Forelsket i en med asperger syndrom

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg er en 19 år gammel jente som går på skole. Jeg er VELDIG interessert i en gutt i klassen, jeg er vel rett å slett forelsket. Han har asperger syndrom og oppfører seg derfor litt rart. Han virker ofte sur (spesielt med meg), han er innadvendt, men alikevel veldig dominerende og veit alt selv. Han virker noen ganger over selvsikker, andre ganger helt "lost".

På grunn av hans væremåte føler jeg at jeg ikke har fått så god kontakt med ham. Vi har ikke lengre samtaler, osv. Men jeg er like fullt interessert og føler vel at det er noe mennlom oss, selv om det noen ganger virker som mindre enn ingenting.

Veit dere hva jeg burde gjøre? Har noen av dere asperger syndrom eller trekk eller kjenner folk med asperger syndrom? Hvordan kan jeg "lese" ham? Hva vil han falle for?

Jeg vurderer å bare si det rett ut: "jeg liker deg". Kjedelig og kan virke pinlig, men da får jeg i hvert fall gjort noe. Jeg er usikker på om han i det hele tatt veit jeg liker ham, jeg er faktisk ganske sikker på at han ikke vet det. Gi tips!

PS:Jeg velger å være anonym siden mange kjenner meg her inne

[Gjest gjest i dag]

Jeg er en 19 år gammel jente som går på skole. Jeg er VELDIG interessert i en gutt i klassen, jeg er vel rett å slett forelsket. Han har asperger syndrom og oppfører seg derfor litt rart. Han virker ofte sur (spesielt med meg), han er innadvendt, men alikevel veldig dominerende og veit alt selv. Han virker noen ganger over selvsikker, andre ganger helt "lost".

På grunn av hans væremåte føler jeg at jeg ikke har fått så god kontakt med ham. Vi har ikke lengre samtaler, osv. Men jeg er like fullt interessert og føler vel at det er noe mennlom oss, selv om det noen ganger virker som mindre enn ingenting.

Veit dere hva jeg burde gjøre? Har noen av dere asperger syndrom eller trekk eller kjenner folk med asperger syndrom? Hvordan kan jeg "lese" ham? Hva vil han falle for?

Jeg vurderer å bare si det rett ut: "jeg liker deg". Kjedelig og kan virke pinlig, men da får jeg i hvert fall gjort noe. Jeg er usikker på om han i det hele tatt veit jeg liker ham, jeg er faktisk ganske sikker på at han ikke vet det. Gi tips!

PS:Jeg velger å være anonym siden mange kjenner meg her inne

Kjære deg: finn en annen.

Dette er ikke ham du vil kunne føre lange og gode samtaler med (om det da ikke er enetaler om ting som interesserer ham). Vær oppmerksom på at det er mulig han ville bruke alle deres felles penger til å kjøpe ting han samler på.

Du er bare 19 år, og dette er ingen fremtid - finn en annen.

Jeg har vært der du er, og unner ingen andre tilsvarende.

[Gjest Gjest]

Du bør nok snarest glemme tanken på å ha et forhold til en som har Asberger. De har veldig veldig sjelden et "normalt" forhold til tilværelsen. Gå inn på nettet og sett deg inn i hva det betyr å ha en slik diagnose, både for den det gjelder og for omgivelsene.

Jeg jobber med dette til daglig og har gjort det i mange år. Har ennå til gode å se noen som klarer å få et forhold til å fungere mer enn noen dager i strekk.

[Gjest Gjest_Meg_*]

Takk for svar, men dere virker begge veldig negative. Jeg har lest masse om asperger syndrom. Og jeg veit om mange aspergere som har fungerende forhold, selv om det er lettere å være vanlig i et samliv. For eksempel har forfatteren Gro Dahle asperger syndrom, og hun er et av mine idealer og greier hverdagen bra!

