Mandighets-skalaen, -hvor ligger du ?

[Gjest Gjest]

3 dagersskjegg tror jeg også at kvinner oppfatter som maskulint, men jeg får nok desverre ikke noe nevneverdig tredagersskjegg, får bare sånn guttevalp-skjegg på haka og en mikro-bart som må barberes før den får vokse inn i pinlighetens pistrete tilstand.

Dere tenker at denne tråden i stor grad handler om utseende. Det står ikke på at jeg ikke tiltrekker meg damer rent personlighetsmessig, det som er tilfellet er at jeg alltid får beskjed om at de vil være venner, -etter et par runder i halmen eller noen kyss her og der. Det vil si at jeg begynner som et potensielt kjæresteemne, og så faller det av etterhvert.

En av damene har jeg sågar hatt en real samtale med om dette, og hun bekreftet riktignok at jeg nok ser ganske så ung ut, at hun helst ville ha store og mandige hender og at det var "noe med følelsen" av mandighet som ikke var helt på plass for henne.

En gruppe jeg er veldig poppis hos, er homser. Så jeg mistenker at utseendet mitt er ganske gutte-aktig, og det plager meg.

Jeg har i grunn bare to alternativer, og det ene er å fortsette å bli såra og vonbråten, og det andre er å etablere en selvforsvarsmekanisme som går ut på at jeg i grunn bare leker med damer, for de vil opplagt ikke ha noe forhold til meg uansett. Uten at jeg i grunn forstår hvorfor, men denne ene anelsen er det da som slår meg, at jeg har gutteaktig sjarm i en alder av 32.

Jeg tror helt fint jeg kunne hatt et forhold til Siri som jobber på Rema 1000 og helst vil verpe, få 2 unger og liker å se på Top Model, men de damene jeg omgås med på "vennskaplig" nivå, som stimulerer min personlighet, de er nok rett og slett litt vel fine for gutte-aktige meg.

Tror i grunn det bare er å passe seg for meg fremover. Heretter vil jeg i hovedsak være ute etter ett eller to ligg før jeg hopper til neste. Så slipper jeg hele det mentale stresset med å bli avvist, eller få en eller anna dårlig kamuflert forklaring på hvorfor de bare vil være venner.

Må bare si at jeg forstår deg. At det er frustrerende å bli forkastet slik gjentatte ganger. Synes ikke det er underlig hvis du velger å bli useriøs som en forsvarsmekanisme. Synd er det jo, men kanskje det er noe du bare kan prøve for en periode.

[Gjest Gjest]

3 dagersskjegg tror jeg også at kvinner oppfatter som maskulint, men jeg får nok desverre ikke noe nevneverdig tredagersskjegg, får bare sånn guttevalp-skjegg på haka og en mikro-bart som må barberes før den får vokse inn i pinlighetens pistrete tilstand.

Dere tenker at denne tråden i stor grad handler om utseende. Det står ikke på at jeg ikke tiltrekker meg damer rent personlighetsmessig, det som er tilfellet er at jeg alltid får beskjed om at de vil være venner, -etter et par runder i halmen eller noen kyss her og der. Det vil si at jeg begynner som et potensielt kjæresteemne, og så faller det av etterhvert.

En av damene har jeg sågar hatt en real samtale med om dette, og hun bekreftet riktignok at jeg nok ser ganske så ung ut, at hun helst ville ha store og mandige hender og at det var "noe med følelsen" av mandighet som ikke var helt på plass for henne.

En gruppe jeg er veldig poppis hos, er homser. Så jeg mistenker at utseendet mitt er ganske gutte-aktig, og det plager meg.

Jeg har i grunn bare to alternativer, og det ene er å fortsette å bli såra og vonbråten, og det andre er å etablere en selvforsvarsmekanisme som går ut på at jeg i grunn bare leker med damer, for de vil opplagt ikke ha noe forhold til meg uansett. Uten at jeg i grunn forstår hvorfor, men denne ene anelsen er det da som slår meg, at jeg har gutteaktig sjarm i en alder av 32.

Jeg tror helt fint jeg kunne hatt et forhold til Siri som jobber på Rema 1000 og helst vil verpe, få 2 unger og liker å se på Top Model, men de damene jeg omgås med på "vennskaplig" nivå, som stimulerer min personlighet, de er nok rett og slett litt vel fine for gutte-aktige meg.

