten som gikk...

Mye tanker som spant.

Fascinerende få av dem var om Hottie.

Jeg dumpet ham 1. juledag.

Det ble bare..

Ingenting.

Det døde.

Han hørtes usikker og nesten litt småredd ut da jeg pratet med ham 1 januar.

Var som om han kunne plukke opp at stemmen min har endret seg når jeg prater med ham.

Kald.

Likegyldig.

Ferdig...

Klart, det er jo Hottie.

Mye som har vært der.

Mye følelser, mye stress...

Mange minner, ikke minst.

Men det er noe som har skjedd i meg, vennene mine merker det.

Nei, nå er det opp og frem, nok en gang!

Og best av alt..

Jeg er virkelig et helt annet sted nå, enn på samme tid i fjor.

Jeg ER faktisk på vei opp

Ikke bare sitter der i kjelleren og drømmer om det...

Og så langt så liker jeg 2011 veldig godt

Frysninger i kroppen....

Flashbacks fra nyttårsaften.

Jeg som ler og ler.

Trillende latter.

Lykkelig, fra hjertet.

Dette barnet...det lykkelige og trygge barnet.

Jeg gjemmer nesen min inn mot den varme hunden hans, armen hans rundt meg, hodet mitt på skulderen hans.

Tøffingen som bare fortsetter.

Selv om jeg trygler at han må stoppe.

Hele meg skriker at han skal fortsette.

Nesen hans mot pannen min.

Fnyse-lyden som blåser pusten hans som en varm klem over ansiktet mitt.

Jeg ler.

Jeg ler fra hjertet...

For jeg vet hvordan han ser ut, selv om det er mørkt.

Pannen rynket sammen i en streng, søt og morsom fure.

Øynene knepet sammen.

Rynkete nese som ser ut som et lite..kosedyr.

Han blir et kosedyr, sammenknepet i ansiktet, med fnyse-fnyset sitt.

Lyden av minner.

Det var det vi pleide å gjøre da vi var i den forelskede fasen...

Fnyse-fjes mot hverandre, hvis vi var uenig eller noe annet tullete...som ble koselig...

Og der lå jeg altså.

Og startet det nye året med å føle meg mer lykkelig enn på lenge.

Nei....jeg liker 2011 så langt

[Xtra_lilje]

Liker utviklingen her Leser dagboken din titt og ofte og kjenner meg godt igjen i det du skriver Jeg har også hatt en Hottie men har endel funnet og roet med ned med min egen Tøffing Lykke til i 2011!

[~Enra~]

Liker utviklingen her Leser dagboken din titt og ofte og kjenner meg godt igjen i det du skriver Jeg har også hatt en Hottie men har endel funnet og roet med ned med min egen Tøffing Lykke til i 2011!

Masse takk!!

Kjekt med hilsener, kan ikke få sagt det nok

Lykke til med din egen Tøffing da, hehe!!

Og alt godt ønskes for 2011

[Bustetroll]

Godt nytt år, Enra.

Så fint å kunne lese at starten på dette året har vært god. Veldig spennende med Tøffingen, gleder meg til å høre hvordan det går.

Ang. Hottie er jeg glad du er ferdig fordi det føles sånn, ikke fordi andre forteller deg at du ikke burde la ham få en sjanse. Nå kan du i allefall slå deg til ro med at du holdt døren åpen så lenge det føltes riktig, og det er vel tross alt godt å vite?

[~Enra~]

Godt nytt år, Enra.

Så fint å kunne lese at starten på dette året har vært god. Veldig spennende med Tøffingen, gleder meg til å høre hvordan det går.

Ang. Hottie er jeg glad du er ferdig fordi det føles sånn, ikke fordi andre forteller deg at du ikke burde la ham få en sjanse. Nå kan du i allefall slå deg til ro med at du holdt døren åpen så lenge det føltes riktig, og det er vel tross alt godt å vite?

Tøffingen må jeg nok bare presse ut av tankene igjen og ta vare på meg selv.. er nok ikke klar enda den frøkna her Og det lukter han laaaang vei hehe, smarte mannen!

