Alt er bra.

[Gjest Gjest_Martin_*]

I går prøvde jeg ved flere anledninger å komme frem med en tråd som ingen ville godta. Den ble vel stengt tre ganger. Litt som den opplevelsen jeg har hatt i udemokratiske land, fikk jeg tilbake. Men det stikker ikke dypt. Jeg forstår hva som styrer en slik side som dette.

Jeg har vært soldat og jeg ble kanskje litt for detaljert i noe jeg har opplevd og det ble tolket som om jeg skulle drepe meg. Det skal jeg ikke. Jeg har ikke kjempet meg ut av det jeg har opplevd for så å gjøre det slutt uten grunn. Jeg blir gammel en gang. Jeg skal heller ikke fortelle noe av det jeg fortalte i går. Men jeg sover lite. Det skytes overalt og jeg våkner med ekkel svette. Jeg ser øyne jeg aldri har lagt merke til før. Og barn som krabber over asfalten med ett bein. At ingen gadd å finne en protese? Hvis noen kan gi meg råd om hvordan jeg sover bedre hadde jeg satt pris på det:)

Jeg er halvt amerikansk. Jeg tror faktisk det er lettere for de som bor i USA enn i Norge. Større forståelse for millitær bakgrunn og slikt. Men jeg har en mor som jeg trenger å ta vare på. Hun vil ikke tilbake. Hvis det er litt mann i meg, så lar jeg henne bli her og jeg passer på henne slik at hun kan møte alderdommen med hevet hodet.

Ikke at hun er gammel. Kroppen er ung med hodet er litt borte. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med faren min. Men hun har meg og jeg ser i øynene hennes at hun vet det. Det er viktig. Hun prater stort sett om veldig dagligdagse ting. Jeg skal ikke tilbake til Irak. Jeg trenger ikke å ta mer liv. Jeg blir her. Hos hun som ga meg liv.

Beklager de andre innleggene.

[vidvandre]

I går prøvde jeg ved flere anledninger å komme frem med en tråd som ingen ville godta. Den ble vel stengt tre ganger. Litt som den opplevelsen jeg har hatt i udemokratiske land, fikk jeg tilbake. Men det stikker ikke dypt. Jeg forstår hva som styrer en slik side som dette.

Jeg har vært soldat og jeg ble kanskje litt for detaljert i noe jeg har opplevd og det ble tolket som om jeg skulle drepe meg. Det skal jeg ikke. Jeg har ikke kjempet meg ut av det jeg har opplevd for så å gjøre det slutt uten grunn. Jeg blir gammel en gang. Jeg skal heller ikke fortelle noe av det jeg fortalte i går. Men jeg sover lite. Det skytes overalt og jeg våkner med ekkel svette. Jeg ser øyne jeg aldri har lagt merke til før. Og barn som krabber over asfalten med ett bein. At ingen gadd å finne en protese? Hvis noen kan gi meg råd om hvordan jeg sover bedre hadde jeg satt pris på det:)

Jeg er halvt amerikansk. Jeg tror faktisk det er lettere for de som bor i USA enn i Norge. Større forståelse for millitær bakgrunn og slikt. Men jeg har en mor som jeg trenger å ta vare på. Hun vil ikke tilbake. Hvis det er litt mann i meg, så lar jeg henne bli her og jeg passer på henne slik at hun kan møte alderdommen med hevet hodet.

Ikke at hun er gammel. Kroppen er ung med hodet er litt borte. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med faren min. Men hun har meg og jeg ser i øynene hennes at hun vet det. Det er viktig. Hun prater stort sett om veldig dagligdagse ting. Jeg skal ikke tilbake til Irak. Jeg trenger ikke å ta mer liv. Jeg blir her. Hos hun som ga meg liv.

Beklager de andre innleggene.

Start en dagbok, da vel. Skal poste der jeg

Hvis du vil fortelle historien din er dagbok et bra tiltak.

[Gjest Gjest_Marin_*]

Start en dagbok, da vel. Skal poste der jeg

Hvis du vil fortelle historien din er dagbok et bra tiltak.

Beklager. Er ikke så godt kjent her inne. Sikkert et supert forslag. Ikke helt dagboktypen. Ønsket bare litt feeback, men det siste innelegget mitt er jo så lamt at det knapt er noe å kommentere. Jeg finner nok en annen vei. så lenge jeg slipper å å prate med godt betalte offentlige ansatte psykologer/psykiatere som bare er interessert i meg fordi det er jobben ders.

Jeg vet jo knapt hva jeg ønsker hjelp til. Det går nok bra for de fleste!

[Gjest Gjest]

Kanskje melde deg inn i frivillige hjelpeorganisasjoner hvor du bidrar fysisk? Har jo null peiling, men tenkte kanskje det kunne veie opp mot de dårlige minnene du sitter igjen med.

[Gjest Gjest_Shadow_*]

En "dagbok" skriver du i når du føler for det. Vil være lettere for andre å få tak i historien din og gi deg tilbakemelding der.

