Forhandle lønn

[Gjest Gjest_Nina_*]

Sitter i den situasjonen at jeg, selv om jeg er en av sjefens mest betrodde medarbeidere, tjener minst i avdelingen jeg jobber i. Vi er fem ansatte i avdelingen, hvorav én annen har samme stillingstittel som meg.

Jeg har jobbet i stillingen i fire år, og jeg har fem års høyere utdannelse. Jeg har en stilling som innebærer en god del ansvar, dog ikke økonomisk eller personalansvar. Jeg jobber en del overtid, stiller alltid opp og får svært gode tilbakemelding fra sjefen min. I høst har jeg jobbet mye mer enn jeg skulle pga en vikar (hun med samme stillingstittel) som har fungert svært dårlig. Sjefen har sagt at avdelingen ikke ville gått rundt uten min innsats.

Jeg har forsøkt å forhandle lønn tidligere, og sjefen har sagt at han skal ta det opp med sin sjef igjen, men at det er vanskelig å få igjennom høyere lønninger, særlig slik markedet er nå. Jeg har lagt fram kravene mine, men ikke pushet veldig på da jeg ikke vil mase.

Så finner jeg ut følgende:

-Jeg tjener minst i hele avdelingen. Dette til tross for at det er to stykker som har begynt etter meg

-Vikaren med samme stillingstittel som meg tjener 40 000 mer i året.

-En annen ansatt med lavere stilling og svært kort utdannelse tjener 20 000 mer enn meg

-Nå er jeg gravid og skal etterhvert ut i permisjon. Jeg får høre av en annen kollega at sjefen vurderer å ansatte en annen i firmaet (i en annen avdeling), og er villig til å gi vedkommende samme lønn som h*n allerede har, det er 100 000 mer enn meg

Jeg kjenner at jeg blir så sint at jeg koker. Sjefen gir meg ros daglig, betror seg til meg om ting han ikke hadde behøvd, gir meg ansvar, gir meg plass i prosjekter der jeg representerer firmaet utad. Har tydelig dårlig samvittighet for lønnen, for ferieønsker og andre ønsker jeg har går alltid gjennom siden "jeg har fortjent det siden jeg er så flink". Og vanligvis sier han altså at jeg ikke kan få høyere lønn fordi stillingen min ikke kan lønnes høyere, selv om altså han nå er villig til å gi en annen mye mer i vikariatet for min stilling.

Jeg forventer ikke en gigantlønn på noen måte, men dette føles så urettferdig at jeg er nødt til å ta opp forhandlingen. Hva ville dere gjort? Har dere noen tips? Jeg må jo tydeligvis ha spilt kortene mine helt utrolig dårlig.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg forventer ikke en gigantlønn på noen måte, men dette føles så urettferdig at jeg er nødt til å ta opp forhandlingen. Hva ville dere gjort? Har dere noen tips? Jeg må jo tydeligvis ha spilt kortene mine helt utrolig dårlig.

Ja, du har ikke spilt dårlig engang, du har ikke spilt.

Ordene rettferdig og urettferdig er ikke brukbare ord å spille med.

Nå er du gravid, og arbeidsgivere kan fortsatt skylde på finanskrisen for å utsette beslutninger som koster. Derfor er heller ikke timingen på din side.

Du kan ta saken opp før eller en stund etter permisjonen.

Om du ikke er medlem i en fagforening, har du i det minste en hjemmeside på aktuell fagforening for ditt virke? Der er det en del formelle tips.

Ellers er det du som kjenner din arbeidsplass best og hvordan dere ordner lønnsoppgjørene. Jobber du i en liten privat bedrift? I større selskaper må de forholde seg til lønn på en mer forutsigbar måte?

Lønn har ikke noe med hvor hyggelige man er, eller hvem som har fortalt deg hvor flink du er. Det hjelper tydeligvis ikke hvor flink du er når det ikke gjenspeiles i din lønn.

Du kan for eksempel søke andre stillinger, og la det skinne i gjennom til din arbeidsgiver at du trives veldig bra, men med det lønnsnivået du har, så må du se etter andre muligheter, da det er et økonomisk spørsmål.

Du kan også bygge opp logisk argumentasjon skriftlig, og bruke det som et kort i et lønnsforhandlingsmøte, som kan avtales med din leders leder. Dersom det ikke er mulig at du selv kan ta det opp med leders leder, kan du bearbeide den du har: din leder, som igjen tar det opp med sin leder.

De rundt deg forstår ikke at det er skjevheter eller "urettferdighet" før du sier i fra på riktig måte: gjennom et møte med skriftlig argumentasjon som også fremføres muntlig.

