Jentungen vil flytte!

[Gjest redstar]

Vi var i en lignende situasjon. Valgte da og la barnet flytte tilbake til moren .

Og hvordan gikk det? Eller endte det opp?

[Alvina]

Barn som pendler når foreldrene bor i samme skolekrets, finner ofte det slitsomt når de blir tenåringer så forstår ikke at noen foreslår at en tenåring som sliter skal pendle fire mil.

Å være forelder handler ikke om å være populær i alle situasjoner. Spesielt ikke når en ungdom har problemer som har gjort henne upopulær. Jeg forstår ikke at en skole kan nekte henne som elev, hvis hun flyttet til sin far igjen, hvis det ikke er en privat skole, men forstår behovet for anonymitet i denne tråden.

Problemet med foreldre som ikke setter rammer, er at barna lever fritt. Mer utsatt for overgrep og tilbud om rus, enn i et mer stabilt familiehjem med faste rammer. Det er ikke så lett å oppdage og barn er de siste som kommer hjem og forteller om det har skjedd noe av alvorlig karakter.

Ville bare nevne det, siden jeg selv ble utsatt for overgrep i et såkalt fritt hjem, uten å gi noen av foreldrene mine ansvar for mine valg i dag. De visste ikke bedre, tror jeg. Jeg reagerte med å være stygg på skolen, frekk og skulket, forfalsket underskrifter, kunne kaste glass mens ingen så meg, begynte å smake alkohol, røyket og stjal.

Ingen oppdaget meg egentlig, siden jeg manipulerte med underskrifter i forhold til skolen, men det ble tydelig at jeg slet da jeg ble 17.

Kan du la henne lese denne tråden for å vise henne at du bryr deg om henne. Det er vanskelig å se at den mest urettferdige av foreldrene er glad i deg. Man tenker at de er streng for å være jævlig.

[Troyamin]

Jeg kan jo oppdatere litt Vi har sett en positiv framgang ettersom hun forsto at å flytte ikke var noe valg. Det går gradvis framover med skolearbeidet og hun tar nå med venninner hjem. I tillegg ønsker hun å avslutte samtalene hos ungdomsklinikken. Kan jo si såpass at jentungen har forstått mer alvor av tingene. Og hun har begynt å "huske" hvordan det egentlig var hos far (og skolen)

Til våren starte hun med orientering. Blir engelsk og norsk karakterene forbedret, så kan hun få starte på et språkkurs som hun virkelig ønsker å gå på.

Sier ikke at alt er rosenrødt, men det går bedre

[Gjest redstar]

Jeg kan jo oppdatere litt Vi har sett en positiv framgang ettersom hun forsto at å flytte ikke var noe valg. Det går gradvis framover med skolearbeidet og hun tar nå med venninner hjem. I tillegg ønsker hun å avslutte samtalene hos ungdomsklinikken. Kan jo si såpass at jentungen har forstått mer alvor av tingene. Og hun har begynt å "huske" hvordan det egentlig var hos far (og skolen)

Til våren starte hun med orientering. Blir engelsk og norsk karakterene forbedret, så kan hun få starte på et språkkurs som hun virkelig ønsker å gå på.

Sier ikke at alt er rosenrødt, men det går bedre

Så kjekt å høre, både på hennes vegne og deres:) Håper virkelig går rett vei, ønsker dere alle masse lykke til

Dere gjorde det rette valget

[Gjest SmallTalk]

Det høres ut som om ting går bedre og at kommunikasjonen er oppe igjen.

[julia2]

Så bra Ts at det gikk godt.

Vi valgte som sagt å la barnet flytte tilbake til mor. Det var en lang prosses, men mannen min orket ikke mer tøying av grenser osv.

Han hadde gått gjennom en rettsak for å få omsorgen ( barnet var da 14 år )

Så her var det ikke snakk om "enkel løsning" .

Vet igrunnen svært lite om hvordan ungdommen har det nå, her er ingen kontakt lenger.

[Gjest Gjest]

Har ikke lest alle svarene du har fått, men utfra beskrivelsen din ville jeg ikke latt henne flytte. I hverfall ikke når hun ikke ville gjøre en innsats på skolen, og at hun i tillegg prøvde å gjøre hverdagen vanskelig i håp om at du vil la henne flytte. Hun har allerede bodd hos far og prøvd det, flyttet til deg da forholdene der ble vanskelige. Jeg har opplevd noe liknende med sønnen vår, han laget livet skikkelig surt her hjemme i håp om å få flytte til far. Avtalen vår gikk på at vi først måtte løse prøblemene her og så kunne han flytte. Hvis det i det hele tatt skulle blitt aktuelt med flytting i ditt tilfelle (eller selvsagt datteren din) ville jeg krevd at flytting først kunne komme på tale når hun hadde vist at hun gjorde en innsats på skolen og at hverdagen hjemme hadde bedret seg. Jeg tror ikke det er heldig å rømme fra problemene.