Men ja, enig angående Hottie. Forstår jo alle lesere som har revet seg i håret og sett problemet utenifra. Men det er noe helt annet når man står i situasjonen selv..

Så ja, det er godt å vite at jeg tok den avgjørelsen på egenhånd og ikke fordi verden rundt meg holdt på å bli gal av å se meg gå i de samme fellene på ny og på ny

[~Enra~]

Fikk et nydelig charms-smykke av mamma i dag.

En slags symbolsk gave for at jeg har bestått på den ene eksamenen, og for fremtidige eksamener.

Skal få en ny charm(s?) per bestått eksamen

Det var et nydelig symbol på det jeg fikk i dag.

Fikk velge selv da...

Mamma så hvordan jeg stirret nesten fiksert inn i monteren. Skvatt noe skikkelig da hun smilte varmt og sa jeg kunne få det!!

Ble helt flau, sa nei nei det var for mye..

Men mamma var sta.

Tror det skal bli et nytt aldri-ta-av-smykke.

Er en sort, oval "ramme" med et sølvfarget merke inni.

Et hjerte, med lys som skinner ut i alle retninger fra toppen, ut fra en slags krone av 3 deler. Hjertet er inntullet i en løkke med tornekratt, og på toppen av lyset står et beskjedent kors..

Helt nydelig.

Og symboliserer veldig mye av de prosessene jeg har vært igjennom i året som har gått

Var sliten da jeg våknet i dag, hadde en merkelig drøm..

Jeg kom inn på et gårdstun, og ble trukket mot et lys og en varme inni en åpen hall.

Inne i hallen sto et epletre og lyste varme, vakkert med rosa og svakt gule blomster. I treet satt noen vakre fugler jeg aldri har sett før, i samme farger som epletre-blomstene, med sirkelrunde søte prikker i fjærdrakten.

Jeg ble stående og stirre, helt fascinert. Ute var det snø og kaldt, frost....

En dame med et snilt ansikt kom mot meg, og sa det var hennes fugler.

Jeg beklaget, og rygget ut av hallen.

Da smilte hun, og jeg kjente henne igjen..

"Nei Nina, du er velkommen til å se på fuglene mine så mye du vil. Her er du alltid velkommen "

Jeg ble fylt med en trygghet og varme i kroppen...

Det var moren til Tøffingen.

"Det var bare så nydelige fugler. Jeg har aldri sett slike før!"

Moren smilte.

"Det er på grunn av epletreet. De kommer hit på grunn av det."

Plutselig ble jeg obs på en mannsskikkelse som sto i et mørkt hjørne av hallen og så på meg.

Han virket... Beskuende. Målende. Analyserende.

Moren så på meg, på skikkelsen, og på fuglene i treet.

"Du kan få dine egne fugler Nina. Du trenger bare ditt eget epletre..."

Spesiell drøm...

Var full av muskelknuter da jeg våknet.

Nei hvem vet hva fremtiden bringer!

Jeg skal uansett skaffe meg mitt eget "epletre", uavhengig av om det er Tøffingen som lander i det eller ei.

For er jeg der at jeg blomstrer selv i de tøffe tidene, så har jeg det bra uansett hvilken fugl det er som lander hos meg...

[~Enra~]

http://www.seekalyric.com/song/Vamp/P__Bredden

"Gjør på?"

Det er tydelig at han merker det nå.

Anropene på nyttårsaften, den halvnervøse samtalen dagen etterpå om hvorvidt han hadde sagt noe stygt, om alt var ok..

Ok?

Det er lenge siden ting var OK, Hottie...

Jeg la mobilen ifra meg.

Det fristet ikke å svare..

Men klart det stikker.

Han finnes jo.

Han sitter jo der borte i veien.

Og tydeligvis tenker på meg..

Men det er ikke nok.

Minnene strømmer på..

Kvelden da han holdt hendene mine, satt på stolen foran meg, så meg inn i øynene...

"Jeg lover deg...det er bare deg..."

Den gode klemmen, det ømme kysset.

