Det er alt for mange kresne enslige mennesker i dag. Er du også én?

[Gjest gjestdeluxe]

Er ikke så kresen:

http://www.brightcecilia.com/forum/attachm...mp;d=1249989283

[vidvandre]

Er ikke så kresen:

http://www.brightcecilia.com/forum/attachm...mp;d=1249989283

Onslow!

[Steinar40]

Er ikke så kresen:

http://www.brightcecilia.com/forum/attachm...mp;d=1249989283

Like barn leker åpenbart best, ja!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Og jeg tror du har helt rett i at mange forhold blir ødelagt av dette problemet - altså at mange urealistiske individer er på leting etter noe "bedre" - istedet for å gjøre det beste ut av det de har.

Men poenget er jo at om man opplever ordentlig kjærlighet med noen, så leter man IKKe etter noe bedre, selv om det blir noen praktiske utfordringer. Men om man i motsatt fall "tar til takke med noe og gjør det beste ut av det man har", DA vil man alltid lete etter den personen man føler kjærlighet for.

DERFOR er kjemi og følelser alfa omega. Selv om det selvsagt bør være klaff på flere områder også.

[Steinar40]

Men poenget er jo at om man opplever ordentlig kjærlighet med noen, så leter man IKKe etter noe bedre, selv om det blir noen praktiske utfordringer. Men om man i motsatt fall "tar til takke med noe og gjør det beste ut av det man har", DA vil man alltid lete etter den personen man føler kjærlighet for.

DERFOR er kjemi og følelser alfa omega. Selv om det selvsagt bør være klaff på flere områder også.

Ja, jeg forstår det. Men jeg tror altså ikke at alle har et realistisk syn på hva ordentlig kjærlighet egentlig er.

I mine øyne betyr det at man føler gjensidig omtanke, respekt og vennskap for sin partner. Ikke det at man svever på noen rosa skyer i sin egen fantasiverden!

[Gjest Gjest_anonym_*]

Ja, jeg forstår det. Men jeg tror altså ikke at alle har et realistisk syn på hva ordentlig kjærlighet egentlig er.

I mine øyne betyr det at man føler gjensidig omtanke, respekt og vennskap for sin partner. Ikke det at man svever på noen rosa skyer i sin egen fantasiverden!

det er jeg helt enig i.

[Gjest Diane]

Så dersom du treffer en potensiell partner, er det slik at alt må passe, eller kan du mer enn gjerne se i mellom fingrene med en del saker og ting?

Jeg vil ha en som forstår meg, og som jeg naturlig har en helt fantastisk kjemi med. Som jeg kan åpne meg hundre prosent for, og som er helt ærlig mot meg. Det viser seg å være det vanskelige punktet. Mannfolka kan være hyggelige, sympatiske, kjekke og høyt utdannede de, men det hjelper ikke hvis jeg ikke føler at de forstår meg på et dypere plan. Må legge til at midlertidige forhold ikke er min greie, da. Jeg vil ha noe som varer. Så da siler jeg heller tidlig, og går videre.

Endret 4. januar 2010 av Diane

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha en som forstår meg, og som jeg naturlig har en helt fantastisk kjemi med. Som jeg kan åpne meg hundre prosent for, og som er helt ærlig mot meg. Det viser seg å være det vanskelige punktet. Mannfolka kan være hyggelige, sympatiske, kjekke og høyt utdannede de, men det hjelper ikke hvis jeg ikke føler at de forstår meg på et dypere plan. Må legge til at midlertidige forhold ikke er min greie, da. Jeg vil ha noe som varer. Så da siler jeg heller tidlig, og går videre.

