Noen andre som er redd for at "dette er livet"?

[Mr. Jones]

Kom hit om 4,5 år Cordelia! Neida. Du har rett, det er penger som setter en stopper for de store planer, derfor er studentlivet ganske kjedelig egentlig. (bortsett fra menneskene).

Skal se om jeg får meg en liten jobb og ta en overkill av en sommerjobb så man har noe mer å rutte med:)

Til og med noe så enkelt som kino koster jo flesk, ihvertfall i Tromsø:/

Endret 6. januar 2010 av Mr. Jones

[Gjest Gjest]

Life's the shit that happens while you're waiting for moments that never come." - Lester Freeman. Passer ganske bra i debatten her føler jeg

[Chiyo]

Life's the shit that happens while you're waiting for moments that never come." - Lester Freeman. Passer ganske bra i debatten her føler jeg

Jo det syns jeg og.

[Gjest Gjest]

det er penger som setter en stopper for de store planer, derfor er studentlivet ganske kjedelig egentlig.

Når du har nok av penger, er det enten tiden eller "driven" som setter en stopper for de store planene. Evt. synes du ikke de store planene er så spennende lenger.

Lever du ikke nå mens du er student, blir det i hvert fall ikke enklere å leve livet senere.

[Gjest TS]

Hei igjen.

Dette er jo en tilfeldighet.

Var på vei til eksamen idag, og like før stoppestedet til universitetet hopper en mann foran toget.. Hylende tute og bremsene så det holder. Jeg satt i toget i 2 timer, på grunn av at jeg også fikk total panikkangst, så kom en politikvinne og satt med meg hele tiden. Jeg gråt, og jeg hyperventilerte om hverandre hele tiden..

Jeg spør meg selv ; denne personen kan jo ikke ha sett noen løsning eller mening med livet lenger. Så trist. stakkars mann. Stakkars lokføreren. Han har hatt det så tungt at han ikke ser en annen løsning, da er det tungt...

Tenker; ja det var jo en tilfeldighet at jeg har stilt meg spm om livet og slikt, så hopper en mann foran toget mitt og jeg har plutselig lyst å ut å gå meg en tur i sola.

[tineline]

For meg er det nok å oppleve hverdagslykke, og det føler jeg at jeg gjør hele tiden. I dag føler jeg meg ikke helt bra, så da bare slapper jeg av og surrer litt rundt. Det kan være godt i seg selv, selvom det er litt kjedelig. Eller jeg kan bli lykkelig av den 5-minutters turen til t-banen dersom det er frisk og god luft ute, eller av en skikkelig god middag.

Men det skal sies - jeg har flyttet ekstremt mye i mitt liv, og har litt turbulente familieforhold, så jeg setter kanskje mer pris på det helt ordinære. Mitt høyeste ønske er å ha et stabilt liv. Samtidig handler dette om stabilitet på innsiden av meg, for A4-tilværelsen med 9-17 og barn, det vil jeg ikke ha. Så langt er det imidlertid ingen fare for dét!

Men alt i alt - når jeg er tilfreds, da er jeg virkelig tilfreds. Akkurat nå. Det tok noen år med refleksjon, men så løsnet det.

[Shaun]

"Mange forsømmer den lille lykken mens de forgjeves venter på den store." (Pearl Buck)

[mysan]

Meningen med livet tror jeg må være og være noe for andre...

Ellers tenker jeg også ofte sånn: Er dette alt? Jobbe, tjene penger, betale regninger, handle mat, sove, jobbe, tjene penger, betale regninger..... hvis dette er meningen med livet, så må ett eller annet ha gått galt underveis, og da vet jeg ikke om det er verdt det.

Så i all min ensformige kjedsomhet så håper jeg det kommer noe etterpå. Ikke at det skremmer meg hvis det ikke gjør det, for i såfall merker jeg jo ikke noe til det, men hvor utrolig gøy hadde det ikke vært om lyset går og vips åpner det seg en dør litt lenger borte og det viser seg at livet overhodet ikke er sånn som vi tror?

[Gjest Bianca26]

Heisann

Jeg vet ikke hva jeg vil, men jeg kan være så forferdelig nedfor på tiden på grunn av at jeg lurer på hva vi skal gjøre. ? Skal vi jobbe, tjene penger, dra på ferie, om og om igjen?

Ja, jeg vil ha barn, jeg vil gifte meg med samboeren min, han er helt perfekt! jeg har dyr jeg elsker, og jeg er motivert til utdannelsen min og liker å jobbe.

Likevel; jeg er så redd for at dette er det ? Ikke noe mer "spennende"? Trener gjør jeg.. og hobby også..

Lurer på om det er noe galt med meg, eller er det vanlig? jeg blir nesten litt redd.. Gleder jeg har å se frem til kan være å sitte å fordype meg i gode bøker en hel helg, jeg gleder meg til å være ferdig med utdannelse så jeg kan lese, lese og bare lese og drikke te!.. Men likevel.. hva er det da?

Kjenner på samme følelsen.