Ok, kan hende er han ikke noe for meg. Han virker ikke spesielt grei, men jeg veit jo ikke. Denne forelskelsen og følelsen jeg går og bærer på synes jeg er for sterk til bare å kaste vekk.

Så, la meg bekymre meg om meg selv, jeg ønsker heller tips for å få ham interessert og som kjæreste.

Håper jeg ikke høres alt for sur ut Men jeg synes det er mange fordommer rundt syndromet

[Gjest Gjest]

Jeg har noen erfaringer jeg gjerne deler med deg. Dette er mine erfaringer i hverdagen med en samboer som har asberger syndromet. Vi har probler med å kommunisere sammen, han er svært lite inkluderende, tar veldig mange avgjøresler i sin egen lille verden og glemmer at jeg er til stede i livet og trenger å bli spurt. For eksempel kjøpte han en bruktbil uten å spør meg om det var greit. Vi hadde lenge sett etter en bruktbil. Det var ikke den bilen vi så etter, den var ikke til vår bruk, men den var til hans bruk. Han kunne ikke forstå hvorfor vi ikke kunne beholde den, og ble sint på meg. Han forstod vel ikke helt hva han hadde gjort, selv om jeg tålmodig gang på gang forklarer til ham at han må inkludere meg, spør om mine meninger, la meg bli med på felles avgjørelser. Han kan ikke bare gjøre som han vil. Han sier det er svært vanskelig for ham å huske på meg i slike tilfeller, han vil veldig gjerne ta avgjørelser selv.

Skrekk scenarioet var da han satte oss i gjeld med nesten 20 000 kroner på kredittkort. Da hadde han kjøpt ting tol hobbyen sin uten å si det til meg. Det var jo hans kredittkort, men som samboer med felles økonomi går alt utover meg. Jeg er på en måte mannen i huset når det kommer til det økonomiske og administrative. Han er ikke så flink med det. Det han er svært flink til er fysisk arbeid. Han laget nytt påbygg til huset vårt nesten helt alene, satte opp verdens fineste statikkgjerde, laget nydelig fuglehus. Han har et barns entusiasme når det er noe han vil vise meg. Asbergers er svært spesielle tilfeller, og svært unike på mange måter. Jeg fortalte deg min historie, kanskje du kan reflektere litt over den.

[Gjest Gjest]

Håper jeg ikke høres alt for sur ut Men jeg synes det er mange fordommer rundt syndromet

Det er ikke FORDOMMER det er snakk om når folk sier at det er vanskelig å ha forhold med noen med asbergers. Når det er det som ER symptomene på selve tilstanden. Blandt annet Begrenset evne til sosial omgang, Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler/normer og kommunikasjonsvansker. Sier seg selv at det er vanskelig å være i et gjensidig givende kjærlighetsforhold med en person med asbergers da. Det er ikke fordommer.

[Gjest Gjest_kanon_*]

Takk for svar, men dere virker begge veldig negative. Jeg har lest masse om asperger syndrom. Og jeg veit om mange aspergere som har fungerende forhold, selv om det er lettere å være vanlig i et samliv. For eksempel har forfatteren Gro Dahle asperger syndrom, og hun er et av mine idealer og greier hverdagen bra!

Ok, kan hende er han ikke noe for meg. Han virker ikke spesielt grei, men jeg veit jo ikke. Denne forelskelsen og følelsen jeg går og bærer på synes jeg er for sterk til bare å kaste vekk.

Så, la meg bekymre meg om meg selv, jeg ønsker heller tips for å få ham interessert og som kjæreste.

Håper jeg ikke høres alt for sur ut Men jeg synes det er mange fordommer rundt syndromet

Kjære deg, ikke hør på de andre to jentene...de prater virkelig bare tull. Asperger varierer like mye i grader som personligheten til alle andre mennesker. Det er også bare tull at alle med asperger bare er opptatt av seg selv og sitt. Det er sånne som de andre som har kommentert her som nettopp får mange aspergere til å ende opp alene pga fordommer. Nå skal ikke jeg si om han er noe for deg eller ikke, for det kan da jeg umulig vite. det finnes like mange idioter som har asperger som det finnes idioter ellers i befolkningen.

