uambisøse damer

[Gjest h]

hva er det med damer som gir opp karriere for å få unger? det skjer over alt. hele tiden. samme hvor flinke og ambisiøse de en gang var

håpløst!!!!

[gbnj]

hva er det med damer som gir opp karriere for å få unger? det skjer over alt. hele tiden. samme hvor flinke og ambisiøse de en gang var

håpløst!!!!

Karriere/arbeidsliv er oppskrytt!

[Gjest tunfisk]

Nei, har du hørt sånt, vi skal vel bare bli gamle alle mann uten etterkommere til å ta seg av oss?

[Gjest Diane]

Vet du, jeg kjenner at jeg blir direkte provosert av å lese innlegget ditt.

Den mest ambisiøse kvinnen jeg vet om, er min egen mor. Hun er "kun" utdannet sykepleier, men hun valgte yrket av en grunn: hun har et genuint ønske om å hjelpe andre. Da hun fikk barn, ble det viktigere å skape en familie. Så hun begynte å jobbe deltid og fokuserte på familien. Jeg har alltid kommet hjem til en mor som serverte nybakt brød, som tok seg tid til å høre på små og store historier fra skolehverdagen. Jeg har hatt en mor som har hjulpet mange av vennene mine som hadde utearbeidende foreldre, nettopp fordi hun var der for dem. Hun har kanskje ikke den feiteste lønnssjekken, eller den lengste CVen, men hun har barn og en mann som elsker henne for den hun er. Som setter pris på at hun, helt uppfordret, ønsket å gi avkall på en jobb hun elsket, for å ta vare på oss. Hun kunne lett ansatt aupair eller lignende, som mange i vår omgangskrets gjorde, men hun ville ta vare på barna sine selv. Det er en verdi jeg vil ta med meg videre, og dele med mine barn.

Jeg er vel det de fleste vil kalle ambisiøs. Jeg har planer om å bli en av de dyktigste innen mitt fagfelt. Jeg har jobbet målbevisst siden jeg var tidlig i tenårene, og jeg vet at jeg er på god vei.

Jeg har et yrke som jeg brenner for, og som gir meg mye, både faglig og personlig. Men, i likhet med min mor tror jeg ikke at man enten må være karrierekvinne, eller droppe alt som heter familieliv.

Selv om jeg elsker jobben min over alt, vil jeg aldri gi avkall på det å ha en familie. Samtidig kjenner jeg også meg selv godt nok til å vite at jeg ikke er klar for å gi "avkall" på alt jeg vil gi barna mine riktig ennå. Jeg vil oppleve ting, få mer erfaring, realisere meg selv, før jeg kommer dit. For når barna mine kommer til verden, blir de faktisk førsteprioritet.

Da tror jeg ikke at jeg vil se på det som å gi avkall på noe en gang, fordi det finnes ting som er viktigere enn en god jobb og en stor karriere. Jeg tror også at jeg, ved å jobbe så intensivt frem til jeg stifter familie, skaper et grunnlag som gjør at jeg kan fortsette å ta på meg spennende prosjekter, nettopp fordi jeg har erfaring, og har stått på så mye tidligere. Skulle det vise seg at det er umulig, finner jeg nok en løsning på det der og da.

Jeg liker å tro at ingenting er sort-hvitt, selv om man prioriterer ulikt, i ulike livsfaser.

After all, den dagen jeg sitter på gamlehjemmet, er det ikke sjefene og kollegene som besøker meg. Jeg vil sikkert tenke på gamle bragder med et smil om munnen, men, er det ikke den tiden man deler med de man er glad i som betyr aller mest?

Spør hvem som helst, alle jeg kjenner vet at jeg er lidenskapelig opptatt av det jeg gjør. Jeg jobber altfor mye ved siden av studiene, men det er fordi jeg synes det er gøy. Entusiasmen for det jeg driver med, vil nok aldri forsvinne. Men jeg er glad for at jeg har en mor som viste meg at det finnes andre ting som er minst like viktige før det er for sent.

[mysan]

Det er forskjell på folks ønsker her i livet, og i dag er det jo et utdanningspress som ikke ligner noe, og dette tror jeg rett og slett fører enkelte ut i yrker og utdannelser de egentlig har ønsket seg.

Det er jo ikke bra nok å sette barn og familie først, eller å være fornøyd med en jobb i nærbutikken.

Man skal tjene bra og ha lederstillinger, ellers er man mislykket.

Verden har blitt et vanskelig sted for mange.

[Gjest Gjest]

hva er det med damer som gir opp karriere for å få unger? det skjer over alt. hele tiden. samme hvor flinke og ambisiøse de en gang var

håpløst!!!!

ja, ellers ville ikke du ha blitt født og kunne skrive innlegg her.