Man trenger vel tid til å bli forstått? Og man vil vel aldri bli 100 % forstått? Da tenker jeg utifra mine erfaringer som døv. Hørende kan forestille seg smerten av å være avskåret fra sosiale situasjoner, men om de kan forstå hvor dypt det stikker tviler jeg på. Har kjent min i to år, og han forstår som best han kan. Så etter 1 år omtrent følte jeg vel at han hadde fått noenlunde forståelse. Det er jo mye som skal forklares, og man må ha litt basiskunnskap for å kunne forstå videre - og ikke minst hvorfor. Men nå er jo kanksje døvhet litt sært å sammenligne det du vil skal bli forstått. (jeg aner ikke)

Min erfaring er at det tar TID. Ting skal jo forklares, hvorfor man gjør som man gjør i en gitt situasjon, og senvirkninger. Heldigvis synes min kjære at utfordringene mine er genuint interessante. Merkelige han. Nei, jeg overøser ham ikke med døvepratet mitt, det er bare nødvendig for at han skal forstå, jeg synes ærlig talt det er litt kjedelig å snakke om døvheten min i lengden. Han er vel veldig opptatt av å bare _forstå_ det. Kunnskapen i samfunnet økes jo litt for hver gang jeg forteller noe.

Jeg tror det har veldig mye å si på innstillingen til menn, om de har et åpent sinn og har lyst til å forstå kommer man veldig langt. Har vært veldig bevisst på at jeg ikke vil ha en "jeg vet best"-type, da jeg synes det er fordummende. Mennesker vet egentlig ikke en dritt. Jeg ser jo hvor komplekst mitt handikap er, og jeg er overbevist om at de fleste ting er like komplekse, og det blir jeg ør i hodet av å tenke på. Og ikke skjønner jeg hvordan folk på ulike fora kan komme med enkle "løsninger" på alt, de ser ting utad, har lite informasjon om det, men likevel vet de best. Merkelige greier.

[Steinar40]

Man trenger vel tid til å bli forstått? Og man vil vel aldri bli 100 % forstått? Da tenker jeg utifra mine erfaringer som døv. Hørende kan forestille seg smerten av å være avskåret fra sosiale situasjoner, men om de kan forstå hvor dypt det stikker tviler jeg på. Har kjent min i to år, og han forstår som best han kan. Så etter 1 år omtrent følte jeg vel at han hadde fått noenlunde forståelse. Det er jo mye som skal forklares, og man må ha litt basiskunnskap for å kunne forstå videre - og ikke minst hvorfor. Men nå er jo kanksje døvhet litt sært å sammenligne det du vil skal bli forstått. (jeg aner ikke)

Min erfaring er at det tar TID. Ting skal jo forklares, hvorfor man gjør som man gjør i en gitt situasjon, og senvirkninger. Heldigvis synes min kjære at utfordringene mine er genuint interessante. Merkelige han. Nei, jeg overøser ham ikke med døvepratet mitt, det er bare nødvendig for at han skal forstå, jeg synes ærlig talt det er litt kjedelig å snakke om døvheten min i lengden. Han er vel veldig opptatt av å bare _forstå_ det. Kunnskapen i samfunnet økes jo litt for hver gang jeg forteller noe.

Jeg tror det har veldig mye å si på innstillingen til menn, om de har et åpent sinn og har lyst til å forstå kommer man veldig langt. Har vært veldig bevisst på at jeg ikke vil ha en "jeg vet best"-type, da jeg synes det er fordummende. Mennesker vet egentlig ikke en dritt. Jeg ser jo hvor komplekst mitt handikap er, og jeg er overbevist om at de fleste ting er like komplekse, og det blir jeg ør i hodet av å tenke på. Og ikke skjønner jeg hvordan folk på ulike fora kan komme med enkle "løsninger" på alt, de ser ting utad, har lite informasjon om det, men likevel vet de best. Merkelige greier.

Interessant.

Men hva er best - et forsøk på en forenklet "løsning" eller ingen løsning?

Ellers er det jo sånn at jo mer man vet i dette livet, desto mer vet man at man ikke vet.

[Gjest Loewe]

Så lenge han er høyere enn meg og ikke bælfeit, så går det meste greit. Tar alt utenom. Gjør ingenting om fyren har null hjerne, oppfører seg ekkelt og sånne ting.

Dårlig smak og lave krav? Da er du drømmekvinnen for mange menn!

En god person som har følelse, empati, flott humor, litt selvironi og heller få forhold og/eller seksualpartnere,...

Så det du EGENTLIG vil ha er en varm kropp med andre ord?