Når du sier han ikke virker spesielt grei, kan det rett og slett være fordi aspergere ofte har vanskeligheter med å tolke sosiale koder etc. og derfor blir veldig innadvent mot fremmede, og dermed virker avvisende uten og egentlig være det. En annen ting, er at de ikke ofte er spesielt glad i mye øyekontakt, fordi for dem virker det mer som en trussel enn en måte å kommunisere på...merkelig nok. Hun som sa her at du ikke kan ha lange samtaler med en med asperger er også bare tull...kanskje med noen..men vanligvis er det såkalt "small-talk" aspergere har vanskeligheter med, fordi de tolker verden utifra at en samtale er en overføring av informasjon fra den ene til den andre, så derfor hvis du begynner å snakke om været for eks for å vre hyggelig, så vil han kanskje ta det mer bokstavelig og rett og slett snakke om vær og vind

Så mitt råd til deg er vel helst, finn ut hva som intereserer han, og snakk heller om temaer enn å såkalt flørte som du ville gjort med noen på byen. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har noen erfaringer jeg gjerne deler med deg. Dette er mine erfaringer i hverdagen med en samboer som har asberger syndromet. Vi har probler med å kommunisere sammen, han er svært lite inkluderende, tar veldig mange avgjøresler i sin egen lille verden og glemmer at jeg er til stede i livet og trenger å bli spurt. For eksempel kjøpte han en bruktbil uten å spør meg om det var greit. Vi hadde lenge sett etter en bruktbil. Det var ikke den bilen vi så etter, den var ikke til vår bruk, men den var til hans bruk. Han kunne ikke forstå hvorfor vi ikke kunne beholde den, og ble sint på meg. Han forstod vel ikke helt hva han hadde gjort, selv om jeg tålmodig gang på gang forklarer til ham at han må inkludere meg, spør om mine meninger, la meg bli med på felles avgjørelser. Han kan ikke bare gjøre som han vil. Han sier det er svært vanskelig for ham å huske på meg i slike tilfeller, han vil veldig gjerne ta avgjørelser selv.

Skrekk scenarioet var da han satte oss i gjeld med nesten 20 000 kroner på kredittkort. Da hadde han kjøpt ting tol hobbyen sin uten å si det til meg. Det var jo hans kredittkort, men som samboer med felles økonomi går alt utover meg. Jeg er på en måte mannen i huset når det kommer til det økonomiske og administrative. Han er ikke så flink med det. Det han er svært flink til er fysisk arbeid. Han laget nytt påbygg til huset vårt nesten helt alene, satte opp verdens fineste statikkgjerde, laget nydelig fuglehus. Han har et barns entusiasme når det er noe han vil vise meg. Asbergers er svært spesielle tilfeller, og svært unike på mange måter. Jeg fortalte deg min historie, kanskje du kan reflektere litt over den.

Det er forresten noen ting jeg vil legge til her. Mange mener at asbergers ikke har evnen til empati og sympati, det er i min samboers tilfelle HELT FEIL. Ingen bryr seg om dyr og mennesker slik han gjør. Om han ikke er flink til å inkludere meg og alltid ta meg med på felles avgjørelser, så er det ingen som noen gang har vist meg at de elsker meg så mye som det han gjør. Eksempler på det er at jeg kan komme hjem fra jobb, og dersom han kom hjem før meg, finne vårt digre hus på 280kvm nyvasket og godt luktende. Det har ingen mann gjort for meg før. Hver kveld er det han som VIL lage middag til oss fordi han har funnet en oppskrift som han tror gjør meg glad. Det er han som vil være med meg på MINE ting og interesser, selv om han egentlig kanskje ikke liker det selv. Han er den som støtter meg i alle mine avgjørelser, og i blant rådgir meg. Han sier han syns enkelte ting er vanskelige, da jobber vi med dem sammen. Mannen min har asbergers, på noen måter lager det forviklinger, men han er fa** meg også den beste mannen i verden!

