Bekymrer meg for alt

[Nuffen]

Jeg har et problem som jeg sliter veldig med, og det er at jeg bekymrer meg for alt mellom himmel og jord Jeg vet at jeg bekymrer meg for mye "tull", men klarer likevel ikke å la være. Konstant er det en "klump" i magen som gjør at jeg aldri klarer å slappe helt av. Forferdelig slitsomt og irriterende. Bruker jo så alt for mye tid og energi på det . Noen som har det på samme måten der ute, og/eller har noen gode råd å komme med?

[Gjest Gjest]

Det høres litt ut som generalisert angstlidelse (GAD).

http://nhi.no/sykdommer/psyke/angsttilstan...rsikt-3080.html

[Pjukset]

Jeg hadde det sånn før, nuffen. Det tok litt jobb og tid med meg selv, så lærte jeg meg å leve NÅ istedet for om en time eller om en uke, og slutte å bruke krefter på tanker og følelser som ikke gjorde meg noe godt. Bekymringer er jo også ofte tatt ut av luften, og skaper en situasjon som ikke en gang er reell.

Eks, si du sitter på tbanen og bekymrer deg for at det skal bli strømstans. Da kan du nære all din energi på den bekymringen, og du er trolig utmattet når du går av tbanen, og du har mindre energi igjen til det du egentlig skulle gjøre.

Det du kan gjøre istedet, er å bevisst skifte fokus. "Nei dette får meg ikke til å føle bra, jeg vil gjøre noe som føles godt istedet." Hør på musikk og drøm deg bort i noen tull - hva som helst av tanker som gir deg en god følelse, eller smugtitt på sidemannen og le inni deg av de teite skoa..osv. Det virker banalt, men plutselig er du fremme, og du har ikke brukt negativ energi.

Det finnes jo ørten ting man kan bekymre seg over, jeg tok bare frem et eksempel på hvordan man kan gripe an. Det krever øvelse, begynn i det små.

You can do it

[Nuffen]

Takk for svar, begge to .

Sjekket ut den nettsiden, en del stemte og en del stemte ikke. Utrolig hvor mye som kan feile oss mennesker, i grunn..

Må si jeg ble imponert over at du med det andre svaret har klart å snu om hele den dumme prosessen. Du har jo helt rett i det at det er det å leve her og nå som er det som er avgjørende for hvordan man har det mht det problemet. Jeg har en lei tendens til å krisemaksimere alt, noe det selvfølgelig aldri kommer noe godt ut av Jeg tenker som så at hvis jeg er forberedt på det verst tenkelige, så kan jeg iallfall ikke bli skuffet. Det er vel bare å sette i gang og øve. Har prøvd i flere år allerede, men har jo ikke så mye annet valg enn å fortsett å prøve...

[Gjest Gjest]

Hei Nuffen. Hva bekymrer du deg for, for det meste? Jeg klarer ikke la være å tenke på om jeg får for høye fakturaer på mobil, strøm osv og bekymrer meg nesten alltid unødvendig, ofte så mye at jeg nesten ikke tør åpne regningene før jeg vet at de forfaller... Også bekymrer jeg meg for å miste venner og familie, har opplevd mange dødsfall som jeg ikke har fått bearbeidet. Jeg kan også bekymre meg for at lysrøret på badet skal gå fordi jeg ikke har kjøpt nye lysrør som jeg har i reserve, for at dusjen skal bli tett igjen, for om jeg har nok toalettpapir over helga...ja, det høres helt corny ut, men det er ille når det er på det verste.

Jeg prøver også å leve i nåtiden, men jeg har angst, kanskje GAD, og mange ganger klarer jeg ikke annet enn å bekymre meg. Det er slitsomt og jeg er lei og oppgitt. Det tar mye energi. Jeg klager aldri til andre, men sliter veldig inni meg.

[Pjukset]

Takk for svar, begge to .

Sjekket ut den nettsiden, en del stemte og en del stemte ikke. Utrolig hvor mye som kan feile oss mennesker, i grunn..

Må si jeg ble imponert over at du med det andre svaret har klart å snu om hele den dumme prosessen. Du har jo helt rett i det at det er det å leve her og nå som er det som er avgjørende for hvordan man har det mht det problemet. Jeg har en lei tendens til å krisemaksimere alt, noe det selvfølgelig aldri kommer noe godt ut av Jeg tenker som så at hvis jeg er forberedt på det verst tenkelige, så kan jeg iallfall ikke bli skuffet. Det er vel bare å sette i gang og øve. Har prøvd i flere år allerede, men har jo ikke så mye annet valg enn å fortsett å prøve...

Det var ikke så lett å snu om, men jeg innså at jo mer negativ jeg var (og bekymret), jo mer sliten og urolig ble jeg. Hva ville jeg? Jeg ville ha det bra. Hvordan skulle jeg få det til? Endre tenkemønsteret mitt.

Alt som tar energien din i å føle frykt/bekymringer, stjeler deler av livet ditt, og du klarer ikke ha det bra.

