Forelsket i en med asperger syndrom

[Gjest alegria]

Kjenner jeg nesten blir forbanna når jeg leser at folk omtrent ber deg ta avstand fra gutten pga at han har Aspergers syndrom.. Jeg har en lillesøster som har det, som betyr alt i verden for meg.. Hun går i 9.klasse, er skoleflinke, har mange venner, er med venner hver eneste dag etter skolen og går på ridning med en haug mennesker fler ganger i uken. Hun er sinnsykt flink på å ta bilder og tegne, interesserer seg veldig for det.. Hun har nå fått seg kjæreste og de har det veldig fint sammen.

Vi fikk det konstatert for noen få år siden da hun fikk en fantastisk lærer som kunne litt om dette. Etter kamp mellom hun og de som hadde vært lærerens hennes før det så gikk hun videre med det og hun fikk diagnosen..det ut av at hun blir veldig sint om noen blir behandlet urettferdig (uansett hvem), sier TYDELIG fra om hva hun mener og står 100% opp for meningene sine - noe jeg beundrer hun så sykt for (hadde bare fler vært som henne)

Den dagen jeg får høre at noen dømmer henne ut fra AS og snakker nedsettende om henne for det, da vil jeg bli så forbanna og såret! Hun er den tøffeste jenten jeg vet om, hun bryr seg om alt og alle, hun kan småsnakke, hun kan ha lange og dype samtaler, hun står hele tiden med beina godt plantet på jorden! Og jeg elsker henne for det :-)

Kanskje litt off-topic men du spurte om noen kjente noen og :-p

GO FOR IT, si rett ut at du liker han og gi det ett forsøk! Han er ett fullverdig menneske med sannsynligvis en fantastisk personlighet :-)

Edit: ser nå at tråden er gammel :-p

Helt enig med deg. Har selv en bror med aspergers, og han er verdens snilleste fyr som tar vare på alle rundt seg. Til tross for små sære uvaner er han fantastisk på alle måter og kunne ikke ønsket meg en annen bror.

[Mimmosa]

Hmmmm.....ser først nå at tråden her er svært gammel....men syns det var greit jeg svarte, allikevel, for å få bukt med noen av fordommene som finnes rundt emnet asperger syndrom. Jeg tror på at kunnskap om emnet er tingen, i så måte.

Endret 22. september 2014 av Mimmosa

[AnonymBruker]

Huff, husker at jeg leste denne tråden da jeg ble ilag med min kjæreste som har asperger, og at det skremte meg. En stund gikk jeg på tå hev for å "diagnotisere" hva som var typisk AS med han. Så dumt. Sannheten er at for det aller meste er han verdens beste mann som jeg elsker mye. ALLE har sine særegenheter, også han, og disse måtte jeg lære meg. Dette er f.eks. at alt må snakkes om før det er "gjeldende", fordi hvis ikke tenker han ikke over at det kanskje blir feil å gjøre noe annet. Men han har en virkelig nydelig sjel og jeg er heldig som har han AS eller ikke AS betyr ingenting for meg, alle kan ha særegenheter man må bli kjent med og eventuelt justere etter, sånn er alle forhold.

Anonymous poster hash: e5bd5...8f8

[Gjest Jacklost]

Det er vell ikke gale å være forelsket i en med aspergers

[Synapomorphy]

Det er vell ikke gale å være forelsket i en med aspergers

Som sagt før er vi med Asperger eliten i samfunnet. Ikke rart jentene faller pladask. :o)

[Gjest Jacklost]

Som sagt før er vi med Asperger eliten i samfunnet. Ikke rart jentene faller pladask. :o)

[AnonymBruker]

Jeg har noen erfaringer jeg gjerne deler med deg. Dette er mine erfaringer i hverdagen med en samboer som har asberger syndromet. Vi har probler med å kommunisere sammen, han er svært lite inkluderende, tar veldig mange avgjøresler i sin egen lille verden og glemmer at jeg er til stede i livet og trenger å bli spurt. For eksempel kjøpte han en bruktbil uten å spør meg om det var greit. Vi hadde lenge sett etter en bruktbil. Det var ikke den bilen vi så etter, den var ikke til vår bruk, men den var til hans bruk. Han kunne ikke forstå hvorfor vi ikke kunne beholde den, og ble sint på meg. Han forstod vel ikke helt hva han hadde gjort, selv om jeg tålmodig gang på gang forklarer til ham at han må inkludere meg, spør om mine meninger, la meg bli med på felles avgjørelser. Han kan ikke bare gjøre som han vil. Han sier det er svært vanskelig for ham å huske på meg i slike tilfeller, han vil veldig gjerne ta avgjørelser selv.

