*Enigma*s algoritmer 2

[Auri]

[Frk edderkopp]

Så grei sjef. Gle deg til konserten så får vi håpe at resten går bra.

[*Enigma*]

Så grei sjef. Gle deg til konserten så får vi håpe at resten går bra.

Jada, jeg gleder meg til konserten jeg, skulle bare gjerne vært der med noen andre. Men hey, jeg har selskap og jeg får middag først, så ... :gjeiper:

[Androide]

Nå er det ikke lenge til du kommer hit!

[*Enigma*]

Nå er det ikke lenge til du kommer hit!

Nei, jeg vet! Herregud som jeg gleder meg! Skal bli veldig koselig å se deg og din kjære igjen. Savner dere!

[LekeHusmor]

skulle ønske det var hit du kom!

håper du får en knalltur.. det fortjener du!

[*Enigma*]

skulle ønske det var hit du kom!

håper du får en knalltur.. det fortjener du!

Skulle gjerne kommet og besøkt deg også, vennen. Jeg håper vi får til å treffes mens du er i Norge i sommer. Savner deg!

Huet mitt er et eneste rot for tida, og jeg får ikke til å rydde opp. Endeløse treningsøkter hjelper en del, det har blitt nesten 16,5 t denne uka. Etter øktene kan jeg ha det bra en stund, og det finnes små lyspunkt, som da jeg fikk skryt av sjefen.

P ville at jeg skulle prøve å få hjelp, men det han ikke skjønner er at jeg vil ikke ha hjelp. Jeg vil ikke ha noen til å rote i huet mitt for å finne årsakene til at jeg har det som jeg har det. Jeg kjenner årsakene, det jeg vil ha er noen som klarer å vise at de bryr seg, noen som er glad i meg for den jeg er og som kan holde rundt meg og få meg til å føle meg trygg.

En som ikke sier én ting, og gjør noe helt annet. En jeg kan stole på, og som kan hjelpe meg til å se hvor teit jeg er på en måte som gjør at jeg kan le av det, i stedet for å føle meg dum. En som lar meg være sint og lei meg, fordi det er faktisk normalt å reagere på ting, i stedet for å mene at hvis jeg ikke kan være blid så skal jeg holde det inne i meg.

[MarianneE]

kos deg masse med 17.mai feiring i morra!!

[Klips]

& han vil komme. Se på J, superduperinhappylove som han aldri ville trodd skulle skje

Men du tror ikke noen form for terapi ville hjulpet på hverdagen slik den er i mellomtiden?

Jeg vet ikke jeg, altså, bare lurer.

[*Enigma*]

& han vil komme. Se på J, superduperinhappylove som han aldri ville trodd skulle skje

Men du tror ikke noen form for terapi ville hjulpet på hverdagen slik den er i mellomtiden?

Jeg vet ikke jeg, altså, bare lurer.

Mmhm, J og jeg er one mind der. Begge har forsøkt å få den andre litt mindre kynisk.

hvor kjip hverdagen er går i perioder, og det er stort sett når jeg klarer å la noen jeg bryr meg om fucke med huet mitt at det går dårlig. Det er jeg som må lære meg å takle å bli glad i noen, og at selv om ikke alt går smertefritt og enkelt så betyr ikke det nødvendigvis at man ikke kommer i mål til slutt. Det bare er så inmari vanskelig å tørre å stole på noen, la noen slippe innpå meg, og så ikke få panikk når jeg gjør det.

Hadde slett ikke lyst på middag i dag. Var overhodet ikke sulten, men jeg hadde planlagt og kjøpt inn til middag, og tatt ut kjøtt av fryseren, så det måtte lages. Fantastisk mør ytrefilet av elg, hvitløksmarinerte mandelpoteter, wokede grønnsaker og sjampinjong og soppsaus. Bare helt enkelt laget ved å helle fløte over biff og sjampinjong i panna og la det koke inn i løpet av et minutt.