Om det ikke gir deg noe, kan du søke andre jobber, og huske på at det er ved ansettelsen man skal passe på sin startlønn. Da er det kjekt om du undersøker lønnsnivåene på forhånd, så det ikek blir en overraskelse for deg lenge etterpå.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Ja, du har ikke spilt dårlig engang, du har ikke spilt.

Ordene rettferdig og urettferdig er ikke brukbare ord å spille med.

Det er jeg klar over, og jeg vil ikke bruke ord som "urettferdig" når jeg forhandler med sjefen.

Nå er du gravid, og arbeidsgivere kan fortsatt skylde på finanskrisen for å utsette beslutninger som koster. Derfor er heller ikke timingen på din side.

Det kan du si. Samtidig bør det jo være like greit for bedriften å gi meg lønnsøkning nå, når det tross alt ikke er bedriften som betaler ut fødselspengene.

Om du ikke er medlem i en fagforening, har du i det minste en hjemmeside på aktuell fagforening for ditt virke? Der er det en del formelle tips.

Det skal jeg undersøke.

Ellers er det du som kjenner din arbeidsplass best og hvordan dere ordner lønnsoppgjørene. Jobber du i en liten privat bedrift? I større selskaper må de forholde seg til lønn på en mer forutsigbar måte?

Dette er en privat bedrift uten organiserte lønnsforhandlinger. Det er derfor fullstendig opp til arbeidstaker å ta opp lønn på eget initiativ.

Lønn har ikke noe med hvor hyggelige man er, eller hvem som har fortalt deg hvor flink du er. Det hjelper tydeligvis ikke hvor flink du er når det ikke gjenspeiles i din lønn.

Det har du tydeligvis rett i. Men stillingen kan tydeligvis lønnes høyere når min vikar sannsynligvis får mye høyere lønn. Da står det igjen på at det er noe ved meg, og ikke stillingen, som er årsaken til at jeg ikke tjener bedre. Og her vet jeg at jeg både har utdannelsen, kompetansen og gjennomføringsevnen.

Du kan for eksempel søke andre stillinger, og la det skinne i gjennom til din arbeidsgiver at du trives veldig bra, men med det lønnsnivået du har, så må du se etter andre muligheter, da det er et økonomisk spørsmål.

Det kan jeg helt klart. Samtidig er det en jobb jeg er glad i, så jeg er i utgangspunktet ikke interessert i å bytte jobb. Å indirekte true med å si opp synes jeg er umodent, særlig når det ikke er noe jeg har tenkt til å gjøre.

Du kan også bygge opp logisk argumentasjon skriftlig, og bruke det som et kort i et lønnsforhandlingsmøte, som kan avtales med din leders leder. Dersom det ikke er mulig at du selv kan ta det opp med leders leder, kan du bearbeide den du har: din leder, som igjen tar det opp med sin leder.

Leders leder er en helt rå forhandler, og han har heller ikke den samme innsikten i arbeidet jeg gjør. Min leder har jeg tenkt til å forsøke meg på igjen, og jeg kan gjerne sette dette opp skriftlig. Men her vil jeg gjerne ha konkrete tips hvis du har

Om det ikke gir deg noe, kan du søke andre jobber, og huske på at det er ved ansettelsen man skal passe på sin startlønn. Da er det kjekt om du undersøker lønnsnivåene på forhånd, så det ikek blir en overraskelse for deg lenge etterpå.

Mitt hovedproblem er at jeg har vært i bedriften i årevis siden jeg startet i en annen stilling ved siden av studiene. Når studiene ble fullført fikk jeg den høyere stillingen enn jeg har nå, og ja, jeg var altfor uerfaren til å forhandle slik jeg burde. Viktigst av alt er at arbeidsgiver ikke har vært nødt til å hente meg utenfra og gi meg et konkurransedyktig tilbud.

[Rosalie]

Utrolig vanskelig å forhandle lønn i en stilling man allerede er i. Var jeg deg, ville jeg søkt ny tilsvarende jobb, også gå i forhandling med nåværende arbeidstaker når du har fått tilbud om ny jobb. Men da kan du risikere å måtte gå, dersom de ikke er villig til å lønne deg høyere.

[Gjest gjestdeluxe]

Det kan du si. Samtidig bør det jo være like greit for bedriften å gi meg lønnsøkning nå, når det tross alt ikke er bedriften som betaler ut fødselspengene.

Dette er en privat bedrift uten organiserte lønnsforhandlinger. Det er derfor fullstendig opp til arbeidstaker å ta opp lønn på eget initiativ.