[Gjest Eurodice]

Du bør nok snarest glemme tanken på å ha et forhold til en som har Asberger. De har veldig veldig sjelden et "normalt" forhold til tilværelsen. Gå inn på nettet og sett deg inn i hva det betyr å ha en slik diagnose, både for den det gjelder og for omgivelsene.

Jeg jobber med dette til daglig og har gjort det i mange år. Har ennå til gode å se noen som klarer å få et forhold til å fungere mer enn noen dager i strekk.

Du har arbeidet med mennesker med denne diagnosen i mange år, og så kan du ikke skrive ordet riktig?

[Gjest Gjest_Meg_*]

Kjære deg, ikke hør på de andre to jentene...de prater virkelig bare tull. Asperger varierer like mye i grader som personligheten til alle andre mennesker. Det er også bare tull at alle med asperger bare er opptatt av seg selv og sitt. Det er sånne som de andre som har kommentert her som nettopp får mange aspergere til å ende opp alene pga fordommer. Nå skal ikke jeg si om han er noe for deg eller ikke, for det kan da jeg umulig vite. det finnes like mange idioter som har asperger som det finnes idioter ellers i befolkningen.

Når du sier han ikke virker spesielt grei, kan det rett og slett være fordi aspergere ofte har vanskeligheter med å tolke sosiale koder etc. og derfor blir veldig innadvent mot fremmede, og dermed virker avvisende uten og egentlig være det. En annen ting, er at de ikke ofte er spesielt glad i mye øyekontakt, fordi for dem virker det mer som en trussel enn en måte å kommunisere på...merkelig nok. Hun som sa her at du ikke kan ha lange samtaler med en med asperger er også bare tull...kanskje med noen..men vanligvis er det såkalt "small-talk" aspergere har vanskeligheter med, fordi de tolker verden utifra at en samtale er en overføring av informasjon fra den ene til den andre, så derfor hvis du begynner å snakke om været for eks for å vre hyggelig, så vil han kanskje ta det mer bokstavelig og rett og slett snakke om vær og vind

Så mitt råd til deg er vel helst, finn ut hva som intereserer han, og snakk heller om temaer enn å såkalt flørte som du ville gjort med noen på byen. Lykke til!

Takk for konkrete ting jeg kan gjøre. Skal prøve å snakke mer om ting som interesserer ham, og mindre småsnakk. Det har jo ikke ført noe sted Men tror dere jeg burde gå veldig langsomt frem eller motsatt og si "jeg liker deg" (eller lignende) rett til ham? Jeg har hørt at aspergere har problemer med overraskelser, men siden han ikke forstår hintingen min blir det kanskje uansett en overraskelse.

Jeg mente ikke å kjeft på dere to som var litt negative. Jeg mente ikke at dere nødvenigvis har fordommer, det var bare det at jeg ikke trenger å høre hvor vanskelig det er. Og det er generelt mye fordommer rundt temaet. Jeg er klar på at jeg vil bli sammen med ham, i hvert fall prøve

[Bellatrix]

Asperger kommmer i forskjellige grader og folk med AS er forskjellige. Ikke alle er innadvendte og bare opptatte av sine særinteresser. Det er vanskelig for oss å skulle su hvordan du skal gå fram for å komme nærmere din klassekamerat.men du har helt rett i at du må være tydelig. Prøv også å prate om noe som interesserer han. Kanskje dere har felles interesser?

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen en med asberger, vi har vært sammen snart 5 år . Men jeg vil si at jeg tror nok vi har et litt mer spesiellt forhold enn andre. Det er litt mer å ta hensyn til, men det er jo sikkert helt forskjellig fra person til person.