Suget i magen da sangen løftes til et klimaks.

Armene hans rundt meg.

Falskt alt sammen.

En verden han ikke kjenner til.

Glemt dagen derpå.

Eller fortrengt?

Uvesentlig.

Det var aldri ekte.

50% mine dagdrømmer, resten en kvalm blanding av en mann uten evne til å vise følelser, ta ansvar, og behandle folk fint...

Og hva var dagdrømmene mine bygget på..?

100% forelskelse..

Nei Hottie..

Det er 2011 nå.

Du hører ikke til her...

Du er fortid nå.

****

[~Enra~]

Jeg fikk AAAAAA på eksAmen!!!!

I kveld er det pilates og så filmkveld med nye venninna mi, Nørdinnen.

Gleder meg enormt.

Trenger nye vibber!

Igjen:

Liker 2011 jeg :D

...rent sånn bortsett ifra at det nærmer seg noe av det tøffeste som gjenstår av bruddet med M....

Bare noen uker igjen nå, kjære dagbok, bare noen uker igjen..

...er marerittet kanskje snart over..?

hm.

[~Enra~]

Det gjorde både godt og vondt å høre stemmen hans..

Vi pratet en halvtime.

Om oss..

På en måte vi aldri har gjort før.

Helt åpne.

Helt uten spill...

Jeg la til slutt på.

Gråt først...tryglet om å legge på..

Det gjorde for vondt å høre om hvordan han har forandret seg.

Endret tingene jeg har brukt som grunner til å ikke savne ham.

Plutselig var sikkerhetsnettet til hjertet mitt revet bort...

Det har gått et år.

Klart han henger i...

Stemmen hans full av bekymring.

Hvorfor jeg gråt.

Jeg burde jo være glad for at han hadde det bra?

Jo, vennen...det gjør bare vondt å vite at du er den jeg ønsket du skulle være, og så får jeg ikke være en del av det...

Vi la på som venner.

Men jeg klarte ikke å høre stemmen hans mer.

Det er for mange minner...

Herregud.

Nei, kjære dagbok...jeg vil ikke tilbake til slik det var...

Men det blir tøft å glemme ham når jeg vet at han skal behandle neste jente slik jeg håpet på å bli behandlet selv.

"Skal jeg være helt ærlig må jeg jo si at jeg har lært av feilene mine gjennom dette med deg.. At det nytter ikke å gå frem på den måten. Så... Neste jente jeg møter, hun skal jeg..."

..jeg tryglet ham om å stoppe.

Det ble for vondt å høre.

Det skulle vært meg.

Jeg skulle møtt ham nå...

Minnene strømmer på...

Men jeg må bare glemme dem.

Kjære Gud, kan jeg få lov å glemme Hottie..

[~Enra~]

Hva Hottie angår holder jeg stand enda

Han derimot takler ikke bestemte-Nina like godt...

Han som liksom skulle være edru i helgen var steady as clockwork i går:

Første meldingen tikket inn i nitiden.

På en måte gjør det det lettere.

At han sliter ennå.

At det er han som vaser.

At hans demoner fra 2010 drar ham i føttende og holder ham igjen fremdeles....

Ikke fordi jeg ønsker ham noe vondt.

Men..

Etter alle de kvalene jeg har lidd, alle tårene som har trillet, alle timene med grubling...

Så fortjener han å slite litt.

Ikke fordi det spiller noen rolle.

Men hjertet mitt får liksom en pustepause når jeg vet at han ikke sitter og har en candlelight dinner med sin nye drømmedame, life on track, edru og balansert.

Jeg vil jo ikke ha fulle-Hottie lengre uansett.

Men....

Som sagt.

Det hjelper faktisk litt å vite at han raver rundt i bygatene, ensom, ringer meg og lengter....og ringer...og ringer....

Jeg fikk noen meldinger inatt jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråter over

"Ni nin"

Er en av dem.