Det har du tydeligvis rett i. Men stillingen kan tydeligvis lønnes høyere når min vikar sannsynligvis får mye høyere lønn. Da står det igjen på at det er noe ved meg, og ikke stillingen, som er årsaken til at jeg ikke tjener bedre. Og her vet jeg at jeg både har utdannelsen, kompetansen og gjennomføringsevnen.

Å indirekte true med å si opp synes jeg er umodent, særlig når det ikke er noe jeg har tenkt til å gjøre.

Leders leder er en helt rå forhandler, og han har heller ikke den samme innsikten i arbeidet jeg gjør. Min leder har jeg tenkt til å forsøke meg på igjen, og jeg kan gjerne sette dette opp skriftlig. Men her vil jeg gjerne ha konkrete tips hvis du har

Argumentasjonen kan bygges opp ved å vise til at du representerer:

- Riktig kompetanse

- Stabil kompetanse (flere år i forskjellige stillinger)

- Du kan skrive opp hvilke områder du jobber med og hva du bidrar med/jobber med

- Med mer!

- For bedriften betyr dette hva? Det må skrives opp.

Din leders leder er rå på forhandlinger? Da lurer han (det er da en han)skal betale deg mer. Hvorfor deg og hvorfor nå? Hvorfor er tiden inne nå? Det må stå i argumentasjonen.

Hva er alternativet for din arbeidsgiver og for deg om utfallet blir:

a) Du får litt lønnøkning, men ikke noe å juble over og langt i fra kravet ditt (det heter krav sel vom du ikke vil føle deg kravstor)?

b) Du får ingenting nå. Leders leder vil utsette det til du komemr tilbake fra permisjon. "sikre tider og usikkerhet omkring din fødselspermisjon"

c) Du får innfridd ditt krav. Du har argumentert godt for deg, med et "tilbud" og presentasjon av hva du gjør for bedriften på en overbevisende måte.

Alt vil ligge i argumentasjonen og oppbygningen av den. Og hvor overbevisende den virker på din leder.

Et annet moment er din leder: er han mellomleder?

En god del mellomledere ønsker ikke å bruke energi på å snakke andres sak for øverste leder. Hvorfor skal han snakke din sak for sin leder? Er det noe å vinne for han at du skal få høyere lønn?

Om mellomlederen er din inngangsbillett til lederen og hans vedtak, må det jobbes opp mot mellomlederen.

Hvis du etter iherdig innsats, og presentasjonsmøte med din mellomleder (og senere eventuelt sjefen over alle sjefer) ikke når frem, da er det på tide å øke bedre betalte jobber, og etterhvert si takk for seg.

[miss daisy]

Jeg har forsøkt å forhandle lønn tidligere, og sjefen har sagt at han skal ta det opp med sin sjef igjen, men at det er vanskelig å få igjennom høyere lønninger, særlig slik markedet er nå. Jeg har lagt fram kravene mine, men ikke pushet veldig på da jeg ikke vil mase.

-Vikaren med samme stillingstittel som meg tjener 40 000 mer i året.

Du må be om formelt møte, avtale om dag, tid,sted og agenda for møtet. Hvis din sjef ikke er en som kan ta en beslutning ang. din lønn, så får du også be den som har det, til møtet. Informer din sjef om dette i forkant, så du ikke går bak h*n rygg.

Vær godt forberedt til møtet, ikke tenk personlig, men hva du faglig bidrar med til bedriften. Har du sammenligningsgrunnlag på lønn til tilsvarende stillinger i tilsvarende bedrifter så nevn det. Bring dine notater over det du vil ta opp på møtet med deg. Vær konkret i dine beskrivelser av hva du bidrar med.

Ikke still noe ultimatium, du må forberede deg så godt at du må kunne avslutte møte der du fremdelses er ansatt og alle har en god tone.

Ikke forvent et nytt lønnstilbud på møtet.

[toth]

Sitter i den situasjonen at jeg, selv om jeg er en av sjefens mest betrodde medarbeidere, tjener minst i avdelingen jeg jobber i. Vi er fem ansatte i avdelingen, hvorav én annen har samme stillingstittel som meg.

Jeg har jobbet i stillingen i fire år, og jeg har fem års høyere utdannelse. Jeg har en stilling som innebærer en god del ansvar, dog ikke økonomisk eller personalansvar. Jeg jobber en del overtid, stiller alltid opp og får svært gode tilbakemelding fra sjefen min. I høst har jeg jobbet mye mer enn jeg skulle pga en vikar (hun med samme stillingstittel) som har fungert svært dårlig. Sjefen har sagt at avdelingen ikke ville gått rundt uten min innsats.

