*Enigma*s algoritmer 2

[Nótt]

Som Wolfmoon har ikke jeg heller noe mer fornuftig å si.

[Auri]

Du er så fantastisk, og fortjener virkelig en mann som ser det!

[*Enigma*]

Takk jenter.

Det er jo i og for seg min egen skyld. Jeg vet jo hvordan han er, så det burde ikke komme som noe sjokk. Jeg bare trodde ikke at ting skulle forandre seg så mye på 2 timer. Han har sagt unnskyld, han var full og dum. Jeg kjøper det ikke helt, han er 44, og det er ikke første gang. Når skal han bli voksen, når skal jeg bli møtt med ørlite respekt? Når skal han vise de gode sidene jeg vet han har, for han har vist meg dem også. Han kan hvis han bare vil, men han vil vel ikke nok da.

[*Enigma*]

3.dagen i ny jobb. Jeg var så utrolig klar for å bli ferdig i forrige jobben! Enda mer glad for å bli ferdig ble jeg jo siste dagen, da jeg ikke hadde noe som helst å gjøre annet enn å rydde pulten og klargjøre pc-en min til nestemann. Fikk jeg gå tidlig? Nope! Jeg måtte sitte der til kl 16, bare fordi ... Jeg kunne jo bare sitte der og slappe av og "kose meg" som sjefen min sa. Eller surfe på nettaviser og sånn ... Jeg som bare ville reise noen få timer tidligere, ettersom jeg skulle til Gøteborg, men det var helt utelukket. Jeg kunne jo kanskje få gå sånn etter halv 4 da, men jeg fikk nå være på jobb ...

 

Her har jeg så langt blitt tatt godt i mot. Kollegaene mine virker hyggelige, og jeg har snakket med og hjulpet et par kunder. Kundene har jeg også fått et godt inntrykk av så langt. De er strålende fornøyd med hjelpen de får. Problemene de har er jo i utgangspunktet greie nok å løse, det er mer hvordan ting er satt opp som tar litt tid å finne ut av. Jeg har jo bare blitt kastet ut i det, med kollegaen min som faktisk kjenner systemene og kundene på ferie de to første ukene mine på jobb. Jeg håper virkelig at de kundene jeg har snakket med er representative for de fleste kundene, for de har vært langt hyggeligere enn jeg er vant med.

 

Selv om jeg etter hele 2 dager og 30 minutter trives greit på jobb lengter jeg likevel etter ferie. Været om dagen gjør meg deprimert, jeg vil ha sol! Ellers føler jeg meg litt tom rent følelsesmessig. P har fått seg kjæreste, og selv om det ikke egentlig gjør meg noe særlig så gnager det litt å få gnidd sånne happy couple-oppdateringer i trynet, og ja, jeg har skrudd dem av nå.

 

Det er det at jeg knapt husker sist jeg var skikkelig forelsket som plager meg. Jeg savner den følelsen, jeg savner å flørte, følelsen av å glede seg til å treffe en bestemt person, savner å faktisk føle noe. Stygt å si det, men "heldigvis" har ikke mine venner som desperat forsøker å finne seg noen heller det store hellet med seg, så jeg slipper å føle på at jeg burde prøve hardere.

[*Enigma*]

Da har jeg jobbet i en uke. Det er litt stille, men typisk nok, når det skjer noe så er det alt på en gang. 3 kunder i dag som trengte hjelp, og de trengt alle hjelp omtrent samtidig. Endte med å reise ut til ene kunden fordi det ikke nyttet med fjernhjelp. Satt aleine på kontoret hans, mens han var ute og snakket med en kollega siden han ikke kunne være til nytte for meg alikevel. Så hørte jeg dem snakke om meg. Kollegaen han snakket med var skeptisk til at det kom ei jente for å fikse pc-en, mens han jeg hjalp var klinkende klar på at sånn gikk ikke an å si, og dessuten var det jo mye hyggeligere at det kom en ung og søt jente for å fikse ting, enn min mannlige kollega.

 

Hyggelig å bli forsvart på den måten, man møter jo fortsatt nok av fordommer som jente i min bransje. Jeg klarte jo også å fikse problemet, så kunden var strålende fornøyd han. Foreløpig liker jeg meg, selv om jeg kan bli litt stressa av enkelte ting, skal bli godt å få kollegaen min tilbake fra ferie. Ikke minst skal det bli deilig å snart få litt ferie selv.

[*Enigma*]

Hjemme igjen fra ferie, 2 uker på Fuerteventura med masse trening og deilig vær. Våknet hver morgen til verdens nydeligste utsikt, dagen kan ganske enkelt ikke bli dårlig når det aller første du er i det du åpner øynene er blått hav, solppgang og palmer.