Jeg er ikke enig i at for mange er kresne. Når man ser på skilsmissestatistikken vil jeg heller si at for mange ikke har vært kresne nok. Man SKAL være kresen. Det er jo valg av livspartner vi snakker om her. Hvis ens første tanke er "jaja, han får duge" så er man sannsynligvis på feil spor.

Ser en på skillsmissestatistikken så er jo tvangs/hente-ekteskap mere vellykkede enn kjærlighetsekteskap. Visst skal man være kresen, men samtidig skal en være realistisk. Kjærligheten til ens partner vil naturligvis endre seg over tid, at den avtar betyr ikke at du har vært for lite kresen men at du/dere har jobbet for lite med å holde gnisten ved like.

[Steinar40]

Ser en på skillsmissestatistikken så er jo tvangs/hente-ekteskap mere vellykkede enn kjærlighetsekteskap. Visst skal man være kresen, men samtidig skal en være realistisk. Kjærligheten til ens partner vil naturligvis endre seg over tid, at den avtar betyr ikke at du har vært for lite kresen men at du/dere har jobbet for lite med å holde gnisten ved like.

Tror nesten dette er første gangen jeg har lest at noen bruker ordet realistisk her uten når jeg har skrevet det selv. Hurra!

Endret 4. januar 2010 av Steinar40

[Daria]

Ser en på skillsmissestatistikken så er jo tvangs/hente-ekteskap mere vellykkede enn kjærlighetsekteskap. Visst skal man være kresen, men samtidig skal en være realistisk. Kjærligheten til ens partner vil naturligvis endre seg over tid, at den avtar betyr ikke at du har vært for lite kresen men at du/dere har jobbet for lite med å holde gnisten ved like.

Det kan vel ha en viss sammenheng med at de kulturer som praktiserer arrangerte ekteskap ofte ikke praktiserer rett til skilsmisse (hverfall ikke for kvinnen), det trenger ikke bety at ekteskapet er vellykket på andre måter.

Endret 4. januar 2010 av Daria

[Gjest kort]

Ser en på skillsmissestatistikken så er jo tvangs/hente-ekteskap mere vellykkede enn kjærlighetsekteskap.

Men hva er poenget med et ekteskap/forhold hvis det ikke er et kjærlighetsforhold? Da kan man jo likegodt ikke være i et forhold.

Forhold er ikke noe man må, eller er nødt til å ha, og et tvangs/fornuftsforhold er jo noe man da "tar til takke med" hvis kjærlighetsforholdet ikke er tilgjengelig. Altså - ikke nødvendig.

[Gjest Loewe]

Det kan vel ha en viss sammenheng med at de kulturer som praktiserer arrangerte ekteskap ofte ikke praktiserer rett til skilsmisse (hverfall ikke for kvinnen), det trenger ikke bety at ekteskapet er vellykket på andre måter.

Utvilsomt. Nå var ikke innlegget mitt ment som en støtte til tvangsekteskap, men heller til å belyse at statistikk kan brukes til å argumentere motsatte sider av samme sak.

Men hva er poenget med et ekteskap/forhold hvis det ikke er et kjærlighetsforhold? Da kan man jo likegodt ikke være i et forhold.

Forhold er ikke noe man må, eller er nødt til å ha, og et tvangs/fornuftsforhold er jo noe man da "tar til takke med" hvis kjærlighetsforholdet ikke er tilgjengelig. Altså - ikke nødvendig.

Som et barn av vestlig kulturarv anser naturligvis også jeg romantisk kjærlighet som det ideelle, men kjærlighet er ikke det eneste som holder et forhold sammen. Realistisk sett (den er for deg, Steinar ), tar kjærligheten i et parforhold slutt og den går over i noe som ligner et felleskap av interesser; økonomiske såvel som sosiale. Derfor går jeg ikke nødvendigvis med på tanken om at et forhold ikke har noen mening uten kjærlighet.

[Gjest girlfriend ikke innlogget.]

Det kan vel ha en viss sammenheng med at de kulturer som praktiserer arrangerte ekteskap ofte ikke praktiserer rett til skilsmisse (hverfall ikke for kvinnen), det trenger ikke bety at ekteskapet er vellykket på andre måter.

Nemlig.