Ønsker deg uansett et bedre nytt år..

[Gjest Gjest]

Kanskje melde deg inn i frivillige hjelpeorganisasjoner hvor du bidrar fysisk? Har jo null peiling, men tenkte kanskje det kunne veie opp mot de dårlige minnene du sitter igjen med.

I det minste er det noe jeg skal undersøke! Jeg sa at dette stedet kunne være noe for meg:)

[Gjest Gjest]

Av en eller anne grunn har jeg alltid ønsket å hjelpe Moldova. Hvis jeg kan skal jeg gjøre det!

[pantertante]

Et bra forslag fra Vivandre.

Ellers kunne man vel ikke feiltolke dine tidligere innlegg.

Du sa at du skulle ta livet ditt, hverken mer eller mindre.

Derfor ga noen deg link til mer profesjonelle mennesker som kanskje kunne hjelpe deg.

Uansett.

Hvis du er en genuin person, som virkelig har opplevet det du skriver om, så blir det antakeligvis tøft fremover men dette klarer du. Sammen med din mor, gode hjelpere og ikke minst din egen vilje til å komme gjennom traumene kan du komme ut igjen noenlunde hel på den andre siden.

[Gjest Gjest]

Hvis noen kunne fortelle meg hvordan jeg kunne hjlpe moren min, hadde jeg satt pris på det.

[Gjest Gjest]

Et bra forslag fra Vivandre.

Ellers kunne man vel ikke feiltolke dine tidligere innlegg.

Du sa at du skulle ta livet ditt, hverken mer eller mindre.

Derfor ga noen deg link til mer profesjonelle mennesker som kanskje kunne hjelpe deg.

Uansett.

Hvis du er en genuin person, som virkelig har opplevet det du skriver om, så blir det antakeligvis tøft fremover men dette klarer du. Sammen med din mor, gode hjelpere og ikke minst din egen vilje til å komme gjennom traumene kan du komme ut igjen noenlunde hel på den andre siden.

Det er mulig jeg sa jeg skulle ta mitt liv, men jeg ville aldri ha gjort det. Det er billedlig for meg når jeg ikke har svar. Jeg gjør ikke sånt. Jeg vil klare meg.

[Gjest Gjest_Martin_*]

Jeg beklager mine tidligere innlegg. Jeg var full. Kommet hjem fra fest hvor alle hadde det så gøy. Beklager det. Hadde du visst hvordan jeg har kjempet for å være her, så ville du forstått at det var bullshit. Ord blir fattige. Og når ord er alt vi har så blir det sånn. Oj.. Nå må jeg prøve å sove:)

[Gjest Gjest]

Skal sjekke ut ideen til vivandre. Siden jeg ikke stoler på offentlig selvsikre psykofolk, så kanskje..

[Gjest Gjest_Gjest**_*]

Kjære TS,høres nesten ut som du har posttraumatisk stresslidelse (PSTD)

Få ned tanker og følelser i form av en dagbok kan være en flott måte å få "ut" ting som trykker.Har selv denne diagnosen og det har hjulpet meg å lufte ting i perioder,samt ha en psykiater å snakke med når flashback'sene er kraftige.Ønsker deg lykketil

[Gjest Gjest]

Etterhvert som jeg får vite meg om faren min så synes jeg så jævla synd på moren min. Men jeg er her nå da.

Samtidig er jeg dritflau over alt jeg har skrevet. En skikkelig dust.

Noen ganger er jeg her

Andre ganger er jeg her:)

Dette er bare bilder fra Google. Og jeg skal slutte å sutre. Se nøyere på det første bildet. Det er ikke et uvanlig syn. Det finnes så mange som han. Og her snakker vi om Prada-sko. Men fordi jeg var der, er det interessant. Bare fordi jeg er fra Norge skal jeg få sitte her å få medlidenhet. Det er så utrolig feil.

Nå lover jeg å logge av.

Godt nyttår!!

[Gjest Gjest]

Som i et annet innlegg: "Til lags at alle kan ingen gjæra".

Du kan ikke redde hele verden. Slik jeg ser det må du prioritere deg selv først og deretter din mor. Om du så får livet på rett vei ,og klarer å legge de vonde minnene bak deg, kan du forsøke å finne deg nye venner eller en kjæreste. All den energien du i dag bruker på å ville redde verden og gjenoppleve vonde minner skal du så bruke på de/henne. Det beste du kan gjøre i livet er å gjøre deg selv og dine nærmeste glade og lykkelige. Å glede andre er å glede seg selv. Av den grunn kom forslaget om å ta del i en frivillig hjelpeorganisasjon. Men jeg tror det viktigste for din del er å ha noen i nærheten som kan fokusere på deg, slik at du både gir og mottar glede, indirekte og direkte. Jeg tror det beste kan være å åpne seg opp for din mor.

Jeg er ikke mannen jeg beskriver, men jeg skulle ønske jeg var det. Ta innlegget med en klype salt, jeg er både brisen, sentimental og helt utenfor mitt fagområde.