Skrekk scenarioet var da han satte oss i gjeld med nesten 20 000 kroner på kredittkort. Da hadde han kjøpt ting tol hobbyen sin uten å si det til meg. Det var jo hans kredittkort, men som samboer med felles økonomi går alt utover meg. Jeg er på en måte mannen i huset når det kommer til det økonomiske og administrative. Han er ikke så flink med det. Det han er svært flink til er fysisk arbeid. Han laget nytt påbygg til huset vårt nesten helt alene, satte opp verdens fineste statikkgjerde, laget nydelig fuglehus. Han har et barns entusiasme når det er noe han vil vise meg. Asbergers er svært spesielle tilfeller, og svært unike på mange måter. Jeg fortalte deg min historie, kanskje du kan reflektere litt over den.

Dette er da noe som dessverre vil passe på ufattelig mange menn uten en slik diagnose .

Anonymous poster hash: 21555...b2b

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en som har asperger. En utrolig flott fyr på mange måter.

Jeg har lest mye om diagnosen, men det var først etter lang tid sammen at jeg klarte å se hva det handlet om for hans del.

Det som slår meg er at han virker så 100 prosent oppegående på alle mulige områder i perioder. Så er det akkurat som om han forsvinner inn i sin egen verden igjen, en verden hvor alt er kalibrert helt forskjellig. Når han forstår noe, så forstår han alt. Når han er i sin egen verden så forstår han ingen ting. Det er en ekstremt stor variasjon i modenhetsnivå, fra ekstremt innsiktsfull til så umoden som en femåring. Og det handler ikke om barnslighet.

Det er umulig å beskrive det med ord, det må oppleves for å skjønne det.

Man kan ha et veldig godt forhold til en med asperger, men jeg tror at man må ha sterk rygg for å tåle disse svingningene i "forståelse" og deltagelse i forholdet. Veldig sterk rygg!!!

Dette er ikke symptomer på asbergers.

Her hadde jeg tenkt bipolar lidelse.

Anonymous poster hash: 21555...b2b

[AnonymBruker]

Det jeg faktisk reagerer mest på ved innlegget ditt TS, det er ikke diagnosen til din utkårede, men det faktum at du mener at du er hodestups forelsket i en som behandler deg dårlig allerede før dere har blitt kjent...

Da mener jeg at du har noe i deg som du burde bearbeide før du er klar for et forhold til noen i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 21555...b2b

[AnonymBruker]

Jeg har trekk, og har tenkt tanken på å ta en sjekk, men jeg vil ikke ha det i papirene. Det har vært diskutert rundt meg før, mellom foreldrene mine og lærere. Jeg var til sjekk for autisme i barnehagen, men hadde ikke det.
Jeg er nå i midten av 20 årene, og sliter fremdeles sosialt. Jeg er sjenert, utseendet er ikke noe problem, men jeg er også noe spesiell når det kommer til følelser. Jeg sliter litt med å bli glad i meg selv pga dette. Dersom jeg blir sammen med han jeg er forelsket i, og får diagnosen, kommer jeg mest sannsynlig til og gjøre det slutt, fordi han er oppegående, og ikke kan fly rundt med en sånn jente som meg. Altså, ikke fordi jeg ikke vil være sammen med ham.

Jeg har også hatt veldig smalt interessefelt. men det har utviklet seg litt, men jeg synes jeg kunne hatt mer.
Jeg sliter med teamarbeid, noe som kan være en plage for meg i jobben, men jeg SKAL.
Jeg har alltid følt meg som klossmajoren, uansett setting, noe som er slitsomt. Jeg føler meg også maskulin sammen med andre jenter, (nei ser ikke sånn ut). Men de er "normale", og jeg føler at fordi jeg er som jeg er har jeg ingenting og stille med når det kommer til kjærligheten, da min evt. kjæreste heller vil få lyst på dem.
Jeg blir også sliten av og være masse blandt folk.. men presser meg til likevel.

Jeg føler rett og slett at jeg er innestengt i en udugelig kropp.