Eller denne:

"Mna

n

in"

iPhone og promille var visst ikke lett for en lengtende Hottie

Da mobilen min skrudde seg av midt i den ene "samtalen" ("kom og hold rundt meg...jeg liker deg jo...kom her...vi trenger ikke å ha sex...jeg vil være med deg i morgen...kom hit...") pga lite strøm, drøyde jeg det lovlig lenge med å finne laderen. Satt og pratet med Mini Me og hadde INGEN intensjon om å cut her off for å finne laderen, oh no sir.

Så da jeg endelig fikk den på igjen hadde han tydeligvis samlet seg nok til å klare å stave navnet mitt "Nina" og "ring" var de to meldingene som tikket inn, pluss et varsel om FEM ubesvarte anrop...

Jeg måtte le.

Og han har kalt MEG stalker?!

Snodige snodige mann....

Han ringte to ganger i dag i titiden på morgenkvisten, men jeg snudde mobilen ned mot madrassen og sov videre.

Forsøkte å ringe i sted men nå var det hans tur å ikke svare...

For jeg vil gjerne få pratet med ham mens han er edru.

Det gikk et gys gjennom kroppen min av den ene meldingen tidlig på kvelden....den første som omhandlet det jeg vil prate med ham om....før han ble for full. Da han skrev han var glad i meg...

Han er kanskje alvorlig syk

Vet jo ingenting nå, jeg har jo ikke fått snakket med ham om det.

Men familien er full av kreft....

Hottie skal sjekkes opp mot blant annet kreft, de har funnet noe i kroppen hans som ikke skal være der

Er han syk....så vet jeg ikke helt om jeg klarer å fryse ham ut.

Jeg er liksom laget sånn.

Er det noen som trenger meg så stiller jeg opp, selv om jeg egentlig ikke har resursene til det.

JEg er rar sånn... Brenner ut mitt eget sparebluss for å hjelpe andre.

Må slutte med det

På toppen av alt teller jeg dager.....nå er det ikke lenge igjen M...

Kjære Gud, jeg skulle ønske han ikke dro oss igjennom dette.

At han ikke ble forvridd og mørk i sjelen sin over at jeg forlot ham.

At han velger å ta igjen på denne måten...

Har ikke klart å dra til Bergen på mange måneder.

Bare tanker får meg småkvalm..

Og det er trist.

Jeg hadde jo hele livet mitt der oppe.

Fant meg selv.

Hentet energi fra byens liv.

Så det blir tungt å dra opp...

Men Mini-Me stiller.

Hun er tøff...

Hun bodde jo med meg og M.

Hun vet.

Har sett..har hørt...kjenner sannheten.

Ikke min sannhet.

Ikke M sin sannhet.

Men sånn vi var for dem utenfor.

Slik DET var...for dem utenfor.

Hm.

Det blir en spennende vår, ser det ut til.

Og i morgen, da starter skolen igjen

Hm

Rart å tenke på hvor jeg var mentalt på samme tid i fjor...

Startet den nye Ninakanin's Dagbok, i ny drakt og ny start.

Lettere panisk og forfjamset, med hjertet i halsen....

...rødmende kinn og skjelvende hender...

...nyforelsket i en høy, mørk og mystisk mann...

Hottie

[~Enra~]

Fikk pratet med Hottie i dag - det virker som om han ikke er like bekymret nå som da han først fortalte det.

Han skal scannes, men vi snakket sammen en god stund, og ut fra hva legen sier ser det nok ut til at det er "ingenting"..

Som i ingenting å frykte iallefall

Så vi krysser fingrene for det!

Det var deilig å ha en skikkelig samtale med ham igjen.

Lenge siden sist..

Etter de siste samtalene våre, kranglene, og jeg som har sagt jeg ikke gidder mer, er det som om han er mer til stede når vi prater. Ikke denne panikken som gjør at han trekker seg unna og den ekle spenningen mellom oss er borte.

Vi var bare to mennesker som har historie sammen og er glade i hverandre som trengte en oppdateringsprat.

Jeg savner de gode pratene der

Godt å se at vi ennå kan være siviliserte...

Fy fader, jeg kjenner at sove-urytmen er tilbake nå som ugreien med M nærmer seg.