Jeg har forsøkt å forhandle lønn tidligere, og sjefen har sagt at han skal ta det opp med sin sjef igjen, men at det er vanskelig å få igjennom høyere lønninger, særlig slik markedet er nå. Jeg har lagt fram kravene mine, men ikke pushet veldig på da jeg ikke vil mase.

Så finner jeg ut følgende:

-Jeg tjener minst i hele avdelingen. Dette til tross for at det er to stykker som har begynt etter meg

-Vikaren med samme stillingstittel som meg tjener 40 000 mer i året.

-En annen ansatt med lavere stilling og svært kort utdannelse tjener 20 000 mer enn meg

-Nå er jeg gravid og skal etterhvert ut i permisjon. Jeg får høre av en annen kollega at sjefen vurderer å ansatte en annen i firmaet (i en annen avdeling), og er villig til å gi vedkommende samme lønn som h*n allerede har, det er 100 000 mer enn meg

Jeg kjenner at jeg blir så sint at jeg koker. Sjefen gir meg ros daglig, betror seg til meg om ting han ikke hadde behøvd, gir meg ansvar, gir meg plass i prosjekter der jeg representerer firmaet utad. Har tydelig dårlig samvittighet for lønnen, for ferieønsker og andre ønsker jeg har går alltid gjennom siden "jeg har fortjent det siden jeg er så flink". Og vanligvis sier han altså at jeg ikke kan få høyere lønn fordi stillingen min ikke kan lønnes høyere, selv om altså han nå er villig til å gi en annen mye mer i vikariatet for min stilling.

Jeg forventer ikke en gigantlønn på noen måte, men dette føles så urettferdig at jeg er nødt til å ta opp forhandlingen. Hva ville dere gjort? Har dere noen tips? Jeg må jo tydeligvis ha spilt kortene mine helt utrolig dårlig.

Forvent en gigantlønn, slik som det høres ut bør du ha høyeste lønnen av de som er til stede ett lønnshopp på 80-120 tusen er noe du burde kreve samt at du bør se deg om etter andre stillinger samtidig slik at du får mentaliteten om at det er andre fisker i havet. Det gjør at du lettere klarer å kreve lønnen

De har ikke noe valg, når en vikar tjener bedre enn deg i og du har ett langt større ansvar så bør du absolutt kreve ett solid lønnshopp.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Argumentasjonen kan bygges opp ved å vise til at du representerer:

- Riktig kompetanse

- Stabil kompetanse (flere år i forskjellige stillinger)

- Du kan skrive opp hvilke områder du jobber med og hva du bidrar med/jobber med

- Med mer!

- For bedriften betyr dette hva? Det må skrives opp.

Din leders leder er rå på forhandlinger? Da lurer han (det er da en han)skal betale deg mer. Hvorfor deg og hvorfor nå? Hvorfor er tiden inne nå? Det må stå i argumentasjonen.

Hva er alternativet for din arbeidsgiver og for deg om utfallet blir:

a) Du får litt lønnøkning, men ikke noe å juble over og langt i fra kravet ditt (det heter krav sel vom du ikke vil føle deg kravstor)?

b) Du får ingenting nå. Leders leder vil utsette det til du komemr tilbake fra permisjon. "sikre tider og usikkerhet omkring din fødselspermisjon"

c) Du får innfridd ditt krav. Du har argumentert godt for deg, med et "tilbud" og presentasjon av hva du gjør for bedriften på en overbevisende måte.

Alt vil ligge i argumentasjonen og oppbygningen av den. Og hvor overbevisende den virker på din leder.

Et annet moment er din leder: er han mellomleder?

En god del mellomledere ønsker ikke å bruke energi på å snakke andres sak for øverste leder. Hvorfor skal han snakke din sak for sin leder? Er det noe å vinne for han at du skal få høyere lønn?

Om mellomlederen er din inngangsbillett til lederen og hans vedtak, må det jobbes opp mot mellomlederen.

Hvis du etter iherdig innsats, og presentasjonsmøte med din mellomleder (og senere eventuelt sjefen over alle sjefer) ikke når frem, da er det på tide å øke bedre betalte jobber, og etterhvert si takk for seg.

Tusen takk for mange nyttige innspill

Min sjef er avdelingsleder, men har administrerende direktør i bedriften over seg. Adm.dir er kjent for å være rå på forhandlinger, så jeg utelukker ikke at min sjef kan ha talt min sak uten å komme noen vei. Å ha med adm.dir på et møte er egentlig ikke et scenario jeg ønsker, rett og slett fordi det vil bli enda vanskeligere å argumentere mot ham enn mot min leder.