[Gjest Gjest]

Fortell ham rett ut at du liker ham og har lyst å bli bedre kjennt med ham. Det er ikke lett å generalisere ut i fra en diagnose om hva han vil tiltrekkes av etc. fordi mennesker med asperger er veldig ulike og kan ha veldig ulik grad av symptomer. MEN en ting er sikkert, de er ofte ikke flinke til å lese sosiale koder, små kommunikative tegn etc. og det er derfor ofte en fordel å si ting mer i klartekst.

Jeg mener du bør prøve deg frem og teste mer ut om denne gutten er noe for deg. Om han ikke er noe for deg og ting blir for vanskelig er det jo ikke annet å gjøre enn å gjøre det slutt slik det er med alle andre gutter også. Andre gutter kan være drittsekker, egosentriske, narsisistiske, manipulerende, utro etc. så det er mye som kan gå galt med gutter som ikke har et syndrom å "forklare" atferden sin ut i fra. Kanskje passer akkurat din personlighet med akkurat slik hans personlighet er, kanskje passer det ikke. Slik er det med andre gutter også.

Du er ung, nyt forelskelsen så kan du heller lære av eventuelle feilgrep etterpå. Men husk; fortell ham ting i klartekst og kanskje forvent at du må ta en del initiativ selv.

[Gjest Gjest]

hva er det som gjør at du liker han da? du sier jo at du ikke har snakket noe særlig med han osv.. er det fordi han er kjekk?

Er selvfølgelig mange grader av sykdommen som andre nevner her.. Men jeg forstår ikke hvorfor du frivillig vil kjempe for å gå inn i et slikt forhold.. Jeg kjenner litt til sykdommen, møtt noen i jobbsammenheng, og vært venn med en.. Det er veldig vanskelig.. Så du bør isåfall lese mye om sykdommen og vite litt hva det er før du blir kjent med han.. slik at du har bredere forståelse for ting han sier og gjør...

[Gjest Gjest]

Det er veldig vanskelig.. Så du bør isåfall lese mye om sykdommen og vite litt hva det er før du blir kjent med han.. slik at du har bredere forståelse for ting han sier og gjør...

Jeg er faktisk helt uenig. Hun er ung og skal utforske verden, hun skal utforske sine lyster finne ut av hva som tiltrekker henne etc. Dersom det så skulle bli seriøst mellom dem OG hun opplevde mange utfordringer knyttet opp i mot hans personlighet kunne hun begynne å tenke på å lese litt og kanskje undersøke litt SAMMEN med ham hvordan de begge kan forstå utfordringene deres bedre.

Han er en ung gutt som selv holder på å finne ut av hvem han er. Han er mye mer enn diagnosen sin. Diagnosen hans er bare en del av ham, og det å skulle forhåndsdømme hans væremåte basert på det man har lest om en diagnose blir ganske feil. Han må behandles som en hvilken som helst annen person (som ikke leser hint) og han bør ikke unskyldes for sin atferd fordi han har en diagnose som forklarer den. Han eier sin atferd, og derfor er det bedre å bli kjennt med ham og lære å kjenne hans person i seg selv sett vekk fra diagnosen.

Leser man mye om en diagnose ser man seg blind i symptomene og slutter å se personen med sine unike trekk, sin unike forhistorie etc. Skulle det bli seriøst kan dere heller sammen finne ut hvordan du bør forholde deg til noen av særtrekkene hans og sammen finne ut hvor mye dere bør lese etc. Han har selv sikkert mye info som han har lest og vet nok hva som kan være nyttig og ikke.