Er som om jeg hører en klokke tikke i hodet....tikk takk..

Sakte men sikkert nærmer dagen seg.

Eller...dagene.

Tenk at det er satt av to....

Det er mye det.

Like mye som ved forrige mareritt...

Men denne gangen er det ikke M sin grumsete fortid og uheldige "feil tid til feil sted"..men faktisk MITT liv og virke som skal avgjøres...

Tenk at det kunne bo så mye mørkt i ham.

Hvordan kunne jeg vite det?

Hadde RP sett meg nå hadde han vel ristet på hodet.

Kommer aldri til å glemme den gangen vi møttes igjen på yndlingsstedet vårt, og følelsene blusset opp igjen hos oss begge. Han var fortvilet og forbannet over at jeg var sammen med M, og derfor ikke kunne røske meg ut av det feile forholdet nok en gang.

At det var kompisen... Bro-code stanset ham.

Men han så jo det var feil...

Han kjenner meg.

Og sikkert også M, mye mer enn jeg forsto..

"Ring meg om fem år når du er nyskilt og ikke har barn!!"

Spot on.

Men RP tar ikke tlf hehe, det toget gikk for leeeenge siden...

Royal fuck up, by my self, takk.

Men, man lærer jo av alle feilgrep.

Både de store, de små, og alle de mellomtingene man møter på veien mot både feilgrep og suksess.

Disse erfaringene, smp og store milepæler, som man ikke vet hvilken kategori man skal putte dem i..

Var det et feilgrep?

Eller var det en suksess?

Slik som Hottie....og kanskje også Tøffingen.

Hva er feilgrep og hva er suksess?

For ikke å glemme Darcy.

Som virket så god, så øm, så varm...

Så viste det seg at han gav meg stygge blåmerker på armene og snakket stygt om meg til folk jeg ikke kjenner når jeg sa nei til å ha sex med ham mer!

Fy søren.

Nei det er mye rart der ute...

Så sånn sett må jeg si at Hottie i det minste er en jeg vokser på. Han har vist meg bjelker i mitt eget øye så mange ganger at jeg umulig kan kalle ham et feilgrep, uansett hva som måtte ligge i fremtiden hva han angår.

Makan til selvutviklingsutfordrer...steike...

Ikke alltid like behagelig.

Som oftest mer ubehagelig enn behagelig, for å være ærlig.

Men sånn er jo all endring..

Alt som vokser krever en form for smerte.

En løvetann som presser seg opp gjennom asfalten lager både sprekk i bakken og har en tøff vei..

Man kan si hva man vil og meg og Hottie.

Men jeg måtte smile da jeg pratet med ham, full og deilig dum, på lørdag...

"Vi er to "ånnaser" begge to! " (lokalt ord for teitinger, idioter, tullekopper..duster...tidvis tilbakestående hehe!)

..og DEN skal han ha, selveste Hottie'en "min"...:

Det har han HELT rett i

[~Enra~]

Sitter med laptopen på fanget, i sengen, sliten...

Kunne like gjerne skrevet "i kjelleren med dyna over hodet".

Er riktignok i kjelleren rent fysisk, men også psykisk...

Og hva dyna angår, så er det iallefall det jeg har lyst til.

Jeg er skikkelig sliten.

Alle samtalene med mor og far om hva som har blitt sagt, gjort, hva som er sant, hva som er løgn, hva som er...rett, hva som er galt.. Det sliter meg ut.

For ikke å snakke om advokatmøtene.

Og det er flere og flere av dem nå som det nærmer seg.

1,5 uke igjen...

Blir småkvalm når jeg tenker på det.

Stakk til hytta i helgen, og drar nok ned igjen så fort jeg får muligheten.

Bare sitte der, stirre ut vinduet, tømme tankene, tømme hodet for mas...

Gi slipp på knuten i brystet som prøver å holde seg fast.

Det er lenge siden jeg har hatt det sånn..

Det går jo egentlig greit nå.

Men...

Gruer meg til kjøreturen opp til Bergen.