Mitt største problem er jo at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal argumentere. Ikke kan jeg si at min lønn er urettferdig, og en rekke steder jeg har lest om lønnsforhandling står det at man skal unngå å sammenligne seg med andre, men heller argumentere utelukkende ut fra egen betydning for bedriften. Det gjorde jeg i forrige runde, men da fikk jeg til svar at 1) min lønn var representativ i avdelingen (blank løgn, men jeg kunne jo ikke like godt beskylde ham for å lyve heller) og 2) tidene var for dårlige til at lønnsutgiftene kunne økes. Denne gangen har jeg en rekke konkrete resultater å vise til - blant annet har min innsats gjort at bedriften har spart en god del penger i året som har gått, og jeg besitter en spesialkompetanse som både min forgjenger og min etterfølger vil måtte leie inn eksternt. Totalt er det altså gunstig å beholde meg av økonomiske årsaker, i tillegg til at det ikke vil lønne seg økonomisk å ansette en ny person (som jo er dyrt både i rekrutterings- og opplæringsfasen) når jeg har jobbet der såpass lenge at jeg kan "alt". Jeg skulle tro at å tvinge meg til å se meg om etter andre jobber ved å ikke gi meg høyere lønn også er utaktisk, siden sjansen da er stor for at jeg tar den andre jobben.

Jeg synes det er vanskelig hvis jeg ikke kan nevne at jeg vet hva andre tjener. Det illustrerer tross alt situasjonen mest effektivt, og setter en stopper for motargumenter om at lønnen min er "riktig".

Du må be om formelt møte, avtale om dag, tid,sted og agenda for møtet. Hvis din sjef ikke er en som kan ta en beslutning ang. din lønn, så får du også be den som har det, til møtet. Informer din sjef om dette i forkant, så du ikke går bak h*n rygg.

Vær godt forberedt til møtet, ikke tenk personlig, men hva du faglig bidrar med til bedriften. Har du sammenligningsgrunnlag på lønn til tilsvarende stillinger i tilsvarende bedrifter så nevn det. Bring dine notater over det du vil ta opp på møtet med deg. Vær konkret i dine beskrivelser av hva du bidrar med.

Ikke still noe ultimatium, du må forberede deg så godt at du må kunne avslutte møte der du fremdelses er ansatt og alle har en god tone.

Ikke forvent et nytt lønnstilbud på møtet.

Takk for innspill. Jeg skal undersøke lønnsnivå i konkurrerende bedrifter også, det var lurt. Hvis jeg ikke skal forvente et nytt lønnstilbud, hva skal jeg da be om? Tilbakemelding i løpet av en viss tid? Har erfaring med at tilbakemelding fort drøyer og drøyer...

Forvent en gigantlønn, slik som det høres ut bør du ha høyeste lønnen av de som er til stede ett lønnshopp på 80-120 tusen er noe du burde kreve samt at du bør se deg om etter andre stillinger samtidig slik at du får mentaliteten om at det er andre fisker i havet. Det gjør at du lettere klarer å kreve lønnen

De har ikke noe valg, når en vikar tjener bedre enn deg i og du har ett langt større ansvar så bør du absolutt kreve ett solid lønnshopp.

Takk for innspill. Godt å høre at jeg ikke virker helt urimelig her, du har nok rett i at jeg burde bli mer "kynisk"

[miss daisy]

Takk for innspill. Jeg skal undersøke lønnsnivå i konkurrerende bedrifter også, det var lurt. Hvis jeg ikke skal forvente et nytt lønnstilbud, hva skal jeg da be om? Tilbakemelding i løpet av en viss tid? Har erfaring med at tilbakemelding fort drøyer og drøyer...

Om du ikke får tilbud på møtet, be om dato for tilbakemelding, ev. avtal ny dato for oppsummering/avklaringsmøte. Da vil ledelsen forstå at de må ha noe å komme med.

Gjør dette i god tone i avsluttningen på møte 1.

Vi kvinner taper lønnsforhandlingene fordi vi er ikke tøffe nok i møtet og er ikke flinke forhandlere.

[Gjest gjestdeluxe]

Mitt største problem er jo at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal argumentere.

...har nok rett i at jeg burde bli mer "kynisk"

Det blir vanskelig å lære bort over nettet, synes jeg.

Det handler blant annet om premisser. Kan de være enige i dine permisser? Hvis...., så....Altså, hvis din leder er enig i at du...og...., så er det rimelig å forvente at din lønn endrer seg fra ...til ...