[Gjest Gjest]

Fordi man kan ikke gjøre noe halvveis. Både barn og karriere krever mye tid og energi. Jeg kjenner ei som er alenemor til tre barn og har en strålende karriere - men så har hun au pair også...

[tineline]

hva er det med damer som gir opp karriere for å få unger? det skjer over alt. hele tiden. samme hvor flinke og ambisiøse de en gang var

håpløst!!!!

Fordi vi er sosialisert inn i en mentalitet der vi tror det er naturlig (les: biologisk) at kvinnen er hjemme med barn. Jeg vil igjen få peke mot kronikken i Aftenposten mandag 28/12-09 Kulturdelen s 4, av Coulson og Fuglestvedt. (Har fortsatt ikke kommet elektronisk, grrr)

[Larsern]

I dag er det 1/3 som dropper ut av videregående før fullendt 'utdannelse', så man kan trygt si at det ikke bare er kvinner som er uambisiøse. Hvorvidt det skal være krav om 12 års utdanning for å vaske gulv eller ta i mot penger i butikk, kan selvsagt diskuteres.

Synes også at det er trist når mennesker gir opp karriere for å få barn, det ene ekskluderer ikke det andre. Mennesker er en ressurs vi har mer enn nok av i verden, kompetanse og kunnskap derimot er mangelvare.

[Vera Vinge]

Det må da være helt greit å ha ulike ønsker og mål i livet? Jeg syns da dessuten jeg ser at menn tar stadig mer ansvar for barn, noe som vil gjøre det lettere for kvinner å kombinere karriere og familie.

Og så lurer jeg litt på hva man legger i ordet karriere. Snakker man her om å ha en 100% stilling, om å bli leder, om å bli blant de fremste i sitt felt? Når laange kvelder blir standard og barna nesten bare ser forelderen i helgene, blir jeg skeptisk, om det så er mor eller far som jobber så mye. Har man valgt å få barn, mener jeg man på det jevne bør sørge for å stille opp i hverdagen. Man skal også tross alt jobbe lenger enn den tiden barna er små.

Endret 30. desember 2009 av Vera Vinge

[mysan]

Fordi vi er sosialisert inn i en mentalitet der vi tror det er naturlig (les: biologisk) at kvinnen er hjemme med barn. Jeg vil igjen få peke mot kronikken i Aftenposten mandag 28/12-09 Kulturdelen s 4, av Coulson og Fuglestvedt. (Har fortsatt ikke kommet elektronisk, grrr)

Hvis du går tilbake til den gangen vi levde naturlig, les: som dyr i flokk, så var kvinnene hjemme og passet barna, eventuelt beveget seg i området og sanket bær og røtter og den slags, men mannen var ute og jaktet og beskyttet familien/stammen...

Det er vel heller det at vi er sosialisert inn i at menn og kvinner begge skal gjøre karriere, mens ungene skal oppdras av det offentlige.

Så er det mye uro og diagnoser på ungene i dag også da...

[Teriyaki]

Jeg har planer om å bli jordmor, OG å få barn. Det må ikke være enten eller.

[tineline]

Hvis du går tilbake til den gangen vi levde naturlig, les: som dyr i flokk, så var kvinnene hjemme og passet barna, eventuelt beveget seg i området og sanket bær og røtter og den slags, men mannen var ute og jaktet og beskyttet familien/stammen...

Det er vel heller det at vi er sosialisert inn i at menn og kvinner begge skal gjøre karriere, mens ungene skal oppdras av det offentlige.

Så er det mye uro og diagnoser på ungene i dag også da...

Bare for å påpeke realiteten i denne debatten, så snakker du faktisk med en steinalderarkeolog i dette øyeblikk. Det er absolutt ingenting i verken biologi eller arkeologi som tilsier at kvinners og menns roller i dag har noe som helst med jakt og sanking å gjøre, og det er heller ikke noe som tilsier arkeologisk at kvinnene har vært "hjemme" med barna. Tvert i mot tilsier dagens forskning at man gjorde litt av hvert sammen.

Det at alle skal gjøre karriere er selvsagt en ny sosialiseringsform, ja.

[gbnj]

Fordi vi er sosialisert inn i en mentalitet der vi tror det er naturlig (les: biologisk) at kvinnen er hjemme med barn. Jeg vil igjen få peke mot kronikken i Aftenposten mandag 28/12-09 Kulturdelen s 4, av Coulson og Fuglestvedt. (Har fortsatt ikke kommet elektronisk, grrr)

Sosialisert til å tro at det er naturlig/biologisk at kvinner har melk i puppene osv?