Lykke til. Husk at han faktisk bare er en gutt som har visse trekk ved sin personlighet som samfaller med et navn Asperger. Asperger er bare et navn som betegner deler av hans personlighet og ikke noe annet. Innadvent, utadvent, narsisistisk, manipulerende, morsom etc. er andre ord som beskriver andre typer personligheter og vi forholder oss til disse menneskene som de særegne individene de er til tross for at deler av personligheten deres også har et navn

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er faktisk helt uenig. Hun er ung og skal utforske verden, hun skal utforske sine lyster finne ut av hva som tiltrekker henne etc. Dersom det så skulle bli seriøst mellom dem OG hun opplevde mange utfordringer knyttet opp i mot hans personlighet kunne hun begynne å tenke på å lese litt og kanskje undersøke litt SAMMEN med ham hvordan de begge kan forstå utfordringene deres bedre.

Han er en ung gutt som selv holder på å finne ut av hvem han er. Han er mye mer enn diagnosen sin. Diagnosen hans er bare en del av ham, og det å skulle forhåndsdømme hans væremåte basert på det man har lest om en diagnose blir ganske feil. Han må behandles som en hvilken som helst annen person (som ikke leser hint) og han bør ikke unskyldes for sin atferd fordi han har en diagnose som forklarer den. Han eier sin atferd, og derfor er det bedre å bli kjennt med ham og lære å kjenne hans person i seg selv sett vekk fra diagnosen.

Leser man mye om en diagnose ser man seg blind i symptomene og slutter å se personen med sine unike trekk, sin unike forhistorie etc. Skulle det bli seriøst kan dere heller sammen finne ut hvordan du bør forholde deg til noen av særtrekkene hans og sammen finne ut hvor mye dere bør lese etc. Han har selv sikkert mye info som han har lest og vet nok hva som kan være nyttig og ikke.

Lykke til. Husk at han faktisk bare er en gutt som har visse trekk ved sin personlighet som samfaller med et navn Asperger. Asperger er bare et navn som betegner deler av hans personlighet og ikke noe annet. Innadvent, utadvent, narsisistisk, manipulerende, morsom etc. er andre ord som beskriver andre typer personligheter og vi forholder oss til disse menneskene som de særegne individene de er til tross for at deler av personligheten deres også har et navn

Jeg er enig, hvis jeg hadde visst at samboeren min hadde hatt aspergers når vi ble sammen, hadde jeg helt sikkert lest masse om det, og forhånds dømt personligheten hans. Og det hadde vært veldig dumt fordi deler av personligheten hans er ikke typisk aspergers, mens andre deler er veldig typiske, og det tror jeg er veldig individuelt. (Han fikk diagnosen nå får litt siden, derfor visste jeg det ikke).

(Det var jeg som snart har vært sammne med en som har aspergers i 5 år som skrev dette.)

[Gjest sira]

Jeg har vært sammen med en med aspergers syndrom, fikk også to barn med samme diagnose. Og kan vel skrive under på at det er store forskjeller på de med asperers, både på godt og vondt. Noen er mer sosiale enn andre, og ofte strever de utrolig mye med å bli likt. Prøve å oppføre seg slik som det blir forventet etc.

Til deg på 19 år. Kan nok være at han ikke forstår at du er interessert, og at du derfor må si til ham at du er forelsket. Og at du har lyst til å bli bedre kjent med ham.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er forresten noen ting jeg vil legge til her. Mange mener at asbergers ikke har evnen til empati og sympati, det er i min samboers tilfelle HELT FEIL. Ingen bryr seg om dyr og mennesker slik han gjør. Om han ikke er flink til å inkludere meg og alltid ta meg med på felles avgjørelser, så er det ingen som noen gang har vist meg at de elsker meg så mye som det han gjør. Eksempler på det er at jeg kan komme hjem fra jobb, og dersom han kom hjem før meg, finne vårt digre hus på 280kvm nyvasket og godt luktende. Det har ingen mann gjort for meg før. Hver kveld er det han som VIL lage middag til oss fordi han har funnet en oppskrift som han tror gjør meg glad. Det er han som vil være med meg på MINE ting og interesser, selv om han egentlig kanskje ikke liker det selv. Han er den som støtter meg i alle mine avgjørelser, og i blant rådgir meg. Han sier han syns enkelte ting er vanskelige, da jobber vi med dem sammen. Mannen min har asbergers, på noen måter lager det forviklinger, men han er fa** meg også den beste mannen i verden!