Hvordan kan en leder være enig i at du er kjempegod kompetanse for bedriften og bidrar på en veldig god måte, og har gjort det i flere år, og samtidig si nei til høyere lønn, når du kan vise til at lønnsnivået for en yngre vikar med mindre erfaring prises i underkant av hva du nå etter noen år i bedriften anerkjenner er din reelle markedsverdi.

Man behøver ikke å bli kynisk, men det er nødvendig å lære seg stammespråk.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Om du ikke får tilbud på møtet, be om dato for tilbakemelding, ev. avtal ny dato for oppsummering/avklaringsmøte. Da vil ledelsen forstå at de må ha noe å komme med.

Gjør dette i god tone i avsluttningen på møte 1.

Vi kvinner taper lønnsforhandlingene fordi vi er ikke tøffe nok i møtet og er ikke flinke forhandlere.

Takk for tips. Og ja, helt enig med deg, vi er ikke tøffe nok.

Det blir vanskelig å lære bort over nettet, synes jeg.

Det handler blant annet om premisser. Kan de være enige i dine permisser? Hvis...., så....Altså, hvis din leder er enig i at du...og...., så er det rimelig å forvente at din lønn endrer seg fra ...til ...

Hvordan kan en leder være enig i at du er kjempegod kompetanse for bedriften og bidrar på en veldig god måte, og har gjort det i flere år, og samtidig si nei til høyere lønn, når du kan vise til at lønnsnivået for en yngre vikar med mindre erfaring prises i underkant av hva du nå etter noen år i bedriften anerkjenner er din reelle markedsverdi.

Man behøver ikke å bli kynisk, men det er nødvendig å lære seg stammespråk.

Å finne premissene de må være enig med meg i høres absolutt fornuftig ut.

Andre avsnitt er interessant, og ved kjernen av det jeg lurer på. Kan jeg vise til lønnsnivået til vikaren? Er det greit å ta opp kollegers lønn i lønnsforhandling? Det gjør det meste enklere.

Kan jeg være så ærlig at jeg sier det slik:

"Jeg vet at andre kolleger tjener mer enn meg til tross for at jeg har lenger ansiennitet og tilfører bedriften mye, både i form av kroner og øre og i form av kunnskap. Det siste året har avdelingen gått godt takket være min innsats, og jeg får stadige tilbakemeldinger på at jeg gjør en god jobb. Når en vikar tjener mer enn jeg gjør sier det meg at min lønn ikke gjenspeiler markedsverdien jeg har som arbeidstaker. Jeg mener derfor at min lønn bør økes til XXX. Da vil både min lønn være riktig i forhold til kompetansen jeg tilbyr firmaet, og dere vil få beholde meg i stillingen i flere år framover, og dermed slippe kostnadene forbundet med rekruttering og opplæring."

Greit eller på trynet?

[Gjest Gjest]

Kan jeg være så ærlig at jeg sier det slik:

"Jeg vet at andre kolleger tjener mer enn meg til tross for at jeg har lenger ansiennitet og tilfører bedriften mye, både i form av kroner og øre og i form av kunnskap. Det siste året har avdelingen gått godt takket være min innsats, og jeg får stadige tilbakemeldinger på at jeg gjør en god jobb. Når en vikar tjener mer enn jeg gjør sier det meg at min lønn ikke gjenspeiler markedsverdien jeg har som arbeidstaker. Jeg mener derfor at min lønn bør økes til XXX. Da vil både min lønn være riktig i forhold til kompetansen jeg tilbyr firmaet, og dere vil få beholde meg i stillingen i flere år framover, og dermed slippe kostnadene forbundet med rekruttering og opplæring."

Greit eller på trynet?

Jeg ville droppa den første setninga. Den lyser surleppe-"urettferdig!". Det er ikke kollegene dine sin "feil" at du tjener mindre enn dem. De er rett og slett flinkere til å forhandle om lønna si, punktum. Resten så høvelig greit ut

[Rosalie]

Omformuler hele innlegget. At kollegaer og vikarer har klart å fremforhandle bedre lønn enn det du har, kan du faktisk ikke bruke i dine egne lønnsforhandlnger. Eller - du kan jo prøve, men jeg kan garantere deg at det ikke teller positivt.

[Kjetil S.]

Søk på en hvilken som helst jobb som gir deg nesten, eller lik lønn.

Arbeidsgiver vil trolig få telefoner om hvordan du fungerer i jobben.

Er du skikkelig slu kan du få en venn til å ringe for å spørre hvordan du fungerer i jobben "ettersom du har søkt på en stilling".