Hvorfor skriver dere at hun skal glemme å gå inn i et forhold til en som har AS? Betyr dette at en med AS aldri kan få et bra forhold det da?! Jeg nekter liksom og tro at jeg bare kan gi opp med en gang fordi ejg har fått en hjerne som jeg ikke vil ha.
Mulig jeg kan risikere og bli syk fordi jeg prøver så hardt å bli "normal".. men da gjør det ikke noe, fordi det vil være et tegn på at jeg ikke er sterk nok.
Beklager om det ble litt avsporing i tråden.

Anonymous poster hash: 7def2...e42

[Neutral90]

Til anonym over meg -

ikke la (en potensiell) diagnose bli deg. Du er den du er og det er bra nok. Tro meg, blir du lykkelig med deg selv er det lettere for andre å bli glad i deg også. Alle har sine rare ting, du også. Når du møter en mann som er verdt det så vil han ikke ta avstand fra disse særegenhetene. Personer med AS kommer i alle farger og fasonger, det å advare mennesker mot å gå inn i et forhold med noen med AS syns jeg blir for dumt. Det er som å si at man ikke burde inngå et forhold med en svenske fordi de er annerledes, eller med noen med ADHD.

Hva er uansett "normalt"? Samboeren min har AS og jeg er minst like unormal/normal som jeg, men han kan oppfatte saker litt annerledes enn meg som naturlig forstår sosiale koder (koder han må lære/har lært seg å skjønne).

[AnonymBruker]

Dersom jeg blir sammen med han jeg er forelsket i, og får diagnosen, kommer jeg mest sannsynlig til og gjøre det slutt, fordi han er oppegående, og ikke kan fly rundt med en sånn jente som meg. Altså, ikke fordi jeg ikke vil være sammen med ham.

Jeg har også hatt veldig smalt interessefelt. men det har utviklet seg litt, men jeg synes jeg kunne hatt mer.

Jeg sliter med teamarbeid, noe som kan være en plage for meg i jobben, men jeg SKAL.

Jeg har alltid følt meg som klossmajoren, uansett setting, noe som er slitsomt. Jeg føler meg også maskulin sammen med andre jenter, (nei ser ikke sånn ut). Men de er "normale", og jeg føler at fordi jeg er som jeg er har jeg ingenting og stille med når det kommer til kjærligheten, da min evt. kjæreste heller vil få lyst på dem.

Jeg blir også sliten av og være masse blandt folk.. men presser meg til likevel.

Jeg føler rett og slett at jeg er innestengt i en udugelig kropp.

Hvorfor skriver dere at hun skal glemme å gå inn i et forhold til en som har AS? Betyr dette at en med AS aldri kan få et bra forhold det da?! Jeg nekter liksom og tro at jeg bare kan gi opp med en gang fordi ejg har fått en hjerne som jeg ikke vil ha.

Mulig jeg kan risikere og bli syk fordi jeg prøver så hardt å bli "normal".. men da gjør det ikke noe, fordi det vil være et tegn på at jeg ikke er sterk nok.

Beklager om det ble litt avsporing i tråden.

Anonymous poster hash: 7def2...e42

Akkurat slik du føler deg annerledes enn jentene, er det gutter som føler seg annerledes. Ulike personer har ulike behov i et forhold, de har og ulike ting de kan gi. Noen jenter kan gi mer omsorg enn deg selv, men det er ikke alle gutter som liker den type oppmerksomhet hele tiden. Som et eksempel.

Der er måter å leve på og akseptere at man har asperger. Slutte å streve etter å bli en normalfag er en måte.

Anonymous poster hash: ea9b7...821

[AnonymBruker]

Du bør nok snarest glemme tanken på å ha et forhold til en som har Asberger. De har veldig veldig sjelden et "normalt" forhold til tilværelsen. Gå inn på nettet og sett deg inn i hva det betyr å ha en slik diagnose, både for den det gjelder og for omgivelsene.

Jeg jobber med dette til daglig og har gjort det i mange år. Har ennå til gode å se noen som klarer å få et forhold til å fungere mer enn noen dager i strekk.

Du som jobber med dette ... du jobber vel kun med mennesker som har svært tung aspergers? Det fins nemlig aspergere som er oppegående og høytfungerende, og som klarer seg fint. De fungerer så og si normalt, men det er noe ved de som man ikke helt kan sette fingeren på.

Anonymous poster hash: 5d6e8...ea9

[AnonymBruker]

Det ser ut som om mange ikke forstår hva en slik diagnose innebærer, og har sin egen fortolkning av kriterier.