Selvfølgelig er det sånn. Det er er da ikke noen statistikk som sier at disse ekteskapene er mer vellykket enn "kjærlighetsekteskap".

Klart de også kan vare lengre, ikke bare fordi de ikke praktiserer skilsmisser, men også fordi de legger vekt på helt andre ting i forholdet.

Det er opp til hver enkelt, og jeg er ingen dommer over hvilke kriterier andre har når det kommer til kjærligheten.

Men for mitt eget vedkommende, er ikke dette i nærheten av hva jeg vil ha.

Jeg har vært i et forhold hvor man var gode venner, kunne samarbeide og det var tillit.

Dette er ikke nok for meg. Jeg vil ikke gifte meg med en som er mer enn samarbeidspartner enn kjæreste.

Jeg må ha det lille ekstra som jeg IKKE kan få med venner.

En kjemi som er unik for oss to, en jeg har en gnist med som gjør han til noe langt mer enn en venn.

Og ja, dette er ting jeg vet jeg beholder etter den første forelskelsen har dempet seg.

[Gjest Girlfriend ikke innlogget.]

Realistisk sett (den er for deg, Steinar ), tar kjærligheten i et parforhold slutt og den går over i noe som ligner et felleskap av interesser; økonomiske såvel som sosiale.

Mener du virkelig dette..?

"Realistisk sett tar kjærligheten i et parhold slutt"??

Å herregud så glad jeg er for at jeg ikke deler ditt synspunkt

Jeg tar ikke til takke med noe mindre enn kjærlighet med den jeg er sammens med, og det så lenge vi er sammen.

Tror jeg med sikkerhet kan si at jeg kjenner mange som opplever kjærlighet med partneren sin på tross av barn, år som går etc.

Uttalelsen gir i hvert fall seriemonogame alibi

[Steinar40]

Realistisk sett (den er for deg, Steinar ), tar kjærligheten i et parforhold slutt og den går over i noe som ligner et felleskap av interesser; økonomiske såvel som sosiale. Derfor går jeg ikke nødvendigvis med på tanken om at et forhold ikke har noen mening uten kjærlighet.

Takk!

Tenkte bare jeg skulle nyansere litt med mitt syn på dette her.

Etter min mening er det rimelig realistisk (eller helt sikkert) at forelskelsen i et parforhold tar slutt. Ganske fort også.

Men i et godt parforhold går da denne galskapen som kalles forelskelse over i det som jeg kaller ekte kjærlighet. Altså gjensidig omtanke, respekt, vennskap og fellesskap etc. Og selvfølgelig godt praktisk samarbeide.

I "dårlige" parforhold derimot, så går forelskelsen (interessen) over i noe som ligner et fellesskap av interesser; økonomiske såvel som sosiale. Og det er her jeg tror kvinners og menns "krav" ofte er meget ulike. Dvs at kvinner ikke syns dette er godt nok, mens menn er fornøyd bare det praktiske fungerer. Dette er mitt inntrykk i hvert fall ...

[Kjetil S.]

Men hva er poenget med et ekteskap/forhold hvis det ikke er et kjærlighetsforhold? Da kan man jo likegodt ikke være i et forhold.

Forhold er ikke noe man må, eller er nødt til å ha, og et tvangs/fornuftsforhold er jo noe man da "tar til takke med" hvis kjærlighetsforholdet ikke er tilgjengelig. Altså - ikke nødvendig.

Kan det kanskje være noe i min påstand om at det er bedre å gro seg glad i en person med en flott personlighet, enn å forelske seg i en først tilsynelatende flott person, for deretter å finne at man har gjort feil (nå igjen)??

Endret 4. januar 2010 av Kjetil S.

[Gjest Bianca26]

Så dersom du treffer en potensiell partner, er det slik at alt må passe, eller kan du mer enn gjerne se i mellom fingrene med en del saker og ting?

Man SKAL være kresen. Bare det beste er bra nok.

[Kjetil S.]

Man SKAL være kresen. Bare det beste er bra nok.

Jeg pleier å si at selv de beste har sin grunn til (igjen) å bli ledige, men det er slettes ikke gitt at det alltid er "bare de andre" det har har vært noe feil med... :-)