Da kan det tenkes at du blir innkalt i møte hvor du kan presse frem en mye bedre lønn.

Ellers, om du finner en jobb du får tilslag på, så si at du skal tenke på det i et par dager, og si opp jobben din der du er med begrunnelse i elendige lønnsvilkår.

Få så bedre lønn, eller aksepter tilbudet. ;-)

[Gjest Gjest_Nina_*]

Jeg ville droppa den første setninga. Den lyser surleppe-"urettferdig!". Det er ikke kollegene dine sin "feil" at du tjener mindre enn dem. De er rett og slett flinkere til å forhandle om lønna si, punktum. Resten så høvelig greit ut

Omformuler hele innlegget. At kollegaer og vikarer har klart å fremforhandle bedre lønn enn det du har, kan du faktisk ikke bruke i dine egne lønnsforhandlnger. Eller - du kan jo prøve, men jeg kan garantere deg at det ikke teller positivt.

Interessant, dere er ikke enige om andres lønn er noe jeg kan bruke i min egen forhandling.

Wadjet: Det betyr altså at jeg må se på deres lønn som et tegn på at jeg ikke tjener jeg bør, men at jeg ikke kan bruke det i argumentasjonen? Og at jeg heller må argumentere utelukkende på egne vegne?

[Rosalie]

Ja, du må argumentere utelukkende på egne vegne. Hva andre tjener er irrelevant. En pekepinn om at du bør forhandle lønna di, ja, men irrelevant i forhandlingene.

[Gjest gjestdeluxe]

Kan jeg vise til lønnsnivået til vikaren? Er det greit å ta opp kollegers lønn i lønnsforhandling? Det gjør det meste enklere.

"Jeg vet at andre kolleger tjener mer enn meg til tross for at jeg har lenger ansiennitet og tilfører bedriften mye, både i form av kroner og øre og i form av kunnskap. Det siste året har avdelingen gått godt takket være min innsats, og jeg får stadige tilbakemeldinger på at jeg gjør en god jobb. Når en vikar tjener mer enn jeg gjør sier det meg at min lønn ikke gjenspeiler markedsverdien jeg har som arbeidstaker. Jeg mener derfor at min lønn bør økes til XXX. Da vil både min lønn være riktig i forhold til kompetansen jeg tilbyr firmaet, og dere vil få beholde meg i stillingen i flere år framover, og dermed slippe kostnadene forbundet med rekruttering og opplæring."

Greit eller på trynet?

Nei, dette er ikke greit. Det er usaklig som forhandlingsargument.

Bedriften klarer seg fint uten deg, og opplæring er noe de bare må regne med i årene som kommer. Å få beholde deg, det nevnes du absolutt ikke. Det skal være implisitt, ikke eksplisitt.

Du kan for eksempel argumentere med:

a) Faktiske måloppnåelser som er viktige for bedriften som du har bidratt til/vært ansvarlig for

b) Ramse opp dine arbeidsoppgaver og hva de betyr for bedriften fordi du har utført dette på en måte som skiller seg fra andre (vikarers, etc.): hva gjør deg unik for de? Det må være rasjonelt, saklig, konkret og målbart. (Du nevner ikke ordet sammenliknet med andre vikarer etc., du fokuserer på deg selv og hva du gjør/har gjort, og hvorfor det bør sees på som bra for de)

c) Hva vil du fortsette å bety for bedriften? Hvorfor det? Skriv det opp. Fokuser igjen på din rolle i dag og hva din rolle kan bli.

d) På bakgrunn av en del premisser (som de bør si seg enige i) og argumentasjon, som du har konkret dekning for hele veien, så kan du la dette munne ut i et "krav" som heter: kr. _________

Dette skal være din egenvurderte markedsverdi, basert på: a) gjennomsnitt i Norge for folk med din utdanning i den sektoren du jobber, og med omtrent samme fartstid som deg. Det finner du ved å ringe en forening eller se på SSB.

Markedsverdi er noe din bedrift følger med på ellers, så det er naturlig at de også gjør det i forhold til din lønn. De gjør det jo ikek så lenge du er så snill og går rundt og tror at du får høyere lønn bare fordi folk sier de synes du er så flink.

Ord betyr lite, handling sier mer.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Ja, du må argumentere utelukkende på egne vegne. Hva andre tjener er irrelevant. En pekepinn om at du bør forhandle lønna di, ja, men irrelevant i forhandlingene.