Inn i Tinghuset...

Se ham igjen.

Det er snart akkurat to år siden jeg flyttet ut fra M.

Husker den kvelden så uendelig godt...

Kvelden da jeg bestemte meg.

Det var bare to uker etter at M hadde blitt stoppet av politiet.

Fordi jeg tryglet dem om det..

M som skulle kjøre...drita...

Bare to uker etterpå var han enda fullere.

Jeg som hentet ham i byen.

Jeg tror jeg bestemte meg i bilen på veien hjem, der jeg holdt en hånd på rattet og støttet M opp med den andre.

For å unngå at han falt over styret i svingene...

Jeg sov på sofaen den natten.

Stirret i taket.

Dagen etterpå flyttet jeg ut.

Forsto det jo ikke helt selv.

At det var det jeg gjorde.

Man nekter liksom...

Lurer seg selv.

Forsøker å snakke med venner.

Lufte tanker.

Vonde tanker..

Hemmeligheter.

Frykt og redsel.

Hva nå?

Nå vet jeg jo "hva nå".

Et to år langt mareritt med kranling, løgner, bedrag, ååårh all slags drit og PISS man bare kan forestille seg.

Jeg håper sånn at foreldrene hans er der.

At de sitter der og må høre på alt.

Høre pappa forklare seg.

Mamma forklare seg.

Kanskje de har litt mer tillit til hva JEG har å si da?

Mini-Me som stakars jenten min skal forklare seg...

Det var jo ikke sånn det skulle bli.

Men hvordan kunne jeg vite det?

Forutsi det?

Nei... Livet er en lang reise.

Og noen ganger må man krysse fjell.

Og jeg, kjære dagbok....

Jeg karrer meg opp noe av det bratteste av fjell jeg har vært ute for noen gang.

Nei...

1,5 uke igjen.

Stikker til hytta garanatert, den er medisin mot slikt stress som dette

Og så har jeg jo gamlevenninna mi der nede. Hun som kjenner meg fra når vi var små.

Stabile, trygge gode hun...

...ooooooog så er det jo Ninakanins dagbok dette da sånn eeegentlig...

GREIT, det er en mann der også!!!!!

Blir kjekt å se ham igjen.

Møttes i helgen, sånn skikkelig, for første gang.

Så han en gang i sommer...nydelige mannen.

Og så har vi kjent hverandre på nettet i over et halvt år.

Utrolig naturlig fyr...

I like him a lot.

Men jeg er ikke klar for date-dating uansett.

Hvem vet, kanskje vi bare er ment til å være venner.

Jeg har bare ikke rom for noe hjertesmerte nå.

Heldigvis kan meg og Mr. Karma prate om alt og ingenting. Han vet om det som skjer om 1,5 uke, han vet om stresset med Hottie, han vet om alt egentlig..Uten å vite ALTalt.

Vi bare prater utrolig godt sammen.

Han har så utrolig snille øyne..

God energi.

God utståling.

Gode vibber tvers igjennom

Men hehe on the other side..

Hva søren vet jeg om det?!

Har jo gått på smell etter smell her i livet..

NEeeeeeeiiii, tid for meg, tid for helse, tid for ettertanke.

Holder litt kontakten med Hottie, en nattamelding her og et ubesvart anrop der.

Tøffingen på sin side...gleder jeg meg til å se om 3 uker!

Da skal vi i bursdagsfest til Treningsvenninna.

Hm.

Mye som skjer fremover, gitt!

Men det er like greit..

Så slipper jeg å bli gal av å vente, frykte, angsten og uroen...

Men bare være meg

It's all I can do!

[~Enra~]

To dager.

To dager igjen...

Ett års mareritt er snart over.

Eller er det det?

Hva som skjer vet en jo ikke før etterpå..

2-3 uker etterpå, faktisk.

Og hvis han anker, er man jo "like langt".

Men alt det til sides...

Så er det faktisk bare TO dager igjen.

[~Enra~]

..okay, this is it, dagboka.

Reiser i morgen.

Fy faen, M.

Fy faen.

[Samba]