Tror i grunn det bare er å passe seg for meg fremover. Heretter vil jeg i hovedsak være ute etter ett eller to ligg før jeg hopper til neste. Så slipper jeg hele det mentale stresset med å bli avvist, eller få en eller anna dårlig kamuflert forklaring på hvorfor de bare vil være venner.

Et flott innlegg og en flott tråd. Du tar overgangen mellom gutt og mann på kornet.

Jeg har vært der du er. Jeg var en typisk sjenert 3'er som dro masse damer (og homser om jeg hadde villet) kun på utseendet inntil jeg begynte å nærme meg 30. Da ble jeg tynnere i håret, karrieren gikk ikke like bra og selvtilliten gikk litt ned. Litt mindre selvtillit, litt mindre damer, enda litt mindre selvtillit, osv. En spiral som varte i flere år.

Du kan ikke bli en 5'er om du har vært en 3'er, men du kan bli en 6'er - en skikkelig mannemann - nærmest uansett hvilket utgangspunkt du har. Er ikke Danny de Vito en mannemann, kanskje?

Poenget er at når du er rundt 30, endrer spillereglene seg. For damene teller penger, ambisjoner, sosial status, argumentasjonsevne, etc. så uendelig mye mer enn utseende når du kommer ut av ungdomsårene.

Heldigvis!

Se på det som en utfordring. Prøv å utvikle deg selv på det profesjonelle og emosjonelle planet og jeg lover deg at du en dag vil gjenoppleve den deilige følelsen av å bli begjært, om enn på et helt annet grunnlag enn da du var 20.

[Gjest Gjest]

Hei mr Walbergh,

Du har tilsynelatende ting til felles med en jeg kjenner, faktisk. Det er ikke så rart at du blir avvist hvis du med vitende og vilje har hatt det moro på andres bekostning. Kan det tenkes at du og fremferden din bærer preg av lite regelmessig sex opp igjennom årene? Og kan det komme av at du ennå ikke har fått noen til å stole på deg? Hmm. Du virker jo oppegående, så du er sikkert intellektuelt på linje med dine jevnaldrende. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Et flott innlegg og en flott tråd. Du tar overgangen mellom gutt og mann på kornet.

Støtter eget innlegg?

[Gjest KateW]

Det er rett og slett ikke der det ligger, i hvordan man ser ut. Det har ikke noe med det å gjøre.

Jeg har tolket kvinnetyper kontra eget utseendet opp og i mente. Jeg er også superpoppis blant homser, for eksempel. Det er jo bare å se på hvem som helst som er i parforhold, så ser man at man ikke trenger være superhot for å være i et forhold.

Personlighet er det man kan jobbe med. Utstråler du usikkerhet på om du er god nok som mann, så er du ikke god nok som mann. Rett og slett.

Om du desperat utstråler at "jeg er ikke god nok for mer enn et par kliningser og kanskje et ligg" så er du ikke det heller.

Du har rett og slett ikke funnet henne som Råkker verden din, og vise versa. Og hun kommer ikke når du overanalyserer ansiktet ditt foran speilet heller.

[Gjest Gjest_mann_*]

Jeg har aldri opplevd folk med "bra personlighet" i en ødelagt eller sykelig kropp. Jeg tror det er en bestemt sammenheng, men ok, hvordan tenker du at jeg skal utvikle personligheten min ? Jeg tenker fortsatt at damer, i alle fall de jeg omgås med, hovedsaklig er ute etter mer mandige partnere. Det er i alle fall veldig åpenbart på de parene som finnes rundt meg...

Hadde jeg posta denne i seksualitet forumet, hadde jeg helt sikkert fåt en hel masse bekreftende meldinger på min mistanke fra kvinner...

Drit i hva "damer" i generell betydning er ute etter. Du er ikke etter dem så allikevel. Den damen du er ute etter er henne som er ute etter akkurat deg. Slik du er, den du er. Selvfølgelig kan du utvikle personligheten, men den er stort sett satt etter fyllte 30, så det du kan evt. gjøre noe med er holdninger og adferd. Men du kommer lengst på å være den du er, både for deg selv og for din fremtidige partner.