Frastjålet seksualitet

[Gjest asanti]

Nå har jeg bestemt meg for å prøve å skrive om alt som surrer rundt i hode mitt om noe som var mitt lille problem, som nå er samboer og meg sitt store probmlem.

Det hele startet da jeg var 16 år. Nyforelsket og naiv trudde jeg at jeg hadde funnet en kjempesøt kjæreste. Jammen tok jeg feil!

Etter en stund sammen mistet jeg jomfrudommen. På den tiden var jeg veldig interessert i seksualitet og det som har med det å gjøre. Leste mye om det på nettet, men begynte ikke utforskingen fysisk før jeg ble sammen med eksen. Så han var altså min første.

Så skjedde det. Etter en måneders tid våknet jeg en natt til at han var i full gang på meg. Der og da ble jeg bare veldig paff, skjønte vel ikke så mye. Dette skjedde flere ganger, ganske ofte egentlig.

Vi var sammen et halvt års tid. Siste gangen han bestemte seg for å vær aktiv med meg bevistløs hadde han sjenket meg i et bryllup. Husker at jeg våknet til tårer og jeg hyllskreik. Det er noe av det værste jeg har vært borti. Jeg prøvde fortvilt å få han bort, men jeg er ikke store menneske så det var litt vanskelig. Tilslutt ble han lei å kastet meg bort å la seg til å sove.

Det var siste gang jeg var sammens med han. Siden har jeg ikke møtt på fyren, eller pratet med han.

Månende gikk og jeg tenkte ikke så mye over hva som hadde skjedd. Det var akkurat som om at jeg ikke var helt klar over det. Men det gjorde jeg tilslutt, big time. Når jeg skulle ha sex igjen med en annen så endte jeg opp med å fryse totalt til en pinne og tårene sprutet. Heldigvis var dette med en som fort skjønte hva som var galt. Det ble ikke noe mer mellom han og meg, endte som venner. Siden den gang har jeg følt at noe mangler.

Tiden gikk og i nesten to år som singel hadde jeg ikke behov for sex med en mann, ble liksom aldri kåt nok til det. Men jeg onanerte selv i blant.

For 2 år siden nå møtte jeg samboeren min. Vi var først bare venner, pratet om alt mellom himmel og jord. En fantastisk person. Det endte med at han fikk vite hva som hadde skjedd, så han viste fra begynnelsen av at jeg ikke var noe ivrig person seksuelt.

Nå har vi vært sammen i ett og et halvt år, å antall ganger vi har hatt sex er ikke mange. I begynnelsen hadde vi litt problemer. For meg var det veldig tungt og det gjorde vondt overalt. Tårene kom hver gang vi prøvde. Men etter en stund gikk det bedre. Lærte meg å stole mer på han og skjønte at han kom ikke til å gjøre meg noe.

Men hva hjelper det når man mangler sexlysten? De to første månende hadde vi sex en gang i uken, så ble det annen hver uke og på det meste har det gått 3-4 måneder. Min kjære har helt normal sexlyst så hadde det vært opp til han ville vi hatt sex hver dag.

De gangene vi har vært aktiv har det vært pga jeg tilslutt får dårlig samvittighet og på en måte tvinger meg selv.

Når vi har sex så er det bra, vi prøver gjerne noe nytt, ser en film osv. Jeg får orgamse hver gang ved stimulering av klitoris.

Det som er det verste for meg er at selv om at jeg vet at vi har det fint og at det er bra, så vil jeg aldri. Skjønner ikke hvorfor jeg aldri blir kåt sånn som andre normale mennesker.

Jeg har kommet meg over det som skjedde da jeg var yngre. Har godtatt det og livet går videre. Men sexlysten kommer ikke tilbake.

I fjor på denne tiden bestemte jeg meg for å ta kontakt med fastlegen å fikk henvisning til psykolog. Etter første time fikk jeg beskjed om at jeg ikke var syk nok. Å det pga jeg klarte meg gjennom hverdagen uten problemer, at jeg hadde jobb og er i et bra forhold. Jeg er oppegående i hode å klarer stortsett å løse problemer selv uten andres hjelp. Men akkurat med dette problemer vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Nå står jeg på venteliste hos privat psykolog som kommer til å koste meg en formuet, men må prøve. Vil ha et normalt liv sammen med min samboer, et normalt sexliv.

Jeg har stått på ventelistet nå i 10 måneder!

Jeg er tom for ideer på hva som kan hjelpe, men jeg nekter å gi opp. Om jeg gjør det er jeg redd for å miste min kjære. Alt annet i forholdet vårt er perfekt, jeg kunne ikke ha funnet meg en bedre mann.

Nå tenker jeg å skrive litt om hva som skjer videre. I dag er første dagen i året 2010 og i år skal problemet bli løst.

Håper snart det er jeg som er neste på ventelisten. Jeg skal iallefall gjøre alt jeg kan for å fikse dette problemet.

Om noen leser dette å har ideer så rop ut, jeg er åpen for alt!