Ok. Da risikerer jeg igjen at sjefen lyver og sier at lønnen min er fullstendig representativ for de andre i avdelingen, men jaja. Jeg skjønner at du har rett, men det er så utgjort at jeg ikke kan bruke kollegers lønn som argument når sjefen min gjør det (og lyver)

Nei, dette er ikke greit. Det er usaklig som forhandlingsargument.

Bedriften klarer seg fint uten deg, og opplæring er noe de bare må regne med i årene som kommer. Å få beholde deg, det nevnes du absolutt ikke. Det skal være implisitt, ikke eksplisitt.

Du kan for eksempel argumentere med:

a) Faktiske måloppnåelser som er viktige for bedriften som du har bidratt til/vært ansvarlig for

b) Ramse opp dine arbeidsoppgaver og hva de betyr for bedriften fordi du har utført dette på en måte som skiller seg fra andre (vikarers, etc.): hva gjør deg unik for de? Det må være rasjonelt, saklig, konkret og målbart. (Du nevner ikke ordet sammenliknet med andre vikarer etc., du fokuserer på deg selv og hva du gjør/har gjort, og hvorfor det bør sees på som bra for de)

c) Hva vil du fortsette å bety for bedriften? Hvorfor det? Skriv det opp. Fokuser igjen på din rolle i dag og hva din rolle kan bli.

d) På bakgrunn av en del premisser (som de bør si seg enige i) og argumentasjon, som du har konkret dekning for hele veien, så kan du la dette munne ut i et "krav" som heter: kr. _________

Dette skal være din egenvurderte markedsverdi, basert på: a) gjennomsnitt i Norge for folk med din utdanning i den sektoren du jobber, og med omtrent samme fartstid som deg. Det finner du ved å ringe en forening eller se på SSB.

Markedsverdi er noe din bedrift følger med på ellers, så det er naturlig at de også gjør det i forhold til din lønn. De gjør det jo ikek så lenge du er så snill og går rundt og tror at du får høyere lønn bare fordi folk sier de synes du er så flink.

Ord betyr lite, handling sier mer.

Takk for kjempebra innspill, her fikk jeg mye konkret å jobbe videre med. Jeg skal virkelig gå gjennom poengene dine og formulere svar!

[Sola^]

I min fagforening har me lønnsstatistikk. Hjelper litt å vite kva "gjennomsnittet" er. Eg ligger eit stykke under fylkesmessig, men visstnok ikkje så gærnt innad i bedriften. Betyr vel at bedriften generelt har moderate lønninger...er litt surt.

[Gjest gjestdeluxe]

Da risikerer jeg igjen at sjefen lyver og sier at lønnen min er fullstendig representativ for de andre i avdelingen.

Du sa tidligere at din øverste leder er "rå i forhandlinger". Det kan godt være at han er rå på å få gjennom sin vilje i tråd av sin posisjon - men ikke nødvendigvis i kraft av sin argumentasjon.

Forhandlinger gjennom overbevisning er noe annet enn forhandlinger basert på rå maktutøvelse.

Du skal jo sørge for at din argumentasjon som du bygger opp, med noen få premisser aller først (som lederen umulig kan si seg uenig i), nettopp er bygd opp slik at du og ditt utfall for lønn skal gjøre seg helt uavhengig av de andres lønn. Da gjelder det selvsagt begge veier: tjener de andre mer enn deg: fint, det bruker ikke du som argument ved å vise konkret til personer i bedrifter. Om de andre har lønn på samme nivå som deg (som din leder vil kunne hevde), skal heller ikke det ha noe å si for din lønn.

Du forhandler og argumenterer for deg selv, ikke for alle de andre. Forhold deg til deg, hva du har gjort, hva du gjør og hva du kan gjøre - og hva det betyr av verdier for din leders bedrift. Helt konkret.

Det bør være kortfattet, poengtert, punktvis, luftige avsnitt og logisk bygget opp. Du må kunne stå for det fullt ut, og det bør være uangripelig. Om du taper, skal det ikke være fordi du har gjort en havlveis argumentasjonsjobb, det må være fordi din leder ikke vil ha deg samme hvor flink du er. Hans tankegang og vurderingsevne kjenner jeg ikke, og da kan man bare gi generelle tips.

Når din leder hører/leser premissene og argumentasjonen bør han forstå at dette er stålargumentasjon. Men man kan ikke true andre til å gi en høyere lønn heller. Kanskje han har bestemt seg på forhånd. Uansett bør din argumentasjon gjøre inntrykk på ham.

Du bør også ha klart for deg hva du skal gjøre, dersom du ser at du ikke kommer noen noen vei. Om du ikke får økning har jo lederen gitt et tydelig signal.