Ja du har rett i det , kjenner meg veldig igjen . Min mann har også Asbergers sansynligvis .

TS - du kan rote deg opp i verre menn som behandler deg skikkelig dårlig - som faktisk er " normale " og ikke har noen diagnose . Se bare i avisene hvor mange kvinner som utsettes for vold fra sine samboere , og disse mennene er liksom " normale " ? Nei da ville jeg heller hatt en snill en som respekterte meg - MED ASBERGERS .

Så ikke gi han opp - om du virkelig liker han og har falt for han . Velg med hjertet : )

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for konkrete ting jeg kan gjøre. Skal prøve å snakke mer om ting som interesserer ham, og mindre småsnakk. Det har jo ikke ført noe sted Men tror dere jeg burde gå veldig langsomt frem eller motsatt og si "jeg liker deg" (eller lignende) rett til ham? Jeg har hørt at aspergere har problemer med overraskelser, men siden han ikke forstår hintingen min blir det kanskje uansett en overraskelse.

Jeg mente ikke å kjeft på dere to som var litt negative. Jeg mente ikke at dere nødvenigvis har fordommer, det var bare det at jeg ikke trenger å høre hvor vanskelig det er. Og det er generelt mye fordommer rundt temaet. Jeg er klar på at jeg vil bli sammen med ham, i hvert fall prøve

Asbergere er ofte fryktelig dårlige til å ta initiativ . Også ovenfor jenter .

De må ofte ledes litt av andre .

Om du vil ha kontakt med han , må du ta selv initiativ til det først , så følger han med til slutt .

Måtte gjøre det slik da jeg traff min asberger mann . Han så også litt innadvent ut , men jeg lot meg ikke skremme av det , siden jeg selv er utpreget sosial og åpen mot fremmede .

Så ta initiativ - spør om dere skal finne på noe sammen ? Rett ut , åpent , direkte og ærlig . Han må ha alt i klartekst for å forstå hva du vil .Si at du liker han - rett ut . BOKSTAVELIG TALE - De tar allt BOKSTAVELIG AV HVA DU SIER . Husk det .

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er en 19 år gammel jente som går på skole. Jeg er VELDIG interessert i en gutt i klassen, jeg er vel rett å slett forelsket. Han har asperger syndrom og oppfører seg derfor litt rart. Han virker ofte sur (spesielt med meg), han er innadvendt, men alikevel veldig dominerende og veit alt selv. Han virker noen ganger over selvsikker, andre ganger helt "lost".

På grunn av hans væremåte føler jeg at jeg ikke har fått så god kontakt med ham. Vi har ikke lengre samtaler, osv. Men jeg er like fullt interessert og føler vel at det er noe mennlom oss, selv om det noen ganger virker som mindre enn ingenting.

Veit dere hva jeg burde gjøre? Har noen av dere asperger syndrom eller trekk eller kjenner folk med asperger syndrom? Hvordan kan jeg "lese" ham? Hva vil han falle for?

Jeg vurderer å bare si det rett ut: "jeg liker deg". Kjedelig og kan virke pinlig, men da får jeg i hvert fall gjort noe. Jeg er usikker på om han i det hele tatt veit jeg liker ham, jeg er faktisk ganske sikker på at han ikke vet det. Gi tips!

PS:Jeg velger å være anonym siden mange kjenner meg her inne

Er denne gutten veldig pen TS ? Derfor du har falt for han ?

Det er min mann også syns jeg . Mye penere enn mange menn uten asbergers faktisk . Tror jeg falt for utseendet først - før jeg ble kjent med han . Men likte at han var litt beskjeden også .Og han virket snill og uslyldig - på en måte . Litt spesiell ja ! Men jeg liker " spesielle folk " .De er mer spennende .