Hvis du vil kan du sende meg pm, så kan jeg prøve å hjelpe deg?

[Nuffen]

Gjest:

Det er som du skriver, egentlig nesten alt . Når jeg nå sitter her og skal skrive dette svaret, så hører jeg selv oppi hodet mitt hvor latterlig mange av bekymringene mine er... Men hva hjelper vel det når hjernen holder på slik den gjør..?

Når du skriver at du synes problemene dine "høres corny ut", så er jeg ikke enig med deg i det. Det er jo ikke noe du kan noe for. Det er like naturlig for deg (og meg) å bekymre seg for de tingene du nevner, som det er naturlig for andre å ikke gjøre det. Tenk all den energien vi bruker på alle bekymringene våre, energi som andre mennesker får brukt til noe så mye mer fornuftig. Jeg prøver innimellom å gi litt f..., men det stopper seg selv nesten før jeg får satt det ut i live...

Eksempler på ting jeg bekymrer meg for er: 1) om bussen jeg skal rekke om morgenen er i rute slik at jeg kommer tidsnok på jobb 2) om butikken har alle de ingrediensene jeg trenger til å lage den middagen jeg har tenkt til 3) gå i nettbanken for å sjekke hvordan det står til der 4) hva naboen måtte tenke om meg hvis jeg henter posten i kosedress el.l. o.s.v. o.s.v. Jeg kunne fortsatt i det uendelige... Jeg skjønner deg godt når du sier at du ikke deler det med andre, du er sikkert, som meg, kanskje redd for hva andre måtte tro om deg når du bekymrer deg for slike "rare" ting..?

Nei, nå bekymrer jeg meg for at du (eller noen andre her inne) synes innlegget mitt har blitt i lengste laget, så jeg får vel runde av. Fint å utveksle erfaringer med deg

[Nuffen]

Pjukset:

Jeg er virkelig imponert over at du har klart å snu tenkemåten din! Og enda mer imponert over at du får det til å høres så lett ut Var det slik at du tvang deg selv vekk fra de dumme tankene når de nærmet seg, og heller fokuserte på noe helt annet? Eller holdt du deg opptatt med noe konstant, slik at du ikke hadde tid til å bekymre deg så mye?

Jeg har en annen tråd her inne på forumet også. (Jenter med ADHD.) Har en sterk mistanke om at jeg har det, og i så fall forklarer det mye om hvorfor jeg holder på som jeg gjør med slike dumme og destruktive tanker. Men likevel, så prøver jeg å utfordre meg selv på å tvinge bort alle banale bekymringer. Jeg leste en gang at i ni av ti tilfeller skjer aldri det vi bekymrer oss for, og det er halmstrået mitt når jeg bekymrer meg som mest

[Pjukset]

Pjukset:

Jeg er virkelig imponert over at du har klart å snu tenkemåten din! Og enda mer imponert over at du får det til å høres så lett ut Var det slik at du tvang deg selv vekk fra de dumme tankene når de nærmet seg, og heller fokuserte på noe helt annet? Eller holdt du deg opptatt med noe konstant, slik at du ikke hadde tid til å bekymre deg så mye?

Jeg har en annen tråd her inne på forumet også. (Jenter med ADHD.) Har en sterk mistanke om at jeg har det, og i så fall forklarer det mye om hvorfor jeg holder på som jeg gjør med slike dumme og destruktive tanker. Men likevel, så prøver jeg å utfordre meg selv på å tvinge bort alle banale bekymringer. Jeg leste en gang at i ni av ti tilfeller skjer aldri det vi bekymrer oss for, og det er halmstrået mitt når jeg bekymrer meg som mest

Lett var det ikke, men det gikk overraskende fort når jeg først fikk dreisen på å kontrollere tankene. Jeg lar følelsene styre. Føler jeg meg dårlig på noe som helst måte (bekymring, frykt, tristhet osv), så vet jeg at da har jeg tenkt tanker som jeg ikke er tjent med. Jeg gidder ikke analysere hva slags tanker, men konsentrerer meg om å finne tanker som får meg til å føle meg BRA.

Det kan være hva som helst, så lenge det gir en god følelse. Jeg tenker på nabobikkja som overfaller meg av glede hver gang jeg kommer, babyen til venninna mi som er til å spise opp, morsomme hendelser, evnt kjæreste...ja du vet, hva som helst som får deg til å føle glede. Jeg tenker også mye på drømmer, f.eks visualiserer drømmehuset, bilen, ja hva enn jeg har lyst på.

Kort sagt, bruk energien din (tankene dine) på noe som får deg til å føle deg bra. Årsavgifta på bilen kommer uansett om jeg bekymrer meg over den eller ikke,ikke sant?

Du vil oppleve en hel ny verden når du får dreisen på dette, nuffen, det er SÅ herlig! Ikke vær hard mot deg selv, begynn i det små. Du trenger ikke vente til du bekymrer deg for noe. Jo mer du får rettet tankene den positive veien, jo mer kommer du til å oppdage at du får mindre og mindre bekymringer.

Alt ordner seg, nemlig