Dette sitatet av den danske psykiateren Kaland som har forsket på aspergers burde oppklare noe...

Metaforer kan for eksempel være vanskelig for dem å forstå, forteller Kaland, og gir et eksempel:

– Vi testet en gruppe 10- til 20-åringer i København. De skulle tolke setningen «å bygge luftslott». Kontrollgruppen, som ikke hadde aspergers, sa det betydde å ha urealistiske planer. Aspergersbarna derimot mente det var å bygge vanvittig høye hus. Noen begrunnet det også med at det var helt logisk å bygge i høyden i København, siden kvadratmeterprisen der er så høy, sier han.

Anonymous poster hash: 21555...b2b

[AnonymBruker]

Har en venn med AS, jeg må innrømme at det var veldig tøfft i perioder. Det var noen stunder der jeg ikke orket mer av hun, fordi hun var veldig slitsom. Men de kan jo ikke noe får det. Problemet er at de ikke fatter selv hva de gjør galt.

Anonymous poster hash: dd26c...e65

[AnonymBruker]

Har lest gjennom denne gamle tråden, fordi jeg selv er svak for en med Asperger. Selv er jeg bipolar. Folk med fordommer er velkomne til å kommentere, for det er god underholdning. Freakshow eller hva? Kjedelig blir det nok ikke 

Anonymkode: 16570...acb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har lest gjennom denne gamle tråden, fordi jeg selv er svak for en med Asperger. Selv er jeg bipolar. Folk med fordommer er velkomne til å kommentere, for det er god underholdning. Freakshow eller hva? Kjedelig blir det nok ikke 

Anonymkode: 16570...acb

Hva er denne greia med å dra fram eld gamle tråder?

Den er jo fra 2010. 6 årsiden.

Anonymkode: 1866d...9de

[AnonymBruker]

Om man hadde startet en ny tråd om dette, ville nok kommentarene blitt like. KG går mye i den samme tralten, uansett hvor lang pause man tar fra forumet. Beklager, har bare litt søvnvansker. 

Anonymkode: 16570...acb

[AnonymBruker]

Den 18. februar 2015 at 7.06, AnonymBruker skrev:

Har en venn med AS, jeg må innrømme at det var veldig tøfft i perioder. Det var noen stunder der jeg ikke orket mer av hun, fordi hun var veldig slitsom. Men de kan jo ikke noe får det. Problemet er at de ikke fatter selv hva de gjør galt.

 

Anonymous poster hash: dd26c...e65

 

Jeg har en venn som er nevrotypiker, jeg må innrømme at det var veldig tøfft i perioder. Det var noen stunder der jeg ikke orket mer av hun, fordi hun var veldig slitsom. Men de kan jo ikke noe får det. Problemet er at de ikke fatter selv hva de gjør galt.

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lest gjennom denne gamle tråden, fordi jeg selv er svak for en med Asperger. Selv er jeg bipolar. Folk med fordommer er velkomne til å kommentere, for det er god underholdning. Freakshow eller hva? Kjedelig blir det nok ikke 

Anonymkode: 16570...acb

Noe sier meg at det ikke blir dere to.

Anonymkode: 5980e...b7e

[AnonymBruker]

Den 3.1.2010 at 16.48, Gjest Gjest skrev:

 

Det er forresten noen ting jeg vil legge til her. Mange mener at asbergers ikke har evnen til empati og sympati, det er i min samboers tilfelle HELT FEIL. Ingen bryr seg om dyr og mennesker slik han gjør. Om han ikke er flink til å inkludere meg og alltid ta meg med på felles avgjørelser, så er det ingen som noen gang har vist meg at de elsker meg så mye som det han gjør. Eksempler på det er at jeg kan komme hjem fra jobb, og dersom han kom hjem før meg, finne vårt digre hus på 280kvm nyvasket og godt luktende. Det har ingen mann gjort for meg før. Hver kveld er det han som VIL lage middag til oss fordi han har funnet en oppskrift som han tror gjør meg glad. Det er han som vil være med meg på MINE ting og interesser, selv om han egentlig kanskje ikke liker det selv. Han er den som støtter meg i alle mine avgjørelser, og i blant rådgir meg. Han sier han syns enkelte ting er vanskelige, da jobber vi med dem sammen. Mannen min har asbergers, på noen måter lager det forviklinger, men han er fa** meg også den beste mannen i verden!

Mannen din  høres helt fantastisk ut 😍

Anonymkode: 836da...44d