Sitter og ser Avatar, og venter på at P skal komme seg etter seieren og svare meg. Fotballaget "hans" har gjort det elendig så langt denne sesongen, og trengte virkelig seieren i dag. Stakkaren har vært virkelig nedfor i det siste, så godt det endte bra i dag.

Planen er å sykle til jobb i morra, med en liten stopp innom treningssenteret. Irriterer meg at det skal være så vanskelig å få plass til ting i en sekk. Jeg trenger en større sekk, som er god å ha på ryggen når man sykler. Egentlig ikke noe jeg har råd til nå, så vi får se hva slags løsning jeg klarer å finne. Det er skap i garderoben på jobb, men man må jo uansett ta med ting til og fra i blant.

[Nótt]

Bare innom for å fortelle at kua Vesla fikk av deg er en favoritt for tiden.

[*Enigma*]

Bare innom for å fortelle at kua Vesla fikk av deg er en favoritt for tiden.

Så hyggelig! Og tusen takk for herlig mms!

[*Enigma*]

Nå føler jeg meg liten og lite verdt nå ...

What's the point?

[Gjest Wolfmoon]

Hva har skjedd?

[*Enigma*]

Hva har skjedd?

Bare Ps manglende evne til å bry seg ... Sendte ham en melding på 17. mai, etter enda en håpløs prat, der jeg ba ham om å slutte å leke med følelsene mine. Hørte ingenting før etter jobb i dag, da han så vidt begynte å snakke med meg på jobbmessenger. Da var jeg på vei ut på en løpetur, så vi skulle snakke når jeg kom hjem.

Han var ikke på da jeg kom hjem, men jeg hilste på da han kom på. Fikk så vidt fortalt at jeg var tilbake, at jeg var mørbanka og hadde vondt fordi jeg tryna på løpeturen min i dag. Han vet jeg er lei meg fordi han oppfører seg som han gjør, i tillegg har jeg nå vondt og er mørbanka og oppskrapa etter et skikkelig tryn fordi jeg ikke rakk å ta meg for.

Reaksjonen jeg fikk var: okej, jag ska eta, strax tilbaks. Det er nå over en time siden ...

[Gjest Wolfmoon]

[*Enigma*]

Takk!

Dagens eh, gode gjerning? Hjulpet den engelsktalende kompisen til ei jente fra jobb med selvangivelsen på nett. Litt knotete, siden jeg aldri har drevet med de fradragene han skulle ha, meeen han fikk da fyllt ut og levert, så får vi håpe det går bra. Fant et par andre fradrag som burde være aktuelle for ham også, så han var happy han.

Faen som det skal svi å skrubbe seg opp sånn da? Lenge siden sist gang jeg skada meg, og jeg har jo en tendens til å gjøre det med jevne mellomrom, så det var vel på tide. :gjeiper: Av og til blir jeg utrolig oppgitt over hvor klossete jeg er.

[*Enigma*]

Har hatt en lang og vond samtale med P nå ... Jeg vet i det minste litt mer hvor vi står. Eller ... jeg vet at han ikke har det bra for tida, at han hjemsøkes av spøkelser fra fortiden, og ikke kan love meg noe som helst.

Story of my life ... Never the right time or the right place.

Så hva gjør jeg egentlig nå?

[Nique]

[*Enigma*]

Takk!

Det føles ikke så godt akkurat nå, mye tanker som rører seg i hodet mitt. Jeg har ikke lyst til å gi opp, men så lenge jeg ikke vet hva han kjemper mot så vet jeg jo heller ikke om det er verdt å vente. Samtidig har jeg slett ikke lyst til å vente på noe som kanskje aldri vil skje.

Hvorfor starte noe når man egentlig ikke er klar for å være i et forhold? Jeg biter bare ikke på forklaringen om at ting blir snudd på hodet når de "møter noen som meg", også hopper man i det uten å tenke seg om nok. Jeg fikk den av P i går, har fått den fra K tidligere. Ærlig talt gir den meg kvalmefornemmelser. Så jævla spesiell kan jeg jo ikke være, siden de trekker seg likevel. Hva med å tenke litt på at du involverer flere enn deg selv før du hopper i det?