[gbnj]

I dag er det 1/3 som dropper ut av videregående før fullendt 'utdannelse', så man kan trygt si at det ikke bare er kvinner som er uambisiøse. Hvorvidt det skal være krav om 12 års utdanning for å vaske gulv eller ta i mot penger i butikk, kan selvsagt diskuteres.

Synes også at det er trist når mennesker gir opp karriere for å få barn, det ene ekskluderer ikke det andre. Mennesker er en ressurs vi har mer enn nok av i verden, kompetanse og kunnskap derimot er mangelvare.

Hva er hensikten med utdanningen, er det å tilegne seg faktakunnskap/selvstendighet/kritisk tenkning ol. eller er det noe annet(vaske gulv eller ta i mot penger i butikk)?

Får man kompetanse og kunnskap i en utdanningsinstutisjon?

[gbnj]

Det må da være helt greit å ha ulike ønsker og mål i livet? Jeg syns da dessuten jeg ser at menn tar stadig mer ansvar for barn, noe som vil gjøre det lettere for kvinner å kombinere karriere og familie.

Og så lurer jeg litt på hva man legger i ordet karriere. Snakker man her om å ha en 100% stilling, om å bli leder, om å bli blant de fremste i sitt felt? Når laange kvelder blir standard og barna nesten bare ser forelderen i helgene, blir jeg skeptisk, om det så er mor eller far som jobber så mye. Har man valgt å få barn, mener jeg man på det jevne bør sørge for å stille opp i hverdagen. Man skal også tross alt jobbe lenger enn den tiden barna er små.

Man vil ha både karriere/barn, så da får man noen andre til å ta seg av barna i det daglige(alle kan ikke ha karriere, les la være å ta seg av barn)

[gbnj]

Bare for å påpeke realiteten i denne debatten, så snakker du faktisk med en steinalderarkeolog i dette øyeblikk. Det er absolutt ingenting i verken biologi eller arkeologi som tilsier at kvinners og menns roller i dag har noe som helst med jakt og sanking å gjøre, og det er heller ikke noe som tilsier arkeologisk at kvinnene har vært "hjemme" med barna. Tvert i mot tilsier dagens forskning at man gjorde litt av hvert sammen.

Det at alle skal gjøre karriere er selvsagt en ny sosialiseringsform, ja.

Hva så?

Og som skrevet til deg i et tideligere innlegg; "Sosialisert til å tro at det er naturlig/biologisk at kvinner har melk i puppene osv?".

[tineline]

Hvis du kan forklare meg den reelle sammenhengene mellom å være hjemme og ha melk i puppene, så ja - da skal jeg holde kjeft. De ungene hang ikke fast i puppene. En unge skal ikke spise 24/7. Det er vel kanskje mulig at i et mobilt jeger-sanker samfunn, som streifet i første omgang, at ikke mannen "reiste på jakt" og forlot kona "hjemme i teltet" for å amme barn og vente på mannen? Stakkars dame, ikke rart de folka døde ut. Eller vent - vi lever jo enda.

[Larsern]

Hva er hensikten med utdanningen, er det å tilegne seg faktakunnskap/selvstendighet/kritisk tenkning ol. eller er det noe annet(vaske gulv eller ta i mot penger i butikk)?

Får man kompetanse og kunnskap i en utdanningsinstutisjon?

Man oppnår kompetanse og kunnskap i en utdanningsinstitusjon, ja. Om det er relevant for det yrket man velger er derimot ikke sikkert.

[Sissan]

Melk i puppene har man stort sett et år, og det året kan man ha permisjon. Det spiller ingen rolle for verken karriere eller ambisjoner.

Det dreier seg vel mer om at mange kvinner som er ambisiøse ønsker å gjøre det som er best for DEM SELV til enhver tid. Før barn, er det gjerne selvrealisering gjennom yrkeslivet. Mens barna er små, er det for mange å realisere omsorgsbehov og å optimalisere familielivet. Når barna blir større vil disse ambisiøse kvinnene gjerne etablere seg mer i arbeidslivet igjen.

Jeg er ambisiøs. Mange tror nok jeg er karrierekvinne. Men det er jeg ikke. Jeg ønsker mest mulig ut av mitt liv for meg og de jeg er glad i. Jeg driter egentlig i arbeidsgiver, en bedrift er ikke et selvstendig vesen å ta hensyn til, eller prestere til ære for.

De periodene det er på jobb jeg realiserer meg selv best, er det flott for både sjefen og meg. Når jeg opplever at jeg ikke orker i småbarnsperioden og det medfører at jeg presterer bare gjennomsnittlig i denne perioden, er det også helt greit.