 

Jeg gruet meg fryktelig til å komme tilbake på jobb, den dårlige følelsen fra forrige jobben har liksom ikke helt sluppet taket, men kollegaene mine tok så godt i mot meg at den følelsen forsvant fort. Vi er jo ikke så mange i firmaet, og flere kom innom kontoret mitt da de så jeg var tilbake for å høre hvordan jeg har hatt det.

Endret 13. september 2015 av *Enigma*

[Wolfmoon]

2 uker ferie, det høres helt fantastisk ut! Høres ut som en flott tur

Og godt med en god mottakelse på jobb!

[*Enigma*]

2 uker ferie, det høres helt fantastisk ut! Høres ut som en flott tur

Og godt med en god mottakelse på jobb!

 

Veldig deilig ferie, og godt med en myk start med bare 2 dager på jobb før helg.

 

Akkuratt nå er jeg riktignok litt oppgitt ... Jeg traff en fyr der nede, og som vanlig var jeg litt lunken og holdt litt avstand. Han derimot var veldig på, og snakket veldig mye om at vi måtte holde kontakten. Tirsdag kveld fikk jeg masse flørtete meldinger, onsdag hørte jeg ingenting, og jeg ønsket i grunn å ta det litt med ro selv også ettersom han er britisk så sendte jeg ingen melding. Torsdag sendte jeg en sms, ikke noe svar, hørte ingenting fredag, og lødag sendte jeg en melding til og har hørt nada. Jeg mener, what's the point? Herregud, bare fortell meg at vi bare driter i hele greia, hva er det med menn som bare ignorerer deg?

 

En annen ting jeg synes er litt kjipt er at jeg tok med ei venninne på shopping i går, fordi jeg måtte shoppe bursdagsgave til mine nieser. Tenkte det kunne være koselig å treffes igjen, men min kjære venninne spurte bare så vidt om ferien min, jeg sa vel strengt tatt ikke så veldig mye mer enn at det hadde vært fantastisk og masse trening før hun begynte å snakke om seg selv. Stort sett gikk det da bare i hennes siste dater, og det fortsatte hun med stort sett hele shoppingrunden også. Hun var overhodet ikke interessert i å hjelpe meg med å finne gaver heller, men stakk bare av for å shoppe for seg selv. I tillegg har hun en skikkelig dårlig uvane med å mase om fyrer jeg for lengst har gitt opp, men hun ripper opp i de greiene der gang på gang. Har jeg hørt noe fra den og den, hvordan går det med oss. Tja, jeg har vel sagt hver gang vi har møttes i det siste at han har dame og at vi derfor ikke har noen som helst kontakt what so ever, så hva tror du? Jeg har ikke noe særlig behov for at hun ripper opp i det, selv om jeg ikke tenker på det i det daglige, så er det jo litt sårt når hun skal dra det opp. Men bortsett fra det gikk det bare i prat om henne, og hennes venninner som jeg bare så vidt har møtt, og jeg har vel hørt at den og den har gjort sånn og sånn og ... Nei, de er dine venner, jeg kjenner dem jo knapt?

 

Ble skikkelig lei meg, for SÅ til de grader selvopptatt er det en stund siden sist hun var, så jeg håpet at hun kanskje hadde skjerpet seg, men nå var hun verre enn noen gang. Ikke veit jeg helt hvordan jeg skal ta det opp heller, for hun blir veldig lett fornærmet, og til tross for at hun hele tiden sier at hun kan innrømme sine feil hun, så har jeg aldri faktisk hørt henne gjøre det og hun synes alltid det er kjempeurettferdig når hun blir kritisert. Jaja ...

[Wolfmoon]

Sånne folk er kjipe, dessverre har jeg ingen gode råd å komme med. Med mindre du vil bli kvitt henne da, mye enklere å tenke ut noe for å få til det

Og mannfolk har jeg aldri skjønt meg på, så der har jeg heller ingen gode råd

Endret 13. september 2015 av Wolfmoon

[*Enigma*]

Hehe, akkurat nå så hadde jeg ikke hatt noe i mot å kvitte meg med henne, men problemet er at hun er en del av en venninnegjeng, så da mister jeg de fleste av dem også og det er jeg ikke fullt så interessert i.

Jeg har vært gjennom en runde drama med denne dama før og orker ikke en ny runde. Jeg får vel prøve å gruble meg fram til en måte å si det på, eller droppe dama utenom fellesopplegg med gjengen.